’Den tro slave’ består prøven!

«Det er den fastsatte tid da dommen skal begynne med Guds hus.» — 1. Peter 4: 17.

1. Hva fant Jesus ut da han inspiserte ’slaven’?

PÅ PINSEDAGEN i år 33 gav Jesus en «slave» i oppdrag å dele ut mat til hans «tjenestefolk» i rette tid. I 1914 ble Jesus innsatt som Konge, og tiden var snart inne til at han skulle inspisere ’slaven’. Han fant at de fleste av dem som tilhørte den kollektive slaveklassen, hadde vært «tro og kloke». Derfor satte han den «over alt det han eier». (Matteus 24: 45—47) Men det var også en ond slave, som verken var tro eller klok.

«Den onde slave»

2, 3. Hvor kom «den onde slave» fra, og hvordan gikk det til at denne klassen oppstod?

² Jesus omtalte den onde slave like etter at han hadde snakket om «den tro og kloke slave». Han sa: «Hvis den onde slave noen gang skulle si i sitt hjerte: ’Min herre drøyer’ og skulle begynne å slå sine medslaver og skulle spise og drikke sammen med de uforbederlige drankerne, da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke kjenner, og han skal straffe ham med den største strenghet og gi ham hans del blant hyklerne. Der skal han gråte og skjære tenner.» (Matteus 24: 48⁠—51) Slik uttrykket «den onde slave» er brukt på gresk, henleder det oppmerksomheten på Jesu foregående ord om den tro og kloke slave. Ja, «den onde slave» kom fra dem som tilhørte den tro slave. * Hvordan?

³ Mange som tilhørte den tro slave-klassen, hadde hatt store forhåpninger om å møte brudgommen i himmelen i 1914, men deres forhåpninger ble ikke innfridd. Som følge av dette og andre trekk ved utviklingen ble mange skuffet, og noen ble også bitre. Noen av dem begynte å «slå» sine tidligere brødre verbalt og omgås «de uforbederlige drankerne» — religiøse grupper innen kristenheten. — Jesaja 28: 1—3; 32: 6.

4. Hvordan behandlet Jesus den «onde slave» og alle dem som har lagt den samme ånd som den for dagen?

⁴ Det var disse tidligere kristne som viste seg å være den «onde slave», og Jesus straffet dem med «den største strenghet». Hvordan? Han forkastet dem, og de mistet sitt himmelske håp. Men de ble ikke tilintetgjort med det samme. De måtte først utholde en periode da de skulle gråte og skjære tenner i «mørket utenfor» den kristne menighet. (Matteus 8: 12) Siden den gang har noen av de salvede lagt for dagen en lignende dårlig ånd og på den måten vist seg som den «onde slave». Noen blant de «andre sauer» har også vært troløse. (Johannes 10: 16) Alle slike fiender av Kristus havner i det samme åndelige «mørket utenfor».

5. Hvordan reagerte den tro og kloke slave på de prøver den gjennomgikk, i motsetning til den «onde slave»?

⁵ Den tro og kloke slave gjennomgikk ikke desto mindre de samme prøver som «den onde slave». Men i stedet for å bli bitre ble de som utgjør «den tro og kloke slave», brakt i  den rette tilstand. (2. Korinter 13: 11) Deres kjærlighet til Jehova og brødrene ble styrket. Som følge av det har de vært «en sannhetens søyle og støtte» nå i de urolige «siste dager». — 1. Timoteus 3: 15; 2. Timoteus 3: 1.

Kloke og uforstandige jomfruer

6. a) Hvordan illustrerte Jesus at den tro slave-klasse var klok? b) Hvilket budskap forkynte de salvede kristne før 1914?

⁶ Etter at Jesus hadde omtalt «den onde slave», fortalte han to lignelser som viser hvorfor noen salvede kristne skulle vise seg å være tro og kloke og andre ikke. * For å illustrere hva det vil si å være klok, sa han: «Himlenes rike [skal] bli lik ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok lampene sine, men tok ikke olje med seg, mens de kloke tok olje i beholderne sine sammen med lampene.» (Matteus 25: 1⁠—4) De ti jomfruene minner oss om de salvede kristne før 1914. De hadde regnet med at brudgommen, Jesus Kristus, skulle vise seg. Det var derfor de «gikk ut» for å møte ham ved modig å forkynne at «nasjonenes fastsatte tider» skulle utløpe i 1914. — Lukas 21: 24.

7. Når og hvorfor falt salvede kristne «i søvn» billedlig talt?

⁷ De hadde rett. Nasjonenes fastsatte tider endte i 1914, og Guds rike med Jesus Kristus som Konge trådte i funksjon. Men det skjedde i de usynlige himler. På jorden begynte menneskene å bli rammet av det forutsagte «ve». (Åpenbaringen 12: 10, 12) Så fulgte en tid med prøver. På grunn av manglende forståelse trodde de salvede kristne at «brudgommen drøyde». De var forvirret og ble møtt med fiendtlighet fra verden, noe som førte til at de generelt sett satte ned tempoet, og til at den organiserte forkynnelsen praktisk talt stoppet opp. I likhet med jomfruene i lignelsen «duppet de alle av og falt i søvn» åndelig sett, slik troløse navnkristne hadde gjort etter apostlenes død. — Matteus 25: 5; Åpenbaringen 11: 7, 8; 12: 17.

8. Hva førte ropet «Her er brudgommen!» til, og hva var tiden inne til at de salvede kristne skulle gjøre?

⁸ I 1919 skjedde det imidlertid noe uventet. Vi leser: «Midt på natten lød det et rop: ’Her er brudgommen! Gå ut for å møte ham.’ Da stod alle disse jomfruene opp og gjorde i stand lampene sine.» (Matteus 25: 6, 7) Da det så som mørkest ut, lød det et rop om å gå til handling! I 1918 hadde Jesus, «paktens sendebud», kommet til Jehovas åndelige tempel for å inspisere og rense Guds organisasjon. (Malaki 3: 1) Nå måtte de salvede kristne gå ut for å møte ham i dette templets jordiske forgårder. Tiden var inne til at de skulle ’utstråle lys’. — Jesaja 60: 1; Filipperne 2: 14, 15.

9, 10. Hvordan kan det sies at noen kristne i 1919 var «tro» og andre «uforstandige»?

⁹ Men vent litt! I lignelsen var det noen av de unge kvinnene som hadde et problem. Jesus sa videre: «De uforstandige sa til de kloke: ’Gi oss noe av oljen deres, for lampene våre holder på å slokne.’» (Matteus 25: 8) Uten olje ville ikke lampene deres lyse. Lampeoljen får oss derfor til å tenke på Guds sannhetsord og på den hellige ånd, som setter de sanne tilbedere i stand til å  være lysbærere. (Salme 119: 130; Daniel 5: 14) Før 1919 hadde trofaste salvede kristne, til tross for at de var midlertidig svekket, gjort seg iherdige anstrengelser for å forstå hva som var Guds vilje med dem. Så da ropet om å ’utstråle lys’ lød, var de rede. — 2. Timoteus 4: 2; Hebreerne 10: 24, 25.

¹⁰ Men enkelte blant de salvede var ikke rede til å bringe ofre eller til å anstrenge seg — selv om de hadde et sterkt ønske om å være sammen med Brudgommen. Da tiden var inne til aktivt å forkynne det gode budskap, var de derfor ikke rede. (Matteus 24: 14) De forsøkte til og med å få sine nidkjære medarbeidere til å sette ned tempoet ved i billedlig forstand å be om noe av oljen deres. Hvordan reagerte de kloke jomfruene i Jesu lignelse på dette? De sa: «Kanskje det ikke blir nok til både oss og dere. Gå heller til dem som selger den, og kjøp til dere selv.» (Matteus 25: 9) De lojale salvede kristne i 1919 nektet på lignende måte å gjøre noe som ville svekke deres egen evne til å la sitt lys skinne. De bestod altså prøven.

11. Hva skjedde med de uforstandige jomfruene?

¹¹ Jesus sier til slutt: «Mens [de uforstandige jomfruene] gikk av sted for å kjøpe, kom brudgommen, og de jomfruene som var rede, gikk sammen med ham inn til bryllupsfesten; og døren ble lukket. Senere kom også de andre jomfruene, og de sa: ’Herre, herre, lukk opp for oss!’ Som svar sa han: ’Jeg sier dere som sant er: Jeg kjenner dere ikke.’» (Matteus 25: 10—12) Ja, noen var uforberedt på Brudgommens komme. De holdt ikke mål da de ble inspisert, og mistet derfor muligheten til å delta i den himmelske bryllupsfesten. Noe så tragisk!

Lignelsen om talentene

12. a) Hvordan illustrerte Jesus hva det vil si å være tro? b) Hvem var mannen som ’reiste utenlands’?

¹² Etter at Jesus hadde illustrert hva det vil si å være klok, illustrerte han hva det vil si å være tro. Han sa: «Det er akkurat som da en mann som skulle til å reise utenlands, kalte til seg slavene sine og overgav dem de ting han eide. Og til én gav han fem talenter, til en annen to, til enda en annen én, til enhver etter det han hadde evne til, og så reiste han utenlands.» (Matteus 25: 14, 15) Mannen i lignelsen er Jesus, som ’reiste utenlands’ da han steg opp til himmelen i år 33. Men før han steg opp, overgav han «de ting han eide», til sine trofaste disipler. Hvordan gjorde han det?

13. Hvordan forberedte Jesus en stor virksomhet, og hvordan bemyndiget han «slavene» sine til å gjøre forretninger?

¹³ I løpet av sin jordiske tjeneste begynte Jesus å forberede en stor virksomhet ved å forkynne det gode budskap om Guds rike i hele Israels land. (Matteus 9: 35—38) Før han ’reiste utenlands’, betrodde han dette arbeidet til sine trofaste disipler. Han sa: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.»  (Matteus 28: 18—20) Med disse ordene bemyndiget Jesus «slavene» sine til å gjøre forretninger til han kom tilbake, «enhver etter det han hadde evne til».

14. Hvorfor ble det ikke forventet at alle skulle ’gjøre forretninger’ i like stor grad?

¹⁴ Dette uttrykket viser at ikke alle de kristne i det første århundre levde under de samme omstendigheter eller hadde de samme muligheter. Noen, blant andre Paulus og Timoteus, hadde anledning til å gjøre en stor innsats i arbeidet med å forkynne og undervise. Andre kan ha levd under forhold som i stor grad begrenset deres handlefrihet. Noen av de kristne var for eksempel slaver, og andre var sykelige eller høyt oppe i årene, eller de hadde familieforpliktelser. Det var naturligvis ikke slik at alle tjenesteprivilegier i menigheten stod åpne for alle disiplene. Salvede kvinner og noen av mennene blant de salvede underviste ikke i menigheten. (1. Korinter 14: 34; 1. Timoteus 3: 1; Jakob 3: 1) Men uansett hvordan den enkeltes situasjon var, fikk alle Kristi salvede disipler, både menn og kvinner, i oppdrag å ’gjøre forretninger’ — å gjøre god bruk av sine muligheter i den kristne tjeneste. Jesu disipler i vår tid gjør det samme.

Regnskapets time begynner!

15, 16. a) Når begynte regnskapets time? b) Hvilke nye muligheter til å ’gjøre forretninger’ fikk de trofaste kristne?

¹⁵ Lignelsen fortsetter slik: «Lang tid etter kom disse slavenes herre og gjorde opp regnskapet med dem.» (Matteus 25: 19) I 1914 begynte Kristus Jesus sitt nærvær som Konge — ganske lang tid etter år 33. Tre og et halvt år senere, i 1918, kom han til Guds åndelige tempel og oppfylte Peters ord: «Det er den fastsatte tid da dommen skal begynne med Guds hus.» (1. Peter 4: 17; Malaki 3: 1) Regnskapets time var kommet.

¹⁶ Hva hadde slavene, Jesu salvede brødre, gjort med Kongens «talenter»? Helt fra år 33,  innbefattet årene forut for 1914, hadde mange arbeidet hardt for å ’gjøre forretninger’ med Jesu talenter. (Matteus 25: 16) Selv under den første verdenskrig hadde de vist at de hadde et sterkt ønske om å tjene sin Herre. Det var nå passende at de trofaste fikk nye muligheter til å ’gjøre forretninger’. Enden for denne tingenes ordning var kommet. Det gode budskap måtte forkynnes verden over. «Jordens høst» måtte høstes inn. (Åpenbaringen 14: 6, 7, 14—16) De siste medlemmene av hveteklassen måtte bli funnet, og «en stor skare» av andre sauer måtte samles inn. — Åpenbaringen 7: 9; Matteus 13: 24—30.

17. Hvordan gikk trofaste salvede kristne ’inn til sin herres glede’?

¹⁷ Høsttiden er en glederik tid. (Salme 126: 6) Da Jesus påla sine trofaste salvede brødre større ansvar i 1919, var det derfor passende at han sa: «Du har vært tro over noen få ting. Jeg vil sette deg over mange ting. Gå inn til din herres glede.» (Matteus 25: 21, 23) Og Herrens glede over nettopp å ha blitt innsatt som Konge i Guds rike overgår alt det vi kan forestille oss. (Salme 45: 1, 2, 6, 7) Den tro slave-klasse deler denne gleden ved å representere Kongen og forøke hans interesser på jorden. (2. Korinter 5: 20) Deres glede kommer til uttrykk i de profetiske ordene i Jesaja 61: 10: «Jeg skal visselig juble i Jehova. Min sjel skal glede seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens klær.»

18. Hva var grunnen til at noen ikke holdt mål da de ble inspisert, og hva førte det til?

¹⁸ Dessverre var det noen som ikke holdt mål da de ble inspisert. Vi leser: «Den som hadde fått den ene talenten, [trådte] fram og sa: ’Herre, jeg kjente deg som en kravfull mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har kastet korn. Derfor ble jeg redd og gikk bort og gjemte talenten din i jorden. Her har du det som er ditt.’» (Matteus 25: 24, 25) Noen blant de salvede kristne hadde heller ikke ’gjort forretninger’. Før 1914 hadde de ikke med begeistring gjort andre kjent med sitt håp, og de ønsket heller ikke å begynne med det i 1919. Hvordan reagerte Jesus på det? Han tok fra dem alle privilegiene deres. De ble ’kastet ut i mørket utenfor, der de skulle gråte og skjære tenner’. — Matteus 25: 28, 30.

Jesus fortsetter inspiseringen

19. Hvordan fortsetter inspiseringen, og hva er alle salvede kristne fast bestemt på å gjøre?

¹⁹ De fleste av dem som skulle bli Kristi salvede slaver i endens tid, hadde naturligvis ikke begynt å tjene Jehova da Jesus gikk i gang med å inspisere i 1918. Gikk de glipp av muligheten til å bli inspisert? På ingen måte! Prosessen med å inspisere fikk bare sin begynnelse da den tro og kloke slave som klasse betraktet bestod prøven i 1918/1919. Hver og én av de salvede kristne blir prøvd helt til de blir endelig beseglet. (Åpenbaringen 7: 1—3) Kristi salvede brødre er klar over dette, og de er fast bestemt på å forbli trofaste og fortsette å ’gjøre forretninger’. De er fast bestemt på å forbli kloke og ha rikelig med olje, slik at lyset kan skinne klart. De vet at når hver og én av dem fullfører sitt livsløp i trofasthet, vil Jesus ta imot dem i sin himmelske bolig.  — Matteus 24: 13; Johannes 14: 2—4; 1. Korinter 15: 50, 51.

20. a) Hva er de andre sauer fast bestemt på å gjøre? b) Hva er de salvede kristne klar over?

²⁰ Den store skare av andre sauer har etterlignet sine salvede brødre. De er klar over at den kunnskap de har om Guds hensikter, pålegger dem et stort ansvar. (Esekiel 3: 17—21) De er derfor nøye med å studere og komme sammen på kristne møter, slik at også de ved hjelp av Jehovas Ord og den hellige ånd sørger for å ha rikelig med olje. Når de lar sitt lys skinne ved å forkynne og undervise, gjør de dessuten «forretninger» sammen med sine salvede brødre. De salvede kristne vet imidlertid at det var de som ble betrodd talentene. De må avlegge regnskap for hvordan alt det Herren eier på jorden, blir forvaltet. Selv om de er få, kan de ikke overlate dette ansvaret til den store skare. Med dette i tankene fortsetter den tro og kloke slave å ta ledelsen i å ta seg av Kongens «forretninger», men de setter stor pris på den støtten de får fra trofaste medlemmer av den store skare. De på sin side er klar over hvilket ansvar deres salvede brødre har, og de føler seg privilegert som kan arbeide under deres ledelse.

21. Hvilken formaning gjelder alle kristne i tiden før 1919 og helt fram til vår tid?

²¹ Selv om disse to lignelsene kaster lys over begivenheter som fant sted i 1919 og der omkring, kan de i prinsippet anvendes på alle de sanne kristne i hele den perioden som utgjør de siste dager. Det betyr at den formaningen Jesus gav etter at han hadde fortalt lignelsen om de ti jomfruene, i første rekke ble rettet til de salvede kristne i tiden før 1919, men at den i prinsippet gjelder alle de kristne. Så måtte vi alle rette oss etter Jesu ord: «Hold dere derfor våkne, for dere kjenner verken dagen eller timen.» — Matteus 25: 13.

[Fotnoter]

Kan du forklare dette?

• Når inspiserte Jesus sine etterfølgere, og hva fant han?

• Hvorfor utviklet noen salvede kristne den ånd som kjennetegner «den onde slave»?

• Hvordan kan vi vise at vi er kloke åndelig sett?

• Hvordan kan vi etterligne Jesu trofaste salvede brødre og fortsette å ’gjøre forretninger’?

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 16]

NÅR KOMMER JESUS?

Ordet «komme», som blir brukt flere ganger i forbindelse med Jesus i Matteus, kapitlene 24 og 25, har forskjellige betydninger. Han trenger ikke å forflytte seg fysisk for å «komme». Nei, han «kommer» i den forstand at han retter oppmerksomheten mot menneskene eller mot sine etterfølgere, ofte for å holde dom. I 1914 «kom» han følgelig for å begynne sitt nærvær som regjerende Konge. (Matteus 16: 28; 17: 1; Apostlenes gjerninger 1: 11) I 1918 «kom» han som paktens sendebud og begynte å dømme dem som hevdet at de tjente Jehova. (Malaki 3: 1—3; 1. Peter 4: 17) I Harmageddon «kommer» han for å fullbyrde dommen over Jehovas fiender. — Åpenbaringen 19: 11—16.

I Matteus 24: 29—44 og 25: 31—46 står det flere ganger at han kommer, og her siktes det til hans komme i «den store trengsel». (Åpenbaringen 7: 14) Men de gangene det står om hans komme i Matteus 24: 45 til 25: 30, siktes det til hans komme for å dømme dem som har hevdet å være hans disipler, fra 1918 og framover. Det ville for eksempel ikke være fornuftig å si at den tro slave først skulle belønnes og de uforstandige jomfruer og den late slaven som hadde gjemt sin Herres talent, først skulle dømmes når Jesus «kommer» i den store trengsel. Det ville bety at det måtte være mange troløse blant de salvede når den store trengsel begynner, og disse måtte bli erstattet. Men Åpenbaringen 7: 3 viser at alle Kristi salvede slaver vil være endelig «beseglet» når den store trengsel begynner.

[Bilde på side 14]

Den «onde slave» fikk ingen velsignelser i 1919

[Bilde på side 15]

De kloke jomfruene var rede da brudgommen kom

[Bilder på side 17]

De trofaste slavene hadde ’gjort forretninger’

Den late slaven hadde ikke gjort det

[Bilder på side 18]

Både de salvede og den ’store skare’ fortsetter å la sitt lys skinne