Ha Kristi syn på hva det vil si å være stor
Ha Kristi syn på hva det vil si å være stor
«Enhver som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener.» — MATTEUS 20: 26.
1. Hvilket syn har verden på hva det vil si å være stor?
I NÆRHETEN av den egyptiske oldtidsbyen Tebe (dagens Karnak), cirka 50 mil sør for Kairo, står det en nesten 18 meter høy statue som forestiller farao Amenhotep III. Man kan ikke se på denne kolossale statuen uten å føle seg veldig liten i forhold. Hensikten med den var helt sikkert å inngi ærefrykt for herskeren, og den er i grunnen et passende symbol på verdens syn på hva det vil si å være stor — det at man selv framstår som så stor og betydningsfull som mulig, og at man får andre til å føle seg ubetydelige.
2. Hvordan foregikk Jesus med et godt eksempel for sine etterfølgere, og hvilke spørsmål må vi stille oss selv?
2 Sammenlign dette synet på hva det vil si å være stor, med det Jesus Kristus lærte. Selv om Jesus var «Herre og Lærer» for sine etterfølgere, lærte han dem at den som virkelig er stor, er den som tjener andre. Den siste dagen av sitt liv her på jorden viste Jesus i praksis hva det han lærte, innebar. Det gjorde han ved Johannes 13: 4, 5, 14) Hva ville du foretrekke — å tjene eller å bli tjent? Vekker Kristi eksempel et ønske i deg om å være like ydmyk som han var? La oss da sammenligne Kristi syn på storhet med det synet som er vanlig i verden.
å vaske disiplenes føtter. For en ydmyk tjeneste! (Ta avstand fra verdens syn på hva det vil si å være stor
3. Hvilke bibelske eksempler viser hvilket sørgelig utfall det kan få å ønske seg ære fra mennesker?
3 Det finnes mange eksempler i Bibelen på at verdens syn på storhet fører til ulykke. Ett eksempel er den innflytelsesrike Haman, som hadde en viktig stilling ved det kongelige hoff i Perserriket på Esters og Mordekais tid. Hamans begjær etter ære førte til ydmykelse for ham og kostet ham livet. (Ester 3: 5; 6: 10—12; 7: 9, 10) Et annet eksempel er den hovmodige Nebukadnesar, som ble rammet av en sinnssykdom da han stod på høyden av sin makt. Hans feilaktige syn på storhet kommer til uttrykk ved disse ordene: «Er ikke dette det store Babylon som jeg selv har bygd til kongelig hus ved min makts styrke og til min majestets verdighet?» (Daniel 4: 30) Enda et eksempel er den stolte Herodes Agrippa I. Han tok imot ære som det ikke var grunnlag for, og gav ikke Gud æren. «Han ble oppspist av ormer og utåndet.» (Apostlenes gjerninger 12: 21—23) Disse mennene forstod ikke hvordan Jehova ser på storhet, og det førte til et ydmykende fall for dem.
4. Hvem står bak verdens hovmodige ånd?
4 Det er fint å ville bruke sitt liv på en slik måte at en vinner ære og respekt. Men Djevelen utnytter dette ønsket ved å fremme en hovmodig ånd, en ånd som reflekterer hans egne ambisjoner. (Matteus 4: 8, 9) Glem aldri at Djevelen er «denne tingenes ordnings gud», og at han er fast bestemt på å utbre sin tankegang her på jorden. (2. Korinter 4: 4; Efeserne 2: 2; Åpenbaringen 12: 9) Ettersom de kristne vet hvem som står bak denne tankegangen, tar de avstand fra verdens syn på storhet.
5. Er prestasjoner, anerkjennelse og rikdom en garanti for varig tilfredshet? Forklar.
5 Én oppfatning som Djevelen står bak, er at man blir lykkelig hvis man har et stort navn i verden, oppnår anerkjennelse og har lommene fulle av penger. Er det sant? Er prestasjoner, anerkjennelse og mye penger en garanti for et meningsfylt liv? Bibelen advarer oss mot å bli narret til å tro det. Den vise kong Salomo skrev: «Jeg har selv sett alt hardt arbeid og all dyktighet i arbeid, at det betyr rivalisering mellom den ene og den andre; også dette er tomhet og jag etter vind.» (Forkynneren 4: 4) Mange som har viet sitt liv til å komme seg fram i verden, kan bekrefte sannheten i Bibelens inspirerte ord. Ett eksempel er en mann som var med på å konstruere, bygge og teste det romfartøyet som brakte menneskene til månen. Han sa: «Jeg hadde arbeidet hardt og var blitt svært dyktig til det jeg gjorde. Likevel hadde det vært forgjeves, rett og slett tomhet, og ikke gitt meg varig lykke og fred i sinnet.» * Verdens oppfatning av storhet, enten det er innen forretningsvirksomhet, idrett eller underholdning, garanterer ikke varig tilfredshet.
Når man tjener andre av kjærlighet, er man stor
6. Hvordan viste Jakob og Johannes at de hadde et feilaktig syn på storhet?
6 En hendelse i Jesu liv viser hva storhet egentlig innebærer. Jesus og hans disipler var på vei til Jerusalem for å feire påske i år 33. Underveis kom det for en dag at Jakob og Johannes, som var Jesu slektninger, muligens hans fettere, hadde et galt syn på hva det vil si å være stor. Gjennom moren kom de med denne oppfordringen til Jesus: ’Si at vi skal få sette oss ved din høyre hånd og ved din venstre, i ditt rike.’ (Matteus 20: 21) Blant jødene ble det betraktet som en stor ære å sitte ved noens høyre eller venstre hånd. (1. Kongebok 2: 19) Jakob og Johannes var altså ærgjerrige. De prøvde å sikre seg de fremste plassene og gjøre krav på ansvarsfulle stillinger. Jesus skjønte hvordan de tenkte, og han benyttet anledningen til å korrigere deres feilaktige oppfatning av hva storhet innebærer.
7. Hva sa Jesus om sann kristen storhet?
7 Jesus var klar over hvem som blir betraktet som store i denne stolte verden. Det er gjerne dem som har makt over andre og kommanderer dem, og som kan få alle sine ønsker oppfylt ved bare å knipse med fingrene. Men blant Jesu etterfølgere er det ydmyk tjeneste som teller hvis man skal være stor. Jesus sa: «Enhver som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og enhver som vil være først blant dere, skal være deres slave.» — Matteus 20: 26, 27.
8. Hva innebærer det å være en tjener, og hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?
8 Det greske ordet som blir oversatt med «tjener» i Bibelen, sikter til en som med flid og utholdenhet anstrenger seg for å utføre tjeneste for andre. Jesus lærte disiplene noe viktig: Man blir ikke stor av å kommandere folk, men man blir det av å tjene andre med kjærlighet som motiv. Spør deg selv: Hvordan ville jeg ha reagert hvis jeg var Jakob eller Johannes? Ville jeg ha fått tak i poenget og forstått at sann storhet 1. Korinter 13: 3.
kommer av at man tjener andre motivert av kjærlighet? —9. Hvordan var Jesus overfor andre?
9 Jesus viste disiplene at hans norm for storhet var annerledes enn verdens. Han inntok aldri en overlegen holdning overfor dem som han tjente, og han fikk dem ikke til å føle seg underlegne. Alle slags mennesker — menn, kvinner og barn, rike, fattige og mektige og også dem som var kjent for å være syndere — følte seg vel sammen med Jesus. (Markus 10: 13—16; Lukas 7: 37—50) Mange har lett for å bli irritert på dem som har begrensninger og svakheter. Men slik var ikke Jesus. Selv om disiplene av og til var ubetenksomme og tilbøyelige til å krangle, veiledet Jesus dem tålmodig. De fikk virkelig se at han var ydmyk og mild av sinn. — Sakarja 9: 9; Matteus 11: 29; Lukas 22: 24—27.
10. Hvordan kan vi si at hele Jesu liv dreide seg om å tjene andre uselvisk?
10 Det uselviske eksemplet som denne fremste Guds Sønn foregikk med, viste hva det egentlig vil si å være stor. Jesus kom ikke til jorden for å bli tjent, men for å tjene andre — han leget «forskjellige sykdommer» og befridde mennesker fra demonenes grep. Også når Jesus var sliten og trengte å hvile, satte han andres behov foran sine egne og gjorde alt han kunne for å oppmuntre dem. (Markus 1: 32—34; 6: 30—34; Johannes 11: 11, 17, 33) Hans kjærlighet fikk ham til å hjelpe folk åndelig sett. Han reiste flere hundre kilometer på støvete veier for å forkynne det gode budskap om Riket. (Markus 1: 38, 39) Det er ikke tvil om at Jesus så på det å tjene andre som svært viktig.
Vi må etterligne Kristi ydmykhet
11. Hva kreves det av de brødrene som blir utnevnt til å tjene som tilsynsmenn i menigheten?
11 På slutten av 1800-tallet ble det lagt vekt på den holdning kristne tilsynsmenn skulle framelske. Da ble noen menn valgt ut til å reise rundt og besøke grupper av Guds folk for å dekke deres åndelige behov. Det som krevdes, var, ifølge Zion’s Watch Tower for 1. september 1894, at disse mennene var ’saktmodige — slik at de ikke ble oppblåst, . . . av et ydmykt sinn, slik at de ikke forkynte sitt eget budskap, men Kristus — at de ikke briljerte med sin egen kunnskap, men la fram hans Ord i dets enkelhet og kraft’. De sanne kristne må aldri trakte etter ansvarsoppgaver for sine egne ambisjoners skyld eller for å oppnå en fremtredende stilling eller makt og myndighet over andre. En ydmyk tilsynsmann har i tankene at hans oppgave er «en god gjerning», ikke en opphøyd stilling som skal gi ham ære. (1. Timoteus 3: 1, 2) Alle eldste og menighetstjenere må gjøre sitt beste for å tjene andre ydmykt og for å ta ledelsen i den hellige tjeneste. De foregår dermed med et godt eksempel som andre kan følge. — 1. Korinter 9: 19; Galaterne 5: 13; 2. Timoteus 4: 5.
12. Hvilke spørsmål kan de som trakter etter privilegier i menigheten, stille seg selv?
12 En bror som trakter etter privilegier, bør spørre seg selv: Er jeg på utkikk etter anledninger til å tjene andre, eller har jeg egentlig et ønske om å bli tjent? Er jeg villig til å utføre praktiske oppgaver som andre ikke så lett legger merke til? En ung mann er kanskje villig til å holde taler i den kristne menighet, men vegrer seg for å hjelpe de eldre. Han liker kanskje å være sammen med ansvarlige brødre i menigheten, men deltar motvillig i forkynnelsen. En slik ung mann bør spørre seg selv: Fokuserer jeg hovedsakelig på sider ved tjenesten for Gud som medfører anerkjennelse og ros? Prøver jeg å være bedre enn andre? Hvis det er ære for oss selv vi prøver å oppnå, er det slett ikke Jesu eksempel vi følger. — Johannes 5: 41.
13. a) Hvordan kan det virke på andre at en tilsynsmann er et godt eksempel med hensyn til ydmykhet? b) Hvorfor kan det sies at det å være ydmyk ikke er en frivillig sak for en kristen?
13 Når vi bestreber oss på å etterligne Kristi ydmykhet, blir vi motivert til å tjene andre. Tenk over et eksempel. En sonetilsynsmann besøkte et av Jehovas vitners avdelingskontorer for å inspisere driften der. Selv om denne tilsynsmannen hadde en travel timeplan og stort ansvar, tok han seg tid til å hjelpe en ung bror som strevde med å finne de rette innstillingene på en stiftemaskin. «Jeg syntes det var utrolig!» sier broren. «Han fortalte meg at han hadde betjent samme type maskin da han var ung og tjente på Betel, og han husket hvor vanskelig det var å finne akkurat de rette innstillingene. Han arbeidet på den maskinen sammen med meg en god stund, selv om han hadde mye annet viktig å gjøre. Det gjorde stort inntrykk på meg.» Denne broren, som nå er tilsynsmann på et av Jehovas vitners avdelingskontorer, husker fortsatt denne ydmyke handlingen. Måtte vi aldri føle oss så store og viktige at vi ikke kan utføre beskjedne oppgaver eller lavstatusarbeid. La oss isteden ’ikle oss ydmykhet’. Det er ikke en frivillig sak. Ydmykhet er en del av «den nye personlighet» som en kristen må ta på seg. — Filipperne 2: 3; Kolosserne 3: 10, 12; Romerne 12: 16.
Hvordan vi kan få Kristi syn på storhet
14. Hvordan kan det at vi mediterer over vårt forhold til Gud og til våre medmennesker, hjelpe oss til å få det rette syn på storhet?
14 Hva kan hjelpe oss til å få det rette syn på storhet og til å utvikle ydmykhet? Blant annet at vi mediterer over vårt forhold til Jehova Gud. Hans majestet, makt og visdom gjør ham høyt hevet over oss små mennesker og vår sfære. (Jesaja 40: 22) Det at vi mediterer over vårt forhold til andre mennesker, er også til hjelp. Det kan for eksempel tenkes at vi er flinkere enn andre i enkelte ting, men at de er bedre enn oss på områder i livet som er mye viktigere. Eller kanskje våre kristne brødre har egenskaper som vi ikke har. Mange av dem som er verdifulle i Guds øyne, er kanskje ikke dem man først legger merke til, fordi de har en så ydmyk væremåte. — Ordspråkene 3: 34; Jakob 4: 6.
15. Hvordan viser Guds folks trofasthet at ingen har grunn til å føle seg hevet over andre?
15 Dette framgår tydelig av det Jehovas vitner har opplevd når de er blitt prøvd på grunn av sin tro. Ofte er det dem som verden ville ha sett på som helt alminnelige, som har klart Romerne 12: 3. *
å bevare sin trofasthet mot Gud under de hardeste prøver. Det at vi tenker over slike eksempler, kan hjelpe oss til å forbli ydmyke, og det kan lære oss å ’ikke tenke høyere om oss selv enn det er nødvendig å tenke’. —16. Hvordan kan alle i menigheten framelske Jesu syn på det å være stor?
16 Alle kristne, både unge og gamle, bør gå inn for å framelske Kristi syn på det å være stor. I menigheten er det mange forskjellige oppgaver som må utføres. Vi må aldri ta det ille opp når vi blir bedt om å gjøre noe som kanskje virker ubetydelig. (1. Samuelsbok 25: 41; 2. Kongebok 3: 11) Dere foreldre, oppmuntrer dere deres barn og tenåringer til å utføre en hvilken som helst oppgave de får, med glede, enten det er i Rikets sal eller på en stevneplass? Ser de at du utfører arbeid som ikke er så prestisjefylt? En bror som nå tjener ved Jehovas vitners hovedkontor, husker godt sine foreldres eksempel. Han forteller: «Den innstillingen de hadde til det å gjøre rent i Rikets sal eller på et stevnested, sa meg at dette var noe de så på som viktig. De meldte seg ofte frivillig til å utføre oppgaver som var til beste for menigheten eller for brorskapet, uansett hvor trivielle de oppgavene måtte være. Den holdningen har hjulpet meg til villig å akseptere en hvilken som helst arbeidsoppgave her på Betel.»
17. Hvordan kan ydmyke kvinner være til velsignelse for menigheten?
17 Med hensyn til det å sette andres interesser foran sine egne har vi et flott eksempel i Ester, som ble dronning i Perserriket på 400-tallet fvt. og fikk bo i et palass. Hun handlet i samsvar med Guds vilje og viste at hun var villig til å risikere sitt eget liv for Guds folks skyld. (Ester 1: 5, 6; 4: 14—16) Kristne kvinner i dag kan vise at de har samme innstilling som Ester, uansett hvordan deres økonomiske situasjon er. Det kan de gjøre ved å oppmuntre de deprimerte, besøke de syke, delta i forkynnelsen og samarbeide med de eldste. Slike ydmyke søstre er til stor velsignelse for menigheten.
Velsignelser når man har Kristi syn på storhet
18. Hvordan har vi gagn av å ha Kristi syn på storhet?
18 Du har stort gagn av å holde fast ved Kristi syn på storhet. Når du uselvisk tjener andre, bringer det glede både til dem og til deg. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Når du villig og iherdig anstrenger deg for dine brødre, blir de mer glad i deg. (Apostlenes gjerninger 20: 37) Noe som er enda viktigere, er at Jehova ser på det du gjør for å hjelpe dine trosfeller, som et lovprisningsoffer til ham som han har behag i. — Filipperne 2: 17.
19. Hva bør vi være fast bestemt på når det gjelder det å ha Kristi syn på storhet?
19 Vi må alle granske vårt hjerte og spørre: Er det å ha Kristi syn på hva det vil si å være stor, noe jeg bare kommer til å snakke om? Eller kommer jeg til å gå inn for å vise i praksis at jeg har samme syn som Kristus? Det er ikke tvil om hvordan Jehova ser på de hovmodige. (Ordspråkene 16: 5; 1. Peter 5: 5) Måtte våre handlinger vise at vi finner glede i å ha Kristi syn på storhet, enten det er i vårt familieliv eller overfor andre i hverdagen — og la oss gjøre alt til Guds ære. — 1. Korinter 10: 31.
[Fotnoter]
^ avsn. 5 Se artikkelen «På jakt etter suksess» i Vakttårnet for 15. september 1982, sidene 3—6.
^ avsn. 15 Eksempler på dette er omtalt i Jehovas vitners årbok for 1992, sidene 181, 182, og i Vakttårnet for 1. september 1993, sidene 27—31.
Kan du forklare dette?
• Hvorfor må vi vokte oss for å ha verdens syn på storhet?
• Hva var Jesu syn på hva det vil si å være stor?
• Hvordan kan tilsynsmenn etterligne Kristi ydmykhet?
• Hva kan hjelpe oss til å få Kristi syn på storhet?
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 17]
Hvem har Kristi syn på hva det vil si å være stor?
En som ønsker å bli tjent, eller en som er villig til å tjene?
En som foretrekker rampelyset, eller en som utfører trivielle oppgaver?
En som opphøyer seg selv, eller en som opphøyer andre?
[Bilde på side 14]
En kolossal statue av farao Amenhotep III
[Bilde på side 15]
Vet du hva som førte til Hamans fall?
[Bilder på side 16]
Er du på utkikk etter anledninger til å tjene andre?