Jehova bryr seg om alminnelige mennesker

MÅ VI være usedvanlige eller betydningsfulle på et eller annet område for at Gud skal legge merke til oss? Abraham Lincoln, USAs 16. president, skal ha sagt: «Gud liker best alminnelige mennesker, for dem har han skapt flest av.» Mange føler at de er helt alminnelige mennesker som ikke utmerker seg på noen spesiell måte. Hvem foretrekker du å omgås? Arrogante, selvsikre og stolte personer? Vil du ikke heller omgås vennlige, ydmyke og enkle mennesker som viser oppriktig og varm interesse for andre?

Siden det er så vanlig i dag å fornærme og latterliggjøre andre, er det noen som synes det er vanskelig å tro at Gud er personlig interessert i dem. «Jeg kommer fra en familie hvor det ble vist lite kjærlighet. Jeg ble ydmyket, ertet og ledd av. Allerede tidlig i livet følte jeg derfor at jeg ikke var noe verd,» skrev en av dette bladets lesere. «Fremdeles sitter det igjen inngrodde følelser i meg som gjør meg nedtrykt når jeg kommer ut for vanskeligheter.» Likevel er det grunner til å tro at Gud er personlig interessert i alminnelige mennesker.

Guds interesse for alminnelige mennesker

«Jehova er stor og skal lovprises i rikt mål, og hans storhet er uransakelig,» skrev kong David. (Salme 145: 3) Men dette hindrer ikke Jehova i å ha omsorg for oss på en kjærlig og medfølende måte. (1. Peter 5: 7) Salmisten skrev for eksempel: «Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte; og dem som har en knust ånd, frelser han.» — Salme 34: 18.

Et vakkert utseende, prestisje eller rikdom, ting som tiltrekker seg folks oppmerksomhet, er ikke noe Gud betrakter som viktig. Guds lov til Israel viste hans medfølende interesse for fattige, foreldreløse, enker og utlendinger. Gud sa til israelittene, som selv var blitt grusomt behandlet i Egypt: «Du skal ikke behandle en fastboende utlending dårlig eller undertrykke ham . . . Dere skal ikke plage en enke eller en farløs gutt. Hvis du på noen måte plager ham, da skal jeg, hvis han bare roper til meg, visselig høre hans rop.» (2. Mosebok 22: 21—24) Og profeten Jesaja gav uttrykk for at han stolte på Guds omsorg for de ringe: «Du er blitt en borg for den ringe, en borg for den fattige i hans trengsel, et ly mot det kraftige regnværet, en skygge mot heten, når tyrannenes vindstøt er som et kraftig regnvær mot en mur.» — Jesaja 25: 4.

Gjennom hele sin tjeneste var Jesus Kristus, som er «det nøyaktige bilde» av Gud, et eksempel for sine disipler når det gjaldt å vise ekte interesse for vanlige mennesker. (Hebreerne 1: 3) Da Jesus så folkeskarene som «var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde», «følte han medlidenhet med dem». — Matteus 9: 36.

Legg også merke til hva slags personer Jesus valgte som sine apostler; det var menn som ble beskrevet som «ulærde og alminnelige».  (Apostlenes gjerninger 4: 13) Etter Jesu død begynte hans etterfølgere å innby alle slags mennesker til å lytte til Guds Ord. Apostelen Paulus skrev at «en ikke-troende eller et alminnelig menneske» kunne komme inn i den kristne menighet og bli en troende. (1. Korinter 14: 24, 25) I stedet for å velge bare dem som ble beundret ut fra verdslige normer, valgte Gud mange enkle, alminnelige mennesker til å tjene ham. «Dere ser hans kallelse av dere, brødre,» sa apostelen Paulus, «at ikke mange vise i kjødelig forstand ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av fornem byrd; men Gud utvalgte det dåraktige i verden, for at han skulle gjøre de vise til skamme; og Gud utvalgte det svake i verden, for at han skulle gjøre det sterke til skamme; og Gud utvalgte det ringe i verden og det som blir sett ned på, de ting som ikke er noe, for at han skulle gjøre til intet de ting som er noe, for at ikke noe kjød skulle rose seg overfor Gud.» — 1. Korinter 1: 26—29.

Gud er også oppriktig interessert i oss i dag. Det er hans vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 4) Hvis Gud elsket menneskene så høyt at han sendte sin Sønn til jorden for at han skulle dø for oss, da har vi ingen grunn til å føle oss uelsket eller verdiløse. (Johannes 3: 16) Jesus Kristus viste sine etterfølgere at det er viktig å behandle selv den mest ubetydelige av hans åndelige brødre som om det var ham selv. Han sa: «I den utstrekning dere har gjort det mot en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort det mot meg.» (Matteus 25: 40) Uansett hvordan verden måtte se på oss, er vi spesielle i Guds øyne hvis vi elsker sannheten.

Det var slik Francisco *, en farløs brasiliansk gutt, følte det etter at han hadde utviklet et personlig forhold til Gud. Han forteller: «Det å bli kjent med Jehova og hans organisasjon hjalp meg til å overvinne min usikkerhet og sjenanse. Jeg lærte at Jehova er personlig interessert i hver og én av oss.» For Francisco ble Jehova som en virkelig Far.

Omsorg for de unge

Jehova er oppriktig interessert i de unge, ikke bare som en gruppe, men som enkeltpersoner. Enten vi er unge eller gamle, ønsker vi selvfølgelig ikke å ha for høye tanker om oss selv. Men vi kan ha evner og egenskaper som Gud kan bruke i framtiden. Jehova vet hvilke forbedringer vi bør gjøre, og hvilken opplæring vi trenger for å kunne utnytte våre evner fullt ut. Merk deg for eksempel beretningen i 1. Samuelsbok, kapittel 16. Siden det i profeten Samuels øyne var andre mulige kandidater til Israels kongedømme som virket mer kvalifisert, forklarte Jehova hvorfor han valgte David, Isais yngste sønn, til Israels framtidige konge: «Se ikke på hans utseende  og på hans høye vekst, for jeg har forkastet ham [Davids eldre bror]. For Gud ser ikke som mennesket ser, for mennesket ser det som er synlig for øynene, men Jehova ser hvordan hjertet er.» — 1. Samuelsbok 16: 7.

Kan de unge i dag være sikker på at Jehova har ekte interesse for dem? Tenk på Ana, en ung brasiliansk kvinne. I likhet med mange andre unge var hun opprørt over all korrupsjonen og urettferdigheten. Så begynte faren å ta henne og søstrene med på kristne møter. Etter hvert begynte hun å glede seg over det hun lærte ut fra Guds Ord. Ana begynte å lese Bibelen og kristne publikasjoner og å be til Jehova Gud. Gradvis fikk hun et fortrolig forhold til Gud. Hun forteller: «Jeg likte å sykle opp til en ås i nærheten av der jeg bodde, hvor jeg kunne se nydelige solnedganger. Jeg bad til Jehova og takket ham for hans godhet og gavmildhet og forsøkte å gi uttrykk for hvor glad jeg var i ham. Det at jeg ble kjent med Jehova Gud og hans hensikter, gav meg fred i sinnet og en følelse av trygghet.» Forsøker du også å finne tid til å grunne over Jehovas kjærlige omsorg?

Vår bakgrunn kan riktignok gjøre det vanskelig for oss å ha et fortrolig forhold til Jehova. Ta for eksempel Lidia. Da hun betrodde seg til faren sin om en sak som bekymret henne sterkt, avfeide han henne med ordene: «For noe tøys.» Lidia forstod at faren ville at hun skulle glemme hele problemet, men hun sier: «Det var det å studere Bibelen som gav meg alt jeg ønsket og mye mer. Jehovas tiltalende personlighet gjorde ham til min beste venn. Nå har jeg en kjærlig, forståelsesfull Far som jeg fritt kan betro alle mine følelser og innerste bekymringer. Jeg kan tale i flere timer til den viktigste Personen i universet og være sikker på at han lytter til meg.» Slike skriftsteder som Filipperne 4: 6, 7 hjalp henne til å føle Jehovas kjærlige omsorg. Der står det: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.»

Hjelp til å dekke dine behov

Jehova viser interesse for sine tjenere som enkeltpersoner og for hele sin verdensomfattende menighet. Vi kan vise vår kjærlighet til vår himmelske Far ved å sette av tid til å tale til ham. Vi bør aldri ta vårt forhold til ham som en selvfølge. David var hele tiden klar over sitt forhold til Jehova. Han sa: «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier. Få meg til å vandre i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg har jeg håpet dagen lang.» — Salme 25: 4, 5.

Kanskje tanken på å ha et fortrolig forhold til Gud er ny for deg. Uansett hva slags problemer du har, kan du alltid ha tillit til at Den Høyeste vil være i stand til å hjelpe deg i samsvar med sin vilje. (1. Johannes 5: 14, 15) Gå derfor inn for å be konkrete bønner angående din situasjon og dine behov.

Hvor viktig det er at vi forstår våre behov, blir framhevet i den bønnen kong Salomo bad da templet ble innviet: «Dersom det kommer hungersnød i landet, dersom det kommer pest, dersom det kommer avsviing  av grøde, og meldugg, gresshopper og kakerlakker, dersom deres fiender beleirer dem i deres porters land — en hvilken som helst plage og en hvilken som helst sykdom — uansett hvilken bønn, uansett hvilken anmodning om velvilje det da måtte komme fra et hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, fordi enhver av dem kjenner sin egen plage og sin egen smerte . . . måtte du da høre det fra himlene, . . . og måtte du tilgi og gi enhver etter alle hans veier.» (2. Krønikebok 6: 28—30) Det er bare du som ’kjenner din egen plage og din egen smerte’. Hvor viktig er det ikke da at du erkjenner dine virkelige behov og ønsker. Hvis du gjør det, skal Jehova «gi deg det ditt hjerte ber om». — Salme 37: 4.

Styrk ditt forhold til Jehova

Jehova finner behag i å la alminnelige mennesker glede seg over å ha et fortrolig forhold til ham. Hans Ord forsikrer oss: «’Jeg skal være en far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg,’ sier Jehova, Den Allmektige.» (2. Korinter 6: 18) Jehova og hans Sønn ønsker virkelig at det skal gå oss godt, og at vi skal få evig liv. Det er oppmuntrende å vite at Jehova vil hjelpe oss til å ivareta våre forpliktelser i familien, på jobben og i den kristne menighet.

Likevel kommer vi alle til å oppleve kritiske tider. Dårlig helse, familieproblemer, lav inntekt eller noe annet kan plage oss. Kanskje vi ikke vet hvordan vi skal håndtere en prøvelse. Det økende presset er, direkte eller indirekte, forårsaket av den onde anklager, Satan Djevelen, som fører en åndelig krig mot Guds folk. Men det er en som forstår oss og hjelper oss til å bevare et godt forhold til Jehova. Det er ingen annen enn Jesus Kristus i sin opphøyde stilling i himlene. Vi leser: «Som øversteprest har vi ikke en som ikke kan vise medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt prøvd i alle henseender i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet i tale tre fram for den ufortjente godhets trone, for at vi skal få barmhjertighet og finne ufortjent godhet til hjelp i rette tid.» — Hebreerne 4: 15, 16.

Så betryggende det er å vite at vi ikke trenger å være berømte eller rike for å ha Guds gunst! Selv når vi er hardt trengt, kan vi være som salmisten, som bad: «Jeg er nødstilt og fattig. Jehova selv akter på meg. Du er min hjelp og min Redningsmann.» (Salme 31: 9—14; 40: 17) Du kan være forvisset om at Jehova elsker ydmyke, alminnelige mennesker. Vi kan virkelig ’kaste all vår bekymring på ham, for han har omsorg for oss’. — 1. Peter 5: 7.

[Fotnote]

[Bilder på side 29]

Mange av Jesu etterfølgere var ulærde og alminnelige mennesker

[Bilde på side 30]

De kristne streber etter å få en sterk tro

[Bilder på side 31]

Vi trenger ikke å være betydningsfulle for å ha Guds gunst