Vi vil ’vandre i Jehovas navn’ for evig!
Vi vil ’vandre i Jehovas navn’ for evig!
«Vi . . . skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» — MIKA 4: 5.
1. Hvilke budskaper inneholder kapitlene 3 til og med 5 i Mikas bok?
JEHOVA har noe han vil fortelle sitt folk, og han bruker Mika som sin profet. Jehova har til hensikt å gå til handling mot overtredere. Han kommer til å straffe Israel for nasjonens avgudsdyrkelse, men han kommer til å velsigne dem som ’vandrer i hans navn’. Disse budskapene trer tydelig fram i kapitlene 3 til og med 5 i Mikas profeti.
2, 3. a) Hva burde Israels ledere gjøre, men hvordan står det til med dem? b) Hvordan vil du forklare de billedlige uttrykkene som blir brukt i Mika 3: 2, 3?
2 Guds profet sier: «Hør, det ber jeg dere om, dere Jakobs overhoder og dere befalingsmenn over Israels hus. Påhviler det ikke dere å kjenne rett?» Jo, det påhviler dem i høyeste grad å gjøre det, men hvordan står det egentlig til med dem? Mika sier: «Dere som hater det gode og elsker det onde, og som river av huden på folk og kjøttet på benene deres, dere som også har fortært kjøttet på mitt folk og flådd huden av dem og brutt benene deres i stykker og knust dem lik det som er i en gryte med vid åpning, og lik kjøtt midt i et kokekar.» — Mika 3: 1—3.
3 Tenk at lederne undertrykker dem som er fattige og forsvarsløse! Det er ikke vanskelig for Mikas tilhørere å forstå det billedspråket som blir brukt her. Når en slaktet sau skal tilberedes ved koking, blir den først flådd og så partert. Noen ganger blir benene brutt i stykker, for å få ut margen. Både kjøttet og benene blir kokt i et stort kar som det Mika nevnte. (Esekiel 24: 3—5, 10) Dette er virkelig en passende illustrasjon på hvordan folket på Mikas tid blir undertrykt av sine onde ledere.
Jehova venter at vi øver rettferdighet
4. Hvilken kontrast er det mellom Jehova og Israels ledere?
4 Det er en slående kontrast mellom den kjærlige Hyrde, Jehova, og Israels ledere. Fordi Israels ledere ikke øver rett og rettferdighet, ivaretar de ikke sitt oppdrag, som går ut på å beskytte hjorden. I stedet utnytter de selvisk de billedlige sauene; de behandler folk på en urettferdig måte og utsetter dem for blodsutgytelser, slik det framgår av Mika 3: 10. Hva kan vi lære av denne situasjonen?
5. Hva venter Jehova av dem som tar ledelsen blant hans folk?
5 Jehova venter av dem som tar ledelsen blant hans folk, at de øver rett og rettferdighet. Det er det vi ser er tilfellet blant hans tjenere i dag. Det er også i harmoni med Jesaja 32: 1, hvor vi leser: «Se, med rettferdighet skal en konge regjere, og fyrster skal herske som fyrster med rett.» Men hva er tilfellet på Mikas tid? De «som hater det gode og elsker det onde», fortsetter å fordreie retten.
Hvilke menneskers bønner blir besvart?
6, 7. Hvilket viktig punkt kommer fram i Mika 3: 4?
6 Kan de onde på Mikas tid vente å oppnå Jehovas gunst? Selvfølgelig ikke! Mika 3: 4 sier: «De [skal] rope til Jehova om hjelp, men han skal ikke svare dem. Og han skal skjule sitt ansikt for dem på den tiden, ettersom de har handlet ondt ved sine gjerninger.» Dette er et svært viktig punkt.
7 Jehova kommer ikke til å besvare våre bønner hvis vi praktiserer synd. Det er absolutt tilfellet hvis vi lever et dobbeltliv og skjuler våre overtredelser mens vi gir inntrykk av å tjene ham trofast. Ifølge Salme 26: 4 sang David: «Jeg har ikke sittet sammen med usannferdige menn; og dem som skjuler hva de er, kommer jeg ikke sammen med.» Vi kan være sikker på at Jehova ikke vil besvare bønnene til dem som med overlegg handler i strid med hans Ord!
«Full av kraft, ved Jehovas ånd»
8. Hva ble de falske profetene på Mikas tid advart om?
8 Det er virkelig beklagelige handlinger som er vanlige blant Israels åndelige ledere! Falske profeter fører Guds folk vill i åndelig henseende. De griske lederne roper: «Fred!», men de «likefram helliger krig» mot dem som «ikke putter noe i munnen på dem». Jehova sier: «Derfor skal dere ha natt, så det ikke skal være noe syn; og mørke skal dere ha, så dere ikke kan utøve spådomskunst. Og solen skal med sikkerhet gå ned over profetene, og dagen skal bli mørk over dem. Og syn-seerne vil måtte bli til skamme, og spåmennene skal i sannhet bli skuffet. Og de vil måtte dekke barten.» — Mika 3: 5—7a.
9, 10. Hva innebærer det å «dekke barten», og hvorfor har Mika ingen grunn til å gjøre dette?
9 Hvorfor må de «dekke barten»? På Mikas tid er det å dekke til barten et tegn på skam. Og de onde har sannelig grunn til å være skamfulle. «Det er ikke noe svar fra Gud» til dem som er hovmodige og onde. (Mika 3: 7b) Jehova hører ikke de bønnene slike mennesker ber.
10 Mika har ingen grunn til å «dekke barten». Han er ikke skamfull. Jehova besvarer hans bønner. Legg merke til hva den trofaste profeten sier i Mika 3: 8: «Jeg derimot, jeg er blitt full av kraft, ved Jehovas ånd, og av rettferdighet og velde.» Mika er svært takknemlig for at han i hele sin lange og trofaste tjeneste alltid har vært «full av kraft, ved Jehovas ånd». Det er dette som har gitt ham styrke til å «fortelle Jakob om hans opprør og Israel om hans synd».
11. Hva er det som setter mennesker i stand til å forkynne Guds budskaper?
11 Mika trenger mer enn menneskelig styrke for å kunngjøre Guds budskap om en ugunstig dom. Jehovas ånd, hans mektige, virksomme kraft, spiller en viktig rolle. Hvordan er det med oss som lever nå? Vi kan bare fullføre vårt forkynnelsesoppdrag hvis Jehova styrker oss ved hjelp av sin hellige ånd. Hvis vi praktiserer synd, vil forsøk på å forkynne slå fullstendig feil. I et slikt tilfelle vil Gud ikke besvare våre bønner om styrke til å utføre dette arbeidet. Det er klart at vi ikke kan kunngjøre vår himmelske Fars domsbudskaper uten at hans ånd hviler over oss. Når han hører våre bønner og gir oss av sin hellige ånd, vil vi være i stand til å forkynne hans ord med frimodighet, akkurat som Mika var.
12. Hva var det som satte Jesu første disipler i stand til å ’fortsette å tale Guds ord med all frimodighet’?
12 Du husker kanskje beretningen i Apostlenes gjerninger 4: 23—31. Tenk deg at du er en av Jesu Kristi disipler i det første århundre. Fanatiske forfølgere har forsøkt å bringe Kristi lojale etterfølgere til taushet. Men disse ber innstendig til sin Suverene Herre: «Jehova, gi akt på deres trusler og gi dine slaver å fortsette å tale ditt ord med all frimodighet.» Hva blir resultatet? ’Da de frambærer påkallelse, blir stedet hvor de er samlet, rystet, og de blir alle som én fylt med den hellige ånd og taler Guds ord med frimodighet.’ Vi som lever nå, bør også vende oss til Jehova i bønn og stole på at han hjelper oss ved sin hellige ånd når vi utfører vår tjeneste.
13. Hva vil skje med Jerusalem og Samaria, og hvorfor?
13 Tenk igjen på Mikas tid. Ifølge Mika 3: 9—12 har folkets overhoder blodskyld og ’dømmer mot bestikkelse’, prestene tar betaling for å undervise, og de falske profetene utøver spådomskunst og tar penger for det. Det er ikke rart at Gud har bestemt at Judas hovedstad, Jerusalem, «skal bli til ruinhauger»! Ettersom falsk tilbedelse og moralsk forderv florerer også i Israel, blir Mika inspirert til å forutsi at Gud skal gjøre Samaria til «en ruinhaug». (Mika 1: 6) Profeten får leve lenge nok til å få se den forutsagte ødeleggelsen av Samaria, som blir forårsaket av assyriske hærstyrker i 740 fvt. (2. Kongebok 17: 5, 6; 25: 1—21) Det er ingen tvil om at disse kraftige budskapene mot Jerusalem og Samaria bare kunne overbringes ved hjelp av styrke fra Jehova.
14. Hvordan ble profetien i Mika 3: 12 oppfylt, og hva lærer dette oss?
14 Juda kan på ingen måte unnslippe Jehovas ugunstige dom. Ifølge Mika 3: 12 skal Sion «pløyes opp som en åker». Fra vårt ståsted i det 21. århundre vet vi at profetien ble oppfylt da babylonerne førte ødeleggelse over Juda og Jerusalem i 607 fvt. Dette hendte mange år etter at Mika profeterte, men han var sikker på at det ville skje. I tråd med dette kan vi være helt sikker på at den nåværende onde tingenes ordning kommer til å få sin ende på den forutsagte ’Jehovas dag’. — 2. Peter 3: 11, 12.
Jehova bringer orden i forholdene
15. Hvordan vil du med egne ord gjengi profetien i Mika 4: 1—4?
15 Vi ser videre her at Mika overbringer et strålende budskap som gir håp. For noen oppmuntrende ord vi finner i Mika 4: 1—4! Der sies det blant annet: «Det skal skje i dagenes siste del at fjellet der Jehovas hus står, skal bli grunnfestet over toppen av fjellene, og det skal i sannhet bli løftet opp over høydene; og til det skal folkeslag strømme. . . . Og han skal med sikkerhet felle dom blant mange folkeslag og bringe orden i forholdene vedrørende mektige nasjoner langt borte. Og de skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. De skal ikke løfte sverd, nasjon mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig. Og de skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve; for hærstyrkenes Jehovas munn har talt.»
16, 17. Hvordan blir Mika 4: 1—4 oppfylt i dag?
16 Hvem er de «mange folkeslag» og de «mektige nasjoner» som blir nevnt i vers 3? Det dreier seg ikke om denne verdens nasjoner og stater. Nei, profetien blir oppfylt på enkeltpersoner fra alle nasjoner — de som kommer til «Jehovas fjell» for sann tilbedelse for å tjene Jehova i enhet.
17 Som en oppfyllelse av Mikas profeti vil den rene tilbedelse av Jehova snart bli utøvd i fulleste forstand over hele jorden. I dag får de som er «rett innstilt for evig liv», opplæring i å følge Jehovas veier. (Apostlenes gjerninger 13: 48) Jehova ’feller dom og bringer orden i forholdene’ åndelig sett for troende som tar standpunkt for Riket. Som en del av den ’store skare’ kommer de til å overleve «den store trengsel». (Åpenbaringen 7: 9, 14) Fordi de har ’smidd sine sverd om til plogskjær’, lever de allerede i dag i fred med sine trosfeller og med andre. Det er virkelig en glede å være blant dem!
Fast besluttet på å ’vandre i Jehovas navn’
18. Hva ligger det i uttrykket ’å sitte under sin vinranke og under sitt fikentre’?
18 I vår tid da frykt og redsel gjør seg gjeldende over hele jorden, gleder vi oss over at mange lærer Jehovas veier å kjenne. Vi lengter etter den nær forestående tid da alle som elsker Gud, ’ikke mer skal lære å føre krig’, men i stedet «skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre». Fikentrær blir ofte plantet i vingårder. (Lukas 13: 6) Uttrykket ’å sitte under sin vinranke og under sitt fikentre’ står for velstand og fredfylte, trygge forhold. Allerede nå gir vårt forhold til Jehova oss fred i sinnet og åndelig trygghet. Og under Rikets fredsstyre, når det ikke lenger rår frykt og redsel på jorden, kommer vi til å føle oss fullstendig trygge.
19. Hva vil det si å ’vandre i Jehovas navn’?
19 For å oppnå Jehovas gunst og velsignelse må vi ’vandre i hans navn’. I Mika 4: 5 erklærer profeten: «Alle folkeslagene kommer til å vandre hvert i sin guds navn; men vi for vår del skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» Å ’vandre i Jehovas navn’ innebærer mer enn bare å si at Jehova er vår Gud. Og det innebærer mer enn å delta i kristne møter og i forkynnelsen av Riket, selv om dette også er viktig. Hvis vi ’vandrer i Jehovas navn’, har vi innviet oss til Jehova og går helhjertet inn for å tjene ham trofast og av kjærlighet. (Matteus 22: 37) Og som tilbedere av ham er vi fast besluttet på å «vandre i Jehova vår Guds navn» i all evighet.
20. Hva ble forutsagt i Mika 4: 6—13?
20 La oss nå se nærmere på de profetiske ordene i Mika 4: 6—13. «Sions datter» må dra i landflyktighet «helt til Babylon». Det var akkurat det som skjedde med Jerusalems innbyggere på 600-tallet fvt. Ikke desto mindre viser Mikas profeti at en rest skal vende tilbake til Juda, og ved Sions gjenopprettelse vil Jehova sørge for at Sions fiender blir knust.
21, 22. Hvordan ble Mika 5: 2 oppfylt?
21 Andre dramatiske hendelser blir forutsagt i kapittel 5 i Mikas bok. Legg for eksempel merke til det som står i versene 2—4. Her forutsier Mika at en Hersker som Gud har utnevnt — en som «har sin opprinnelse i de tidligste tider» — skal komme fra Betlehem. Han skal «være hyrde i Jehovas styrke». Og denne Herskeren skal være stor, ikke bare i Israel, men «like til jordens ender». Verden i sin alminnelighet er kanskje i villrede med hensyn til hvem han er, men for oss er det ikke noe mysterium.
22 Hvem er den viktigste personen som noen gang er blitt født i Betlehem? Og hvem kommer til å være «stor like til jordens ender»? Ingen annen enn Messias, Jesus Kristus! Da Herodes den store spurte overprestene og de skriftlærde hvor Messias skulle bli født, svarte de: «I Betlehem i Judea.» De siterte dessuten ordene i Mika 5: 2. (Matteus 2: 3—6) Noen blant det jevne folk var også klar over dette, for ifølge Johannes 7: 42 sa de: «Har ikke Skriften sagt at Kristus kommer fra Davids avkom og fra Betlehem, den landsbyen hvor David var?»
Mennesker får sann styrke
23. Hvordan blir Mika 5: 7 oppfylt i vår tid?
23 Mika 5: 5—15 omtaler en assyrisk invasjon som bare vil være en kortvarig suksess, og viser at Gud skal fullbyrde sin hevn over ulydige nasjoner. Mika 5: 7 lover at den angrende jødiske rest skal komme tilbake til sitt hjemland, men dette skriftstedet får også sin oppfyllelse i vår tid. Mika sier: «De som er igjen av Jakob, skal midt iblant mange folk bli som dugg fra Jehova, som øsende regnskurer på planter.» Med disse billedlige uttrykkene forutsier Mika at Gud skal velsigne mennesker ved hjelp av en rest av det åndelige Jakob, eller Israel. Jesu «andre sauer», som har et jordisk håp, gleder seg over å tjene «skulder ved skulder» med vår tids rest av «Guds Israel» og få være med på å gi andre åndelig styrke. (Johannes 10: 16; Sefanja 3: 9; Galaterne 6: 16) Dette er et punkt som maner til ettertanke. Som forkynnere av Riket bør vi alle verdsette det privilegium det er å være med på å gi andre sann styrke.
24. Hvilke punkter i kapitlene 3 til og med 5 i Mikas bok har du merket deg?
24 Hva har du lært av kapitlene 3 til og med 5 i Mikas profeti? Kanskje følgende punkter: (1) Jehova venter av dem som tar ledelsen blant hans folk, at de øver rett og rettferdighet. (2) Jehova vil ikke besvare våre bønner hvis vi med vilje praktiserer synd. (3) Vi kan bare fullføre vårt forkynnelsesoppdrag hvis Jehova styrker oss ved hjelp av sin hellige ånd. (4) For å oppnå Jehovas gunst må vi ’vandre i hans navn’. (5) Som forkynnere av Riket bør vi alle verdsette det privilegium det er å være med på å gi andre sann styrke. Du har kanskje merket deg andre punkter. Hva mer kan vi lære av Mikas trosstyrkende profeti? Den neste artikkelen hjelper oss til å se hvordan de to siste kapitlene i Mikas bok angår oss.
Hva svarer du?
• Hva venter Jehova av dem som tar ledelsen blant hans folk?
• Hvilken betydning har bønn og den hellige ånd i forbindelse med vår tjeneste for Jehova?
• Hva innebærer det å ’vandre i Jehovas navn’?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 15]
Kan du forklare Mikas illustrasjon om et kokekar?
[Bilder på side 16]
I likhet med Mika utfører vi modig vårt forkynnelsesoppdrag