’Fortsett å bære mye frukt’

«[Fortsett] å bære mye frukt og [vis] at dere er mine disipler.» — JOHANNES 15: 8.

1. a) Hvilket krav til disipler nevnte Jesus for apostlene? b) Hvilket spørsmål bør vi stille oss selv?

DET var kvelden før Jesus døde. Han hadde tatt seg god tid til å oppmuntre apostlene i en fortrolig samtale med dem. Nå må det ha vært over midnatt, men Jesus fortsatte å snakke, drevet av kjærlighet til sine nære venner. Så, midt i samtalen, minnet han dem om at det var enda et krav de måtte oppfylle for å kunne fortsette å være hans disipler. Han sa: «Min Far blir herliggjort ved dette, at dere fortsetter å bære mye frukt og viser at dere er mine disipler.» (Johannes 15: 8) Oppfyller vi i dag dette kravet som stilles til Jesu disipler? Hva betyr det å «bære mye frukt»? For å finne svaret kan vi vende tilbake til den samtalen som fant sted den kvelden.

2. Hvilken illustrasjon om frukt fortalte Jesus kvelden før han døde?

² Formaningen om å bære frukt inngår i en illustrasjon som Jesus fortalte apostlene. Han sa: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vindyrkeren. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og enhver som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. Dere er allerede rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. Bli i forening med meg, og jeg skal bli i forening med dere. Liksom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, hvis den ikke blir på vintreet, slik kan heller ikke dere det,  hvis dere ikke blir i forening med meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. . . . Min Far blir herliggjort ved dette, at dere fortsetter å bære mye frukt og viser at dere er mine disipler. Liksom Faderen har elsket meg og jeg har elsket dere — bli i min kjærlighet. Hvis dere holder mine bud, vil dere bli i min kjærlighet.» — Johannes 15: 1—10.

3. Hva må Jesu etterfølgere gjøre for å kunne bære frukt?

³ I denne illustrasjonen er det Jehova som er vindyrkeren, Jesus som er vintreet, og Jesu tilhørere, apostlene, som er grenene. Så lenge apostlene bestrebet seg på å «bli i forening» med Jesus, ville de bære frukt. Jesus forklarte så hvordan apostlene kunne lykkes i å bevare denne viktige enheten: «Hvis dere holder mine bud, vil dere bli i min kjærlighet.» Senere skrev apostelen Johannes noe lignende til sine trosfeller: «Den som holder [Kristi] bud, blir i forening med ham.» * (1. Johannes 2: 24; 3: 24) Kristi etterfølgere blir altså i forening med ham ved å holde hans bud, og denne enheten gjør det mulig for dem å bære frukt. Men hva slags frukt er det vi må bære?

Rom for vekst

4. Hva kan vi lære av det forhold at Jehova ’tar bort’ alle grener som ikke bærer frukt?

⁴ I illustrasjonen om vintreet sørger Jehova for å ’ta bort’, eller hogge av, grener som ikke bærer frukt. Hva forteller det oss? Det forteller oss ikke bare at alle disipler er pålagt å bære frukt, men også at alle er i stand til å gjøre det, uansett hvordan deres livssituasjon er, og uansett hvilke begrensninger de måtte ha. Det ville jo ha vært stikk i strid med Jehovas kjærlige handlemåte å ’ta bort’ en disippel av Kristus, det vil si erklære ham for å være inkompetent, fordi han ikke utrettet noe han umulig kunne klare. — Salme 103: 14; Kolosserne 3: 23; 1. Johannes 5: 3.

5. a) Hvordan viser Jesu illustrasjon at vi kan gjøre framskritt med hensyn til å bære frukt? b) Hvilke to former for frukt skal vi se nærmere på?

⁵ Jesu illustrasjon om vintreet viser også at vi innenfor rammen av våre muligheter må anstrenge oss for å gå framover i vår virksomhet som disipler. Legg merke til hvordan Jesus formulerer det: «Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og enhver som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.» (Johannes 15: 2) Mot slutten av illustrasjonen formaner Jesus sine etterfølgere til å bære «mye frukt». (Vers 8) Hva er budskapet her? Som disipler må vi aldri bli selvtilfredse. (Åpenbaringen 3: 14, 15, 19) Vi bør i stedet tenke over hvordan vi kan gjøre framskritt med hensyn til å bære frukt. Hva slags frukt bør vi prøve å bære i rikere mål? Det er (1) «åndens frukt» og (2) Rikets frukt. — Galaterne 5: 22, 23; Matteus 24: 14.

Frukt i form av kristne egenskaper

6. Hvordan framhevet Jesus Kristus verdien av den første av åndens frukter?

⁶ Det som blir nevnt først blant «åndens frukt», er kjærlighet. Guds hellige ånd frambringer kjærlighet hos de kristne, for de adlyder det budet Jesus gav like før han fortalte illustrasjonen om det fruktbærende vintreet. Han sa til sine apostler: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre.» (Johannes 13: 34) Ja, i den samtalen Jesus hadde med apostlene den siste kvelden han levde på jorden, minnet han dem gjentatte ganger om hvor viktig det er å vise kjærlighet. — Johannes 14: 15, 21, 23, 24; 15: 12, 13, 17.

7. Hvordan viste apostelen Peter at det å bære frukt er forbundet med det å legge kristuslignende egenskaper for dagen?

⁷ Peter, som var til stede den kvelden, forstod at kristuslignende kjærlighet og beslektede egenskaper må komme til uttrykk blant Kristi sanne disipler. Flere år senere oppfordret  han de kristne til å framelske slike egenskaper som selvkontroll, broderlig hengivenhet og kjærlighet. Han tilføyde at vi på den måten kan unngå å «være uvirksomme eller uten frukt». (2. Peter 1: 5—8) Uansett hvordan vår livssituasjon er, er det mulig for oss å legge åndens frukt for dagen. Måtte vi derfor bestrebe oss på å vise kjærlighet, vennlighet, mildhet og andre kristuslignende egenskaper i rikere mål, for «mot slike ting er det ingen lov». (Galaterne 5: 23) Ja, la oss bære «mer frukt».

Å bære Rikets frukt

8. a) Hvilken sammenheng er det mellom åndens frukt og Rikets frukt? b) Hvilket spørsmål bør vi tenke over?

⁸ Fargerike og saftige frukter er en pryd for en plante. Men verdien av slike frukter dreier seg om mye mer enn bare å være til pynt. Frukter er også viktige på den måten at de sørger for formering gjennom spredning av frø. Som en parallell til dette omfatter verdien av åndens frukt mye mer enn bare det at den er en pryd for vår kristne personlighet. Det er for eksempel slik at kjærlighet og tro ansporer oss til å spre det frølignende Rikets budskap som finnes i Guds Ord. Legg merke til hvordan apostelen Paulus framhever denne viktige sammenhengen. Han sier: ’Vi viser også tro [en del av åndens frukt], og derfor taler vi.’ (2. Korinter 4: 13) På denne måten, forklarer Paulus, ’frambærer vi et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper’ — den andre formen for frukt som vi må bære. (Hebreerne 13: 15) Er vi i en situasjon som gjør det mulig for oss å være mer produktive, ja å bære «mye frukt», som forkynnere av Guds rike?

9. Er det å bære frukt det samme som å gjøre disipler? Forklar.

⁹ For å kunne gi et velbegrunnet svar må vi først forstå hva Rikets frukt består av. Vil det være riktig å si at det å bære frukt er det samme som å gjøre disipler? (Matteus 28: 19) Sikter den frukt vi skal bære, først og fremst til mennesker som vi hjelper til å bli døpte tilbedere av Jehova? Nei. Hvis det var tilfellet, ville det være svært nedslående for alle de trofaste forkynnerne som har forkynt Rikets budskap i årevis i distrikter der det er liten interesse. Hvis Rikets frukt bare bestod av nye disipler, ville det faktisk bety at disse flittige forkynnerne er som de nakne grenene i Jesu illustrasjon. Slik er det selvsagt ikke. Hva er det så Rikets frukt først og fremst består av?

Frukt i form av spredning av Rikets såkorn

10. Hvordan viser Jesu illustrasjon om såmannen og de forskjellige jordtypene hva Rikets frukt er, og hva det ikke er?

¹⁰ Jesu illustrasjon om såmannen og de forskjellige jordtypene åpenbarer svaret — et oppmuntrende svar for dem som forkynner i distrikter der det er liten interesse. Jesus sa at såkornet er det Rikets budskap som finnes i  Guds Ord, og at jorden står for menneskets billedlige hjerte. Noe såkorn «falt i den gode jord, og etter at det hadde spirt fram, frambrakte det frukt». (Lukas 8: 8) Hva slags frukt? Jo, etter at et hvetestrå har spirt fram og er blitt modent, er den frukt det frambringer, ikke små hvetestrå, men nye såkorn. I tråd med det er den frukt en kristen frambringer, ikke nødvendigvis nye disipler, men nye Rikets såkorn.

11. Hvordan kan Rikets frukt defineres?

¹¹ Frukten er derfor i dette tilfellet verken nye disipler eller gode, kristne egenskaper. Ettersom det såkornet som blir sådd, er ordet om Riket, må frukten være en mangfoldiggjørelse av dette såkornet. Det å bære frukt sikter i dette tilfellet til å tale om Riket. (Matteus 24: 14) Er det mulig for oss å bære slik Rikets frukt — å forkynne det gode budskap om Riket — uansett hvordan vår livssituasjon måtte være? Ja, det er det! I den samme illustrasjonen viser Jesus hvorfor.

Å gjøre sitt beste til ære for Gud

12. Er det mulig for alle kristne å bære Rikets frukt? Forklar.

¹² «Det som ble sådd i den gode jord,» sa Jesus, «frambringer — én hundre foll, én seksti, en annen tretti.» (Matteus 13: 23) Når såkorn blir sådd i en åker, kan avlingen variere alt etter forholdene. På lignende måte kan det vi er i stand til å gjøre i forkynnelsen av det gode budskap, variere alt etter vår livssituasjon, og  Jesus viste at han var klar over dette. Noen kan ha større muligheter; andre kan ha bedre helse og flere krefter. Det vi er i stand til å gjøre, kan derfor være mer eller mindre enn det andre gjør, men så lenge vi gjør vårt beste, behager vi Jehova. (Galaterne 6: 4) Selv om høy alder eller skrantende helse begrenser vår andel i forkynnelsesarbeidet, kan vi være sikker på at vår medfølende Far, Jehova, betrakter oss som en av dem som «fortsetter å bære mye frukt». Hvorfor? Fordi vi gir ham ’alt det vi har’ — vår helhjertete tjeneste. * — Markus 12: 43, 44; Lukas 10: 27.

13. a) Hva er den viktigste grunnen til at vi ’går videre’ og fortsetter å bære Rikets frukt? b) Hva vil hjelpe oss til å fortsette å bære frukt i distrikter der det er liten interesse? (Se rammen på side 21.)

¹³ Uansett i hvilken grad vi er i stand til å frambringe Rikets frukt, vil vi bli tilskyndt til å «gå videre og fortsette å bære frukt» når vi har klart for oss hvorfor vi gjør det. (Johannes 15: 16) Jesus nevnte den viktigste grunnen: «Min Far blir herliggjort ved dette, at dere fortsetter å bære mye frukt.» (Johannes 15: 8) Ja, vårt forkynnelsesarbeid helliger Jehovas navn overfor hele menneskeheten. (Salme 109: 30) Honor, en trofast forkynner i midten av 70-årene, sier: «Selv i distrikter der det er liten interesse, er det et privilegium å representere Den Høyeste.» Da Claudio, som har vært en ivrig forkynner siden 1974, ble spurt om hvorfor han fortsetter å forkynne selv om det er få i hans distrikt som reagerer positivt, siterte han Johannes 4: 34, der vi finner disse ordene av Jesus: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» Claudio tilføyde: «I likhet med Jesus ønsker jeg ikke bare å begynne, men også å fullføre mitt arbeid som en Rikets forkynner.» (Johannes 17: 4) Vitner for Jehova verden over ser det på samme måte. — Se rammen «Hvordan vi kan ’bære frukt med utholdenhet’», på side 21.

Forkynnelse og undervisning

14. a) Hvilket tosidig arbeid utførte døperen Johannes og Jesus? b) Hvordan vil du beskrive de kristnes arbeid i dag?

¹⁴ Den første Rikets forkynner som er omtalt i evangeliene, er døperen Johannes. (Matteus 3: 1, 2; Lukas 3: 18) Hans fremste oppgave var «å vitne», og det gjorde han med sterk tro og i håp om «at alle slags mennesker skulle tro». (Johannes 1: 6, 7) Noen av dem Johannes forkynte for, ble disipler av Kristus. (Johannes 1: 35—37) Johannes var altså en som både forkynte og gjorde disipler. Jesus var også en forkynner og en lærer. (Matteus 4: 23; 11: 1) Det er derfor ikke overraskende at Jesus befalte sine etterfølgere både å forkynne Rikets budskap og å hjelpe dem som tar imot det, til å bli hans disipler. (Matteus 28: 19, 20) Vårt arbeid i dag er altså en kombinasjon av forkynnelse og undervisning.

15. Hvilken likhet er det mellom reaksjonen på det forkynnelsesarbeidet som ble utført i det første århundre, og på det som blir utført i dag?

¹⁵ Blant dem i det første århundre som hørte Paulus forkynne og undervise, var det noen som «begynte å tro på de ting som ble sagt; andre trodde ikke». (Apostlenes gjerninger 28: 24) I dag er reaksjonen stort sett den samme. Sørgelig nok faller det meste av Rikets såkorn i ufruktbar jord. Men det er fremdeles noe såkorn som faller i god jord, der det slår rot og  spirer fram, slik Jesus forutsa. Ja, på verdensbasis er det gjennomsnittlig over 5000 mennesker hver uke som blir sanne disipler av Kristus! Disse nye disiplene ’tror på de ting som blir sagt’, selv om de fleste andre mennesker ikke gjør det. Hva var det som bidrog til at deres hjerte ble mottagelig for Rikets budskap? I mange tilfeller var det den personlige interesse forkynnerne viste dem — billedlig talt vanningen av det nysådde såkornet — som gjorde utslaget. (1. Korinter 3: 6) La oss se på to av mange eksempler.

Personlig interesse gjør inntrykk

16, 17. Hvorfor er det viktig å vise personlig interesse for dem vi møter i vår tjeneste?

¹⁶ Karolien, en ung forkynner i Belgia, ringte på hos en eldre kvinne som ikke viste noen interesse for Rikets budskap. Ettersom kvinnen hadde bandasje på den ene hånden, tilbød Karolien og hennes partner seg å hjelpe henne, men hun avslo. To dager senere gikk de samme forkynnerne tilbake til kvinnen og spurte hvordan det stod til med henne. «Det gjorde utslaget,» fortalte Karolien. «Hun ble overrasket over å oppdage at vi virkelig brydde oss om henne som person. Hun bad oss inn, og vi startet et bibelstudium med henne.»

¹⁷ Sandi, en forkynner i USA, viser også personlig interesse for dem hun forkynner for. Hun leser fødselsannonsene i en lokalavis og oppsøker så de nybakte foreldrene for å tilby dem Min bok med fortellinger fra Bibelen. * Ettersom mødrene vanligvis er hjemme og liker å vise fram den nyfødte for besøkende, kommer det ofte i gang en samtale. «Jeg snakker med foreldrene om hvor viktig det er å knytte bånd til et spedbarn ved å lese for det,» forteller Sandi. «Senere snakker jeg om utfordringene ved å oppdra barn i dagens samfunn.» Som følge av et slikt besøk begynte nylig en mor og seks barn å tjene Jehova. Når vi viser initiativ og personlig interesse, kan vi oppnå lignende gledelige resultater i vår tjeneste.

18. a) Hvorfor er det mulig for alle å oppfylle kravet om å «bære mye frukt»? b) Hvilke tre krav som ifølge Johannes’ evangelium blir stilt til disipler, er du fast bestemt på å oppfylle?

¹⁸ Så oppmuntrende det er å vite at det er mulig å oppfylle kravet om å ’fortsette å bære mye frukt’! Enten vi er unge eller gamle, enten vi har god eller dårlig helse, og enten vi forkynner i distrikter med stor eller liten interesse, kan vi alle bære mye frukt. Hvordan? Ved å legge åndens frukt for dagen i rikere mål og ved å utbre budskapet om Guds rike etter beste evne. Samtidig bestreber vi oss på å ’bli i Jesu ord’ og å ’ha innbyrdes kjærlighet’. Ja, ved å oppfylle disse tre viktige kravene som ifølge Johannes’ evangelium blir stilt til disipler, viser vi at vi ’virkelig er Kristi disipler’. — Johannes 8: 31; 13: 35.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

• Hva slags frukt må vi bære i rikere mål?

• Hvorfor er det mulig for oss å «bære mye frukt»?

• Hvilke tre viktige krav som ifølge Johannes’ evangelium blir stilt til disipler, har vi drøftet?

[Studiespørsmål]

[Ramme/bilde på side 21]

HVORDAN VI KAN ’BÆRE FRUKT MED UTHOLDENHET’

HVA kan hjelpe deg til å fortsette å forkynne Rikets budskap i distrikter der det er liten interesse? Her er noen oppmuntrende svar på det spørsmålet.

«Vissheten om at vi har Jesu fulle støtte, gir oss utholdenhet og en positiv innstilling, uansett hvilken reaksjon vi møter i distriktet.» — Harry, 72; døpt i 1946.

«Jeg blir alltid oppmuntret av 2. Korinter 2: 17, der det står at vi deltar i tjenesten ’for Guds ansikt, i samfunn med Kristus’. Når jeg er ute i tjenesten, gleder jeg meg over å være sammen med mine beste venner.» — Claudio, 43; døpt i 1974.

«Det er ærlig talt en personlig kamp for meg å delta i forkynnelsesarbeidet. Likevel erfarer jeg sannheten i det som står i Salme 18: 29: ’Ved min Gud kan jeg klatre over en mur.’» — Gerard, 79; døpt i 1955.

«Hvis jeg kan få lest om så bare ett skriftsted i tjenesten, gleder jeg meg over at et menneskes hjerte er blitt ransaket av Bibelen.» — Eleanor, 26; døpt i 1989.

«Jeg prøver stadig nye framgangsmåter. Det finnes så mange at jeg umulig kan klare å bruke alle sammen i løpet av de årene jeg har igjen å leve.» — Paul, 79; døpt i 1940.

«Jeg tar det ikke personlig når jeg får negative reaksjoner. Jeg prøver å gå fram på en avslappet måte; jeg prater med folk og hører på deres synspunkter.» — Daniel, 75; døpt i 1946.

«Jeg har truffet nylig døpte personer som har fortalt meg at min forkynnelse medvirket til at de ble Jehovas vitner. Uten at jeg visste om det, var det en annen som senere studerte Bibelen med dem og hjalp dem til å gjøre framskritt. Jeg fryder meg over å vite at vår tjeneste er et fellesarbeid.» — Joan, 66; døpt i 1954.

Hva hjelper deg til å ’bære frukt med utholdenhet’? — Lukas 8: 15.

[Bilder på side 20]

Ved å legge åndens frukt for dagen og ved å forkynne Rikets budskap bærer vi mye frukt

[Bilde på side 23]

Hva mente Jesus da han sa til sine disipler: ’Fortsett å bære mye frukt’?