Kjøtt, kjød

DET hebraiske ordet basạr og det greske ordet sarks er i Ny verden-oversettelsen (og flere andre norske bibeloversettelser) gjengitt med både «kjøtt» og «kjød». Det greske og det hebraiske ordet betegner i første rekke de bløtere delene av et fysisk legeme, enten det dreier seg om mennesker, landdyr, fugler eller fisk, især de delene som hovedsakelig består av muskler og fett. Ordene på grunnspråkene blir også brukt i utvidet betydning og kan for eksempel betegne et legeme, et menneske, en skapning.

Begrepet «kjød» eller «kjøtt» kan også brukes som uttrykk for slektskap. Eva stod i det aller nærmeste slektskap til Adam, for hun var, som han sa, ’ben av hans ben og kjøtt av hans kjøtt’. (1. Mosebok 2: 23) Det nære forholdet mellom mann og hustru blir beskrevet slik: «De skal bli ett kjød.» — 1. Mosebok 2: 24; Matteus 19: 5, 6.

Det bibelske begrepet blir også brukt i generell forstand om hele kroppen. (3. Mosebok 17: 14 [«kjød»]; 2. Kongebok 4: 34 [«kropp»]) Videre blir det brukt om hele personen, individet, som en kjødelig skapning. (Romerne 7: 18; Kolosserne 2: 1, 5) Hele menneskeheten, spesielt sett i forhold til Gud, som er ånd, blir beskrevet som «kjød» (1. Mosebok 6: 12; Jesaja 66: 16; Lukas 3: 6), og noen ganger blir ordet også brukt om dyrene. (1. Mosebok 7: 16, 21) I Bibelen blir «kjød» ofte stilt opp som en motsetning til Gud, slik at menneskets ubetydelighet i forhold til Gud blir framhevet. (1. Mosebok 6: 3; Salme 56: 4) Ikke desto mindre tar Jehova i sin opphøyde stilling menneskenes svakhet og skrøpelighet i betraktning, idet han viser dem uendelig stor barmhjertighet og langmodighet. — Salme 78: 39.

«Kjød» blir i Bibelen ofte brukt som en betegnelse på det ufullkomne menneske, som er ’unnfanget i synd’ som en av opprøreren Adams etterkommere. (Salme 51: 5; Romerne 5: 12; Efeserne 2: 3) Hos mennesker som bestreber seg på å tjene Gud, er ’ånden [den tilskyndende kraft som utgår fra det symbolske hjerte] ivrig, men kjødet er svakt’. (Matteus 26: 41) I disse tjenerne for Gud foregår det en stadig kamp: Guds hellige ånd er en kraft til rettferdighet, men det syndige kjød fører til stadighet krig mot åndens innflytelse og søker å få dem til å gjøre kjødets gjerninger. (Romerne 7: 18—20; Galaterne 5: 17) Det syndige kjøds gjerninger blir i Galaterne 5: 19—23 stilt opp som en kontrast til åndens frukt.

Noe av det som fikk Eva til å synde, var «kjødets begjær». Djevelen forsøkte å friste Jesus ved å appellere til kjødets begjær, men klarte ikke å få ham til å synde. (1. Johannes 2: 16; 1. Mosebok 3: 6; Lukas 4: 1—4) Ved å la Guds ånd virke fritt i sitt liv kan Jesu etterfølgere på grunn av Jehovas ufortjente godhet beseire det syndige kjød. (Galaterne 5: 16, 22—26; Romerne 8: 1—4) — Fra oppslagsverket Insight on the Scriptures, bind 1, sidene 840—842.