Er du «innstilt på å vente»?

«Hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til, mens dere venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær!» — 2. PETER 3: 11, 12.

1, 2. Hvordan kan vi illustrere hva det innebærer å være «innstilt på å vente» på Jehovas dag?

SE FOR deg en familie som venter middagsgjester. Klokkeslettet da gjestene skal komme, nærmer seg raskt. Moren er travelt opptatt med å gjøre klar middagen. Ektemannen og barna hjelper til og passer på at alt er i orden. Alle gleder seg. Ja, hele familien ser spent fram til at gjestene skal komme, og alle gleder seg til et godt måltid og til hyggelig samvær.

² Som kristne venter vi på noe som er mye viktigere. På hva? Jo, vi venter alle på ’Jehovas dag’. Mens vi venter på at den skal komme, må vi ha samme innstilling som profeten Mika, som sa: «Det [er] Jehova jeg skal speide etter. Jeg vil være innstilt på å vente på min frelses Gud.» (Mika 7: 7) Antyder dette at vi skal være passive? Nei, det er mye arbeid som skal gjøres.

3. Hva slags innstilling må de kristne ha, ifølge 2. Peter 3: 11, 12?

³ Apostelen Peter hjelper oss til å ha en riktig innstilling mens vi venter. Han sier: «Hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til, mens dere venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær!» (2. Peter 3: 11, 12) Legg merke til utropstegnet. Det var ikke et spørsmål Peter stilte. I de to brevene som Peter ble inspirert av Gud til å skrive, beskrev han hva slags mennesker de kristne bør være. Han formante dem til å fortsette å gjøre «gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til». Det hadde riktignok gått omtrent 30 år siden Jesus Kristus kom med tegnet «på avslutningen på tingenes ordning», men de kristne kunne ikke slutte å være på vakt. (Matteus 24: 3) De skulle ’vente på og alltid ha i tankene Jehovas dags nærvær’.

4. Hva betyr det å ’alltid ha i tankene Jehovas dags nærvær’?

⁴ Det greske ordet som er gjengitt med «alltid har i tankene», betyr bokstavelig «påskynder», eller «framskynder». Vi kan selvfølgelig ikke ’framskynde’ Jehovas dag bokstavelig. Vi kjenner for den saks skyld «verken dagen eller timen» da Jesus Kristus skal komme for å fullbyrde dommen over sin Fars fiender.  (Matteus 24: 36; 25: 13) Et oppslagsverk forklarer at det greske verbet som er brukt her, har grunnbetydningen «’å skynde seg’ og er derfor nøye knyttet til ’å være nidkjær, aktiv, opptatt av noe’». Peter oppfordret altså sine trosfeller til å «lengte inderlig» etter Jehovas dags nærvær. Det kunne de gjøre ved alltid å ha den i tankene. (2. Peter 3: 12; se NW, fotnoten.) Nå når «Jehovas store og fryktinngytende dag» er så nær, bør vi ha den samme innstillingen. — Joel 2: 31.

Vi må gjøre ’gjerninger som hører en hellig livsførsel til’, mens vi venter

5. Hvordan kan vi vise at vi ’lengter inderlig’ etter Jehovas dag?

⁵ Hvis vi ’lengter inderlig’ etter å overleve Jehovas dag, vil vi vise det ved «gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til». Uttrykket ’gjerninger som hører en hellig livsførsel til’ minner oss om Peters oppfordring: «Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere forme etter de begjær dere tidligere hadde, i deres uvitenhet, men i samsvar med Den Hellige som kalte dere, skal også dere selv bli hellige i all deres ferd, for det står skrevet: ’Dere skal være hellige, for jeg er hellig.’» — 1. Peter 1: 14—16.

6. Hva må til for at vi skal være hellige?

⁶ For å være hellige må vi bevare vår fysiske, mentale, moralske og åndelige renhet. Forbereder vi oss på Jehovas dag ved at vi, som enkeltpersoner som bærer Jehovas navn, holder oss hellige? I dag er det ikke lett å bevare en slik renhet, for verdens moralnormer synker stadig. (1. Korinter 7: 31; 2. Timoteus 3: 13) Blir avstanden mellom våre og verdens moralnormer større? Hvis ikke, er det grunn til å bli bekymret. Våre personlige normer er nok høyere enn verdens, men kan det likevel tenkes at de gradvis brytes ned? I så fall er vi nødt til å ta konkrete skritt for å rette på dette, slik at vi kan behage Gud.

7, 8. a) Hvordan kan vi komme til å miste av syne hvor viktig det er å gjøre ’gjerninger som hører en hellig livsførsel til’? b) Hva kan det være nødvendig å gjøre for å rette på situasjonen?

⁷ Nå for tiden er pornografi tilgjengelig på Internett, og man kan få tak i det innenfor hjemmets fire vegger. Det har ført til at enkelte som før ikke hadde tilgang til slikt umoralsk stoff, nå finner «ubegrensede muligheter på det seksuelle område,» sier en lege. Hvis vi skulle finne på å oppsøke slike urene nettsteder, ville det så avgjort være ensbetydende med å ignorere Bibelens befaling: «Rør ikke noe urent.» (Jesaja 52: 11) Ville vi egentlig da ’alltid ha i tankene Jehovas dags nærvær’? Eller er det slik at vi i vårt stille sinn utsetter dagen og tenker som så at selv om vi for tiden skitner til sinnet vårt med uanstendig stoff, så har vi fortsatt tid til å rense oss? Hvis vi har et problem i denne forbindelse, må vi straks be til Jehova om at han må ’vende våre øyne bort fra å se på det som er verdiløst; bevare oss i live på sin vei’. — Salme 119: 37.

⁸ De aller fleste Jehovas vitner, både unge og eldre, holder fast ved Guds høye moralnormer og tar avstand fra denne verdens umoralske fristelser. De forstår alvoret i tiden og i Peters advarsel om at ’Jehovas dag skal komme som en tyv’, og fortsetter derfor å gjøre ’gjerninger som hører en hellig livsførsel til’. (2. Peter 3: 10) Deres gjerninger viser at de «venter  på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær». *

Vi må gjøre ’gjerninger som hører gudhengivenhet til’, mens vi venter

9. Hva bør gudhengivenhet motivere oss til?

⁹ ’Gjerninger som hører gudhengivenhet til’, er også viktige hvis vi skal ha Jehovas dag i tankene. «Gudhengivenhet» innebærer en ærefrykt for Jehova som ansporer oss til å gjøre det som behager ham. Det er lojalitet mot Jehova som er drivkraften bak de ’gjerninger som hører gudhengivenhet til’. Jehova vil «at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 4) Han «ønsker [ikke] at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Peter 3: 9) Bør ikke vår gudhengivenhet derfor få oss til å anstrenge oss ekstra for å hjelpe mennesker til å lære om Jehova og til å etterligne ham? — Efeserne 5: 1.

10. Hvorfor må vi vokte oss for «rikdommens bedragerske makt»?

¹⁰ Vårt liv vil være rikt på gjerninger som hører gudhengivenhet til, hvis vi søker Guds rike først. (Matteus 6: 33) Det innebærer blant annet å ha et likevektig syn på materielle ting. Jesus sa: «Hold øynene åpne og vokt dere for all slags begjærlighet, for selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» (Lukas 12: 15) Selv om vi har vanskelig for å forestille oss at vi skulle bli blindet av kjærlighet til penger, bør vi legge merke til at «den bekymring som hører denne tingenes ordning til, og rikdommens bedragerske makt» kan ’kvele ordet’ fra Gud. (Matteus 13: 22) Det er ikke alltid lett å tjene til livets opphold. I noen deler av verden er det derfor mange som mener at de er nødt til å flytte til et mer velstående land for å få et bedre liv. De reiser kanskje fra familien sin og er borte fra den i flere år. Også noen blant Guds folk har tenkt slik. Hvis de drar til et annet land, kan de kanskje skaffe familien en del moderne bekvemmeligheter. Men hvordan kan det komme til å gå åndelig sett med dem i familien som er igjen i hjemlandet? Vil de ha den åndeligheten som trengs for å overleve Jehovas dag, hvis familiens overhode ikke ivaretar sin oppgave?

11. Hvordan viste en fremmedarbeider at gjerninger som hører gudhengivenhet til, er viktigere enn rikdom?

¹¹ En fremmedarbeider fra Filippinene ble kjent med sannheten i Bibelen gjennom Jehovas vitner i Japan. Da han lærte hva Bibelen sier om hvilket ansvar familiens overhode har, skjønte han at han måtte hjelpe familien sin til å begynne å tilbe Jehova. (1. Korinter 11: 3) Hans kone hjemme på Filippinene var sterkt imot hans nye tro. Hun ville heller at han skulle fortsette å sende penger, enn å komme hjem og lære familien om det han trodde ut fra Bibelen. Men fordi denne mannen forstod alvoret i tiden og hadde omtanke for sine nærmeste, drog han hjem til dem likevel. Han er blitt belønnet for  den tålmodigheten han har vist ved kjærlig å ta seg av familien. Med tiden ble familien hans forent i den sanne tilbedelse, og hans kone begynte i heltidstjenesten.

12. Hvorfor bør vi sette åndelige interesser først i livet?

¹² Den situasjonen vi befinner oss i, kan sammenlignes med å befinne seg inne i en bygning som brenner og holder på å kollapse. Ville det da være fornuftig å fare hektisk omkring for å berge ut materielle ting? Ville det ikke være mye viktigere å redde liv — å redde seg selv, familien sin og andre som er i bygningen? Denne onde verden går raskt sin undergang i møte, og liv står på spill. Det at vi vet dette, bør selvfølgelig få oss til å sette åndelige interesser først og iherdig konsentrere oss om det livreddende arbeidet med å forkynne om Riket. — 1. Timoteus 4: 16.

Vi må være «plettfrie»

13. Hvilken tilstand ønsker vi å være i når Jehovas dag kommer?

¹³ Peter understreker hvor viktig det er at vi fortsetter å være innstilt på å vente, når han sier: «Dere elskede, ettersom dere venter på disse ting, så gjør deres ytterste for til slutt å bli funnet plettfrie og lyteløse av [Gud] og i fred.» (2. Peter 3: 14) I tillegg til at Peter formaner oss til å gjøre gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til, legger han vekt på at Jehova til slutt må finne oss å være blant dem som er blitt renset ved Jesu dyrebare blod. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Dette krever at man viser tro på Jesu offer og blir en innviet og døpt tjener for Jehova.

14. Hva innebærer det å være «plettfrie»?

¹⁴ Peter ber oss inntrengende om å gjøre vårt ytterste for å bli funnet «plettfrie». Bevarer vi våre «klær», vår kristne oppførsel og personlighet, plettfrie, ikke tilflekket av verden? Hvis vi oppdager en flekk på våre bokstavelige klær, prøver vi straks å fjerne den. Hvis det er et plagg som vi liker spesielt godt, gjør vi oss ekstra anstrengelser for å få det rent igjen. Føler vi det på samme måte hvis våre kristne klær billedlig talt får en flekk på grunn av en eller annen svakhet i vår personlighet eller oppførsel?

15. a) Hvorfor skulle israelittene lage frynsekanter på faldene på klærne sine? b) Hva er det som gjør at Jehovas tjenere i dag skiller seg ut som annerledes?

¹⁵ Israelittene skulle lage «frynsekanter på faldene på sine klær» og «sette en blå snor over frynsekanten på falden». Hvorfor? For at de skulle huske Jehovas bud, adlyde dem og ’vise seg å være hellige for sin Gud’. (4. Mosebok 15: 38—40) Som Jehovas tjenere i dag skiller vi oss ut fra verden fordi vi lever etter Guds lover og prinsipper. Vi bevarer for eksempel vår moralske renhet, vi viser respekt for blodets hellighet, og vi tar avstand fra alle former for avgudsdyrkelse. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Mange respekterer oss for vår faste beslutning om å holde oss ubesmittet. — Jakob 1: 27.

Vi må være «lyteløse»

16. Hva innebærer det at vi må holde oss «lyteløse»?

¹⁶ Peter sa også at vi må bli funnet «lyteløse». Hvordan er det mulig? En flekk kan stort sett tørkes eller vaskes bort, men det kan ikke et lyte. Et lyte viser at det er noe innvendig som er galt. Apostelen Paulus sa til de  kristne i Filippi: «Fortsett å gjøre alt uten murring og motsigelser, for at dere kan bli uklanderlige og uskyldige, Guds barn uten lyte midt i en uredelig og vrang generasjon, som dere skinner blant som lysspredere i verden.» (Filipperne 2: 14, 15) Hvis vi følger denne veiledningen, vil vi unngå murring og motsigelser, og vi vil tjene Jehova med et rent motiv. Det er kjærligheten til Jehova og til våre medmennesker som motiverer oss til å forkynne «dette gode budskap om riket». (Matteus 22: 35—40; 24: 14) Vi fortsetter dessuten å forkynne det gode budskap selv om de fleste ikke skjønner hvorfor vi frivillig bruker av vår tid til å prøve å hjelpe andre til å lære om Gud og om hans Ord, Bibelen.

17. Hva bør være vårt motiv når vi trakter etter privilegier i menigheten?

¹⁷ Ettersom vi ønsker å bli funnet «lyteløse», bør vi granske våre motiver i alt vi gjør. I verden er det vanlig å gjøre ting av selviske grunner, for eksempel streve etter å bli rik eller få makt, men vi har forlatt verdens måte å gjøre ting på. Hvis vi trakter etter privilegier i den kristne menighet, måtte vi da fortsette å ha rene motiver, og måtte det alltid være kjærligheten til Jehova og til andre som driver oss. Det er oppmuntrende å se åndelige menn ’trakte etter en stilling som tilsynsmann’ med glede og med et ydmykt ønske om å tjene Jehova og sine trosfeller. (1. Timoteus 3: 1; 2. Korinter 1: 24) Ja, de som er kvalifisert til å tjene som eldste, er ’hyrder for Guds hjord, ikke under tvang, men villig; ikke av kjærlighet til uærlig vinning, men med iver; heller ikke slik at de rår som herrer over dem som er Guds arv, men ved å bli eksempler for hjorden’. — 1. Peter 5: 1—4.

Vi må bli funnet «i fred»

18. Hvilke egenskaper er Jehovas vitner kjent for?

¹⁸ Til slutt sier Peter at vi må bli funnet «i fred». For å oppfylle dette kravet må vi være «i fred» med Jehova og våre medmennesker. Peter understreker hvor viktig det er at vi har «inderlig kjærlighet til hverandre», og at vi bevarer freden med våre åndelige brødre og søstre. (1. Peter 2: 17; 3: 10, 11; 4: 8; 2. Peter 1: 5—7) For å bevare freden må vi ha innbyrdes kjærlighet. (Johannes 13: 34, 35; Efeserne 4: 1, 2) Vår kjærlighet og fred kommer spesielt tydelig til uttrykk når vi har internasjonale stevner. Da det ble holdt et slikt stevne i Costa Rica i 1999, var det en selger på flyplassen som ble irritert. De lokale vitnene var på flyplassen for å ønske stevnedeltakerne velkommen, og uforvarende stilte de seg opp slik at de sperret for utsikten til butikken hans. Dagen etter la selgeren imidlertid merke til den kjærlighet og fred som kom til uttrykk når stevnedeltakerne begeistret ble  ønsket velkommen, enda de costaricanske vitnene ikke kjente dem fra før. Den siste dagen sluttet han seg til velkomstkomiteen, og han bad om å få et bibelstudium.

19. Hvorfor er det så viktig at vi søker fred med våre trosfeller?

¹⁹ Hvor oppriktig vi søker fred med våre åndelige brødre og søstre, kan ha innvirkning på hvor inderlig vi lengter etter Jehovas dag og hans lovte, nye verden. (Salme 37: 11; 2. Peter 3: 13) Sett at vi synes det er vanskelig å bevare freden med en bestemt trosfelle. Kan vi se for oss at vi bor fredelig sammen med ham eller henne i paradiset? Hvis en bror har noe imot oss, bør vi straks ’slutte fred med ham’. (Matteus 5: 23, 24) Det er helt nødvendig at vi gjør det hvis vi skal ha fred med Jehova. — Salme 35: 27; 1. Johannes 4: 20.

20. Hvordan bør det at vi er «innstilt på å vente», komme til uttrykk?

²⁰ Er det slik at vi personlig «venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær»? Vårt sterke ønske om å få oppleve slutten på all ondskap gir seg utslag i at vi holder oss hellige i denne umoralske verden. Det at vi lengter inderlig etter Jehovas dag og etter å leve under Rikets styre, kommer dessuten til uttrykk i gjerninger som hører gudhengivenhet til. Og vårt håp om å få leve i den fredelige, nye verden vises ved at vi søker fred med våre trosfeller nå. Når vi gjør dette, viser vi at vi er «innstilt på å vente», og at vi «alltid har i tankene Jehovas dags nærvær».

[Fotnote]

Husker du?

• Hva betyr det å ’alltid ha i tankene Jehovas dags nærvær’?

• Hvordan viser vi ved vår oppførsel at vi er «innstilt på å vente»?

• Hvorfor er det så viktig med ’gjerninger som hører gudhengivenhet til’?

• Hva må vi gjøre for at Jehova skal finne oss ’plettfrie og lyteløse og i fred’?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 11]

Er vi «innstilt på å vente», vil det komme til uttrykk ved ’gjerninger som hører en hellig livsførsel til’

[Bilder på side 12]

Forkynnelsen om Riket redder liv

[Bilde på side 14]

La oss søke fred med andre mens vi venter på Jehovas dag