Hva vet du om Sjafan og hans familie?

NÅR du har lest i Bibelen, har du da lagt merke til hva som blir sagt om Sjafan og noen av medlemmene av hans innflytelsesrike familie? Hvem var de? Hva gjorde de? Hva kan vi lære av dem?

Bibelen introduserer «Sjafan, sønn av Asalja, Mesjullams sønn», i forbindelse med at Josjia gjenopprettet den sanne tilbedelse rundt år 642 fvt. (2. Kongebok 22: 3) I løpet av de neste 36 årene, fram til Jerusalems ødeleggelse i 607 fvt., blir vi introdusert for de fire sønnene hans, Ahikam, Elasa, Gemarja og Ja’asanja, og de to sønnesønnene hans, Mikaja og Gedalja. (Se oversikten.) «Sjafan og medlemmer av hans familie dominerte byråkratiet [i Juda rike] og innehadde stillingen som kongens avskrivere fra Josjias tid fram til landflyktigheten,» sier oppslagsverket Encyclopaedia Judaica. Når vi undersøker hva Bibelen sier om Sjafan og hans familie, vil det hjelpe oss til å forstå hvordan de støttet profeten Jeremia og den sanne tilbedelse av Jehova.

Sjafan støtter den sanne tilbedelse

I 642 fvt., da kong Josjia var omkring 25 år, tjente Sjafan som kongens sekretær og avskriver. (Jeremia 36: 10) Hva innebar det? Det ovennevnte oppslagsverket forteller at en kongelig avskriver og sekretær var en nær rådgiver for kongen. Han tok hånd om økonomiske saker, var en dyktig diplomat og hadde forstand på utenrikspolitikk, internasjonalt lovverk og handelsavtaler. Som kongens sekretær var Sjafan derfor en av de mest innflytelsesrike mennene i riket.

Ti år tidligere hadde den unge Josjia ’begynt å søke sin forfader Davids Gud’. Sjafan var tydeligvis mye eldre enn Josjia og kunne derfor være en god åndelig rådgiver for ham og støtte ham i hans første kampanje for å gjenopprette den sanne tilbedelse. * — 2. Krønikebok 34: 1—8.

Under utbedringen av templet ble «selve lovboken» funnet, og Sjafan «begynte å lese den framfor kongen». Josija ble rystet over å høre hva som stod der, og sendte en delegasjon betrodde menn til profetinnen Hulda for å spørre Jehova angående boken. Kongen viste at han hadde tillit til Sjafan og hans sønn Ahikam, ved å la dem bli med i delegasjonen. — 2. Kongebok 22: 8—14; 2. Krønikebok 34: 14—22.

Dette er det eneste Bibelen forteller om hva Sjafan selv gjorde. I andre skriftsteder omtales han bare som far eller bestefar. Sjafans etterkommere fikk mye med profeten Jeremia å gjøre.

Ahikam og Gedalja

Som vi allerede har sett, er Sjafans sønn Ahikam nevnt første gang i forbindelse med den delegasjonen som ble sendt til profetinnen  Hulda. Et oppslagsverk sier: «Selv om Ahikams tittel ikke er oppgitt i den hebraiske bibel, er det tydelig at han hadde høy rang.»

Omkring 15 år etter denne hendelsen var Jeremias liv i fare. Da han advarte folket om at Jehova hadde til hensikt å ødelegge Jerusalem, «[grep] prestene og profetene og alt folket ham og sa: ’Du skal visselig dø’». Hva skjedde så? Beretningen fortsetter: «[Det] var Ahikams, Sjafans sønns, hånd som viste seg å være med Jeremia, så han ikke ble overgitt i folkets hånd til å lide døden.» (Jeremia 26: 1—24) Hva viser dette? The Anchor Bible Dictionary sier: «Denne hendelsen viser ikke bare hvilken innflytelse Ahikam hadde, men den viser også at han, i likhet med andre medlemmer av Sjafans familie, var vennlig innstilt til Jeremia.»

Rundt 20 år senere, etter at babylonerne hadde ødelagt Jerusalem i 607 fvt., ble Sjafans sønnesønn Gedalja, sønn av Ahikam, utnevnt til stattholder over de gjenværende jødene. Brydde han seg om Jeremia, slik andre i Sjafans familie hadde gjort? Bibelens beretning sier: «Og Jeremia kom til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa og bosatte seg hos ham.» Etter noen måneder ble Gedalja drept, og de jødene som var igjen, tok med seg Jeremia da de drog til Egypt. — Jeremia 40: 5—7; 41: 1, 2; 43: 4—7.

Gemarja og Mikaja

Sjafans sønn Gemarja og hans sønnesønn Mikaja spilte en fremtredende rolle i de begivenhetene som er beskrevet i Jeremia, kapittel 36. Tidspunktet var omkring 624 fvt., i kong Jehojakims femte regjeringsår. Baruk, Jeremias sekretær, leste opp Jeremias ord fra boken i Jehovas hus, «i det spiserom som tilhørte Gemarja, . . . Sjafans sønn». Slik gikk det til at «Mikaja, sønn av Gemarja, Sjafans sønn, fikk høre alle Jehovas ord fra boken». — Jeremia 36: 9—11.

Mikaja underrettet sin far og alle de andre fyrstene om bokrullen, og alle ville høre hva som stod i den. Hvordan reagerte de? «Nå skjedde det, så snart de hørte alle ordene, at de så på hverandre i redsel; og de sa til Baruk: ’Vi må absolutt fortelle kongen alle disse ord.’» Men før de snakket med kongen, gav de Baruk dette rådet: «Gå, skjul deg, du og Jeremia, slik at slett ikke noen vet hvor dere er.» — Jeremia 36: 12—19.

Som ventet forkastet kongen budskapet i bokrullen og brente den opp stykke for stykke. Noen fyrster, deriblant Sjafans sønn  Gemarja, «bad kongen inntrengende om ikke å brenne rullen, men han hørte ikke på dem». (Jeremia 36: 21—25) Boken Jeremiah—An Archaeological Companion sier: «Gemarja var en sterk støttespiller for Jeremia ved kong Jehojakims hoff.»

Elasa og Ja’asanja

I 617 fvt. fikk Babylon herredømmet over Juda rike. Tusener av jøder, «alle fyrstene og alle de tapre veldige menn . . . og likeså hver håndverker og alle som bygde forskansninger», ble ført i landflyktighet. Det ble også profeten Esekiel. Mattanja, som fikk sitt navn forandret til Sidkia av babylonerne, ble den nye vasallkongen. (2. Kongebok 24: 12—17) Senere sendte Sidkia en delegasjon som blant andre omfattet Sjafans sønn Elasa, til Babylon. Jeremia betrodde Elasa et brev som inneholdt et viktig budskap fra Jehova til de landflyktige jødene. — Jeremia 29: 1—3.

Bibelens beretning viser med dette at Sjafan, tre av sønnene hans og to av sønnesønnene hans brukte sine innflytelsesrike stillinger til å støtte den sanne tilbedelse og den trofaste profeten Jeremia. Hva med Sjafans sønn Ja’asanja? Til forskjell fra de andre medlemmene av Sjafans familie drev han tydeligvis med avgudsdyrkelse. I det sjette året profeten Esekiel var i landflyktighet i Babylon, eller omkring 612 fvt., fikk han et syn av 70 menn som ofret røkelse til avguder i templet i Jerusalem. Blant dem var Ja’asanja, den eneste som er nevnt ved navn. Det kan tyde på at han var et framstående medlem av denne gruppen. (Esekiel 8: 1, 9—12) Ja’asanjas eksempel viser at det at man vokser opp i en gudfryktig familie, ikke er noen garanti for at man blir en trofast tilbeder av Jehova. Hver enkelt er ansvarlig for sin egen handlemåte. — 2. Korinter 5: 10.

Sjafan og medlemmene av hans familie er historiske personer

På den tiden da Sjafan og hans familie spilte en rolle i forbindelse med det som fant sted i Jerusalem, var det blitt vanlig å bruke segl i Juda. Seglene ble brukt til å bevitne eller signere dokumenter med, og de var laget av edelstener, metall, elfenben eller glass. Vanligvis var eierens navn, hans fars navn og noen ganger eierens stilling inngravert på seglet.

 Det er blitt funnet flere hundre seglavtrykk med hebraisk skrift på leire. Professor Nahman Avigad, som driver forskning innen hebraisk epigrafikk, læren om gamle innskrifter, sa: «Disse innskriftene utgjør det eneste epigrafiske kildemateriale på hebraisk som omtaler personer som er kjent fra Bibelen.» Har man funnet noen innskrifter som omtaler Sjafan eller hans familie? Ja, navnet til Sjafan og hans sønn Gemarja forekommer på det seglet som er avbildet på sidene 19 og 21.

Forskere sier også at fire andre medlemmer av familien kan være nevnt på slike seglavtrykk — Asalja, Sjafans far; Ahikam, Sjafans sønn; Gemarja, Sjafans sønn; Gedalja, som på et seglavtrykk tydeligvis ble omtalt som en som var satt «over Huset». Det fjerde av disse seglene skal ha tilhørt Gedalja, Sjafans sønnesønn, selv om hans far, Ahikam, ikke er nevnt. Tittelen hans, som står på seglavtrykket, viser at han var en av de høyeste embetsmennene i riket.

Hva kan vi lære?

Sjafan og hans familie var virkelig gode eksempler ved at de brukte sin innflytelse til å støtte både den sanne tilbedelse og den trofaste profeten Jeremia. Vi kan også bruke våre ressurser og vår innflytelse til å støtte Jehovas organisasjon og våre trosfeller.

Det er berikende og trosstyrkende for oss ikke bare å lese i Bibelen regelmessig, men også å fordype oss i den og gjøre oss kjent med slike fortidens vitner for Jehova som Sjafan og medlemmer av hans familie. De tilhører også den store «sky av vitner», og vi kan etterligne dem. — Hebreerne 12: 1.

[Fotnote]

[Ramme på side 22]

Hulda — en innflytelsesrik profetinne

Da kong Josjia hørte opplesningen fra «selve lovboken», som ble funnet i templet, gav han Sjafan og fire andre høytstående embetsmenn befaling om å ’spørre Jehova’ angående boken. (2. Kongebok 22: 8—20) Hvor kunne delegasjonen vende seg for å få svar? Jeremia og muligens også Nahum og Sefanja, som alle tre var profeter og bibelskribenter, bodde i Juda på den tiden. Delegasjonen oppsøkte imidlertid profetinnen Hulda.

Boken Jerusalem—An Archaeological Biography sier: «Det bemerkelsesverdige ved denne hendelsen er at mann-kvinne-aspektet i beretningen overhodet ikke var noe tema. Det var ingen som syntes at det var det minste upassende at et utvalg som utelukkende bestod av menn, tok lovens bokrull med til en kvinne for at hun skulle avgjøre dens status. Da hun erklærte at det var Herrens ord, var det ingen som drog i tvil hennes myndighet til å avgjøre spørsmålet. Denne episoden blir ofte oversett av forskere når de skal bedømme kvinnenes rolle i det gamle Israel.» Det budskapet delegasjonen mottok, var naturligvis fra Jehova.

[Illustrasjon/bilde på side 21]

(Se den trykte publikasjonen)

Sjafans stamtre

Mesjullam

↓

Asalja

↓

Sjafan

↓ ↓ ↓ ↓

Ahikam Elasa Gemarja Ja’asanja

↓ ↓

Gedalja Mikaja

[Bilde på side 20]

Gemarja og andre bad Jehojakim inntrengende om at han ikke måtte brenne Jeremias bokrull

[Bilde på side 22]

Ja’asanja, som tilhørte Sjafans familie, ble sett i et syn hvor han tilbad avguder

[Bilderettigheter på side 19]

Gjengitt med tillatelse av Israel Antiquities Authority

[Bilderettigheter på side 21]

Gjengitt med tillatelse av Israel Antiquities Authority