Hva betyr Herrens aftensmåltid for deg?
Hva betyr Herrens aftensmåltid for deg?
«Enhver som spiser brødet eller drikker Herrens beger uverdig, [vil] bli skyldig hva Herrens legeme og blod angår.» — 1. KORINTER 11: 27.
1. Hva er det viktigste arrangementet som er planlagt for år 2003, og hva er opprinnelsen til det?
DET viktigste arrangementet som er planlagt for år 2003, finner sted etter solnedgang den 16. april. Jehovas vitner kommer da sammen for å feire høytiden til minne om Jesu Kristi død. Som det ble vist i den foregående artikkelen, innstiftet Jesus denne høytiden, også kalt Herrens aftensmåltid, etter at han og hans apostler hadde feiret påske den 14. nisan i år 33. Minnemåltidets symboler, usyret brød og rød vin, står for Kristi syndfrie legeme og hans utøste blod — det eneste offeret som kan gjenløse menneskeheten fra nedarvet synd og død. — Romerne 5: 12; 6: 23.
2. Hvilken advarsel er nedskrevet i 1. Korinter 11: 27?
2 De som forsyner seg av minnemåltidets symboler, må gjøre det på en verdig måte. Apostelen Paulus understreket dette da han skrev til de kristne i det gamle Korint, der Herrens aftensmåltid ikke ble holdt på rette måte. (1. Korinter 11: 20—22) Paulus skrev: «Enhver som spiser brødet eller drikker Herrens beger uverdig, [vil] bli skyldig hva Herrens legeme og blod angår.» (1. Korinter 11: 27) Hva betyr disse ordene?
Noen som forsynte seg uverdig
3. Hvordan oppførte mange kristne i Korint seg under feiringen av Herrens aftensmåltid?
3 Mange kristne i Korint forsynte seg av minnemåltidets symboler uverdig. Det var splittelser blant dem, i hvert fall for en tid, og noen tok med seg kveldsmat som de spiste før eller under møtet. Ofte spiste og drakk de for mye. De var verken mentalt eller åndelig årvåkne. Det gjorde dem ’skyldige hva Herrens legeme og blod angår’. De som ikke hadde med seg kveldsmat, var sultne og ble distrahert. Ja, mange forsynte seg av symbolene uten å vise respekt og uten å ha en klar forståelse av anledningens alvor. Det er ikke så rart at de brakte fordømmelse over seg selv. — 1. Korinter 11: 27—34.
4, 5. Hvorfor er det viktig at de som pleier å forsyne seg av minnemåltidets symboler, gransker seg selv?
4 Hvert år når minnehøytiden nærmer seg, er det viktig at de som pleier å forsyne seg av symbolene, gransker seg selv. For å kunne delta i dette fellesskapsmåltidet på rette måte må de være i en sunn åndelig tilstand. Enhver som viser manglende respekt, eller til og med forakt, for Jesu offer, står i fare for å bli ’avskåret fra Guds folk’, akkurat som en israelitt som tok del i et fellesskapsmåltid i en uren tilstand. — 3. Mosebok 7: 20; Hebreerne 10: 28—31.
5 Paulus sammenlignet minnemåltidet med et fellesskapsmåltid i det gamle Israel. Etter å ha drøftet fellesskapet i Kristus sa han videre: «Dere kan ikke drikke Jehovas beger og demoners beger; dere kan ikke ha del i ’Jehovas bord’ og demoners bord.» (1. Korinter 10: 16—21) Hvis en som pleier å forsyne seg av minnemåltidets symboler, begår en alvorlig synd, må han bekjenne dette for Jehova og også søke åndelig hjelp hos menighetens eldste. (Ordspråkene 28: 13; Jakob 5: 13—16) Hvis han virkelig angrer og frambringer frukt som passer for anger, vil han ikke forsyne seg uverdig. — Lukas 3: 8.
Respektfulle iakttakere
6. Hvem er det som ifølge Guds ordning har det privilegium å forsyne seg av symbolene under Herrens aftensmåltid?
6 Bør de som nå gjør godt mot resten av Kristi 144 000 brødre, forsyne seg av symbolene under Herrens aftensmåltid? (Matteus 25: 31—40; Åpenbaringen 14: 1) Nei. Gud har bestemt at dette privilegiet er forbeholdt dem som han har salvet med hellig ånd til å være «Kristi medarvinger». (Romerne 8: 14—18; 1. Johannes 2: 20) Hvilken rolle har så de som ser fram til å leve evig i et verdensomfattende paradis under Rikets styre? (Lukas 23: 43; Åpenbaringen 21: 3, 4) Ettersom de ikke er Kristi medarvinger med et himmelsk håp, er de til stede under minnehøytiden som respektfulle iakttakere. — Romerne 6: 3—5.
7. Hvordan visste de kristne i det første århundre at de skulle forsyne seg av minnemåltidets symboler?
7 De sanne kristne i det første århundre var salvet med hellig ånd. Mange av dem kunne bruke en eller flere av de mirakuløse åndens gaver, for eksempel tale i tunger. Det var derfor ikke vanskelig for slike personer å vite at de var åndssalvet og skulle forsyne seg av minnemåltidets symboler. I vår tid kan dette imidlertid bli fastslått på grunnlag av slike inspirerte ord som disse: «Alle som blir ledet av Guds ånd, de er Guds sønner. Dere fikk jo ikke en trelldoms ånd, som på nytt vekker frykt, men dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: ’Abba, Far!’» — Romerne 8: 14, 15.
8. Hvem blir framstilt ved den «hveten» og det «ugresset» som er omtalt i Matteus, kapittel 13?
8 I århundrenes løp vokste de sanne salvede kristne som ’hvete’ i en åker av «ugress», det vil si falske kristne. (Matteus 13: 24—30, 36—43) Fra 1870-årene av ble «hveten» stadig mer synlig, og noen år senere ble det sagt til salvede kristne tilsynsmenn: «Menighetens eldste . . . bør framsette betingelsene og vilkårene for dem som kommer sammen til minnemåltidet: (1) tro på blodet [Kristi blod] og (2) innvielse til Herren og til hans tjeneste like til døden. De bør så innby alle som er slik innstilt og har foretatt en slik innvielse, til å delta i måltidet til minne om Herrens død.» — Studier i Skriften, bind VI, Den nye Skabning, side 520. *
Innsamlingen av de «andre sauer»
9. Hvordan ble det i 1935 klargjort hvem den ’store skare’ er, og hvordan berørte dette noen som tidligere hadde forsynt seg av minnemåltidets symboler?
9 Med tiden begynte Jehovas organisasjon å rette oppmerksomheten mot andre i tillegg til Kristi salvede etterfølgere. Det skjedde noe betydningsfullt i den forbindelse i midten av 1930-årene. Før den tiden betraktet Guds folk den ’store skare’ som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9, som en sekundær åndelig klasse som skulle bli forent med de 144 000 oppstandne salvede i himmelen — som Kristi bruds venninner eller brudepiker. (Salme 45: 14, 15; Åpenbaringen 7: 4; 21: 2, 9) Men den 31. mai 1935 ble det holdt et foredrag på Jehovas vitners stevne i Washington, D.C., der det ble forklart ut fra Bibelen at den ’store skare’ sikter til de «andre sauer» som lever i endens tid. (Johannes 10: 16) Etter dette stevnet var det noen som tidligere hadde forsynt seg av minnemåltidets symboler, som sluttet å forsyne seg, fordi de forstod at de hadde et jordisk håp i stedet for et himmelsk.
10. Hvordan vil du beskrive det håpet og de forpliktelsene som vår tids «andre sauer» har?
10 Særlig siden 1935 har det foregått en innsamling av mennesker som blir «andre sauer», som tror på gjenløsningsofferet, innvier seg til Gud og støtter den salvede «lille hjord» i arbeidet med å forkynne om Riket. (Lukas 12: 32) Disse andre sauer ser fram til å leve evig på jorden, men i alle andre henseender er de lik vår tids rest av Rikets arvinger. Som en parallell til at fastboende utlendinger i det gamle Israel tilbad Jehova og overholdt Loven, tar vår tids andre sauer på seg kristne forpliktelser, for eksempel å forkynne det gode budskap sammen med medlemmene av det åndelige Israel. (Galaterne 6: 16) Men akkurat som ingen fastboende utlending i Israel kunne bli konge eller prest, kan ingen av de andre sauer som sådan herske i det himmelske rike eller tjene som prester. — 5. Mosebok 17: 15.
11. Hvorfor kan en persons dåpsdato ha betydning for hvilket håp han har?
11 I løpet av 1930-årene ble det klart at den himmelske klasse i det store og hele var blitt utvalgt. I flere tiår nå har innsamlingen vært konsentrert om de andre sauer, som har et jordisk håp. Hvis en av de salvede skulle vise seg å være troløs, vil det høyst sannsynlig være en person som har tjent Gud trofast i lang tid som en av de andre sauer, som blir kalt til å fylle den plassen som er blitt ledig blant de 144 000.
Hvorfor noen med urette tror at de har det himmelske kall
12. Under hvilke omstendigheter må en person slutte å forsyne seg av minnemåltidets symboler, og hvorfor?
12 De salvede er helt sikker på at de har det himmelske kall. Men hva om noen som mangler dette kallet, har pleid å forsyne seg av minnemåltidets symboler? Når de blir klar over at de aldri har hatt det himmelske håp, vil deres samvittighet utvilsomt få dem til å slutte å forsyne seg. Det ville mishage Gud hvis en person utgav seg for å være kalt til å være en himmelsk konge og prest, men samtidig visste at han egentlig ikke hadde et slikt kall. (Romerne 9: 16; Åpenbaringen 20: 6) Jehova lot levitten Korah dø fordi han formastelig søkte å oppnå det aronittiske prestedømmet. (2. Mosebok 28: 1; 4. Mosebok 16: 4—11, 31—35) Hvis en kristen skulle bli klar over at han med urette har forsynt seg av minnemåltidets symboler, må han eller hun slutte å forsyne seg og ydmykt be om Jehovas tilgivelse. — Salme 19: 13.
13, 14. Hvorfor kan noen med urette anta at de har det himmelske kall?
13 Hvorfor kan noen med urette anta at de har det himmelske kall? Ektefellens død eller en annen tragisk hendelse kan få dem til å miste interessen for livet på jorden. Eller de ønsker kanskje å ha de samme framtidsutsiktene som en nær venn som bekjenner at han er en salvet kristen. Men Gud har naturligvis ikke gitt noen i oppdrag å verve andre til å inneha dette privilegiet. Og han salver ikke Rikets arvinger ved å la dem høre stemmer som formidler budskaper om salvingen.
14 Den falske religiøse forestilling at alle gode mennesker kommer til himmelen, kan få noen til å tro at de har det himmelske kall. Vi må derfor passe på at vi ikke lar oss påvirke av tidligere, urette oppfatninger eller andre faktorer. Noen kan for eksempel spørre seg selv: «Bruker jeg medisiner som kan virke inn på følelsene mine? Har jeg en tendens til å ha sterke følelser som jeg tolker feil?»
15, 16. Hvorfor kan enkelte med urette trekke den slutning at de er blant de salvede?
15 Enkelte kan spørre seg selv: «Ønsker jeg å ha en fremtredende stilling? Har jeg ambisjoner om å oppnå myndighet nå eller som framtidig medarving med Kristus?» Da Rikets arvinger ble kalt i det første århundre, var det ikke alle som hadde ansvarsfulle stillinger i menigheten. Og de som har det himmelske kall, søker ikke en forgrunnsstilling og skryter ikke av at de er blant de salvede. De viser den ydmykhet som forventes av dem som har «Kristi sinn». — 1. Korinter 2: 16.
16 Noen kan ha trukket den slutning at de har det himmelske kall, fordi de har tilegnet seg omfattende bibelkunnskap. Men det å være åndssalvet fører ikke til usedvanlig forståelse, for Paulus måtte formane og rettlede enkelte blant de salvede. (1. Korinter 3: 1—3; Hebreerne 5: 11—14) Gud har en ordning for utdeling av åndelig føde til hele sitt folk. (Matteus 24: 45—47) Så ingen bør tro at det å være en salvet kristen fører til at man får større visdom enn dem som har et jordisk håp. Det å være åndssalvet kommer ikke til uttrykk ved at man utmerker seg med hensyn til å besvare bibelske spørsmål, forkynne eller holde bibelske foredrag. Også kristne med et jordisk håp er dyktige på disse områdene.
17. Hvordan får en person det himmelske kall, og hvem er det som foretar utvelgelsen?
17 Hvis noen i menigheten har spørsmål om det himmelske kall, kan en eldste eller en annen moden kristen drøfte saken med ham. Men ingen kan treffe denne avgjørelsen for en annen. En som virkelig har dette kallet, trenger ikke å spørre andre om han har et slikt håp. De salvede «er blitt gitt en ny fødsel, ikke ved forgjengelig, men ved uforgjengelig sæd, gjennom den levende og blivende Guds ord». (1. Peter 1: 23) Ved sin ånd og sitt Ord innplanter Jehova den «sæd» som gjør en person til «en ny skapning» med et himmelsk håp. (2. Korinter 5: 17) Og det er Jehova som foretar utvelgelsen. Salvingen «avhenger . . . ikke av den som vil, og heller ikke av den som løper, men av Gud». (Romerne 9: 16) Så hvordan kan en person være sikker på at han har det himmelske kall?
Hvorfor de er sikre
18. Hvordan vitner Guds ånd med de salvedes ånd?
18 Guds ånds vitnesbyrd overbeviser de salvede kristne om at de har utsikt til å oppnå himmelsk liv. Paulus skrev: «Dere fikk . . . ikke en trelldoms ånd, som på nytt vekker frykt, men dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: ’Abba, Far!’ Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Når vi altså er barn, er vi også arvinger: ja Guds arvinger, men Kristi medarvinger, forutsatt at vi lider sammen med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.» (Romerne 8: 15—17) Under innflytelse av den hellige ånd virker de salvedes ånd, eller framherskende innstilling, som en drivkraft som får dem til å forstå at det Bibelen sier om Jehovas åndelige barn, gjelder dem. (1. Johannes 3: 2) Guds ånd får dem til å føle at de står i et sønneforhold til ham og har et unikt håp. (Galaterne 4: 6, 7) Å leve evig på jorden som fullkomne mennesker omgitt av familie og venner ville utvilsomt ha vært svært glederikt, men det er ikke det håpet Gud har gitt dem. Ved hjelp av sin ånd har han framkalt et så sterkt himmelsk håp hos dem at de er villige til å gi avkall på alle jordiske bånd og framtidsmuligheter. — 2. Korinter 5: 1—5, 8; 2. Peter 1: 13, 14.
19. Hvilken rolle spiller den nye pakt i en salvet kristens liv?
19 De salvede kristne er sikker på sitt himmelske håp og vet at de er tatt inn i den nye pakt. Jesus nevnte denne pakten da han innstiftet minnemåltidet og sa: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utøses til gagn for dere.» (Lukas 22: 20) Partene i den nye pakt er Gud og de salvede. (Jeremia 31: 31—34; Hebreerne 12: 22—24) Jesus er mellommannen. Ved hjelp av den nye pakt, som trådte i kraft på grunnlag av Kristi utøste blod, ble det tatt ut fra både jødene og nasjonene et folk for Jehovas navn, et folk som ble en del av Abrahams «ætt». (Galaterne 3: 26—29; Apostlenes gjerninger 15: 14) Denne ’evige pakt’ gjør det mulig for alle åndelige israelitter å bli oppreist til udødelig liv i himmelen. — Hebreerne 13: 20.
20. Hvilken pakt har Kristus inngått med de salvede?
20 De salvede er sikker på sitt håp. De er også tatt inn i en annen pakt, pakten om Riket. Jesus sa om de salvede og denne pakten: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike.» (Lukas 22: 28—30) Denne pakten mellom Kristus og hans medkonger står ved makt for evig. — Åpenbaringen 22: 5.
Tiden omkring minnehøytiden — en velsignelsesrik tid
21. Hvordan kan vi få del i velsignelser i tiden omkring minnehøytiden?
21 Vi får del i mange velsignelser i tiden omkring minnehøytiden. Vi kan dra nytte av å følge den planen for bibellesning som er anbefalt for denne perioden. Det er også en særlig gunstig tid til å be, til å meditere over Jesu jordiske liv og død og til å delta i forkynnelsen av Riket. (Salme 77: 12; Filipperne 4: 6, 7) Selve høytiden minner oss om den kjærlighet Gud og Kristus har vist oss i forbindelse med Jesu gjenløsningsoffer. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Denne foranstaltningen gir oss håp og trøst og bør gjøre oss faste i vår beslutning om å følge samme kurs som Kristus. (2. Mosebok 34: 6; Hebreerne 12: 3) Minnehøytiden bør også gi oss styrke til å leve opp til vår innvielse som Guds tjenere og til å være lojale etterfølgere av hans kjære Sønn.
22. Hva er Guds største gave til menneskeheten, og hva kan vi gjøre for å vise takknemlighet for denne gaven?
22 Tenk på de gode gaver vi får av Jehova! (Jakob 1: 17) Han gir oss rettledning gjennom sitt Ord og hjelp gjennom sin ånd, og han gir oss håp om evig liv. Guds største gave er Jesu offer, som dekker over syndene til de salvede og alle andre som viser tro. (1. Johannes 2: 1, 2) Så hvor mye betyr Jesu død for deg? Vil du være blant dem som viser takknemlighet for den ved å komme sammen etter solnedgang den 16. april 2003 for å feire Herrens aftensmåltid?
[Fotnote]
^ avsn. 8 Utgitt av Jehovas vitner, men ikke lenger på lager.
Hva svarer du?
• Hvem skal forsyne seg av minnemåltidets symboler?
• Hvorfor er de «andre sauer» til stede ved Herrens aftensmåltid bare som respektfulle iakttakere?
• Hvordan vet de salvede kristne at de skal forsyne seg av brødet og vinen under høytiden til minne om Kristi død?
• Hva er det fint å gjøre i tiden omkring minnehøytiden?
[Studiespørsmål]
[Diagram/bilder på side 18]
(Se den trykte publikasjonen)
Antall til stede ved minnehøytiden
I MILLIONER
15 597 746
15
14
13 147 201
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4 925 643
4
3
2
1
878 303
63 146
1935 1955 1975 1995 2002
[Bilde på side 18]
Kommer du til å være til stede ved Herrens aftensmåltid i år?
[Bilder på side 21]
Tiden omkring minnehøytiden er en fin tid til å lese mer i Bibelen og ha en større andel i forkynnelsen av Riket