«Gjør en evangelists gjerning»
«Gjør en evangelists gjerning»
«Vær du fornuftig i alle ting, . . . gjør en evangelists gjerning.» — 2. TIMOTEUS 4: 5.
1. Hvilken befaling gav Jesus sine etterfølgere?
JEHOVAS navn og hans hensikter blir i dag gjort kjent over hele verden. Grunnen er at hans innviede folk følger den befalingen som Jesus Kristus gav sine etterfølgere da han sa: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matteus 28: 19, 20.
2. Hvilken veiledning fikk tilsynsmannen Timoteus, og hvordan kan kristne tilsynsmenn i dag fullføre sin tjeneste?
2 Jesu disipler i det første århundre tok denne befalingen alvorlig. Apostelen Paulus sa for eksempel til sin trosfelle Timoteus, som i likhet med ham selv var tilsynsmann: «Gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» (2. Timoteus 4: 5) En tilsynsmann i dag fullfører sin tjeneste blant annet ved å være en ivrig forkynner av Riket, en som regelmessig tar del i felttjenesten. En bokstudietilsynsmann har for eksempel det privilegium å ta ledelsen i forkynnelsen og å lære opp andre i den. Paulus ivaretok sitt ansvar når det gjaldt å forkynne det gode budskap, og han lærte opp andre i tjenesten. — Apostlenes gjerninger 20: 20; 1. Korinter 9: 16, 17.
Ivrige evangelister i fortiden
3, 4. Nevn noe av det Filip opplevde i sin gjerning som evangelist.
3 De første kristne var kjent for å være ivrige evangelister. Ett eksempel er evangelisten Filip. Han var en av de sju mennene som hadde «godt vitnesbyrd» og var «fulle av ånd og visdom», som ble utpekt til å sørge for at den maten som daglig ble delt ut til de kristne enkene i Jerusalem, ble likt fordelt blant de gresktalende og de hebraisktalende. (Apostlenes gjerninger 6: 1—6) Da denne spesielle tjenesten var avsluttet og forfølgelsen førte til at alle kristne bortsett fra apostlene ble spredt omkring, drog Filip til Samaria. Der forkynte han det gode budskap og fikk kraft av den hellige ånd til å drive ut demoner og til å helbrede lamme og uføre. Mange samaritaner tok imot budskapet om Riket og ble døpt. Da apostlene i Jerusalem hørte om dette, sendte de apostlene Peter og Johannes til Samaria, slik at de som nylig var blitt døpt, kunne få hellig ånd. — Apostlenes gjerninger 8: 4—17.
4 Ledet av Guds ånd traff Filip så den etiopiske evnukken — «en mektig mann under Kandake, etiopiernes dronning» — på veien til Gaza. Etter at Filip hadde forklart Jesajas profeti for ham, kom han til tro på Jesus Kristus og ble døpt. (Apostlenes gjerninger 8: 26—38) Filip drog videre til Asjdod og så til Cæsarea, og han «fortsatte å forkynne det gode budskap for alle byene» på veien. (Apostlenes gjerninger 8: 39, 40) Ja, han gikk foran med et godt eksempel ved sin gjerning som evangelist.
5. Hva var Filips fire døtre spesielt kjent for?
5 Cirka 20 år senere var Filip fremdeles aktiv i tjenesten i Cæsarea. Da Paulus og Lukas bodde hjemme hos ham, fortelles det at han hadde «fire døtre, jomfruer, som profeterte». (Apostlenes gjerninger 21: 8—10) De måtte ha fått god opplæring åndelig sett, de var ivrige i tjenesten, og de hadde til og med det privilegium å tale profetisk. Det at foreldre i dag viser glød i tjenesten, kan også ha god virkning på deres sønner og døtre. Det kan motivere dem til å gjøre det til sin livsgjerning å være ivrige evangelister.
Ivrige evangelister i dag
6. Hvilken framgang opplevde evangelistene i det første århundre?
6 Jesus Kristus sa i sin store profeti som pekte fram til vår tid og endens tid: «Det gode budskap må først bli forkynt blant alle nasjonene.» (Markus 13: 10) Enden skulle komme etter at det gode budskap var blitt forkynt «på hele den bebodde jord». (Matteus 24: 14) Mange i det første århundre ble troende fordi Paulus og andre evangelister forkynte det gode budskap. Det ble opprettet menigheter på det ene stedet etter det andre over hele Romerriket. De som ble utnevnt til å tjene som eldste i disse menighetene, forkynte sammen med sine brødre og søstre, og forkynnelsen nådde ut både vidt og bredt. Jehovas ord ’fortsatte å ha veldig framgang og å virke med stor kraft’ på den tiden. Det samme er tilfellet i dag fordi millioner av Jehovas vitner forkynner. (Apostlenes gjerninger 19: 20) Er du en av dem som med glede lovpriser Jehova?
7. Hva gjør forkynnere av Riket i dag?
7 Mange av Rikets forkynnere i dag utnytter muligheter til å gjøre mer i forkynnelsen. Flere tusen er blitt misjonærer, og hundretusener er hjelpepionerer eller alminnelige pionerer, evangelister på heltid. Og for et flott arbeid som blir utført av alle de menn, kvinner og barn som begeistret forkynner om Riket! Ja, hele Jehovas folk erfarer i dag hans rike velsignelse når de tjener ham skulder ved skulder som kristne evangelister. — Sefanja 3: 9.
8. Hvilket arbeid blir nå utført, og av hvem?
8 Gud har gitt Jesu salvede etterfølgere ansvaret for at det gode budskap blir forkynt over hele jorden. Kristi «andre sauer», som blir stadig flere, hjelper dem i evangeliseringsarbeidet. (Johannes 10: 16) Dette livreddende arbeidet blir profetisk framstilt ved at det blir satt «et merke i pannen» på dem som sukker og stønner over de vederstyggeligheter som nå finner sted. De onde kommer snart til å bli tilintetgjort. I mellomtiden er det et privilegium å gjøre jordens innbyggere kjent med livreddende sannheter. — Esekiel 9: 4—6, 11.
9. Hvordan kan de nye få hjelp i tjenesten?
9 Hvis vi har vært forkynnere en tid, kan vi sannsynligvis være med på å hjelpe de nye i menigheten. Av og til kan de kanskje bli med oss ut i tjenesten. De eldste oppfordres til å gjøre alt de kan for å bygge opp sine trosfeller åndelig sett. De anstrengelsene som ydmyke tilsynsmenn gjør seg, kan i høy grad bidra til at andre også blir ivrige, produktive forkynnere. — 2. Peter 1: 5—8.
Forkynnelse fra hus til hus
10. Hvilket eksempel foregikk Kristus og hans første etterfølgere med i tjenesten?
10 Også som evangelist foregikk Jesus Kristus med et godt eksempel for sine etterfølgere. Guds Ord sier om den tjenesten Kristus og hans apostler utførte: «Han [la] ut på en reise fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike. Og de tolv var med ham.» (Lukas 8: 1) Hva med apostlene selv? Det står om tiden etter pinsedagen i år 33, da den hellige ånd ble utøst: «I templet og fra hus til hus fortsatte de hver dag uten opphold å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus.» — Apostlenes gjerninger 5: 42.
11. Hvilken gren av tjenesten deltok apostelen Paulus i, ifølge Apostlenes gjerninger 20: 20, 21?
11 Som følge av sitt ivrige evangeliseringsarbeid kunne apostelen Paulus si til de kristne eldste i Efesos: ’Jeg unnlot ikke å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller å undervise dere offentlig og fra hus til hus.’ Betyr det at Paulus ’underviste fra hus til hus’, at han kom hjem til andre som tjente Jehova, og foretok hyrdebesøk hos troende? Nei, for han forklarer videre: «Jeg avla et grundig vitnesbyrd både for jøder og for grekere om anger overfor Gud og tro på vår Herre Jesus.» (Apostlenes gjerninger 20: 20, 21) De som allerede var innviet til Jehova, ville vanligvis ikke trenge å lære om «anger overfor Gud og tro på vår Herre Jesus». Paulus lærte opp kristne eldste i Efesos i tjenesten fra hus til hus mens han underviste ikke-troende om anger og tro. Paulus brukte dermed den samme metoden som Jesus hadde innført.
12, 13. Hva har Jehovas folk gjort med hensyn til sin rett til å forkynne, i samsvar med Filipperne 1: 7?
12 Forkynnelsen fra hus til hus kan by på utfordringer. Noen blir for eksempel irritert når vi kommer hjem til dem med Bibelens budskap. Vi ønsker jo ikke å irritere folk. Men det er bibelsk grunnlag for tjenesten fra hus til hus, og kjærligheten til Gud og til vår neste motiverer oss til å forkynne ved å bruke denne framgangsmåten. (Markus 12: 28—31) For «å forsvare og juridisk sett grunnfeste» vår rett til å forkynne fra hus til hus har vi brakt saker inn for domstolene, deriblant for USAs høyesterett. (Filipperne 1: 7) Nesten uten unntak har denne domstolen truffet avgjørelser som har gått i vår favør. Et eksempel er denne avgjørelsen:
13 «Den personlige utdeling av religiøse skrifter er en eldgammel misjonsform — like gammel som trykkemaskinen. I årenes løp har den utgjort en sterk drivkraft for mange religiøse bevegelser. Denne formen for evangelisering brukes i dag i stor utstrekning av forskjellige religiøse sekter, hvis kolportører bringer evangeliet ut til tusener og atter tusener av hjem for å vinne tilhengere for sin tro ved personlige besøk. . . . Denne formen for religiøs virksomhet har ifølge den første tilleggsbestemmelse [til USAs grunnlov] like høy status som gudsdyrkelsen i kirkene og forkynnelsen fra prekestolene.» — Saken «Murdock mot staten Pennsylvania», 1943.
Hvorfor fortsette å forkynne?
14. Hva kan vår tjeneste etter hvert føre til?
14 Det er mange grunner til at vi forkynner fra hus til hus. Hver gang vi snakker med en beboer, prøver vi å plante en bibelsk sannhet. Vi prøver å vanne når vi går på gjenbesøk. Gjentatte besøk kan ha en positiv, stadig sterkere virkning, for Paulus skrev: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud fikk det hele tiden til å vokse.» (1. Korinter 3: 6) Så la oss fortsette å ’plante og vanne’ i tillit til at Jehova ’får det til å vokse’.
15, 16. Hvorfor besøker vi folk gang på gang?
15 Vi forkynner fordi liv står på spill. Vår forkynnelse kan føre til frelse både for oss selv og for dem som hører på oss. (1. Timoteus 4: 16) Hvis vi visste at en person var i livsfare, ville vi da bare gjøre et halvhjertet forsøk på å hjelpe ham? Selvfølgelig ikke. Vi besøker folk gang på gang, for det gjelder deres frelse. Omstendighetene forandrer seg. En som har det for travelt til å lytte én gang, kan være villig til å høre på Bibelens budskap en annen gang. Det er kanskje en annen i familien som lukker opp, og vi får kanskje en bibelsk drøftelse med ham eller henne.
16 Det er ikke bare omstendighetene, men også holdningene til beboeren som kan forandre seg. En som for eksempel har opplevd hvor vondt det er å miste en man er glad i, i døden, er kanskje blitt mer mottagelig for budskapet om Riket. Vi ønsker å oppmuntre vedkommende, hjelpe ham til å bli klar over sitt åndelige behov og vise hvordan han kan dekke det. — Matteus 5: 3, 4.
17. Hva er den viktigste grunnen til at vi forkynner?
17 Den viktigste grunnen til at vi forkynner fra hus til hus og tar del i andre grener av den kristne tjeneste, er at vi ønsker å være med på å gjøre Jehovas navn kjent. (2. Mosebok 9: 16; Salme 83: 18) Det er svært givende når vårt evangeliseringsarbeid bidrar til at de som elsker sannhet og rettferdighet, blir lovprisere av Jehova. Salmisten sang: «Dere unge menn og også dere jomfruer, dere gamle menn sammen med gutter. La dem lovprise Jehovas navn, for hans navn alene er uoppnåelig høyt. Hans verdighet er over jord og himmel.» — Salme 148: 12, 13.
Vi har selv utbytte av evangeliseringsarbeidet
18. Hvordan er forkynnelsen nyttig for oss?
18 Evangeliseringsarbeidet er også nyttig for oss selv på flere måter. Å gå fra hus til hus med det gode budskap hjelper oss til å utvikle ydmykhet, særlig når vi ikke blir godt mottatt. Skal vår forkynnelse være virkningsfull, må vi i likhet med Paulus bli «alt for alle slags mennesker, for i hvert fall å kunne frelse noen». (1. Korinter 9: 19—23) Erfaring i tjenesten lærer oss å være taktfulle. Når vi stoler på Jehova og velger våre ord med omhu, kan vi følge Paulus’ veiledning: «La deres tale alltid være tiltalende, krydret med salt, så dere vet hvordan dere bør svare enhver.» — Kolosserne 4: 6.
19. Hva hjelper den hellige ånd evangelister til?
19 Forkynnelsen får oss også til å stole på Guds hellige ånd. (Sakarja 4: 6) Det fører i sin tur til at vi legger åndens frukt for dagen i tjenesten — «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». (Galaterne 5: 22, 23) Det virker inn på hvordan vi er overfor andre. For det at vi lar oss lede av Guds ånd, hjelper oss til å vise kjærlighet, til å være glade og fredelige, til å være langmodige og vennlige og til å vise godhet, tro, mildhet og selvkontroll når vi forkynner det gode budskap.
20, 21. Hva er noen av fordelene ved å være engasjert i forkynnelsen?
20 Noe annet nyttig vi lærer i vår gjerning som evangelister, er å være forståelsesfulle. Når folk forteller oss om sine problemer — sykdom, arbeidsløshet, familieproblemer — påtar vi oss ikke rollen som rådgivere, men vi viser dem oppmuntrende og trøsterike skriftsteder. Vi er oppriktig interessert i dem som er blitt blindet åndelig sett, men som ser ut til å ha kjærlighet til rettferdighet. (2. Korinter 4: 4) Det er virkelig en stor glede å gi åndelig hjelp til dem som er «rett innstilt for evig liv»! — Apostlenes gjerninger 13: 48.
21 Det at vi forkynner regelmessig, hjelper oss også til å ha vårt sinn rettet mot åndelige ting. (Lukas 11: 34) Det er virkelig et gode, for hvis vi ikke har det, vil vi kanskje gi etter for materielle fristelser som det er så mange av i verden i dag. Apostelen Johannes sa til de kristne: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av — er ikke av Faderen, men er av verden. Og verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» (1. Johannes 2: 15—17) Det at vi er travelt opptatt i forkynnelsen og har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, hjelper oss til ikke å elske verden. — 1. Korinter 15: 58.
Samle skatter i himmelen
22, 23. a) Hva slags skatter samler kristne evangelister seg? b) Hva vil den neste artikkelen hjelpe oss til?
22 Det fører til varige goder å forkynne iherdig om Riket. Jesus viste det ved å si: «Slutt med å samle dere skatter på jorden, hvor møll og rust fortærer, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. Samle dere i stedet skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust fortærer, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» — Matteus 6: 19—21.
23 Måtte vi fortsette å samle oss skatter i himmelen og ha klart for oss at vi ikke kunne ha et større privilegium enn å representere Den Suverene Herre Jehova som hans vitner. (Jesaja 43: 10—12) Når vi fortsetter å gjøre det vi har fått befaling om som hans tjenere, føler vi det sannsynligvis på samme måte som en kristen kvinne i 90-årene, som sa om sitt lange liv i tjenesten for Jehova: «Jeg takker Jehova for at han har holdt ut med meg i alle disse årene, og jeg ber inderlig om at han må fortsette å være min kjærlige Far for evig.» Hvis vi også setter vårt forhold til Jehova høyt, vil vi sikkert ønske å gjøre vår gjerning som evangelist grundig. Den neste artikkelen vil hjelpe oss til å se hvordan vi kan fullføre vår tjeneste.
Hva svarer du?
• Hvorfor gjør vi en evangelists gjerning?
• Hva kan vi si om det arbeidet evangelister i fortiden utførte, og om det arbeidet som evangelister i vår tid utfører?
• Hvorfor forkynner vi fra hus til hus?
• Hvordan har du selv nytte av arbeidet som evangelist?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 10]
Slike evangelister som Filip og døtrene hans har sine motstykker i dag som med glede tar del i forkynnelsen
[Bilde på side 14]
Hvordan har du selv nytte av å fortelle andre om det gode budskap?