«Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene»

«Ær alle slags mennesker, elsk hele samfunnet av brødre.» — 1. PETER 2: 17.

1, 2. a) Hva skrev en avisskribent om Jehovas vitner? b) Hvorfor bestreber Jehovas vitner seg på å følge høye normer for oppførsel?

FOR noen år siden oppsøkte en avisskribent i Amarillo i Texas forskjellige trossamfunn i området og skrev om det han hadde opplevd. Ett trossamfunn gjorde særlig inntrykk på ham. Han fortalte: «Tre ganger har jeg vært på Jehovas vitners årlige områdestevne på Amarillo kultursenter. Mens jeg har gått rundt blant vitnene der, har jeg ikke en eneste gang sett noen tenne en sigarett eller åpne en boks øl, og jeg har ikke hørt noen banne. Jeg har aldri sett en så stor forsamling hvor alle har vært så velstelte, velkledde, ordentlige og vennlige.» Lignende uttalelser om Jehovas vitner har ofte stått på trykk. Hvorfor blir vitnene gang på gang rost av mennesker som ikke deler deres trosoppfatninger?

² Jehovas folk blir vanligvis rost for sin gode oppførsel. Mens normene i samfunnet generelt svekkes, føler Jehovas vitner seg forpliktet til å følge høye normer for oppførsel; dette er en del av deres gudsdyrkelse. De vet at det de gjør, er av betydning for hvordan andre ser på Jehova og på deres kristne brødre, og at deres gode oppførsel er en anbefaling for sannheten, som de forkynner. (Johannes 15: 8; Ti⁠tus 2: 7, 8) Vi skal nå se nærmere på hva vi må gjøre for å ha en god oppførsel og dermed bringe ære til Jehova og hans folk, og på hvordan vi selv har gagn av det.

De kristnes forpliktelser i familien

3. Hva må familien beskyttes mot?

³ La oss først se på vårt forhold til familien. I en bok om forskjellige trossamfunn sies det: «[Jehovas vitner] er særlig opptatt av å verne om familien.» (Die Neuen Inquisitoren: Religionsfreiheit und Glaubensneid av Gerhard  Besier og Erwin K. Scheuch) Dette er sant, og i vår tid finnes det mye som familien må vernes eller beskyttes mot. Noen barn er «ulydige mot foreldre», og noen foreldre er «uten naturlig hengivenhet» eller «uten selvkontroll». (2. Timoteus 3: 2, 3) Noen ektefeller er voldelige overfor hverandre, noen foreldre mishandler eller forsømmer barna sine, og noen barn og ungdommer gjør opprør, bruker narkotika, har sex før ekteskapet eller stikker av hjemmefra. Alt dette skyldes den destruktive innflytelse som ’verdens ånd’ øver. (Efeserne 2: 1, 2) Vi må beskytte familien vår mot denne ånd. Hvordan kan vi gjøre det? Ved å følge den veiledning Jehova har gitt de forskjellige familiemedlemmer.

4. Hvilke forpliktelser har en kristen overfor sin familie?

⁴ De sanne kristne er klar over at de har forpliktelser av følelsesmessig, åndelig og fysisk art overfor sin ektefelle. (1. Korinter 7: 3—5; Efeserne 5: 21—23; 1. Peter 3: 7) Kristne foreldre har et stort ansvar overfor barna sine. (Ordspråkene 22: 6; 2. Korinter 12: 14; Efeserne 6: 4) Og etter hvert som barna i et kristent hjem vokser opp, lærer de at de også har visse forpliktelser. (Ordspråkene 1: 8, 9; 23: 22; Efeserne 6: 1; 1. Timoteus 5: 3, 4, 8) Å oppfylle sine forpliktelser overfor familien krever anstrengelser, besluttsomhet, kjærlighet og selvoppofrelse. Men jo mer alle familiemedlemmene går inn for å gjøre det Jehova Gud krever av dem, jo mer vil de være til glede for hverandre og for menigheten. Noe som er enda viktigere, er at de vil bringe ære til Jehova, som har innstiftet familieordningen. — 1. Mosebok 1: 27, 28; Efeserne 3: 15.

Det kristne brorskap

5. Hvordan har vi gagn av å komme sammen med våre kristne brødre?

⁵ Som kristne har vi også forpliktelser overfor våre trosfeller, både de som tilhører vår  egen menighet, og i prinsippet «hele samfunnet av . . . brødre i verden». (1. Peter 5: 9) Vårt forhold til menigheten er av livsviktig betydning for vår åndelighet. Når vi er på kristne møter, nyter vi godt av det styrkende samværet med våre trosfeller og av den nærende åndelige føde som kommer fra «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) Hvis vi har problemer, kan vi gå til våre brødre og få god veiledning basert på bibelske prinsipper. (Ordspråkene 17: 17; Forkynneren 4: 9; Jakob 5: 13—18) Skulle vi komme i nød, vet vi at brødrene ikke vil svikte oss. Så lykkelige vi kan være over å få tilhøre Guds organisasjon!

6. Hvordan viste Paulus at vi har forpliktelser overfor våre trosfeller?

⁶ Vi er imidlertid ikke i menigheten bare for å få, men også for å gi. Jesus sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Apostelen Paulus understreket behovet for å være villig til å gi da han skrev: «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han som gav løftet, er trofast. Og la oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.» — Hebreerne 10: 23—25.

7, 8. Hvordan kan vi vise gavmildhet i vår egen menighet og overfor brødre i andre land?

⁷ I menigheten kommer vi med en «kunngjøring av vårt håp» når vi kommenterer på møtene eller på annen måte medvirker i programmet. Dette er helt sikkert til oppmuntring for våre brødre. Vi kan dessuten vise hverandre omtanke i våre samtaler før og etter møtene. Da kan vi ’støtte de svake’, trøste de nedtrykte og oppmuntre dem som sliter med helseproblemer. (1. Tessaloniker 5: 14) Oppriktige kristne gir villig av seg selv på denne måten. Den kjærlighet som rår blant oss, gjør inntrykk på mange som er på et av møtene våre for første gang. — Salme 37: 21; Johannes 15: 12; 1. Korinter 14: 25.

⁸ Vår kjærlighet gjelder ikke bare vår egen menighet, men hele vårt verdensomfattende samfunn av brødre. I Rikets sal er det derfor anledning til å gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet. Vår egen menighet har kanskje en fin Rikets sal, men vi vet at tusener av våre brødre i andre land ikke har et passende sted hvor de kan komme sammen. Når vi støtter arbeidet med å bygge Rikets saler, viser vi disse brødrene kjærlighet selv om vi kanskje ikke kjenner dem personlig.

9. Hva er en viktig grunn til at Jehovas vitner viser hverandre kjærlighet?

⁹ Hva er grunnen til at Jehovas vitner viser hverandre kjærlighet? En viktig grunn er at Jesus har befalt dem å gjøre det. (Johannes 15: 17) Og deres innbyrdes kjærlighet er et vitnesbyrd om at de som enkeltpersoner og som gruppe betraktet har Guds ånd. Kjærlighet hører med til «åndens frukt». (Galaterne 5: 22, 23) Når Jehovas vitner studerer Bibelen, går på kristne møter og regelmessig ber til Gud, blir det naturlig for dem å vise kjærlighet selv om de lever i en verden hvor ’kjærligheten har kjølnet hos de fleste’. — Matteus 24: 12.

Vårt forhold til denne verden

10. Hvilken forpliktelse har vi overfor mennesker i denne verden?

¹⁰ Uttrykket «den offentlige kunngjøring av vårt håp», som Paulus brukte, minner oss om en annen forpliktelse vi har. «Den offentlige kunngjøring» omfatter også det å forkynne det gode budskap for dem som ennå ikke er våre kristne brødre. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Romerne 10: 9, 10, 13—15 ) Dette er enda en måte å gi på. Forkynnelsesarbeidet krever forberedelse og opplæring foruten tid, krefter og andre personlige ressurser. Men som Paulus også kom inn på, er det slik at vi skylder andre å forkynne for dem. Han skrev: «Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og til uforstandige: Derfor er jeg for min del ivrig etter å forkynne det gode budskap  også for dere der i Roma.» (Romerne 1: 14, 15) Måtte vi i likhet med Paulus ikke være gjerrige når vi betaler av på denne ’gjelden’.

11. Hvilke to bibelske prinsipper bør vi la oss lede av, men hva mer kan sies om vårt forhold til verden?

¹¹ Er det flere bibelske prinsipper som berører vårt forhold til dem som ikke er våre trosfeller? Absolutt. Vi erkjenner at «hele verden ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19) Og vi vet at Jesus sa om sine disipler: «De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» Men vi lever i verden — mange av oss tjener til livets opphold ved å utføre verdslig arbeid, og samfunnet yter forskjellige tjenester som vi drar nytte av. (Johannes 17: 11, 15, 16) Vi har altså en viss kontakt med denne verden. Hvordan bør vi se på dette? Apostelen Peter besvarte dette spørsmålet. Kort tid før Jerusalem ble ødelagt, skrev han et brev til de kristne i Lilleasia, og noen vers i dette brevet kan hjelpe oss til å ha en likevektig holdning til verden.

12. I hvilken forstand er de kristne «utlendinger og midlertidige innbyggere», og hva avholder de seg derfor fra?

¹² Peter sa først: «Dere elskede, jeg formaner dere som utlendinger og midlertidige innbyggere til å fortsette å avholde dere fra de kjødelige begjær, som fører krig mot sjelen.» (1. Peter 2: 11) De sanne kristne er i åndelig forstand «utlendinger og midlertidige innbyggere» fordi det sentrale i deres liv er håpet om evig liv — for de åndssalvedes del i himmelen og for de ’andre sauers’ del i et framtidig jordisk paradis. (Johannes 10: 16; Filipperne 3: 20, 21; Hebreerne 11: 13; Åpenbaringen 7: 9, 14—17) Men hva er «de kjødelige begjær»? De omfatter blant annet ønsket om å bli rik, ønsket om å få en fremtredende stilling, umoralske seksuelle begjær, misunnelse og griskhet. — Kolosserne 3: 5; 1. Timoteus 6: 4, 9; 1. Johannes 2: 15, 16.

13. Hvordan fører kjødelige begjær «krig mot sjelen»?

¹³ Slike begjær fører virkelig «krig mot sjelen». De undergraver vårt forhold til Gud og setter derfor vårt kristne håp (vår ’sjel’, eller vårt liv) i fare. Hvis vi blir opptatt av umoralske ting, hvordan kan vi da framstille oss selv som «et levende, hellig offer som er antagelig for Gud»? Hvis vi går i materialismens snare, hvordan kan vi da «søke først riket»? (Romerne 12: 1, 2; Matteus 6: 33; 1. Timoteus 6: 17—19) Det klokeste vi kan gjøre, er å følge Moses’ eksempel — snu ryggen til fristelsene i denne verden og sette tjenesten for Jehova på førsteplassen i vårt liv. (Matteus 6: 19, 20; Hebreerne 11: 24—26) Dette er av avgjørende betydning for å få en likevektig holdning til verden.

«Fortsett å ha en god oppførsel»

14. Hvorfor legger vi som kristne vekt på å ’fortsette å ha en god oppførsel’?

¹⁴ Et annet viktig prinsipp finner vi i Peters neste ord: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene, for at de, i forbindelse med det som de anklager dere som ugjerningsmenn for, kan ære Gud på den dag da han inspiserer, som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» (1. Peter 2: 12) Som kristne bestreber vi oss på å ha en eksemplarisk oppførsel, blant annet ved alltid å være ærlige og sannferdige. På skolen og på arbeidsplassen går vi inn for å være flittige og utføre et godt arbeid — også når de kravene som blir stilt til oss, ikke virker rimelige. I hjem som er splittet i religiøs henseende, gjør den troende ektefellen seg særlige anstrengelser for å følge kristne prinsipper. Alt dette er ikke bestandig lett, men vi vet at vår eksemplariske oppførsel gleder Jehova og ofte kan ha en god virkning på dem som ikke er Jehovas vitner. — 1. Peter 2: 18—20; 3: 1.

15. Hvordan vet vi at mange legger merke til Jehovas vitners gode oppførsel?

¹⁵ At de fleste Jehovas vitner har en eksemplarisk oppførsel, framgår av uttalelser som er blitt offentliggjort om dem i årenes løp. En italiensk avis skrev: «Mennesker som har  Jehovas vitner som arbeidskamerater, beskriver dem som ærlige arbeidstakere med en sterk, nærmest altoverskyggende, religiøs overbevisning; det skal dertil sies at de fortjener respekt for sin høye moral.» (Il Tempo) En avis i Buenos Aires i Argentina skrev: «Jehovas vitner har opp gjennom årene vist at de er flittige, måteholdne, sparsommelige og gudfryktige borgere.» (The Herald) Den russiske teologen Sergej Ivanenko skrev: «Jehovas vitner over hele verden [er] kjent som lovlydige mennesker og er særlig kjent for sin samvittighetsfulle holdning til det å betale skatt.» Bestyreren av en messehall i Zimbabwe hvor Jehovas vitner holdt et områdestevne, sa: «Jeg ser at noen plukker opp papir og vasker toalettene. Messehallen er renere når dere drar, enn da dere kom. Tenåringene deres er prinsippfaste. Jeg skulle ønske at alle i hele verden var Jehovas vitner.»

Kristen underordning

16. Hvordan er vårt forhold til myndighetene? Begrunn svaret.

¹⁶ Peter skriver også om vårt forhold til myndighetene. Han sier: «For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig skapning: enten det er en konge, som den høyerestående, eller det er stattholdere, som de som blir sendt av ham for å straffe ugjerningsmenn, men rose dem som gjør det gode. For dette er Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode kan få ufornuftige menneskers uforstandige snakk til å forstumme.» (1. Peter 2: 13—15) Vi verdsetter de tjenestene myndighetene yter, og vi følger Peters ord ved å adlyde landets lover og betale skatt. Vi erkjenner at Gud har gitt myndighetene rett til å straffe lovbrytere, men vi underordner oss under dem først og fremst «for Herrens skyld» — fordi det er Guds vilje. Og vi ønsker ikke å føre skam over Guds navn ved å måtte straffes fordi vi har gjort noe galt. — Romerne 13: 1, 4—7; Titus 3: 1; 1. Peter 3: 17.

17. Hva kan vi være forvisset om når ’ufornuftige mennesker’ motarbeider oss?

¹⁷ Det er sørgelig å konstatere at noen ’ufornuftige mennesker’ som har myndighet, forfølger oss eller motarbeider oss på andre måter — for eksempel ved å sette i gang bakvaskelseskampanjer mot oss. Men når Jehovas tid er inne, blir løgnene deres alltid avslørt, og deres «uforstandige snakk» forstummer. Det at vi er kjent for å ha en kristen oppførsel, taler for seg selv. Og når øvrighetspersoner skal si sin ærlige mening om oss, får vi ofte ros fordi vi gjør det som er rett. — Romerne 13: 3; Titus 2: 7, 8.

Slaver for Gud

18. På hvilke områder bør vi være forsiktige, slik at vi ikke misbruker vår frihet?

¹⁸ Peter kommer nå med denne formaningen: «Vær som frie mennesker; ha imidlertid ikke deres frihet som et skalkeskjul for det som er ondt, men som slaver for Gud.» (1. Peter 2: 16; Galaterne 5: 13) Når vi tar til oss Bibelens sannhet, blir vi frigjort fra falske religiøse læresetninger. (Johannes 8: 32) Vi har dessuten en fri vilje og kan treffe egne valg. Men vi bør ikke misbruke vår frihet. Ved valg av omgangsfeller, klær, frisyre, underholdning — ja selv slike ting som mat og drikke — må vi huske at sanne kristne er slaver for Gud og ikke bare gjør det de selv har lyst til. Vi velger å tjene Gud framfor å være slave av våre  egne kjødelige begjær eller av verdens moter og trender. — Galaterne 5: 24; 2. Timoteus 2: 22; Titus 2: 11, 12.

19—21. a) Hvilket syn har vi på øvrighetspersoner? b) Hvordan har noen vist at de ’elsker hele samfunnet av brødre’? c) Hva er den viktigste forpliktelsen vi har?

¹⁹ Peter sier videre: «Ær alle slags mennesker, elsk hele samfunnet av brødre, frykt Gud, ær kongen.» (1. Peter 2: 17) Ettersom Jehova Gud tillater mennesker å inneha forskjellige stillinger der de utøver myndighet, viser vi dem den ære, eller respekt, de har krav på. Vi ber også bønner «angående . . . alle som er i høye stillinger» — om at det må være mulig for oss å få utføre vår tjeneste i fred og «med fullstendig gudhengivenhet». (1. Timoteus 2: 1—4) Samtidig ’elsker vi hele samfunnet av brødre’. Vi går alltid inn for å gjøre det som er til beste, ikke til skade, for våre kristne brødre.

²⁰ I et land i Afrika hvor det brøt ut voldelige etniske stridigheter, skilte Jehovas vitner seg ut ved sin kristne oppførsel. En sveitsisk avis skrev: «I 1995 kunne [menneskerettighetsorganisasjonen] African Rights . . . bevise at alle trossamfunn bortsett fra Jehovas vitner var involvert [i konflikten].» (Reformierte Presse) Da omverdenen fikk kjennskap til de tragiske hendelsene i dette landet, sendte Jehovas vitner i Europa omgående mat og medisinsk hjelp til sine brødre og andre som led nød. (Galaterne 6: 10) De handlet i samsvar med ordene i Ordspråkene 3: 27: «Unnlat ikke å gjøre noe godt mot dem som det tilkommer, når det står i din hånds makt å gjøre det.»

²¹ Det er imidlertid én forpliktelse som er viktigere enn det å vise alle mennesker ære, eller respekt, og det å elske brorskapet. Hva består den i? Peter sa: «Frykt Gud.» Vi skylder Jehova langt mer enn vi skylder noe menneske. Hvorfor er det slik? Og hvordan kan vi ha den rette likevekt mellom våre forpliktelser overfor Gud og våre forpliktelser overfor jordiske myndigheter? Disse spørsmålene vil bli drøftet i den neste artikkelen.

Husker du?

• Hvilke forpliktelser har de kristne i familien?

• Hvordan kan vi vise gavmildhet i menigheten?

• Hvilke forpliktelser har vi overfor mennesker i verden omkring oss?

• Hvilke gagnlige virkninger har det at vi ’fortsetter å ha en god oppførsel’?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 9]

Hvordan kan den kristne familie være en kilde til stor glede?

[Bilder på side 10]

Hvorfor viser Jehovas vitner hverandre kjærlighet?

[Bilder på side 10]

Kan vi vise våre brødre og søstre kjærlighet selv om vi ikke kjenner dem personlig?