Hvor finnes det sann trøst?
Hvor finnes det sann trøst?
«Vår Herre Jesu Kristi Gud og Far . . . trøster oss i all vår trengsel.» — 2. KORINTER 1: 3, 4.
1. I hvilke situasjoner har folk stort behov for trøst?
EN SOM blir ufør på grunn av sykdom, kan føle at hele hans verden raser sammen. Mennesker som blir rammet av jordskjelv, uvær eller hungersnød, kan bli stående på bar bakke. De som bor i et krigsområde, kan miste en av sine nærmeste, få ødelagt hjemmet sitt eller bli tvunget til å flykte. Noen som blir urettferdig behandlet, kan føle at det ikke er hjelp å få noe sted. Alle som opplever slike vanskeligheter, har stort behov for trøst. Hvor kan de finne det?
2. Hvorfor er den trøst Jehova gir, bedre enn all annen trøst?
2 Det finnes enkeltpersoner og organisasjoner som bestreber seg på å gi trøst. Vennlige ord blir satt pris på. Hjelpesendinger bidrar til å dekke akutte behov. Men det er bare Jehova, den sanne Gud, som kan råde bot på all skade og gi den form for hjelp som må til for at det aldri mer skal forekomme slik elendighet. Bibelen sier om ham: «Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, den inderlige barmhjertighets Far og all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, ved hjelp av den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud.» (2. Korinter 1: 3, 4) Hvordan trøster Jehova oss?
Å ta ondet ved roten
3. Hvordan kommer Guds trøst inn på selve årsaken til menneskenes problemer?
3 Hele menneskeslekten har arvet ufullkommenhet som følge av Adams synd, noe som er opphav til utallige problemer som til slutt fører til døden. (Romerne 5: 12) Situasjonen blir forverret av det forhold at Satan Djevelen er «denne verdens hersker». (Johannes 12: 31; 1. Johannes 5: 19) Jehova har gjort mer enn bare å uttrykke bedrøvelse over den ulykkelige situasjon menneskene befinner seg i. Han sendte sin enbårne Sønn som en løsepenge for å sørge for utfrielse, og han har fortalt oss at vi kan bli befridd for virkningene av den adamittiske synd hvis vi viser tro på hans Sønn. (Johannes 3: 16; 1. Johannes 4: 10) Han har også forutsagt at Jesus Kristus, som har fått all myndighet i himmelen og på jorden, skal tilintetgjøre Satan og hele hans onde tingenes ordning. — Matteus 28: 18; 1. Johannes 3: 8; Åpenbaringen 6: 2; 20: 10.
4. a) Hva har Jehova gjort for å styrke vår tillit til hans løfter om utfrielse? b) Hvordan hjelper Jehova oss til å forstå når utfrielsen skal komme?
4 Gud ønsker å styrke vår tillit til hans løfter, og derfor har han sørget for at det finnes rikelig med vitnesbyrd om at alle hans forutsigelser går i oppfyllelse. (Josva 23: 14) Han har latt det bli nedskrevet en beretning i Bibelen om hva han har gjort for å utfri sine tjenere i situasjoner som har virket håpløse fra et menneskelig synspunkt. (2. Mosebok 14: 4—31; 2. Kongebok 18: 13 til 19: 37) Og gjennom Jesus Kristus har Jehova vist at han har til hensikt å helbrede «all slags sykdom», ja til og med oppreise døde. (Matteus 9: 35; 11: 3—6) Når skal alt dette finne sted? Som svar inneholder Bibelen en beskrivelse av de siste dager for denne gamle ordning, som går forut for Guds nye himler og nye jord. Jesu beskrivelse stemmer overens med forholdene i dagens verden. — Matteus 24: 3—14; 2. Timoteus 3: 1—5.
Trøst til mennesker i nød
5. Hva henledet Jehova oppmerksomheten på da han gav fortidens israelitter trøst?
5 Når vi lærer om Jehovas handlemåte overfor fortidens israelitter, ser vi hvordan han gav dem trøst i vanskelige tider. Han minnet dem om hva slags Gud han er. Det styrket deres tillit til hans løfter. Jehova fikk sine profeter til å trekke fram slående kontraster mellom ham som den sanne og levende Gud og avguder, som verken kunne hjelpe seg selv eller sine tilbedere. (Jesaja 41: 10; 46: 1; Jeremia 10: 2—15) Da Jehova gjennom Jesaja sa: «Trøst, trøst mitt folk», tilskyndte han sin profet til å bruke illustrasjoner og beskrivelser av hans skapergjerninger for å framheve hans storhet som den eneste sanne Gud. — Jesaja 40: 1—31.
6. Hvilke opplysninger gav Jehova noen ganger om tidspunktet for en utfrielse?
6 Noen ganger gav Jehova trøst ved å omtale et bestemt tidspunkt, i nær eller fjern framtid, da hans folk skulle bli utfridd. Da utfrielsen av Egypt nærmet seg, sa han til de undertrykte israelittene: «Én plage til skal jeg føre over farao og Egypt. Deretter kommer han til å sende dere bort herfra.» (2. Mosebok 11: 1) Da forente styrker fra tre nasjoner invaderte Juda i kong Jehosjafats regjeringstid, sa Jehova til Judas innbyggere at han skulle gripe inn til fordel for dem «i morgen». (2. Krønikebok 20: 1—4, 14—17) Deres utfrielse av Babylon ble på den annen side beskrevet av Jesaja nesten 200 år i forveien, og det ble gitt flere opplysninger gjennom Jeremia nesten 100 år før utfrielsen fant sted. Så oppmuntrende disse profetiene var for Guds tjenere da tiden for utfrielsen nærmet seg! — Jesaja 44: 26 til 45: 3; Jeremia 25: 11—14.
7. Hva inneholdt ofte løftene om utfrielse, og hvilken virkning hadde dette på trofaste mennesker i Israel?
7 Det er verdt å merke seg at de løftene som var til trøst for Guds folk, ofte inneholdt opplysninger om Messias. (Jesaja 53: 1—12) I generasjon etter generasjon gav dette trofaste mennesker håp under de mange prøvelsene de møtte. Lukas 2: 25 forteller: «Se, det var en mann i Jerusalem som het Simeon, og denne mannen var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst, og hellig ånd var over ham.» Simeon kjente til det messianske håp som ble framholdt i Skriftene, og han så ivrig fram til at det skulle bli oppfylt. Han forstod ikke alt om hvordan begivenhetene skulle utvikle seg, og han levde ikke lenge nok til å oppleve at den forutsagte frelsen ble til virkelighet, men han frydet seg da han fikk se ham som skulle vise seg å være Guds «middel til frelse». — Lukas 2: 30.
Trøst gjennom Kristus
8. Gav Jesus alltid folk den hjelp som de mente at de trengte? Forklar.
8 Da Jesus Kristus utførte sin jordiske tjeneste, gav han ikke alltid folk den hjelp som de mente at de trengte. Noen lengtet etter en Messias som kunne befri dem for romernes forhatte åk. Men Jesus gjorde seg ikke til talsmann for opprør; han sa at de skulle ’betale tilbake til keiseren de ting som keiserens er’. (Matteus 22: 21) Guds hensikt dreide seg om noe langt mer enn å frigjøre mennesker fra herredømmet til et politisk regime. Folket ville gjøre Jesus til konge, men han sa at han skulle «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28; Johannes 6: 15) Tiden var ennå ikke inne til at han skulle bli Konge, og myndigheten til å herske skulle han få fra Jehova, ikke fra en misfornøyd folkemengde.
9. a) Hvilket trøstens budskap forkynte Jesus? b) Hvordan viste Jesus at budskapet angikk folks egen livssituasjon? c) Hva la Jesu tjeneste et grunnlag for?
9 Den trøst Jesus brakte, var en del av «det gode budskap om Guds rike». Det var dette budskapet Jesus forkynte overalt der han kom. (Lukas 4: 43) Han fikk fram at budskapet angikk dagliglivets problemer, ved å vise hva han som den messianske Hersker skulle gjøre for menneskene. Han gav lidende mennesker nytt livsmot ved å lege blindhet og stumhet (Matteus 12: 22; Markus 10: 51, 52), helbrede uførhet (Markus 2: 3—12), kurere avskyelige sykdommer (Lukas 5: 12, 13) og befri dem for andre alvorlige helseproblemer. (Markus 5: 25—29) Han gav sørgende foreldre stor lindring ved å oppreise barna deres fra de døde. (Lukas 7: 11—15; 8: 49—56) Han viste at han var i stand til å stille farlige stormer og dekke store folkeskarers behov for mat. (Markus 4: 37—41; 8: 2—9) Jesus lærte dessuten folk leveregler som kunne hjelpe dem til å gjøre noe med de problemene de hadde, og som fylte deres hjerte med håp om at de ville få oppleve et rettferdig styre under Messias. Det betydde at Jesu tjeneste ikke bare var til trøst for dem som lyttet til ham i tro, men også la et grunnlag for at mennesker i mange etterfølgende århundrer kunne finne oppmuntring.
10. Hva blir gjort mulig som følge av Jesu offer?
10 Over 60 år etter at Jesus hadde ofret sitt menneskeliv og var blitt oppreist til himmelsk liv, skrev apostelen Johannes under inspirasjon: «Mine små barn, jeg skriver disse ting til dere for at dere ikke skal begå en synd. Og hvis noen likevel begår en synd, har vi en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig. Og han er et sonoffer for våre synder, og ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1. Johannes 2: 1, 2) De velsignelsene Jesu fullkomne menneskelige offer bringer, gir oss stor trøst. Vi vet at vi kan oppnå tilgivelse for synder, få en ren samvittighet, komme i et godkjent forhold til Gud og ha utsikter til å leve evig. — Johannes 14: 6; Romerne 6: 23; Hebreerne 9: 24—28; 1. Peter 3: 21.
Den hellige ånd som en trøster
11. Hvilken ytterligere foranstaltning som ville gi trøst, gav Jesus løfte om før sin død?
11 Da Jesus var sammen med sine apostler den siste kvelden før sin offerdød, snakket han om enda en foranstaltning som hans himmelske Far hadde truffet for å trøste dem. Han sa: «Jeg vil anmode Faderen, og han skal gi dere en annen hjelper [trøster; gresk: parạkletos], som skal være hos dere for evig, sannhetens ånd.» Jesus forsikret dem: «Hjelperen, den hellige ånd, . . . skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» (Johannes 14: 16, 17, 26) Hvordan brakte den hellige ånd dem trøst?
12. Hvordan har den hellige ånds rolle som en hjelp for Jesu disiplers hukommelse bidratt til å gi mange mennesker trøst?
12 Apostlene hadde fått omfattende opplæring av Jesus. De ville selvsagt aldri glemme den opplevelsen dette var, men kom de til å huske nøyaktig det han sa? Ville viktige formaninger bli glemt på grunn av deres ufullkomne hukommelse? Jesus forsikret dem om at den hellige ånd skulle ’minne dem om alt det han hadde sagt dem’. Omkring åtte år etter Jesu død kunne Matteus derfor skrive det første evangeliet, der han tok med Jesu hjertevarmende bergpreken, hans mange illustrasjoner angående Riket og hans detaljerte beskrivelse av tegnet på hans nærvær. Over 50 år senere kunne apostelen Johannes skrive en pålitelig beretning som inneholdt detaljerte opplysninger om de siste dagene av Jesu jordiske liv. Så mye oppmuntring disse inspirerte beretningene har gitt helt fram til vår tid!
13. Hvordan tjente den hellige ånd som lærer for de første kristne?
13 Den hellige ånd hjalp ikke bare disiplene til å huske ord, men tjente også som lærer og gav dem en bedre forståelse av Guds hensikt. Da Jesus ennå var sammen med disiplene, fortalte han dem ting som de på det tidspunktet ikke helt forstod. Men senere ble Johannes, Peter, Jakob, Judas og Paulus drevet av den hellige ånd til å skrive redegjørelser for den videre gjennomføringen av Guds hensikt. På den måten tjente den hellige ånd som lærer og gav disiplene en verdifull bekreftelse på at de ble ledet av Gud.
14. På hvilke måter hjalp den hellige ånd Jehovas folk?
14 De mirakuløse åndens gaver bidrog til å gjøre det klart at Guds gunst var blitt overført fra det kjødelige Israel til den kristne menighet. (Hebreerne 2: 4) Den frukt denne ånden frambrakte i menneskers liv, spilte dessuten en viktig rolle med hensyn til å vise hvem som virkelig var Jesu disipler. (Johannes 13: 35; Galaterne 5: 22—24) Og ånden hjalp medlemmene av den kristne menighet til å være frimodige og fryktløse forkynnere. — Apostlenes gjerninger 4: 31.
Hjelp under store påkjenninger
15. a) Hva slags påkjenninger er kristne både før og nå blitt utsatt for? b) Hvorfor kan de som gir oppmuntring, noen ganger ha behov for å få oppmuntring?
15 Alle som er hengitt til Jehova og er lojale mot ham, opplever forfølgelse av et eller annet slag. (2. Timoteus 3: 12) Men mange kristne er blitt utsatt for spesielt store påkjenninger. I nyere tid er noen blitt jaget av pøbelflokker og kastet i konsentrasjonsleirer, fengsler og arbeidsleirer, der forholdene har vært umenneskelige. Styresmakter har selv drevet aktiv forfølgelse eller latt lovløse elementer herje fritt. Videre har noen kristne fått store helsemessige plager eller opplevd alvorlige familieproblemer. En moden kristen kan bli utsatt for påkjenninger hvis han må hjelpe den ene trosfellen etter den andre til å takle vanskelige situasjoner. I slike tilfeller kan den som gir oppmuntring, også ha behov for å få oppmuntring.
16. Hvordan fikk David hjelp da han ble utsatt for store påkjenninger?
16 Da kong Saul prøvde å få tak i David for å drepe ham, vendte David seg til Gud som sin Hjelper: «Gud, hør min bønn,» sa han. «I dine vingers skygge søker jeg tilflukt.» (Salme 54: 2, 4; 57: 1) Fikk David hjelp? Ja, det gjorde han. I denne situasjonen brukte Jehova profeten Gad og presten Abjatar for å gi David veiledning, og han brukte Jonatan, Sauls sønn, for å styrke ham. (1. Samuelsbok 22: 1, 5; 23: 9—13, 16—18) Jehova lot også filisterne gjøre innfall i landet, slik at Saul måtte avbryte sin forfølgelse av David. — 1. Samuelsbok 23: 27, 28.
17. Hvor vendte Jesus seg for å få hjelp da han ble utsatt for kraftige påkjenninger?
17 Jesus Kristus ble selv utsatt for kraftige påkjenninger mot slutten av sitt jordiske liv. Han var fullt ut klar over hvordan hans handlemåte kunne berøre hans himmelske Fars navn, og hva den kunne bety for hele menneskehetens framtid. Han bad inderlig og kom til og med «i en smertefull kamp». Gud sørget for at Jesus fikk den støtte han trengte i denne vanskelige tiden. — Lukas 22: 41—44.
18. Hvordan trøstet Gud kristne i det første århundre som ble utsatt for alvorlig forfølgelse?
18 Etter at den kristne menighet var blitt opprettet i det første århundre, var forfølgelsen så voldsom at alle unntatt apostlene ble fordrevet fra Jerusalem. Menn og kvinner ble bokstavelig talt slept ut av hjemmene sine. Hvilken trøst gav Gud dem? Hans Ord forsikret dem om at de hadde «en bedre og blivende eiendom», en sikker arv i himmelen sammen med Kristus. (Hebreerne 10: 34; Efeserne 1: 18—20) Etter hvert som de fortsatte å forkynne, så de tydelig hvordan Guds ånd var med dem, og deres opplevelser gav dem ytterligere grunn til å fryde seg. — Matteus 5: 11, 12; Apostlenes gjerninger 8: 1—40.
19. Hvordan så Paulus på den trøst Gud gir, selv om han ble utsatt for alvorlig forfølgelse?
19 Med tiden ble Saulus (Paulus), som selv hadde vært en voldelig forfølger, utsatt for forfølgelse fordi han var blitt en kristen. På Kypros prøvde en trollmann å hindre Paulus i hans tjeneste ved å ty til svik og fordreining av sannheten. I Galatia ble Paulus steinet og antatt å være død. (Apostlenes gjerninger 13: 8—10; 14: 19) I Makedonia ble han slått med stokker. (Apostlenes gjerninger 16: 22, 23) Etter et pøbelangrep i Efesos skrev han: «Vi var under et press som langt overgikk våre krefter, så vi var meget usikre endog med hensyn til vårt liv. Ja, vi følte på oss at vi hadde fått dødsdommen.» (2. Korinter 1: 8, 9) Men i det samme brevet skrev Paulus de trøsterike ordene som står sitert i avsnitt 2 i denne artikkelen. — 2. Korinter 1: 3, 4.
20. Hva skal vi ta for oss i den neste artikkelen?
20 Hvordan kan du ha en andel i å gi slik trøst? Det er mange i vår tid som trenger trøst fordi de opplever sorg, enten på grunn av en katastrofe som rammer mange tusen, eller på grunn av vanskeligheter som berører bare dem selv. I den neste artikkelen skal vi se på hvordan vi kan gi trøst i hvert av disse tilfellene.
Husker du?
• Hvorfor er trøsten fra Gud av største verdi?
• Hvilken trøst blir gitt gjennom Kristus?
• Hvordan har den hellige ånd vist seg å være en trøster?
• Nevn eksempler på den trøst Gud har gitt når hans tjenere har vært utsatt for alvorlige påkjenninger.
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 15]
Bibelen viser at Jehova gav trøst ved å utfri sitt folk
[Bilder på side 16]
Jesus gav trøst ved å undervise, ved å helbrede og ved å oppreise døde
[Bilde på side 18]
Jesus fikk hjelp ovenfra