«Fortsett å bringe på det rene hva dere selv er»

«Fortsett å prøve dere selv, om dere er i troen, fortsett å bringe på det rene hva dere selv er.» — 2. KORINTER 13: 5.

1, 2. a) Hvilken innvirkning kan usikkerhet angående vår tro ha på oss? b) Hvilken situasjon i Korint i det første århundre kan ha gjort noen usikre på hvordan de skulle vandre?

EN VANDRINGSMANN som er på vei gjennom et landlig område, kommer til et veiskille. Siden han er usikker på hvilken vei han skal velge for å komme til bestemmelsesstedet, spør han noen forbipasserende om veien. Men de svarene han får, er motstridende. Forvirret blir han stående der, uten å vite hvilken vei han skal gå. Hvis vi er plaget av tvil angående våre trosoppfatninger, kan det ha en lignende virkning på oss. En slik usikkerhet kan gjøre det vanskelig for oss å treffe avgjørelser og gjøre oss usikker på hvilken vei vi skal velge.

² En situasjon som oppstod i den kristne menigheten i Korint i Hellas i det første århundre, kan ha hatt en slik virkning på noen der. Noen «overmåte fine apostler» drog apostelen Paulus’ myndighet i tvil. De sa: «Brevene hans er vektige og kraftfulle, men hans personlige nærvær er svakt og hans tale ikke verd å akte på.» (2. Korinter 10: 7—12; 11: 5, 6) Det at de framholdt et slikt syn, kan ha ført til at noen i menigheten ble usikre på hvordan de skulle vandre.

3, 4. Hvorfor bør vi være interessert i Paulus’ formaning til korinterne?

³ Paulus hadde opprettet menigheten i Korint da han besøkte byen i år 50. Han ble boende i Korint «et år og seks måneder og lærte Guds ord blant dem». Det blir fortalt at «mange av korinterne som hørte, begynte å tro og bli døpt». (Apostlenes gjerninger 18: 5—11) Paulus var sterkt interessert i hvordan det stod til med brødrene i Korint åndelig sett. Korinterne hadde dessuten skrevet til Paulus og bedt om råd i visse saker. (1. Korinter 7: 1) Han gav dem derfor verdifull veiledning og formaning.

⁴ «Fortsett å prøve dere selv, om dere er i troen, fortsett å bringe på det rene hva dere selv er,» skrev Paulus. (2. Korinter 13: 5) Hvis disse brødrene i Korint fulgte denne veiledningen, ville de ikke være usikre på hvordan de skulle vandre. Den samme veiledningen kan hjelpe oss nå i vår tid. Hvordan kan så vi følge Paulus’ veiledning? Hvordan kan vi finne ut om vi er i troen? Og hva innebærer det å bringe på det rene hva vi selv er?

«Fortsett å prøve dere selv, om dere er i troen»

5, 6. Hvilken målestokk kan vi bruke for å prøve oss selv, og hvorfor er dette den ideelle målestokk?

⁵ Når man skal foreta en prøve av noe eller noen, benytter man gjerne en målestokk eller norm som grunnlag for prøven og for å bedømme resultatene. Hva eller hvem er det som skal prøves i vårt tilfelle? Det er ikke troen, den kristne lære, som vi har antatt. Nei, vi må prøve oss selv, som enkeltpersoner. I den forbindelse har vi en fullkommen norm til rådighet. I en av sine salmer skrev kong David: «Jehovas lov er fullkommen,  den gir sjelen ny styrke. Jehovas påminnelser er pålitelige, de gjør den uerfarne vis. Jehovas befalinger er rette, de får hjertet til å fryde seg; Jehovas bud er rent, det får øynene til å stråle.» (Salme 19: 7, 8) Bibelen inneholder Jehovas fullkomne lover, rette befalinger, pålitelige påminnelser og rene bud. Dens budskap utgjør den ideelle målestokk i forbindelse med en slik prøve.

⁶ Apostelen Paulus sier om dette budskapet fra Gud: «Guds ord er levende og utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd og trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, og ledd og deres marg, og kan skjelne hjertets tanker og hensikter.» (Hebreerne 4: 12) Ja, Guds ord kan prøve hjertet vårt og avdekke hvordan vi virkelig er inni oss. Hvordan kan vi gjøre god bruk av dette knivskarpe, kraftfulle budskapet? Salmisten etterlater ingen tvil om hva dette innebærer. Han sang: «Lykkelig er den mann som . . . har sin lyst i Jehovas lov, og i hans lov leser han med dempet stemme dag og natt.» (Salme 1: 1, 2) Vi finner «Jehovas lov» i hans skrevne Ord, Bibelen. Vi må finne glede i å lese i Jehovas Ord. Ja, vi må ta oss tid til å lese med dempet stemme, eller meditere over det vi leser. Mens vi gjør det, må vi la det vi leser, virke på oss. På den måten kan vi prøve oss selv.

7. Hva er vår viktigste metode for å prøve om vi er i troen?

⁷ Vår viktigste metode for å prøve om vi er i troen, er denne: Vi leser Guds Ord og mediterer over det og vurderer nøye i hvilken grad vår måte å leve på stemmer overens med det vi lærer. Og vi kan glede oss over at vi får mye god hjelp til å forstå Guds Ord.

8. Hvordan kan de publikasjonene som «den tro og kloke slave» utgir, hjelpe oss til å ’prøve oss selv, om vi er i troen’?

⁸ Jehova har gitt oss undervisning og veiledning ved hjelp av de publikasjonene som «den tro og kloke slave» utgir, og som forklarer Bibelen. (Matteus 24: 45) Tenk for eksempel på rammene med overskriften «Spørsmål til ettertanke» i slutten av de fleste av kapitlene i boken Nærm deg Jehova. * De byr virkelig på gode muligheter til personlig ettertanke! En lang rekke emner som blir drøftet i bladene våre, Vakttårnet og Våkn opp!, hjelper oss også til å prøve oss selv, om vi er i troen. En kristen kvinne sa følgende om de artiklene om Ordspråkene som har stått i Vakttårnet i den senere tid: «Jeg synes disse artiklene er veldig praktisk anvendelige. De hjelper meg til å undersøke om min tale og oppførsel og mine holdninger virkelig holder mål i forhold til Jehovas rettferdige normer.»

9, 10. Hvilken hjelp gir Jehova oss til å fortsette å prøve om vi er i troen?

⁹ Vi får også rikelig med veiledning og oppmuntring på menighetens møter og på stevnene. Dette er noen av de åndelige foranstaltningene Gud har truffet til gagn for dem som Jesaja taler om i profetien: «Det skal skje i dagenes siste del at fjellet der Jehovas hus står, skal bli grunnfestet over toppen av fjellene, og det skal i sannhet bli løftet opp over høydene; og til det skal alle nasjonene strømme. Og mange folkeslag skal visselig gå av sted og si: ’Kom, la oss gå opp til Jehovas fjell, . . . og han skal lære oss sine veier, og vi vil vandre på hans stier.» (Jesaja 2: 2, 3) Det er virkelig til velsignelse for oss at vi får så mye undervisning i Jehovas veier.

¹⁰ Noe som ikke bør overses, er den veiledningen vi får fra personer som har åndelige kvalifikasjoner, deriblant kristne eldste. Med tanke på dem sier Bibelen: «Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere  som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand, mens du holder øye med deg selv, for at ikke også du skal bli fristet.» (Galaterne 6: 1) Vi kan virkelig være takknemlig for denne hjelpen til å bli brakt i den rette tilstand.

11. Hva er vi nødt til å gjøre for å prøve oss selv og undersøke om vi er i troen?

¹¹ Litteraturen vår, våre kristne møter, utnevnte menn — dette er verdifulle gaver fra Jehova. Men for å prøve oss selv og undersøke om vi er i troen, er vi også nødt til å ransake oss selv. Når vi leser publikasjonene våre eller lytter til bibelsk formaning, må vi derfor spørre oss selv: «Er jeg slik?» «Gjør jeg dette?» «Holder jeg fast ved hele den kristne lære?» Hvilken holdning vi har til den informasjonen som vi får gjennom disse kanalene, har også mye å si for vår åndelighet. «Et fysisk menneske tar ikke imot de ting som hører Guds ånd til, for de er dårskap for ham,» sier Bibelen. «Men det åndelige menneske gransker virkelig alt.» (1. Korinter 2: 14, 15) Bør vi ikke ha en positiv, åndelig innstilling til det vi leser i våre bøker, blad og øvrige publikasjoner, og til det vi får høre på møtene og i samtaler med de eldste?

«Fortsett å bringe på det rene hva dere selv er»

12. Hva innebærer det for oss at vi skal bringe på det rene hva vi selv er?

¹² Det at vi skal bringe på det rene hva vi selv er, innebærer at vi må foreta en vurdering av oss selv. Vi er jo i sannheten, men hvilket nivå er vår åndelighet på? For å bringe på det rene hva vi selv er, må vi finne ut hvorvidt vi er modne og oppriktig verdsetter den hjelpen vi får til å ta vare på vår åndelighet.

13. Hva vitner om kristen modenhet, ifølge Hebreerne 5: 14?

¹³ Hvilke tegn på kristen modenhet kan vi se etter hos oss selv? Apostelen Paulus skrev: «Fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett.» (Hebreerne 5: 14) Vi oppnår modenhet ved å øve opp våre oppfatningsevner. Hvis en idrettsutøver ønsker å bli blant de beste i sin idrett, må han trene opp visse muskler ved å bruke dem om og om igjen. På lignende måte må vi trene opp våre oppfatningsevner ved å bruke dem til å anvende bibelske prinsipper.

14, 15. Hvorfor bør vi flittig anstrenge oss for å studere de dypere ting i Guds Ord?

¹⁴ Men før vi kan oppøve våre oppfatningsevner, må vi tilegne oss kunnskap. I den forbindelse er flittig personlig studium en absolutt nødvendighet. Regelmessig personlig studium — særlig av de dypere ting i Guds Ord — skjerper våre oppfatningsevner. I årenes løp er mange dype emner blitt drøftet i Vakttårnet. Hvordan reagerer vi når vi kommer over artikler som drøfter dype sannheter? Har vi en tendens til å la være å lese slike artikler bare fordi de inneholder «enkelte ting som er vanskelige  å forstå»? (2. Peter 3: 16) Vi bør tvert imot gjøre oss ekstra anstrengelser for å forstå det som blir drøftet. — Efeserne 3: 18.

¹⁵ Hva om vi synes det er vanskelig å foreta personlig studium? Det er faktisk livsviktig for oss at vi går inn for å lære å like å studere. * (1. Peter 2: 2) For å vokse til modenhet må vi lære å hente næring fra fast føde, dype sannheter i Guds Ord. Uten denne næringen vil våre oppfatningsevner nødvendigvis forbli nokså mangelfulle. Modenhet innebærer imidlertid mer enn å tilegne seg disse oppfatningsevnene. Den kunnskapen som vi skaffer oss ved å studere flittig, må omsettes i handling i hverdagen.

16, 17. Hvilken formaning gir disippelen Jakob angående det å bli «ordets gjørere»?

¹⁶ Noe annet som vitner om hva vi selv er, er våre uttrykk for verdsettelse av sannheten — våre trosgjerninger. Disippelen Jakob brukte en virkningsfull illustrasjon for å beskrive denne siden ved det å granske seg selv. Han sa: «Bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere, idet dere bedrar dere selv ved et falskt resonnement. For hvis noen er en ordets hører og ikke dets gjører, er han lik en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil. For han ser på seg selv, og så går han bort og glemmer straks hva slags menneske han er. Men den som skuer inn i den fullkomne lov som hører friheten til, og som fortsetter med det, han skal, fordi han ikke er blitt en glemsom hører, men en gjerningens gjører, være lykkelig når han gjør den.» — Jakob 1: 22—25.

¹⁷ Det Jakob sier, kan sammenfattes slik: «Se inn i Guds ord som i et speil og vurder deg selv. Fortsett å gjøre dette, og gransk deg selv i lys av det du finner i Guds ord. Deretter må du ikke straks glemme det du har oppdaget. Gjør de nødvendige forandringer.» Det er ikke alltid så lett å følge denne veiledningen.

18. Hvorfor kan det være en utfordring å følge Jakobs veiledning?

¹⁸ Ta for eksempel kravet om å delta i forkynnelsen av Riket. «Med hjertet viser en tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør en offentlig til frelse,» skrev Paulus. (Romerne 10: 10) For å kunne begynne å kunngjøre offentlig til frelse må man gjøre en rekke forandringer. Det å delta i forkynnelsen føles jo unaturlig for de fleste av oss. Å være nidkjær i dette arbeidet og gi forkynnelsen den plassen den fortjener i vårt liv, krever nødvendigvis ekstra store forandringer og ofre. (Matteus 6: 33) Men straks vi har begynt å utføre dette gudgitte oppdraget, merker vi at det gjør oss lykkelige, ettersom det bringer ære til Jehova. Spørsmålet er derfor: Er vi nidkjære forkynnere av Riket?

19. Hva bør våre trosgjerninger omfatte?

 ¹⁹ Hvor mye bør våre trosgjerninger omfatte? Paulus sier: «De ting dere har lært og også tatt imot og hørt og sett i forbindelse med meg, dem skal dere praktisere; og fredens Gud skal være med dere.» (Filipperne 4: 9) Vi kan vise hva vi er, ved at vi praktiserer det vi har lært, tatt imot, hørt og sett — alt det vår kristne innvielse omfatter, og alt hva det innebærer å være disipler. «Dette er veien. Gå på den,» sier Jehova gjennom profeten Jesaja. — Jesaja 30: 21.

20. Hva slags personer er en stor velsignelse i menigheten?

²⁰ Menn og kvinner som flittig studerer Guds Ord, som nidkjært forkynner det gode budskap, som bevarer sin ulastelighet, og som lojalt støtter Riket, er til stor velsignelse for menigheten. De bidrar til å skape stabilitet i den menigheten de kommer sammen med. De er til stor hjelp, spesielt fordi det er så mange nye å ta seg av. Når vi virkelig legger oss på hjertet Paulus’ veiledning om at vi må ’fortsette å prøve oss selv, om vi er i troen, og fortsette å bringe på det rene hva vi selv er’, har også vi en god innvirkning på andre.

Finn glede i å gjøre Guds vilje

21, 22. Hvordan kan vi finne glede i å gjøre Guds vilje?

²¹ «Å gjøre din vilje, min Gud, har vært min lyst, og din lov er i mitt indre,» sang David, som var konge i det gamle Israel. (Salme 40: 8) David fant glede i å gjøre Guds vilje. Hvorfor? Fordi han hadde Jehovas lov i sitt hjerte. Han var ikke usikker på hvordan han skulle vandre.

²² Når vi har Guds lov i vårt indre, er vi ikke usikre på hvilken vei vi skal velge. Vi finner glede i å gjøre Guds vilje. La oss for all del ’anstrenge oss kraftig’, idet vi tjener Jehova av hjertet. — Lukas 13: 24.

[Fotnoter]

Husker du?

• Hvordan kan vi prøve oss selv, om vi er i troen?

• Hvordan kan vi bringe på det rene hva vi selv er?

• Hvordan kan vi oppnå kristen modenhet?

• Hvordan hjelper våre trosgjerninger oss til å vurdere hva vi selv er?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 23]

Vet du hva som er den viktigste metoden du kan bruke for å ’prøve deg selv, om du er i troen’?

[Bilde på side 24]

Vi kan oppnå kristen modenhet ved å øve opp våre oppfatningsevner

[Bilder på side 25]

Vi bringer på det rene hva vi er, ved å bli ’gjerningens gjørere’, ikke ’glemsomme hørere’