Følg det forbildet Jesus har gitt oss
Følg det forbildet Jesus har gitt oss
«Jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort for dere.» — JOHANNES 13: 15.
1. Hvorfor er Jesus et forbilde for de kristne?
I LØPET av den menneskelige historie har det bare vært én person som aldri har syndet i hele sitt liv. Det er Jesus. «Det finnes ikke noe menneske som ikke synder», men med Jesus var det annerledes. (1. Kongebok 8: 46; Romerne 3: 23) Av den grunn ser de sanne kristne på Jesus som et fullkomment forbilde som de ønsker å etterligne. Ja, den 14. nisan i år 33, kort tid før Jesus døde, oppfordret han selv sine etterfølgere til å etterligne ham. Han sa: «Jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort for dere.» (Johannes 13: 15) Denne siste kvelden nevnte Jesus flere ting som de kristne bør bestrebe seg på å gjøre for å være lik ham. Vi skal nå se på noen av dem.
Behovet for ydmykhet
2, 3. På hvilke måter var Jesus et fullkomment eksempel ved sin ydmykhet?
2 Da Jesus oppfordret disiplene til å følge det forbildet han hadde gitt dem, snakket han spesielt om ydmykhet. Mer enn én gang hadde han formant sine etterfølgere til å være ydmyke, og om kvelden den 14. nisan viste han selv ydmykhet ved å vaske apostlenes føtter. Etterpå sa han: «Når jeg, enda jeg er Herre og Lærer, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter.» (Johannes 13: 14) Så påla han apostlene å følge det forbildet han hadde gitt dem. Og han var virkelig et godt forbilde ved sin ydmykhet.
3 Apostelen Paulus forteller at Jesus «var i Guds skikkelse» før han kom til jorden. Likevel uttømte Jesus seg selv og ble et menneske. Og ikke nok med det. Han «ydmyket . . . seg og ble lydig helt til døden, ja døden på en torturpæl». (Filipperne 2: 6—8) Tenk på det! Jesus, den nest høyeste person i universet, gikk med på å få en lavere stilling enn englene, å bli født som et hjelpeløst spedbarn, å være lydig mot ufullkomne foreldre under oppveksten og til slutt å dø som en foraktet forbryter. (Kolosserne 1: 15, 16; Hebreerne 2: 6, 7) Så stor ydmykhet han viste! Er det mulig å etterligne en slik sinnsinnstilling og framelske et slikt «ydmykt sinn»? (Filipperne 2: 3—5) Ja, men det er ikke lett.
4. Hvilke ting gjør mennesker stolte, men hvorfor er stolthet farlig?
4 Det motsatte av ydmykhet er stolthet. (Ordspråkene 6: 16—19) Stolthet var årsaken til Satans fall. (1. Timoteus 3: 6) Denne egenskapen kan lett slå rot i et menneskes hjerte, og når den først har gjort det, er den vanskelig å bli kvitt. Folk er fulle av stolthet over sitt land, sin etniske tilhørighet, sine eiendeler, sin utdannelse, sin yrkeskarriere, sin sosiale status, sitt utseende, sitt idrettstalent og mange andre ting. Men alle disse tingene er uviktige for Jehova. (1. Korinter 4: 7) Og hvis de gjør oss stolte, skader de vårt forhold til ham. «Jehova er opphøyd, og likevel ser han den ydmyke; men den overlegne kjenner han bare på avstand.» — Salme 138: 6; Ordspråkene 8: 13.
Ydmykhet i menigheten
5. Hvorfor er det viktig at de eldste er ydmyke?
5 Selv ikke det vi utretter i tjenesten for Jehova, bør gjøre oss stolte, og det bør heller ikke de ansvarsoppgavene vi har i menigheten. (1. Krønikebok 29: 14; 1. Timoteus 6: 17, 18) Jo større ansvarsoppgaver vi har, desto mer ydmyke bør vi i grunnen være. Apostelen Peter sa til de eldste at de ikke skulle ’rå som herrer over dem som er Guds arv, men bli eksempler for hjorden’. (1. Peter 5: 3) De eldste er utnevnt til å være tjenere og eksempler, ikke herrer. — Lukas 22: 24—26; 2. Korinter 1: 24.
6. I hvilke situasjoner trenger de kristne å være ydmyke?
6 Det er ikke bare de eldste som trenger å være ydmyke. Peter skrev til yngre menn, som kanskje er stolte over at de har et kvikt hode og en god fysikk: «Dere skal alle binde opp om dere med ydmykhet overfor hverandre, for Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet.» (1. Peter 5: 5) Ja, vi er alle nødt til å vise kristuslignende ydmykhet. Det krever ydmykhet å forkynne det gode budskap, særlig når vi møter likegyldighet eller fiendskap. Det krever ydmykhet å ta imot veiledning eller å legge om til en enklere livsstil for å kunne ha en større andel i tjenesten. Dessuten trenger vi ydmykhet sammen med tro og mot når vi blir utsatt for negativ omtale, juridiske angrep eller voldelig forfølgelse. — 1. Peter 5: 6.
7, 8. Hva er noe av det vi kan gjøre for å framelske ydmykhet?
7 Hvordan kan vi overvinne stolthet og ’med et ydmykt sinn anse de andre for å være høyere enn oss selv’? (Filipperne 2: 3) Vi må betrakte oss selv slik Jehova gjør det. Jesus beskrev den rette innstillingen da han sa: «Slik skal også dere, når dere har gjort alt det dere er pålagt, si: ’Vi er udugelige slaver. Det vi har gjort, er det vi var skyldige å gjøre.’» (Lukas 17: 10) Husk at ikke noe av det vi kan utrette, kommer opp mot det Jesus utrettet. Likevel var Jesus ydmyk.
8 Vi kan også be om Jehovas hjelp til å utvikle et rett syn på oss selv. I likhet med salmisten kan vi be: «Lær meg godhet, fornuft og kunnskap, for på dine bud har jeg vist tro.» (Salme 119: 66) Jehova vil hjelpe oss til å få et fornuftig, likevektig syn på oss selv, og han vil velsigne oss for vår ydmyke innstilling. (Ordspråkene 18: 12) Jesus sa: «Enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og enhver som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» — Matteus 23: 12.
Hvordan vi bør se på rett og galt
9. Hvordan så Jesus på rett og galt?
9 Trass i at Jesus levde blant ufullkomne mennesker i 33 år, forble han «uten synd». (Hebreerne 4: 15) I en profeti om Messias sa salmisten: «Du har elsket rettferdighet, og du hater ondskap.» (Salme 45: 7; Hebreerne 1: 9) Også på dette området bestreber de kristne seg på å etterligne Jesus. De nøyer seg ikke med å vite forskjellen på rett og galt; de hater det som er galt, og elsker det som er rett. (Amos 5: 15) Det hjelper dem til å kjempe mot sine medfødte syndige tilbøyeligheter. — 1. Mosebok 8: 21; Romerne 7: 21—25.
10. Hvilken innstilling har vi hvis vi praktiserer «onde ting» uten å angre?
10 Jesus sa til fariseeren Nikodemus: «Den som praktiserer onde ting, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli irettesatt. Men den som gjør det som er sant, kommer til lyset, for at det skal bli gjort kjent at hans gjerninger er blitt gjort i harmoni med Gud.» (Johannes 3: 20, 21) Tenk over dette: Johannes omtalte Jesus som «det sanne lys, som gir lys til alle slags mennesker». (Johannes 1: 9, 10) Men Jesus sa at vi hater lyset hvis vi praktiserer «onde ting», det vil si ting som er gale, uakseptable for Gud. Kan du forestille deg at du hater Jesus og det han står for? Det er det som er situasjonen for dem som praktiserer synd uten å angre. Det kan nok være at de ikke ser det slik selv, men det gjør tydeligvis Jesus.
Lær å ha det samme syn på rett og galt som Jesus har
11. Hva er vi nødt til å gjøre for å kunne ha det samme syn på rett og galt som Jesus har?
11 Vi trenger å få en klar forståelse av hva som er rett og hva som er galt fra Jehovas synspunkt. Det kan vi bare få ved å studere Guds Ord, Bibelen. Samtidig med at vi foretar et slikt studium, må vi be slik salmisten gjorde: «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier.» (Salme 25: 4) Men husk at Satan er en mesterbedrager. (2. Korinter 11: 14) Han kan kamuflere det som er galt, og få en uforsiktig kristen til å tro at det er akseptabelt. Derfor må vi meditere over det vi lærer, og være nøye med å følge den veiledningen vi får fra «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) Når vi studerer, ber og mediterer over det vi lærer, kan vi oppnå modenhet og være blant dem som «ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». (Hebreerne 5: 14) Da blir det naturlig for oss å hate det som er galt, og elske det som er rett.
12. Hvilken bibelsk veiledning hjelper oss til å ikke gjøre det som er galt?
12 Hvis vi hater det som er galt, vil vi ikke la et ønske om å gjøre noe galt få vokse i vårt hjerte. Mange år etter Jesu død skrev apostelen Johannes: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av — er ikke av Faderen, men er av verden.» — 1. Johannes 2: 15, 16.
13, 14. a) Hvorfor er det farlig for de kristne å elske de ting som er i verden? b) Hvordan kan vi unngå å begynne å elske de ting som er i verden?
13 Noen kan resonnere som så at ikke alt det verden har å by på, er galt. Men verden og dens tillokkelser kan uansett lede vår oppmerksomhet bort fra tjenesten for Jehova. Og ikke noe av det verden har å by på, bringer oss nærmere Gud. Så hvis vi begynner å elske de ting som er i verden, har vi slått inn på en farlig kurs, selv om det dreier seg om ting som ikke i seg selv er gale. (1. Timoteus 6: 9, 10) Mye av det verden står for, er dessuten virkelig ondt og kan forderve oss. Hvis vi ser på filmer eller TV-programmer som skildrer vold, materialisme eller seksuell umoral, kan vi begynne å oppfatte slike ting som akseptable — og deretter fristende. Hvis vi omgås mennesker som først og fremst er opptatt av å få en høyere levestandard eller gjøre det godt i forretningslivet, kan slike mål bli det viktigste for oss også. — Matteus 6: 24; 1. Korinter 15: 33.
14 Hvis vi på den annen side finner glede i Jehovas Ord, vil «kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av», miste mye av sin tiltrekningskraft. Hvis vi dessuten omgås dem som setter Guds rikes interesser på førsteplassen, blir vi som dem. Vi vil elske det de elsker, og ta avstand fra det de tar avstand fra. — Salme 15: 4; Ordspråkene 13: 20.
15. Hvordan kan det være en kilde til styrke for oss at vi elsker rettferdighet og hater lovløshet, slik det var for Jesus?
15 Det at Jesus hatet lovløshet og elsket rettferdighet, hjalp ham til å holde blikket festet på «den glede som var holdt fram for ham». (Hebreerne 12: 2) Slik kan det også være med oss. Vi vet at «verden forsvinner, og det gjør også dens begjær». De gleder og fornøyelser denne verden har å tilby, er bare midlertidige. Men «den som gjør Guds vilje, blir for evig». (1. Johannes 2: 17) Fordi Jesus gjorde Guds vilje, ble muligheten åpnet for at mennesker kunne oppnå evig liv. (1. Johannes 5: 13) La oss alle etterligne ham og høste gagn av hans ulastelighet.
Når vi møter forfølgelse
16. Hvorfor oppfordret Jesus sine etterfølgere til å elske hverandre?
16 Jesus nevnte en annen måte hans disipler skulle etterligne ham på, da han sa: «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere.» (Johannes 15: 12, 13, 17) Det er mange grunner til at de kristne elsker sine brødre. Ved denne anledningen tenkte Jesus spesielt på det hat som de ville bli utsatt for fra verden. Han sa: «Om verden hater dere, vet dere at den har hatet meg før den hatet dere. . . . En slave er ikke større enn sin herre. Hvis de har forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Johannes 15: 18, 20) Ja, også når det gjelder forfølgelse, er de kristne lik Jesus. De må knytte sterke bånd til hverandre og være forent i kjærlighet for å kunne utholde slikt hat.
17. Hvorfor hater verden de sanne kristne?
17 Hvorfor skulle verden hate de kristne? Fordi de i likhet med Jesus «ikke er en del av verden». (Johannes 17: 14, 16) De er nøytrale i militære og politiske spørsmål, og de følger bibelske prinsipper ved å respektere livets hellighet og leve etter høye moralnormer. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 1. Korinter 6: 9—11) Deres fremste mål er åndelige, ikke materielle. De lever i verden, men som Paulus skrev, ’bruker de den ikke fullt ut’. (1. Korinter 7: 31) Det er sant at noen har uttrykt beundring for Jehovas vitners høye normer. Men Jehovas vitner er ikke villig til å inngå kompromiss for å bli beundret eller godtatt av andre. Resultatet er at de fleste i verden ikke forstår dem, og at mange hater dem.
18, 19. Hvordan opptrer de kristne på samme måte som Jesus når de møter motstand og forfølgelse?
18 Jesu apostler var vitne til verdens intense hat da Jesus ble arrestert og henrettet, og de så hvordan Jesus opptrådte da han ble utsatt for dette hatet. I Getsemane hage kom Jesu religiøse motstandere for å arrestere ham. Peter prøvde å beskytte ham med et sverd, men Jesus sa til Peter: «Stikk ditt sverd på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» (Matteus 26: 52; Lukas 22: 50, 51) I tidligere tider hadde israelittene kjempet med sverd mot sine fiender. Men nå var situasjonen en annen. Guds rike var «ikke en del av denne verden» og hadde ingen nasjonale grenser å beskytte. (Johannes 18: 36) Snart skulle Peter bli en del av en åndelig nasjon, og de som tilhørte den, skulle ha sitt borgerskap i himmelen. (Galaterne 6: 16; Filipperne 3: 20, 21) Fra da av skulle Jesu etterfølgere derfor opptre på samme måte som Jesus når de ble gjenstand for hat og forfølgelse — de skulle være fryktløse, men fredelige. De skulle tillitsfullt overlate utfallet av slike situasjoner til Jehova og stole på at han ville gi dem styrke til å holde ut. — Lukas 22: 42.
19 Flere år senere skrev Peter: «Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor. . . . Når han ble skjelt ut, begynte han ikke å skjelle igjen. Når han led, begynte han ikke å true, men fortsatte å overgi seg til ham som dømmer rettferdig.» (1. Peter 2: 21—23) Slik Jesus advarte om, er de kristne blitt utsatt for hard forfølgelse i årenes løp. I likhet med de kristne i det første århundre har de kristne i vår tid fulgt Jesu eksempel og tydelig vist at de holder ut i trofasthet og bevarer sin ulastelighet som fredelige mennesker. (Åpenbaringen 2: 9, 10) La oss personlig være fast bestemt på at vi skal gjøre det samme når omstendighetene krever det. — 2. Timoteus 3: 12.
«Ikle dere Herren Jesus Kristus»
20—22. Hva betyr det at de kristne ’ikler seg Herren Jesus Kristus’?
20 Paulus skrev til menigheten i Roma: «Ikle dere Herren Jesus Kristus, og legg ikke på forhånd planer med tanke på kjødets begjær.» (Romerne 13: 14) De kristne ifører seg billedlig talt Jesus som et klesplagg. De bestreber seg på å etterligne hans egenskaper og handlinger i så stor utstrekning at de blir et speilbilde — om enn ufullkomment — av sin Herre. — 1. Tessaloniker 1: 6.
21 Vi kan lykkes i å ’ikle oss Herren Jesus Kristus’ når vi blir kjent med hans liv og bestreber oss på å leve slik han gjorde. Vi etterligner det at han var ydmyk, at han elsket rettferdighet og hatet lovløshet, at han elsket sine brødre, at han ikke var en del av verden, og at han tålmodig utholdt lidelser. Vi ’legger ikke på forhånd planer med tanke på kjødets begjær’ — det vil si, vi er ikke først og fremst opptatt av å trakte etter verdslige mål eller å tilfredsstille kjødelige begjær. Når vi skal treffe en avgjørelse eller takle et problem, spør vi oss selv: «Hva ville Jesus ha gjort i denne situasjonen? Hva vil han at jeg skal gjøre?»
22 I tillegg til det ovennevnte etterligner vi Jesus ved å være travelt opptatt med å ’forkynne det gode budskap’. (Matteus 4: 23; 1. Korinter 15: 58) Også på den måten følger de kristne det forbildet Jesus har gitt, og den neste artikkelen viser hvordan.
Kan du forklare dette?
• Hvorfor er det viktig at en kristen er ydmyk?
• Hvordan bør vi se på rett og galt, og hvordan kan vi lære å ha et slikt syn?
• På hvilken måte etterligner de kristne Jesus når de møter motstand og forfølgelse?
• Hvordan er det mulig å ’ikle seg Herren Jesus Kristus’?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 7]
Jesus var et fullkomment eksempel ved sin ydmykhet
[Bilde på side 8]
Alle sider ved en kristens liv, deriblant forkynnelsen, krever ydmykhet
[Bilde på side 9]
Satan kan få en kristen til å tro at upassende underholdning er noe akseptabelt
[Bilde på side 10]
Våre brødres kjærlighet styrker oss når vi møter motstand