La Guds ord lyse opp din sti
La Guds ord lyse opp din sti
«Ditt ord er . . . et lys for min sti.» — SALME 119: 105.
1, 2. Hva må til for at Jehovas ord skal lyse opp vår sti?
JEHOVAS ord lyser opp vår sti hvis vi lar det skje. For at vi skal kunne dra nytte av dette åndelige lyset, må vi med flid studere Guds skrevne Ord og følge dets veiledning. Først når vi gjør det, kan vi av hjertet si som salmisten: «Ditt ord er en lampe for min fot og et lys for min sti.» — Salme 119: 105.
2 La oss nå se på versene 89—176 i Salme 119. De er ordnet i elleve strofer og inneholder en overveldende mengde opplysninger som kan hjelpe oss til å fortsette å gå på veien til evig liv. — Matteus 7: 13, 14.
Hvorfor må vi holde av Guds ord?
3. Hvordan viser Salme 119: 89, 90 at vi kan stole på Guds ord?
3 Det at vi holder av Jehovas ord, fører til åndelig stabilitet. (Salme 119: 89—96) Salmisten sang: «Til uavgrenset tid, Jehova, står dine ord fast i himlene. . . . Du har grunnfestet jorden, så den kan bli stående.» (Salme 119: 89, 90) Ved Guds ord — ved de «himmelens forskrifter» som han har gitt — beveger himmellegemene seg på en fullkommen måte i sine baner, og ved det samme ord er jorden solid grunnfestet for bestandig. (Job 38: 31—33; Salme 104: 5) Vi kan stole på hvert ord som går ut av Jehovas munn; det han sier, skal ha «sikker framgang» ved at hans hensikt blir gjennomført. — Jesaja 55: 8—11.
4. Hvordan kan det være til hjelp for Guds tjenere at de holder av hans lov, når de er i nød?
4 Salmisten sier videre: «Hvis jeg ikke hadde holdt av din lov, da ville jeg ha gått til grunne i min nød.» (Salme 119: 92) Årsaken til at han var i nød, var at israelittiske lovbrytere hatet ham. (3. Mosebok 19: 17) Men dette overveldet ham ikke, for han elsket Guds lov, som holdt ham oppe. Da apostelen Paulus var i Korint, var han «i farer blant falske brødre», kanskje innbefattet noen «overmåte fine apostler» som var ute etter noe å anklage ham for. (2. Korinter 11: 5, 12—14, 26) Likevel overlevde han i åndelig forstand fordi han holdt av Guds ord. Når vi holder av Jehovas skrevne Ord og lever etter det, elsker vi våre brødre. (1. Johannes 3: 15) Vi vil da ikke glemme noen av Guds befalinger selv om vi blir utsatt for verdens hat. Vi vil fortsette å gjøre hans vilje i kjærlig forening med våre brødre, mens vi ser fram til en evighet med glederik tjeneste for Jehova. — Salme 119: 93.
5. Hvordan var det kong Asa søkte Jehova?
5 Vi kan gi uttrykk for vår hengivenhet til Jehova ved å be som salmisten: «Jeg er din. Frels meg, for jeg har søkt dine befalinger.» (Salme 119: 94) Kong Asa søkte Gud og utryddet frafallet i Juda. Under en stor sammenkomst i det 15. år av Asas regjering (963 fvt.) trådte Judas innbyggere «inn i en pakt om at de skulle søke Jehova». Gud «lot seg finne av dem», og han «fortsatte å gi dem ro rundt omkring». (2. Krønikebok 15: 10—15) Dette eksemplet burde anspore alle som har drevet bort fra den kristne menighet, til å søke Gud på nytt. Han vil velsigne og beskytte dem som igjen begynner å komme sammen med hans folk.
6. Hva kan vi gjøre for å bli beskyttet mot åndelig skade?
6 Jehovas ord kan gi oss visdom som beskytter oss mot åndelig skade. (Salme 119: 97—104) Hans bud gjør oss visere enn våre fiender. Hvis vi gir akt på hans påminnelser, får vi innsikt, og når vi ’retter oss etter hans befalinger’, blir vi i stand til å ’handle med større forstand enn eldre menn’. (Salme 119: 98—100) Hvis Jehovas ord er så ’behagelige for vår gane at de er bedre enn honning for vår munn’, vil vi hate og unngå «enhver falsk sti». (Salme 119: 103, 104) Det vil tjene som en beskyttelse mot å bli skadet åndelig sett når vi bli utsatt for hovmodige, voldelige og ugudelige mennesker nå i de siste dager. — 2. Timoteus 3: 1—5.
En lampe for vår fot
7, 8. Hva bør vi gjøre i samsvar med Salme 119: 105?
7 Guds ord er en kilde til åndelig lys som ikke svikter. (Salme 119: 105—112) Enten vi er salvede kristne eller hører med til deres medarbeidere, de «andre sauer», kan vi si: «Ditt ord er en lampe for min fot og et lys for min sti.» (Johannes 10: 16; Salme 119: 105) Guds ord er som en lampe som lyser opp vår vei, slik at vi ikke snubler og faller åndelig talt. (Ordspråkene 6: 23) Vi må likevel selv sørge for at Guds ord får være en lampe for vår fot.
8 Vi trenger å være like besluttsomme som ham som skrev Salme 119. Han var fast bestemt på at han ikke skulle forville seg bort fra Jehovas befalinger. Han sa til Jehova: «Jeg har kommet med en edfestet erklæring, og jeg vil gjennomføre det: å rette meg etter dine rettferdige rettslige avgjørelser.» (Salme 119: 106) La oss aldri undervurdere betydningen av at vi regelmessig studerer Bibelen og deltar på kristne møter.
9, 10. Hvordan vet vi at noen som er innviet til Jehova, kan ’forville seg bort fra hans befalinger’, men hvordan er det mulig å unngå å gjøre det?
9 Salmisten ’forvillet seg ikke bort fra Guds befalinger’, men enkelte som er innviet til Jehova, kan komme til å gjøre det. (Salme 119: 110) Kong Salomo forvillet seg bort fra dem, selv om han tilhørte en nasjon som var innviet til Jehova, og selv om han opprinnelig hadde handlet i samsvar med gudgitt visdom. «Selv ham fikk de fremmede hustruene til å synde» ved at de påvirket ham til å tilbe falske guder. — Nehemja 13: 26; 1. Kongebok 11: 1—6.
10 ’Fuglefangeren’ — Satan — setter opp mange feller. (Salme 91: 3) En som før har kommet sammen med Guds folk, kan for eksempel forsøke å påvirke oss til å forville oss bort fra den stien hvor det åndelige lys er, og ut i frafallets mørke. Blant de kristne i Tyatira var «denne kvinnen Jesabel», muligens en gruppe kvinner som lærte andre å praktisere avgudsdyrkelse og drive utukt. Jesus tolererte ikke slike onder, og det må heller ikke vi gjøre. (Åpenbaringen 2: 18—22; Judas 3, 4) La oss derfor be om å få Jehovas hjelp, slik at vi ikke forviller oss bort fra hans befalinger, men holder oss i det guddommelige lys. — Salme 119: 111, 112.
Holdt oppe av Guds ord
11. Hvordan betrakter Gud de onde ifølge Salme 119: 119?
11 Gud vil holde oss oppe hvis vi aldri farer vill fra hans forordninger. (Salme 119: 113—120) Vi må ikke holde med de «halvhjertete», like lite som Jesus godkjenner dem som i dag kaller seg kristne, men som er lunkne. (Salme 119: 113; Åpenbaringen 3: 16) Når vi helhjertet tjener Jehova, er han vårt «skjulested», og han vil holde oss oppe. Han ’forkaster alle som farer vill fra hans forordninger’, og som tyr til svik og falskhet. (Salme 119: 114, 117, 118; Ordspråkene 3: 32) Han betrakter slike onde mennesker som «skumaktig slagg» — urenheter som er fjernet fra verdifulle metaller som sølv og gull. (Salme 119: 119; Ordspråkene 17: 3) Måtte vi alltid vise at vi holder av Guds påminnelser. Vi ønsker jo ikke å havne sammen med de onde på ødeleggelsens slagghaug.
12. Hvorfor er det viktig å frykte Jehova?
12 Henvendt til Jehova sa salmisten: «Av redsel for deg har mitt kjød gyst.» (Salme 119: 120) Det at vi har en sunn frykt for Gud og viser det ved å ta avstand fra det han er imot, er nødvendig for at han skal holde oss oppe som sine tjenere. Job levde et rettskaffent liv fordi han hadde ærefrykt for Jehova. (Job 1: 1; 23: 15) Det at vi har gudsfrykt, kan sette oss i stand til å fortsette å følge en vei Gud godkjenner, uansett hva vi blir utsatt for. For at vi skal holde ut, er det viktig å be oppriktige bønner i tro. — Jakob 5: 15.
Be i tro
13—15. a) Hvorfor kan vi være forvisset om at våre bønner vil bli hørt? b) Hva kan skje hvis vi ikke vet hva vi skal si i våre bønner? c) Forklar hvordan Salme 119: 121—128 kan knyttes til våre «uuttalte sukk» når vi ber.
13 Vi kan be i tro og i forvissning om at Gud vil hjelpe oss. (Salme 119: 121—128) I likhet med salmisten kan vi være forvisset om at våre bønner vil bli hørt. Hvordan? Ved at vi elsker Guds bud «mer enn gull, ja lutret gull» og dessuten betrakter alle Guds «befalinger om alle ting som rette».
14 Jehova hører våre bønner når vi ber i tro og passer nøye på å rette oss etter hans befalinger. (Salme 65: 2) Hva om vi noen ganger har så kompliserte problemer at vi ikke vet hva vi skal si når vi ber? Da er det slik at «ånden selv går i forbønn for oss med uuttalte sukk». (Romerne 8: 26, 27) Ved slike anledninger aksepterer Gud relevante uttalelser i hans Ord som bønner som gjelder våre behov.
15 Bibelen inneholder mange bønner og tanker som kan knyttes til våre «uuttalte sukk». Tenk for eksempel på det som står i Salme 119: 121—128. De tankene som kommer til uttrykk her, kan kanskje passe i vår situasjon. Hvis vi for eksempel frykter for å bli bedratt, kan vi be om Guds hjelp slik salmisten gjorde. (Versene 121—123) Sett at vi må treffe en meget vanskelig avgjørelse. Da kan vi be om at Jehovas ånd må hjelpe oss til å huske og rette oss etter hans påminnelser. (Versene 124, 125) Selv om vi ’hater enhver falsk sti’, kan vi trenge å be Gud om å hjelpe oss så vi ikke gir etter for noen fristelse til å bryte hans lov. (Versene 126—128) Hvis vi leser i Bibelen hver dag, kan vi komme til å tenke på slike tekststykker som kan hjelpe oss, når vi ber inntrengende til Jehova.
Jehovas påminnelser er til hjelp for oss
16, 17. a) Hvorfor trenger vi Guds påminnelser, og hvordan bør vi se på dem? b) Hvordan kan andre se på oss, men hva er det som virkelig betyr noe?
16 Hvis våre bønner skal bli hørt og Gud skal ha behag i oss, må vi rette oss etter hans påminnelser. (Salme 119: 129—136) Siden vi er glemsomme, trenger vi Jehovas gode påminnelser som kan bringe det han har lært oss, og de bud han har gitt oss, tilbake i vår erindring. Vi setter selvfølgelig pris på det åndelige lys som stråler fram hver gang ’det åpnes for Guds ord’. (Salme 119: 129, 130) Vi er også takknemlige for at Jehova har vist oss sin anerkjennelse ved å la sitt «ansikt lyse over» oss, selv om «strømmer av vann har rent» fra våre øyne fordi mange krenker hans lov. — Salme 119: 135, 136; 4. Mosebok 6: 25.
17 Gud vil med sikkerhet vise oss sin vedvarende velvilje hvis vi lever i samsvar med hans rettferdige påminnelser. (Salme 119: 137—144) Som hans tjenere erkjenner vi at han har rett til å gjøre oss oppmerksom på sine rettferdige påminnelser og pålegge oss å betrakte dem som befalinger vi skal overholde. (Salme 119: 138) Salmisten adlød Guds befalinger. Hvorfor sa han da: «Jeg er ubetydelig og foraktelig»? (Salme 119: 141) Han hentydet øyensynlig til hvordan hans fiender så på ham. Hvis vi kompromissløst står fast for det som er rettferdig, kan det hende at andre ser ned på oss, men det som virkelig betyr noe, er at Jehova ser på oss med velvilje fordi vi lever i samsvar med hans rettferdige påminnelser.
Trygge og i fred
18, 19. Hva oppnår vi ved å rette oss etter Guds påminnelser?
18 Ved å rette oss etter Guds påminnelser holder vi oss nær til ham. (Salme 119: 145—152) Når vi gir akt på disse påminnelsene, føler vi at vi fritt kan påkalle ham av hele vårt hjerte, og at vi også kan vente at han vil høre oss. Vi kan våkne «tidlig i morgenlysningen» og rope om hjelp. Det er fint å benytte et slikt tidspunkt til å be. (Salme 119: 145—147) Jehova er også nær oss når vi skyr løsaktig oppførsel og betrakter hans ord som sannhet, slik Jesus gjorde. (Salme 119: 150, 151; Johannes 17: 17) Vårt gode forhold til Jehova holder oss oppe i denne vanskelige verden, og det vil hjelpe oss gjennom hans store krig, Harmageddon. — Åpenbaringen 7: 9, 14; 16: 13—16.
19 Fordi vi har dyp respekt for Guds ord, føler vi oss trygge. (Salme 119: 153—160) I motsetning til de onde ’viker vi ikke av fra Jehovas påminnelser’. Vi elsker hans befalinger og kan derfor stole trygt på hans kjærlige godhet. (Salme 119: 157—159) Jehovas «påminnelser» stimulerer vår hukommelse, slik at vi kan huske hva han krever av oss i spesielle situasjoner. Hans «befalinger» er på den annen side direkte påbud, og vi innser villig at vår Skaper har rett til å gi oss slike påbud. Fordi vi er klar over at ’summen av Guds ord er sannhet’, og at vi ikke kan styre våre skritt uavhengig av ham, tar vi med glede imot hans rettledning. — Salme 119: 160; Jeremia 10: 23.
20. Hvorfor har vi «stor fred»?
20 Det at vi elsker Jehovas lov, gir oss stor fred. (Salme 119: 161—168) Forfølgelse fratar oss ikke «Guds fred», som er uforlignelig. (Filipperne 4: 6, 7) Vi bør verdsette Jehovas rettslige avgjørelser så høyt at vi lovpriser ham for dem ofte — «sju ganger om dagen». (Salme 119: 161—164) «Stor fred har de som elsker din lov, og for dem er det ingen snublestein,» sang salmisten. (Salme 119: 165) Hvis vi som enkeltpersoner elsker og holder Jehovas lov, vil vi ikke i åndelig forstand snuble på grunn av noe en annen gjør, eller på grunn av andre forhold.
21. Hvilke bibelske eksempler viser at vi ikke behøver å snuble hvis det oppstår vanskeligheter i menigheten?
21 Mange av dem som er nevnt i Bibelen, lot ikke noe få være en permanent snublestein for dem. Den kristne mannen Gaius snublet for eksempel ikke, men ’fortsatte å vandre i sannheten’ til tross for at Diotrefes opptrådte på en ugudelig måte. (3. Johannes 1—3, 9, 10) Paulus formante de kristne kvinnene Evodia og Syntyke til å «ha det samme sinn i Herren», antagelig fordi det hadde oppstått vanskeligheter mellom dem. Etter alt å dømme ble de hjulpet til å løse sitt problem og fortsatte å tjene Jehova trofast. (Filipperne 4: 2, 3) Vi behøver ikke å snuble hvis det skulle oppstå vanskeligheter av en eller annen art i menigheten. La oss konsentrere oss om å rette oss etter Jehovas befalinger og huske at ’alle våre veier er framfor ham’. (Salme 119: 168; Ordspråkene 15: 3) Da vil ikke noe for bestandig kunne frata oss vår ’store fred’.
22. a) Hvilken ære og glede kan vi erfare hvis vi adlyder Gud? b) Hvordan bør vi se på en som har kommet bort fra den kristne menighet?
22 Hvis vi alltid adlyder Jehova, vil vi ha den store glede å kunne fortsette å lovprise ham. (Salme 119: 169—176) Hvis vi lever i samsvar med hans forordninger, vil vi ikke bare ha åndelig trygghet, men det vil også være slik at våre lepper fortsetter å «la lovprisning velle fram». (Salme 119: 169—171, 174) Dette er den største ære og glede vi kan ha nå i de siste dager. Salmisten ønsket å forbli i live og lovprise Jehova, men på en eller annen måte som det ikke blir sagt noe om, hadde han «flakket omkring som en bortkommen sau». (Salme 119: 175, 176) Noen som har kommet bort fra den kristne menighet, kan fremdeles elske Gud og ha et ønske om å lovprise ham. La oss alltid gjøre vårt beste for å hjelpe dem, slik at de igjen kan oppnå åndelig trygghet og oppleve gleden ved å lovprise Jehova sammen med hans folk. — Hebreerne 13: 15; 1. Peter 5: 6, 7.
Et vedvarende lys for vår sti
23, 24. Hva har Salme 119 gitt deg?
23 Salme 119 kan være til gagn for oss på flere måter. Den kan for eksempel få oss til å støtte oss til Jehova i høyere grad, for den viser at sann lykke er en følge av at man «vandrer i Jehovas lov». (Salme 119: 1) Salmisten minner oss om at ’summen av Guds ord er sannhet’. (Salme 119: 160) Dette burde styrke vår verdsettelse av hele Guds skrevne Ord. Det at vi mediterer over Salme 119, bør få oss til å studere Bibelen flittig. Salmisten kom gang på gang med følgende bønn til Gud: «Lær meg dine forordninger.» (Salme 119: 12, 68, 135) Han bad også slik: «Lær meg godhet, fornuft og kunnskap, for på dine bud har jeg vist tro.» (Salme 119: 66) Vi gjør vel i å be på lignende måte.
24 Det at vi lar oss undervise av Jehova, gjør det mulig å komme i et nært forhold til ham. Salmisten omtaler gang på gang seg selv som Jehovas tjener. Han henvender seg til Jehova med de gripende ordene: «Jeg er din.» (Salme 119: 17, 65, 94, 122, 125; Romerne 14: 8) Det er virkelig en stor ære å tjene og lovprise Jehova som et av hans vitner. (Salme 119: 7) Tjener du ham med glede som en Rikets forkynner? I så fall kan du være forvisset om at han vil fortsette å støtte deg og velsigne deg i denne ærefulle virksomheten så lenge du alltid stoler på hans ord og lar det lyse opp din sti.
Hva svarer du?
• Hvorfor bør vi holde av Guds ord?
• Hvordan blir vi holdt oppe av Guds ord?
• Hvordan er Jehovas påminnelser til hjelp for oss?
• Hvorfor erfarer Jehovas folk trygghet og fred?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 16]
Guds ord er en kilde til åndelig lys
[Bilde på side 17]
Hvis vi holder av Jehovas påminnelser, vil han aldri se på oss som «skumaktig slagg»
[Bilder på side 18]
Hvis vi leser i Bibelen hver dag, kan vi komme til å tenke på tekststykker som kan hjelpe oss, når vi ber