Spørsmål fra leserne

Hvorfor blir Satan i Hebreerne 2: 14 omtalt som «ham som har midlene til å volde død»?

Kort sagt mente Paulus at Satan, enten personlig eller ved hjelp av sine håndlangere, kan forårsake menneskers død. Jesus sa i samsvar med dette at Satan var «en manndraper da han begynte». — Johannes 8: 44.

Noen bibeloversettelser gjengir Hebreerne 2: 14 på en måte som kan gi opphav til misforståelser, for eksempel ved å si at Satan ’har dødens velde’ eller «hersker ved døden». (Det Norske Bibelselskaps oversettelser av 1930 og 1978/85) Slike gjengivelser kan gi inntrykk av at Satan har ubegrensede muligheter til å ta livet av hvem han vil. Men det er tydelig at det ikke er tilfellet. Hvis det var slik, ville han nok ha utryddet Jehovas tjenere fra jordens overflate for lenge siden. — 1. Mosebok 3: 15.

Det greske uttrykket som i noen oversettelser er gjengitt med «hersker ved døden», og som i Ny verden-oversettelsen er gjengitt med «har midlene til å volde død», er krạtos tou thanạtou. Tou thanạtou er en form av uttrykket som betyr «død». Krạtos betyr hovedsakelig «kraft, styrke, makt». Ifølge oppslagsverket Theological Dictionary of the New Testament betegner det «tilstedeværelsen og betydningen av makt eller styrke snarere enn utøvelsen av det». I Hebreerne 2: 14 mener Paulus derfor ikke at Satan har fullstendig makt over døden. Han peker i stedet på at Satan har evne eller mulighet til å ta liv.

Hvordan benytter Satan seg av at han har «midlene til å volde død»? I Jobs bok kan vi lese om et noe spesielt tilfelle. Beretningen sier at Satan benyttet seg av en storm for å ta livet av Jobs barn. Men legg merke til at Satan bare kunne gjøre dette med Guds tillatelse, en tillatelse som ble gitt for at et viktig stridsspørsmål skulle bli avgjort. (Job 1: 12, 18, 19) Satan kunne ikke drepe Job. Det fikk han ikke lov til. (Job 2: 6) Selv om Satan noen ganger har kunnet ta trofaste menneskers liv, trenger vi altså ikke å være redd for at han skal ta vårt liv når som helst han måtte ønske det.

Satan har også tatt liv ved hjelp av sine jordiske representanter. Mange kristne har derfor dødd for sin tro; noen er blitt drept av rasende folkemengder, mens andre er blitt urettmessig henrettet på befaling fra myndighetspersoner eller korrupte domstoler. — Åpenbaringen 2: 13.

Noen ganger har Satan tatt liv ved å spille på menneskelige svakheter. I det gamle Israel rådet profeten Bileam moabittene til å lokke israelittene «til å handle troløst mot Jehova». (4. Mosebok 31: 16) Det førte til at over 23 000 israelitter døde. (4. Mosebok 25: 9; 1. Korinter 10: 8) I dag er det på lignende måte noen som faller for Satans «listige anslag» og blir forledet til umoral eller andre syndige handlinger. (Efeserne 6: 11) Det er sant at disse vanligvis ikke mister livet umiddelbart. Men de risikerer å miste muligheten til evig liv, og på denne måten tar Satan deres liv.

Selv om vi forstår at Satan kan forårsake stor skade, behøver vi ikke å nære en overdreven frykt for ham. I forbindelse med at Paulus sa at Satan har midlene til å volde død, sa han også at Kristus døde for at han «skulle gjøre [Satan] til intet . . . og for at han kunne frigjøre alle dem som av frykt for døden var holdt i trelldom gjennom hele sitt liv». (Hebreerne 2: 14, 15) Ja, Jesus gav sitt liv som en løsepenge, og dermed utfridde han troende mennesker av slaveriet under synd og død. — 2. Timoteus 1: 10.

Det er naturligvis tankevekkende at Satan har midlene til å volde død, men vi vet at Jehova kan rette opp en hvilken som helst skade som blir forårsaket av Satan og hans villige hjelpere. Jehova forsikrer oss om at Jesus, som er oppreist fra de døde, skal «gjøre ende på Djevelens gjerninger». (1. Johannes 3: 8) Ved Jehovas kraft skal Jesus oppreise de døde og gjøre døden til intet. (Johannes 5: 28, 29) Og han vil på en dramatisk måte avsløre hvor begrenset makt Satan har, når han kaster ham i avgrunnen. Til slutt blir Satan overgitt til evig tilintetgjørelse. — Åpenbaringen 20: 1—10.