Spørsmål fra leserne

Kan en kristen gi en offentlig ansatt tips eller en gave for hans tjenester, eller skal dette betraktes som bestikkelse?

Uansett hvor de kristne bor, ønsker de å ta hensyn til lokale situasjoner på en måte som vitner om praktisk visdom. De er klar over at det som er akseptabelt og lovlig i ett land, kan være fullstendig uakseptabelt og ulovlig i et annet land. (Ordspråkene 2: 6—9) Men de bør selvfølgelig alltid ha i tankene at enhver som ønsker å være «gjest i [Jehovas] telt», må ta avstand fra bestikkelse. — Salme 15: 1, 5; Ordspråkene 17: 23.

Hva er bestikkelse? Aschehoug og Gyldendals Store Norske ordbok gir følgende definisjon av det å bestikke: «Ved gaver, fordel (el. løfte om dette) forlede en til å svikte sin (embeds)plikt.» Uansett hvor man bor, er det altså bestikkelse å gi penger eller en gave til en dommer eller en politimann for å få ham til å fordreie retten eller til en kontrollør for å få ham til å lukke øynene for en mangel eller en overtredelse. Det er også bestikkelse å bruke en gave for å få særbehandling, for eksempel bli flyttet fram på en venteliste eller få lov til å passere andre i en kø. En slik handlemåte ville dessuten vitne om mangel på kjærlighet. — Matteus 7: 12; 22: 39.

Men er det bestikkelse å gi tips eller en gave til en offentlig ansatt for å få ham til å utføre en lovlig tjeneste eller for å unngå å bli urettferdig behandlet? I noen land kan det for eksempel være at offentlig ansatte ikke vil skrive inn barn på skolen, gi noen adgang til et sykehus eller stemple immigrasjonspapirer hvis de ikke får tips. Eller det kan være at de utsetter å behandle søknader om å få fornyet sertifikater og bevillinger.

Den generelle holdningen til det å gi tips varierer fra sted til sted. På steder der denne skikken er alminnelig utbredt og det forventes at man følger den, kan noen kristne komme til at de ikke krenker bibelske prinsipper ved å gi en offentlig ansatt tips for å få ham til å utføre sin oppgave, såfremt dette ikke strider mot landets lover. I noen land kan folk betrakte slik betaling som et bidrag som sper på de offentlig ansattes ellers lave inntekt. Husk at det er forskjell på å gi noen en gave for å få utført en lovlig tjeneste og å bestikke noen for å oppnå en ulovlig fordel.

Noen Jehovas vitner har på den annen side nektet å gi tips til kontrollører, tollfunksjonærer eller andre for å få utført lovlige tjenester, selv på steder der slik betaling er alminnelig utbredt. Fordi det er godt kjent i lokalmiljøet at Jehovas vitner er ærlige mennesker som inntar dette standpunktet av samvittighetsgrunner, får de noen ganger en behandling som de fleste andre bare får når de betaler for det. — Ordspråkene 10: 9; Matteus 5: 16.

I korthet kan vi si at hver enkelt av Jehovas tjenere selv må avgjøre om han vil gi tips for å få utført en rettmessig tjeneste eller for å unngå å bli urettferdig behandlet. Det viktigste er at han følger en handlemåte som ikke krenker hans egen samvittighet, som ikke bringer skam over Jehovas navn, og som ikke får andre til å ta anstøt. — Matteus 6: 9; 1. Korinter 10: 31—33; 2. Korinter 6: 3; 1. Timoteus 1: 5.