Forkynnelse i det indre av Australia
Rapport fra Rikets forkynnere
Forkynnelse i det indre av Australia
I NOEN deler av Australias enorme ødemark er det ikke blitt forkynt på tolv år. Så Jehovas vitner i Darwin, hovedstaden i Nordterritoriet, organiserte en ni dager lang intensiv forkynnelseskampanje for å finne dem «som fortjener det». — Matteus 10: 11.
Brødrene begynte med grundig planlegging av kampanjen tolv måneder i forveien. De laget blant annet kart over et område på mer enn 800 000 kvadratkilometer — et område som er mer enn dobbelt så stort som Norge. For å få en viss idé om hvor isolert dette enorme territoriet er, kan du prøve å se for deg at oppkjørselen fra inngangsporten til husene på en kvegfarm ofte er over tre mil lang! Og noen steder er det 30 mil eller mer mellom farmene.
Til sammen var det 145 Jehovas vitner som deltok i kampanjen. Noen av dem kom helt fra Tasmania. Flere kom i firehjulsdrevne biler fullpakket med campingutstyr, reservedeler og drivstoff. Andre fraktet utstyret sitt i tilhengere. Det ble dessuten leid to 22-seters busser for å kjøre dem som ikke hadde egnede biler. De som reiste med buss, konsentrerte seg om å forkynne for innbyggerne i små byer i det bestemte området.
Før brødrene drog av sted, ordnet de det slik at det ble holdt taler og framført demonstrasjoner for å vise hvordan man kunne legge fram det gode budskap i dette uvanlige distriktet. For å kunne forkynne for den australske urbefolkningen, aboriginene, på en virkningsfull måte må man vanligvis følge bestemte regler for oppførsel og ha kjennskap til aboriginenes skikker. Brødrene drøftet også hvordan de best kunne beskytte naturen mens de oppholdt seg i ødemarken.
Forkynnerne hadde mange fine opplevelser. Brødrene arrangerte for eksempel et offentlig foredrag basert på Bibelen i en aboriginsk bosetning. Den kvinnelige lederen i Markus 12: 30, hvor det står: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte.» Han sa: «Jeg liker dette skriftstedet veldig godt.» Etter en omfattende, bibelsk drøftelse tok han imot en ny bibel og en del bibelsk litteratur.
bosetningen gikk selv rundt for å fortelle folk om det. Etter foredraget ble det levert 5 bøker og 41 brosjyrer til dem som var til stede. I en annen bosetning traff forkynnerne en aborigin som faktisk hadde en bibel, en King James Version. Men den var gammel og veldig slitt. Da han ble spurt om han kjente til Guds navn, sa han ja, og så drog han fram fra jakkelommen et gammelt nummer av Vakttårnet. Han leste fra bladet og siterteOppsynsmannen på en 4000 kvadratkilometer stor kvegfarm i nærheten av Carpentariabukta viste en viss interesse for budskapet om Riket. Da han fikk se bøkene Min bok med fortellinger fra Bibelen og Kunnskap som fører til evig liv, * spurte han om det fantes noe litteratur på språket kriol. Det var et uvanlig spørsmål, for selv om mange aboriginer snakker kriol, er det få som kan lese det. Det viste seg at alle de 50 som arbeidet på denne kvegfarmen, kunne lese kriol. Oppsynsmannen var glad for å få bibelsk litteratur på kriol, og han gav villig telefonnummeret sitt til forkynnerne, slik at de kunne ta kontakt med ham.
I løpet av den ni dager lange intensive forkynnelseskampanjen leverte forkynnerne i alt 120 bibler, 770 bøker, 705 blad og 1965 brosjyrer. De foretok dessuten 720 gjenbesøk og startet 215 bibelstudier.
Ja, mange av dem som fortjener å høre det gode budskap, og som bor spredt omkring i dette vidstrakte området, fikk endelig stilt sin åndelige hunger. — Matteus 5: 6.
[Fotnote]
^ avsn. 8 Utgitt av Jehovas vitner.
[Kart på side 30]
(Se den trykte publikasjonen)
AUSTRALIA
NORDTERRITORIET
Darwin
Carpentariabukta
Sydney
TASMANIA