Lykkelige trass i forfølgelse
Lykkelige trass i forfølgelse
«Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld.» — MATTEUS 5: 11.
1. Hva forsikret Jesus sine etterfølgere om når det gjelder lykke og forfølgelse?
DA JESUS sendte ut sine apostler for å forkynne om Riket, advarte han dem om at de ville møte motstand. Han sa til dem: «Dere skal bli gjenstand for alles hat for mitt navns skyld.» (Matteus 10: 5—18, 22) Tidligere, i sin bergpreken, hadde han imidlertid forsikret apostlene og andre om at motstand ikke nødvendigvis var ensbetydende med at de ikke kunne være lykkelige. Jesus viste faktisk at det kan være en sammenheng mellom det å være lykkelig og det å være forfulgt som kristen. Men hvordan kan forfølgelse føre til lykke?
Når en lider for rettferdighets skyld
2. Hva slags lidelse fører ifølge Jesus og apostelen Peter til lykke?
2 Den åttende lykkeligprisningen Jesus uttalte, lød: «Lykkelige er de som er blitt forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike hører dem til.» (Matteus 5: 10) Lidelse er ikke fortjenstfullt i seg selv. Apostelen Peter skrev: «Hvilken ros fortjener det hvis dere holder ut når dere synder og blir slått? Men hvis dere holder ut når dere gjør det gode og lider, er det noe som er velbehagelig for Gud.» Han skrev videre: «Men ingen av dere må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander seg i andres saker. Men hvis han lider som en kristen, skal han ikke skamme seg, men fortsette å herliggjøre Gud i dette navn.» (1. Peter 2: 20; 4: 15, 16) Ifølge Jesu ord fører lidelse til lykke når lidelsen utholdes for rettferdighets skyld.
3. a) Hva vil det si å bli forfulgt for rettferdighets skyld? b) Hvilken virkning hadde forfølgelse på de første kristne?
3 Å legge sann rettferdighet for dagen er ensbetydende med å være lydig mot Guds vilje og befalinger. Å lide for rettferdighets skyld vil derfor si å lide fordi en motstår presset til å bryte Guds normer eller bud. Apostlene ble forfulgt av de jødiske lederne fordi de ikke ville slutte å forkynne i Jesu navn. (Apostlenes gjerninger 4: 18—20; 5: 27—29, 40) Førte dette til at de mistet gleden i tjenesten eller sluttet å forkynne? På ingen måte! De gikk «bort fra Sanhedrinet og gledet seg fordi de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld. Og i templet og fra hus til hus fortsatte de hver dag uten opphold å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus». (Apostlenes gjerninger 5: 41, 42) Denne forfølgelsen førte til glede for dem og fikk dem til å fortsette forkynnelsesarbeidet med fornyet iver. Senere ble de første kristne forfulgt av romerne fordi de nektet å delta i keiserdyrkelsen.
4. Hva er noen av grunnene til at de sanne kristne blir forfulgt?
4 I moderne tid er Jehovas vitner blitt forfulgt fordi de ikke vil slutte å forkynne «dette gode budskap om riket». (Matteus 24: 14) Når deres kristne møter blir forbudt, er de villige til å lide framfor å slutte å komme sammen i lydighet mot Bibelens befaling. (Hebreerne 10: 24, 25) I noen tilfeller er de blitt forfulgt på grunn av sin kristne nøytralitet og i andre tilfeller fordi de ikke vil misbruke blod. (Johannes 17: 14; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Det at Guds folk i vår tid står fast for rettferdigheten, gir dem ikke desto mindre dyp indre fred og glede. — 1. Peter 3: 14.
Hånt for Kristi skyld
5. Hva er hovedgrunnen til at Jehovas folk blir forfulgt i vår tid?
5 Også den niende lykkeligprisningen Jesus kom med i Bergprekenen, dreier seg om forfølgelse. Han sa: «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld.» (Matteus 5: 11) Hovedgrunnen til at Jehovas folk blir forfulgt, er at de ikke er en del av den nåværende onde tingenes ordning. Jesus sa til disiplene sine: «Hvis dere var en del av verden, ville verden holde av sitt eget. Men fordi dere ikke er en del av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.» (Johannes 15: 19) I tråd med dette skrev apostelen Peter: «Fordi dere ikke fortsetter å løpe med dem i dette løp ut i den samme sump av utsvevelser, undrer de seg og fortsetter å spotte dere.» — 1. Peter 4: 4.
6. a) Hvorfor blir «resten» og deres medarbeidere hånt og forfulgt? b) Blir vår lykke mindre fordi om vi blir hånt?
6 Vi har allerede sett at de første kristne ble forfulgt fordi de ikke ville slutte å forkynne i Jesu navn. Jesus gav sine etterfølgere dette oppdraget: «Dere skal være vitner om meg . . . til den fjerneste del av jorden.» (Apostlenes gjerninger 1: 8) Den trofaste rest av Kristi salvede brødre har ved hjelp av sine lojale medarbeidere, de som utgjør den ’store skare’, nidkjært utført dette oppdraget. (Åpenbaringen 7: 9) Satan fører derfor krig «mot dem som er igjen av hennes ætt [ætten til «kvinnen», den himmelske del av Guds organisasjon], de som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus». (Åpenbaringen 12: 9, 17) Som Jehovas tjenere vitner vi om Jesus, som nå hersker som Konge i Riket, som skal ødelegge jordiske regjeringer som står i veien for Guds rettferdige, nye verden. (Daniel 2: 44; 2. Peter 3: 13) På grunn av dette blir vi hånt og forfulgt, men vi er lykkelige over å få lide for Kristi navns skyld. — 1. Peter 4: 14.
7, 8. Hvilke løgnaktige beskyldninger ble de første kristne utsatt for?
7 Jesus sa at hans etterfølgere kunne være lykkelige selv når folk ’løgnaktig sa all slags ondt’ om dem for hans skyld. (Matteus 5: 11) De første kristne ble utsatt for mange falske anklager. Da apostelen Paulus ble holdt i fangenskap i Roma omkring år 59—61, sa de jødiske lederne der om de kristne: «Om denne sekten vet vi i sannhet at den blir motsagt overalt.» (Apostlenes gjerninger 28: 22) Paulus og Silas ble beskyldt for å ha «vendt opp ned på den bebodde jord» og for å ha handlet «i strid med keiserens forordninger». — Apostlenes gjerninger 17: 6, 7.
8 Historikeren K.S. Latourette skrev om de kristne i Romerriket: «Anklagene varierte. På grunn av at de kristne nektet å delta i hedenske seremonier, ble de kalt ateister. Fordi de holdt seg borte fra mye av det som foregikk i samfunnet — de hedenske festene, de offentlige forlystelsene . . . — ble de spottet og beskyldt for å hate menneskeslekten. Det ble sagt at menn og kvinner møttes om natten . . . og hadde tilfeldige seksuelle forbindelser. . . . Det at [høytiden til minne om Kristi død] ble feiret bare av troende, gav næring til rykter om at de kristne regelmessig ofret et barn og fortærte dets blod og kjøtt.» Fordi de første kristne nektet å delta i keiserdyrkelsen, ble de dessuten beskyldt for å være fiender av staten.
9. Hvordan reagerte de kristne i det første århundre på de falske anklagene som ble rettet mot dem, og hvordan er situasjonen i vår tid?
9 Slike falske anklager hindret ikke de første kristne i å utføre sitt oppdrag, som gikk ut på å forkynne det gode budskap om Riket. I år 60—61 kunne Paulus si: «Det gode budskap . . . bærer frukt og vokser i hele verden . . . og . . . er blitt forkynt blant hele skapningen som er under himmelen.» (Kolosserne 1: 6, 23) Det samme kan sies i vår tid. Jehovas vitner blir utsatt for falske anklager, akkurat som de første kristne. Ikke desto mindre har forkynnelsen av Rikets budskap framgang og gir forkynnerne stor lykke.
Lykkelige over å være forfulgt i likhet med profetene
10, 11. a) Hva sa Jesus etter at han hadde uttalt den niende lykkeligprisningen? b) Hvorfor ble profetene forfulgt? Nevn eksempler.
10 Da Jesus hadde uttalt den niende lykkeligprisningen, sa han: «Fryd dere . . . ; slik forfulgte de jo profetene før dere.» (Matteus 5: 12) Profetene, som Jehova sendte til de troløse israelittene for å advare dem, ble ikke tatt vel imot og ble i mange tilfeller forfulgt. (Jeremia 7: 25, 26) Det var dette apostelen Paulus kommenterte da han skrev: «Hva mer skal jeg si? Tiden vil jo ikke strekke til for meg hvis jeg går videre og forteller om . . . de andre profetene, som ved tro . . . fikk sin prøve ved spott og piskeslag, ja mer enn det, ved lenker og fengsel.» — Hebreerne 11: 32—38.
11 Den onde kong Akab og hans hustru, Jesabel, medvirket til at mange av Jehovas profeter ble drept med sverd. (1. Kongebok 18: 4, 13; 19: 10) Profeten Jeremia ble satt i «blokken», som var et strafferedskap, og ble senere kastet ned i en gjørmefylt cisterne. (Jeremia 20: 1, 2; 38: 6) Profeten Daniel ble kastet i løvegraven. (Daniel 6: 16, 17) Alle disse førkristne profetene ble forfulgt fordi de forsvarte den rene tilbedelse av Jehova. Mange profeter ble forfulgt av de jødiske religiøse lederne. Jesus kalte de skriftlærde og fariseerne «sønner av dem som myrdet profetene». — Matteus 23: 31.
12. Hvorfor betrakter Jehovas vitner det som et privilegium å bli forfulgt i likhet med profetene i gammel tid?
12 Når vi som Jehovas vitner i vår tid blir forfulgt, er det ofte fordi vi nidkjært forkynner det gode budskap om Riket. Våre fiender beskylder oss for å drive «pågående proselyttmakeri», men vi vet at trofaste tilbedere av Jehova før oss er blitt møtt med lignende kritikk. (Jeremia 11: 21; 20: 8, 11) Vi betrakter det som et privilegium å lide av samme grunn som de trofaste profetene i gammel tid. Disippelen Jakob skrev: «Brødre, ta profetene, som talte i Jehovas navn, til forbilde når det gjelder å lide ondt og vise tålmodighet. Se, vi priser dem lykkelige som har holdt ut.» — Jakob 5: 10, 11.
Gode grunner til å være lykkelige
13. a) Hvorfor blir vi ikke motløse på grunn av forfølgelse? b) Hva setter oss i stand til å stå fast, og hva er dette et bevis for?
13 Vi blir ikke motløse på grunn av forfølgelse, men føler tvert imot dyp tilfredshet ved tanken på at vi følger i fotsporene til profetene, de første kristne og Jesus Kristus selv. (1. Peter 2: 21) Vi finner trøst og oppmuntring i Bibelen, for eksempel i disse ordene av apostelen Peter: «Dere elskede, undre dere ikke over den ild som brenner blant dere, den som rammer dere som en prøve, som om det hendte dere noe merkelig. Hvis dere blir hånt for Kristi navns skyld, er dere lykkelige, for herlighetens ånd, ja Guds ånd, hviler over dere.» (1. Peter 4: 12, 14) Vi vet av erfaring at vi er i stand til å stå fast under forfølgelse fordi Jehovas ånd hviler over oss og styrker oss. Støtten fra den hellige ånd er et bevis for at vi har Jehovas velsignelse, og dette gir oss stor lykke. — Salme 5: 12; Filipperne 1: 27—29.
14. Hvilke flere grunner har vi til å være glade når vi blir forfulgt for rettferdighets skyld?
14 En annen grunn til at vi kan være lykkelige når vi blir utsatt for motstand og forfølgelse for rettferdighets skyld, er at dette er et bevis for at vi lever som sanne kristne og har gudhengivenhet. Apostelen Paulus skrev: «Alle som ønsker å leve med gudhengivenhet i samfunn med Kristus Jesus, skal også bli forfulgt.» (2. Timoteus 3: 12) Framfor alt er vi lykkelige over å vite at det at vi forblir ulastelige under prøvelser, utgjør et svar på Satans påstand om at alle som tjener Jehova, gjør det av selviske grunner. (Job 1: 9—11; 2: 3, 4) Vi gleder oss over at vi har en andel — hvor liten den enn måtte være — i å forsvare Jehovas rettferdige overherredømme. — Ordspråkene 27: 11.
«Hopp av glede», for ’lønnen er stor’
15, 16. a) Hvorfor kan vi ifølge Jesus ’fryde oss og hoppe av glede’? b) Hvilken lønn vil henholdsvis de salvede kristne og deres medarbeidere, de «andre sauer», få?
15 Jesus nevnte enda en grunn til at vi kan være glade når vi blir baktalt og forfulgt i likhet med profetene i gammel tid. Da han hadde uttalt den niende lykkeligprisningen, sa han: «Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene.» (Matteus 5: 12) Apostelen Paulus skrev: «Den lønn synden betaler, er døden, men den gave Gud gir, er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre.» (Romerne 6: 23) Ja, den ’store lønnen’ er liv, og dette er ikke noe vi kan gjøre oss fortjent til. Det er en fri gave. Jesus sa at lønnen er «i himlene» fordi den kommer fra Jehova.
16 Når de salvede får «livets krone», innebærer dette at de får udødelig liv sammen med Kristus i himmelen. (Jakob 1: 12, 17) De som har et jordisk håp, de «andre sauer», ser fram til å arve evig liv i et jordisk paradis. (Johannes 10: 16; Åpenbaringen 21: 3—5) Verken de salvede eller de «andre sauer» kan gjøre seg fortjent til ’lønnen’. Begge gruppene får sin lønn på grunn av Jehovas «overveldende ufortjente godhet», som fikk apostelen Paulus til å si: «Gud være takk for hans ubeskrivelige frie gave.» — 2. Korinter 9: 14, 15.
17. Hvorfor kan vi være lykkelige og i billedlig forstand hoppe av glede når vi blir forfulgt?
17 Apostelen Paulus skrev til noen kristne, deriblant noen som kort tid senere skulle komme til å bli forfulgt på en grusom måte av keiser Nero: «La oss juble mens vi er i trengsler, ettersom vi vet at trengsel bevirker utholdenhet, utholdenhet i sin tur en godkjent tilstand, den godkjente tilstand i sin tur håp, og håpet fører ikke til skuffelse.» Han skrev også: «Gled dere i håpet. Hold ut under trengselen.» (Romerne 5: 3—5; 12: 12) Enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp, er den lønn vi vil få for å ha vært trofaste under prøvelser, mye større enn vi fortjener. Vi føler umåtelig stor glede over at vi har utsikt til å kunne få tjene og lovprise vår kjærlige Far, Jehova, for evig under Jesu Kristi styre. I billedlig forstand hopper vi av glede.
18. Hva må vi regne med at nasjonene vil gjøre etter hvert som enden nærmer seg, og hva kommer Jehova til å gjøre?
18 I noen land er Jehovas vitner blitt forfulgt og blir det fortsatt. I sin profeti om avslutningen på den nåværende tingenes ordning gjorde Jesus de sanne kristne oppmerksom på dette: «Dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld.» (Matteus 24: 9) Etter hvert som enden nærmer seg, vil Satan få nasjonene til å vise sitt hat mot Jehovas folk. (Esekiel 38: 10—12, 14—16) Dette vil innvarsle at den tiden er kommet da Jehova skal gå til handling. «Jeg skal visselig vise min storhet og hellige meg og gjøre meg kjent for øynene på mange nasjoner; og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.» (Esekiel 38: 23) Jehova kommer til å helliggjøre sitt store navn og utfri sitt folk av forfølgernes hånd. Jakob skrev derfor: «Lykkelig er den mann som fortsetter å holde ut.» — Jakob 1: 12.
19. Hva bør vi gjøre mens vi venter på Jehovas store dag?
19 Nå som Jehovas store dag kommer stadig nærmere, kan vi glede oss over å bli «regnet verdige til å bli vanæret» for Jesu navns skyld. (Apostlenes gjerninger 5: 41; 2. Peter 3: 10—13) La oss i likhet med de første kristne «uten opphold . . . undervise og forkynne det gode budskap om Kristus» og hans rike, og la oss se fram til den lønn vi vil få i Jehovas rettferdige, nye verden. — Apostlenes gjerninger 5: 42; Jakob 5: 11.
Repetisjonsspørsmål
• Hva vil det si å lide for rettferdighets skyld?
• Hvilken virkning hadde forfølgelse på de første kristne?
• Hvilke likheter er det mellom Jehovas vitner i vår tid og fortidens profeter?
• Hvorfor kan vi ’fryde oss og hoppe av glede’ når vi blir forfulgt?
[Studiespørsmål]
[Bilde på sidene 16 og 17]
«Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere»
[Rettigheter]
Gruppe i fengsel: Chicago Herald-American