«Herre, lær oss å be»

«En av hans disipler [sa] til ham: ’Herre, lær oss å be.’» — LUKAS 11: 1.

1. Hvorfor spurte en av Jesu disipler Jesus om han kunne lære dem å be?

VED en anledning i år 32 betraktet en av disiplene Jesus mens Han bad. Han kunne ikke høre hva Jesus sa til sin Far, for han bad sannsynligvis inni seg. Men da Jesus var ferdig, sa disippelen til ham: «Herre, lær oss å be.» (Lukas 11: 1) Hva var det som fikk ham til å spørre om dette? Bønn var et fast trekk ved jødenes liv og tilbedelse. Både Salmenes bok og andre deler av De hebraiske skrifter inneholder en rekke bønner. Disippelen bad derfor ikke om å få lære noe han ikke visste noe om, eller som han aldri hadde gjort før. Han var uten tvil kjent med de jødiske religiøse ledernes formalistiske bønner. Men nå hadde han sett Jesus be, og han forstod sikkert at den selvrettferdige måten som rabbinerne bad på, var svært forskjellig fra den måten Jesus bad på. — Matteus 6: 5—8.

2. a) Hva er det som viser at Jesus ikke mente at vi skulle ramse opp mønsterbønnen ord for ord? b) Hvorfor er vi interessert i å vite hvordan vi skal be?

² Omkring 18 måneder tidligere hadde Jesus i Bergprekenen gitt disiplene sine et mønster for hvordan de skulle be. (Matteus 6: 9—13) Denne disippelen hadde kanskje ikke vært til stede den gangen, så Jesus gjentok vennlig de viktigste punktene i mønsterbønnen. Legg merke til at han ikke gjentok bønnen ord for ord, noe som viser at han ikke lærte dem en liturgisk bønn som de skulle ramse opp. (Lukas 11: 1—4) Vi ønsker i likhet med denne ikke navngitte disippelen å lære hvordan vi skal be for at våre bønner skal knytte oss nærere til Jehova. Vi skal derfor se nærmere på hele mønsterbønnen, slik apostelen Matteus gjengir den. Den består av sju anmodninger, tre som har med Guds hensikt å gjøre, og fire som kommer inn på våre materielle og åndelige behov. I denne artikkelen skal vi ta for oss de tre første anmodningene.

En kjærlig Far

3, 4. Hva innebærer det at vi tiltaler Jehova som «vår Far»?

³ Jesus viste fra begynnelsen av at våre bønner skulle gjenspeile et inderlig, men respektfullt forhold til Jehova. Han snakket i første rekke til sine disipler, som hadde samlet seg rundt ham i fjellskråningen, og han sa til dem at de skulle tiltale Jehova som «vår Far i himlene». (Matteus 6: 9) Ifølge en hebraiskkyndig kan Jesus, enten han snakket arameisk eller et folkelig hebraisk, ha brukt et ord for «Far» som er beslektet med et uttrykk som barn ville ha vært fortrolig med, og brukt når de snakket med sin far. Når vi tiltaler Jehova som «vår Far», er det et uttrykk for at vi har et varmt, tillitsfullt forhold til ham.

⁴ Når vi sier «vår Far», erkjenner vi dessuten at vi er en del av en stor familie av  menn og kvinner som anerkjenner Jehova som sin Livgiver. (Jesaja 64: 8; Apostlenes gjerninger 17: 24, 28) Åndsavlede kristne blir adoptert som «Guds sønner», og de roper: «Abba, Far!» (Romerne 8: 14, 15) Millioner av mennesker er blitt deres lojale medarbeidere. De har innviet sitt liv til Jehova og er blitt døpt i vann som symbol på sin innvielse. Alle disse «andre sauer» kan også be til Jehova i Jesu navn og kalle Ham «vår Far». (Johannes 10: 16; 14: 6) Vi kan regelmessig vende oss til vår himmelske Far i bønn og lovprise ham og takke ham for all den godhet han viser oss, og vi kan tillitsfullt kaste all vår bekymring på ham, for han har omsorg for oss. — Filipperne 4: 6, 7; 1. Peter 5: 6, 7.

Kjærlighet til Jehovas navn

5. Hvordan lyder den første anmodningen i mønsterbønnen, og hvorfor er den på sin plass?

⁵ Den første anmodningen viser at vi må la det viktigste komme først. Den lyder: «La ditt navn bli helliget.» (Matteus 6: 9) Ja, helligelsen av Jehovas navn må være det vi er mest opptatt av fordi vi elsker ham og misliker sterkt den vanære som er blitt brakt over hans navn. Det at Satan gjorde opprør og fikk det første menneskepar til å være ulydig mot Jehova Gud, brakte vanære over Jehovas navn ettersom det drog i tvil Hans måte å utøve sitt universelle overherredømme på. (1. Mosebok 3: 1—6) Opp gjennom århundrene er Jehovas navn dessuten blitt vanhelliget som følge av de skammelige handlinger og læresetninger som de som hevder at de representerer ham, har stått bak.

6. Hva vil vi unnlate å gjøre hvis vi ber om at Jehovas navn må bli helliget?

⁶ Når vi ber om at Jehovas navn må bli helliget, viser vi hvilken holdning vi har til stridsspørsmålet om det universelle overherredømme — vi forsvarer fullt ut Jehovas rett til å styre universet. Jehova vil at universet skal bebos av fornuftutstyrte skapninger som villig og med glede underordner seg under hans rettferdige overherredømme fordi de har kjærlighet til ham og til alt det hans navn står for. (1. Krønikebok 29: 10—13; Salme 8: 1; 148: 13) Vår kjærlighet til Jehovas hellige navn vil hjelpe oss til ikke å gjøre noe som kan bringe vanære over det. (Esekiel 36: 20, 21; Romerne 2: 21—24) Ettersom freden i universet avhenger av at alle dets beboere helliger Jehovas navn og i kjærlighet underordner seg under hans overherredømme, er vår bønn «la ditt navn bli helliget» et uttrykk for at vi har tillit til at Jehovas hensikt kommer til å bli gjennomført til ære og pris for ham. — Esekiel 38: 23.

Det riket som vi ber om

7, 8. a) Hva er det riket som Jesus lærte oss å be om? b) Hva lærer vi om Guds rike i Daniels bok og i Åpenbaringen?

⁷ Den andre anmodningen i mønsterbønnen  lyder: «La ditt rike komme.» (Matteus 6: 10) Denne anmodningen er nær knyttet til den forrige. Det messianske rike, Guds himmelske regjering, er det middel Jehova Gud skal bruke for å hellige sitt navn, og hans Sønn, Jesus Kristus, er dette rikets rettmessig utnevnte Konge. (Salme 2: 1—9) Daniels profeti beskriver det messianske rike som «en stein» som blir brutt løs fra et «fjell». (Daniel 2: 34, 35, 44, 45) Fjellet står for Jehovas universelle overherredømme, og steinen, det messianske rike, er en ny tilkjennegivelse av Jehovas universelle overherredømme. I profetien blir steinen i sin tur ’til et stort fjell som fyller hele jorden’, noe som viser at det messianske rike vil representere Guds overherredømme og herske over jorden.

⁸ Guds rikes regjering vil bli ledet av Kristus og 144 000 andre, som er «kjøpt fra menneskene» for å herske sammen med ham som konger og prester. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1—4; 20: 6) Daniel omtaler disse som «Den Aller Høyestes hellige», som sammen med Kristus, deres Hode, mottar «riket og herredømmet og storheten hos rikene under hele himmelen . . . Deres rike er et rike som varer til uavgrenset tid, og alle herredømmer skal tjene og adlyde dem». (Daniel 7: 13, 14, 18, 27) Denne beskrivelsen passer godt på den himmelske regjeringen som Kristus lærte sine etterfølgere å be om.

Hvorfor skal vi fortsette å be om at Guds rike må komme?

9. Hvorfor er det passende å be om at Guds rike må komme?

⁹ I mønsterbønnen lærte Kristus oss å be om at Guds rike måtte komme. Oppfylte bibelske profetier viser at det messianske rike ble opprettet i himmelen i 1914. * Er det fremdeles riktig av oss å be om at dette riket må «komme»? Ja, så absolutt. Ifølge Daniels profeti er det messianske rike, som blir symbolsk framstilt ved en stein, på kollisjonskurs med menneskelige, politiske regjeringer, som blir symbolsk framstilt ved en kolossal billedstøtte. Steinen er på vei mot denne billedstøtten, som kommer til å bli knust til støv. Daniels profeti sier: «Riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» — Daniel 2: 44.

10. Hvorfor lengter vi etter at Guds rike skal komme?

¹⁰ Vi lengter etter at Guds rike skal komme mot Satans onde tingenes ordning, for det vil føre til at Jehovas navn blir helliggjort, og bety slutten for alle de som motstår Guds overherredømme. Vi ber inderlig: «La ditt rike komme», og vi sier med apostelen Johannes: «Amen! Kom, Herre Jesus.» (Åpenbaringen 22: 20) Ja, måtte Jesus komme for å helliggjøre Jehovas navn og hevde og rettferdiggjøre Jehovas overherredømme, slik at  salmistens ord kan gå i oppfyllelse: «Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» — Salme 83: 18.

«La din vilje skje»

11, 12. a) Hva ber vi om når vi ber om at Guds vilje må skje «som i himmelen, så også på jorden»? b) Hva innebærer det ellers at vi ber om at Jehovas vilje må skje?

¹¹ Jesus lærte så disiplene sine å be: «La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6: 10) Universet ble til fordi det var Jehovas vilje. Mektige himmelske skapninger roper høyt: «Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» (Åpenbaringen 4: 11) Jehova har en hensikt med «det i himlene og det på jorden». (Efeserne 1: 8—10) Når vi ber om at Guds vilje må skje, ber vi i virkeligheten om at Jehova må gjennomføre sin hensikt. Vi viser dessuten at vi lengter etter at hans vilje skal skje i hele universet.

¹² Når vi ber denne bønnen, viser vi også at vi er villig til å innrette vårt liv i samsvar med Jehovas vilje. Jesus sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Johannes 4: 34) Som innviede kristne gleder vi oss i likhet med Jesus over å gjøre Guds vilje. Vår kjærlighet til Jehova og hans Sønn motiverer oss til ikke mer å «leve for menneskers begjær, men for Guds vilje». (1. Peter 4: 1, 2; 2. Korinter 5: 14, 15) Vi bestreber oss på å unngå ting som vi vet er i strid med Jehovas vilje. (1. Tessaloniker 4: 3—5) Når vi kjøper tid til bibellesning og studium, ’fortsetter vi å forstå hva Jehovas vilje er’, noe som blant annet innebærer at vi tar aktivt del i å gjøre andre kjent med «dette gode budskap om riket». — Efeserne 5: 15—17; Matteus 24: 14.

Jehovas vilje i himmelen

13. Hvordan kan det sies at Guds vilje skjedde lenge før Satans opprør fant sted?

¹³ Jehovas vilje skjedde i himmelen lenge før en av hans åndesønner gjorde opprør og ble Satan. Ordspråksboken beskriver Guds førstefødte Sønn som den personifiserte visdom. Den viser at Guds enbårne Sønn helt fra fordums tid ’gledet seg framfor sin Far hele tiden’, og at han var glad for å gjøre Hans vilje. Han ble til slutt Jehovas «mesterarbeider» i forbindelse med skapelsen av alle ting «i himlene og på jorden, de synlige og de usynlige». (Ordspråkene 8: 22—31; Kolosserne 1: 15—17) Jehova brukte Jesus som sitt Ord, sin Talsmann. — Johannes 1: 1—3.

14. Hva lærer vi av Salme 103 om hvordan engler gjør Jehovas vilje i himlene?

¹⁴ Salmisten viser at Jehova har overherredømme over hele skaperverket, og at hærskarer av engler lytter til hans undervisning og befalinger. Vi leser: «Jehova selv har grunnfestet sin trone i himlene, og over alt har hans kongedømme hatt herredømme. Velsign Jehova, dere hans engler, veldige i kraft, dere som fullbyrder hans ord, idet dere lytter til hans ords røst. Velsign Jehova, alle dere hans hærer, dere hans tjenere, som gjør hans vilje. Velsign Jehova, alle dere hans verk, på alle steder hvor han hersker [eller: «på alle hans herredømmes steder», NW, fotnoten].» — Salme 103: 19—22.

15. Hva førte det til at Jesus fikk kongemakt, og hvilken betydning hadde dette for at Guds vilje skulle skje i himmelen?

¹⁵ Etter at Satan hadde gjort opprør, hadde han fortsatt adgang til himmelen, slik det framgår av Jobs bok. (Job 1: 6—12; 2: 1—7) Men Åpenbaringsboken forutsa at Satan og hans demoner skulle bli kastet ut av himmelen. Det skjedde tydeligvis kort tid etter at Jesus Kristus hadde fått kongemakt i 1914. Fra da av har ikke disse opprørerne lenger hatt noe sted i himmelen. Deres  virkeområde har vært begrenset til jordens nærhet. (Åpenbaringen 12: 7—12) I himmelen er det ingen som utfordrer Jehovas overherredømme lenger; de stemmene som høres, er bare stemmer som hyller «Lammet», Kristus Jesus, og som ydmykt priser Jehova. (Åpenbaringen 4: 9—11) Jehovas vilje skjer virkelig i himmelen.

Jehovas vilje med jorden

16. Hvordan motbeviser mønsterbønnen kristenhetens lære om menneskenes håp?

¹⁶ Kristenhetens kirkesamfunn hevder at alle gode mennesker kommer til himmelen, og utelukker derved at jorden har noen plass i Guds hensikt. Men Jesus lærte oss å be: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6: 10) Man kan på ingen måte si at Jehovas vilje skjer på jorden i dag, en jord som er hjemsøkt av vold, urettferdighet, sykdom og død. Vi bør derfor oppriktig be om at Guds vilje må skje på jorden i tråd med det løftet som er nedskrevet av apostelen Peter: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler [Kristi messianske rike] og en ny jord [et rettferdig menneskesamfunn], og der skal rettferdighet bo.» — 2. Peter 3: 13.

17. Hva er Jehovas hensikt med jorden?

¹⁷ Jehova hadde en hensikt med å skape jorden. Han inspirerte profeten Jesaja til å skrive: «Dette er hva Jehova har sagt, himlenes Skaper, han, den sanne Gud, han som formet jorden og dannet den, han som grunnfestet den, som ikke skapte den forgjeves, men formet den til å være bebodd: ’Jeg er Jehova, og det er ingen annen.’» (Jesaja 45: 18) Gud satte det første menneskepar i en paradisisk hage og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere.» (1. Mosebok 1: 27, 28; 2: 15) Det er åpenbart at det er Skaperens hensikt at jorden skal være bebodd av fullkomne og rettferdige mennesker som med glede underordner seg under Jehovas overherredømme og lever evig i det paradiset som Kristus gav løfte om. — Salme 37: 11, 29; Lukas 23: 43.

18, 19. a) Hva må gjøres før Guds vilje kan skje fullt ut på jorden? b) Hva skal vi se nærmere på i den neste artikkelen?

¹⁸ Det som er Jehovas vilje med jorden, kan aldri gjennomføres så lenge den er befolket av menn og kvinner som trosser hans overherredømme. Gud skal ved hjelp av mektige åndeskapninger under Kristi ledelse «ødelegge dem som ødelegger jorden». Hele Satans onde tingenes ordning, med dens falske religion, korrupte politikk, griske og uærlige kommersialisme og ødeleggende militære systemer, skal fjernes for bestandig. (Åpenbaringen 11: 18; 18: 21; 19: 1, 2, 11—18) Jehovas overherredømme vil bli hevdet og rettferdiggjort, og hans navn vil bli helliget. Alt dette ber vi om når vi sier: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» — Matteus 6: 9, 10.

¹⁹ Jesus viste imidlertid i mønsterbønnen at vi også kan komme med personlige anmodninger. I den neste artikkelen skal vi se nærmere på denne siden ved Jesu veiledning angående bønn.

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

• Hvorfor er det passende at vi tiltaler Jehova som «vår Far»?

• Hvorfor er det viktig at vi ber om at Jehovas navn må bli helliget?

• Hvorfor ber vi om at Guds rike må komme?

• Hva ligger det i det at vi ber om at Guds vilje må skje på jorden som i himmelen?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 9]

Jesu bønner var svært forskjellige fra fariseernes salvelsesfulle bønner

[Bilde på side 10]

De kristne ber om at Guds rike må komme, at hans navn må bli helliget, og at hans vilje må skje