Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

’La deres anmodninger bli gjort kjent for Gud’

’La deres anmodninger bli gjort kjent for Gud’

’La deres anmodninger bli gjort kjent for Gud’

«La i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» — FILIPPERNE 4: 6.

1. Hvem har vi det privilegium å kommunisere med, og hvorfor er dette så spesielt?

HVIS du søkte foretrede hos et statsoverhode eller en regjeringssjef, hva tror du da ville skje? Du ville kanskje få et høflig svar fra noen i vedkommendes stab, men i mange land er det lite sannsynlig at du ville få snakke med vedkommende personlig. Men når det gjelder den største Herskeren av alle, Jehova Gud, universets Overherre, forholder det seg annerledes. Ham kan vi tre fram for uansett hvor vi er, og når som helst vi måtte ønske det. Bønner som han har behag i, vil alltid nå fram til ham. (Ordspråkene 15: 29) Det er virkelig enestående! Burde ikke vår takknemlighet for dette få oss til å be regelmessig til Jehova, som med rette blir omtalt som ’han som hører bønner’? — Salme 65: 2.

2. Hva må til for at Gud skal finne behag i våre bønner?

2 Men noen spør kanskje: Hvilke bønner er det Gud har behag i? Bibelen nevner en viktig forutsetning når den sier: «Uten tro er det umulig å behage ham, for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham.» (Hebreerne 11: 6) Ja, som forklart i den foregående artikkelen er tro en nøkkelfaktor for å kunne nærme seg Gud. Gud er villig til å lytte til de bønnene som blir bedt av dem som nærmer seg ham, men de må tre fram for ham i tro, gjøre det som er rett, være oppriktige og ha en rett hjertetilstand.

3. a) Hva kan vi be om, slik det framgår av bønner som ble bedt av Jehovas tjenere i gammel tid? b) Hvilke former for bønn kan vi benytte oss av?

3 Apostelen Paulus kom med denne oppfordringen til de kristne på hans tid: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» (Filipperne 4: 6, 7) Bibelen forteller om mange — deriblant Hanna, Elia, Hiskia og Daniel — som bad til Gud om det som lå dem på hjertet. (1. Samuelsbok 2: 1—10; 1. Kongebok 18: 36, 37; 2. Kongebok 19: 15—19; Daniel 9: 3—21) Vi bør følge deres eksempel. Legg også merke til at Paulus’ ord viser at det finnes forskjellige former for bønn. Han nevnte takksigelse, det vil si bønner der vi uttrykker takknemlighet for det Gud gjør for oss. Takksigelse kan være ledsaget av lovprisning. En påkallelse er en ydmyk, innstendig bønn. Vi kan også komme med anmodninger, altså be om å få eller oppnå noe konkret. (Lukas 11: 2, 3) Vår himmelske Far vil med glede lytte til våre bønner uansett hvilken av disse formene vi benytter oss av.

4. Hvorfor bør vi komme med anmodninger til Jehova selv om han vet hva vi trenger?

4 Noen spør kanskje: Har ikke Jehova allerede full kjennskap til hva vi trenger? Jo, det har han. (Matteus 6: 8, 32) Hvorfor ønsker han da likevel at vi skal komme fram for ham med våre anmodninger? Tenk over denne illustrasjonen: En som har en butikk, kan tilby noen av kundene sine en gave. Men for å få denne gaven må kundene komme til butikkinnehaveren og be om å få den. De som ikke er villig til å gjøre det, viser at de egentlig ikke setter pris på tilbudet. I tråd med dette ville vi vise mangel på verdsettelse av det Jehova skaffer til veie, hvis vi lot være å ’gjøre våre anmodninger kjent’ i bønn. Jesus sa: «Be, og dere skal få.» (Johannes 16: 24) Når vi ber Gud om noe, viser vi at vi har tillit til ham.

Hvordan bør vi henvende oss til Gud?

5. Hvorfor må vi be i Jesu navn?

5 Jehova Gud har ikke fastsatt en mengde strenge regler for hvordan vi bør be. Men vi må lære å henvende oss til ham på rette måte, og Bibelen viser hva dette innebærer. Den forteller for eksempel at Jesus sa til disiplene sine: «Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn.» (Johannes 16: 23) Vi må altså be i Jesu navn, idet vi anerkjenner Jesus som den eneste kanal Gud benytter for å velsigne hele menneskeheten.

6. Hvilken kroppsstilling bør vi innta når vi ber?

6 Hvilken kroppsstilling bør vi innta når vi ber? Bibelen sier ikke at vi må ha en bestemt kroppsstilling for at våre bønner skal bli hørt. (1. Kongebok 8: 22; Nehemja 8: 6; Markus 11: 25; Lukas 22: 41) Det som er viktig, er å be til Gud i oppriktighet og med den rette hjertetilstand. — Joel 2: 12, 13.

7. a) Hva betyr «amen»? b) Hvordan blir dette ordet passende brukt i bønner?

7 Bør vi bruke ordet «amen»? Bibelen viser at dette vanligvis er en passende måte å avslutte en bønn på, særlig en bønn som blir bedt i en forsamling. (Salme 72: 19; 89: 52) Det hebraiske ordet ʼamẹn betyr «sannelig». Et oppslagsverk forklarer at når man avslutter en bønn ved å si «amen», er det «for å bekrefte de foregående ordene og for innstendig å anmode om at de må bli oppfylt». (McClintock og Strongs Cyclopedia) Så når den som ber en bønn, avslutter med et oppriktig «amen», viser han at han virkelig mener det han nettopp har sagt. Når en kristen som representerer menigheten i bønn, avslutter med dette ordet, kan de som lytter, også si «amen», enten inni seg eller høyt, for å vise at de er helt enig i det som nettopp er blitt sagt. — 1. Korinter 14: 16.

8. Hvordan kan noen av våre bønner ligne på bønner som Jakob og Abraham bad, og hva vil dette vise om oss?

8 Til tider gir Gud oss anledning til å vise hvor dypt vår bekymring stikker når det gjelder det vi ber om. Vi må kanskje etterligne patriarken Jakob, som kjempet med en engel hele natten for å få en velsignelse. (1. Mosebok 32: 24—26) Eller omstendighetene kan gjøre det påkrevd at vi etterligner Abraham, som gang på gang henvendte seg til Jehova med tanke på Lot og eventuelle andre rettferdige mennesker i Sodoma. (1. Mosebok 18: 22—33) Vi kan på lignende måte bønnfalle Jehova om noe som betyr mye for oss, idet vi appellerer til hans rettferdighet, barmhjertighet og kjærlige godhet.

Hva kan vi be om?

9. Hva bør vi først og fremst be om?

9 Husk at Paulus sa: «La i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud.» (Filipperne 4: 6) Personlige bønner kan derfor komme inn på praktisk talt alle sider av livet. Men det vi først og fremst bør be om, er det som gjelder Jehovas interesser. Her er Daniel et godt eksempel. Da israelittene ble straffet på grunn av sine synder, bønnfalt Daniel Jehova om å vise barmhjertighet og sa: «Drøy ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt eget navn er blitt nevnt over din by og over ditt folk.» (Daniel 9: 15—19) Hvordan er det med våre bønner? Viser de at det som er viktigst for oss, er at Jehovas navn blir helliget, og at hans vilje blir gjennomført?

10. Hvordan vet vi at vi med rette kan komme med personlige anmodninger i våre bønner?

10 Det er imidlertid også passende å komme med personlige anmodninger. I likhet med salmisten kan vi for eksempel be om å få en dypere åndelig forståelse. Han bad: «Gi meg forstand, så jeg kan rette meg etter din lov og holde den av hele mitt hjerte.» (Salme 119: 33, 34; Kolosserne 1: 9, 10) Jesus «frambar . . . påkallelser og også anmodninger til Ham som kunne frelse ham fra døden». (Hebreerne 5: 7) Han viste på denne måten at det er riktig å hente styrke hos Jehova når en står overfor farer eller prøvelser. Den mønsterbønnen Jesus lærte sine disipler, innbefattet personlige anmodninger, blant annet om tilgivelse og om det å få mat hver dag.

11. Hvordan kan bønn hjelpe oss til ikke å gi etter for fristelser?

11 I mønsterbønnen nevnte Jesus også denne anmodningen: «Før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra den onde.» (Matteus 6: 9—13) Senere gav han disiplene denne formaningen: «Hold dere våkne og be stadig, så dere ikke kommer i fristelse.» (Matteus 26: 41) Bønn er helt nødvendig når vi møter fristelser. Vi kan bli fristet til å ignorere bibelske prinsipper på arbeidsplassen eller på skolen. Mennesker som ikke er Jehovas vitner, oppfordrer oss kanskje til å delta i tvilsomme aktiviteter. Vi kan bli bedt om å gjøre noe som er i strid med rette prinsipper. I slike situasjoner gjør vi klokt i å følge Jesu formaning om å be — både på forhånd og når vi står overfor en fristelse — ja anmode Gud om å hjelpe oss, slik at vi ikke gir etter for fristelsen.

12. Hvilke grunner til bekymring kan få oss til å be, og hva kan vi vente av Jehova?

12 Guds tjenere i vår tid blir utsatt for påkjenninger og får bekymringer av forskjellig slag. For mange er sykdom og følelsesmessig stress det som gir størst grunn til bekymring. Volden i samfunnet rundt oss er også en stressfaktor. Økonomiske tilbakeslag kan gjøre det vanskelig å skaffe seg det nødvendige til livets opphold. Så godt det er å vite at Jehova lytter når hans tjenere nevner slike problemer for ham! Salme 102: 17 sier om Jehova: «Han skal med sikkerhet vende seg til den bønn som blir bedt av dem som er berøvet alt, og ikke forakte deres bønn.»

13. a) Hvilke personlige forhold kan vi med rette nevne i våre bønner? b) Fortell en opplevelse som viser at slike bønner blir hørt.

13 Alt som har tilknytning til vår tjeneste for Jehova Gud eller vårt forhold til ham, er faktisk noe vi passende kan nevne i våre bønner. (1. Johannes 5: 14) Hvis du skal treffe en avgjørelse som gjelder ekteskap, arbeid eller det å utvide din tjeneste, bør du ikke nøle med å legge saken fram for Jehova og be om hans veiledning. En ung kvinne på Filippinene ville for eksempel gjerne begynne i heltidstjenesten. Men hun var uten jobb, så hun var ikke i stand til å forsørge seg selv. Hun forteller: «En lørdag bad jeg til Jehova og nevnte spesielt pionertjenesten. Senere samme dag da jeg var ute og forkynte, tilbød jeg en bok til en ung jente. Helt uventet sa hun: ’Du burde komme bort på skolen min tidlig mandag morgen.’ Jeg spurte: ’Hvorfor det?’ Hun fortalte at det var en ledig stilling der som skulle besettes så snart som mulig. Jeg drog dit og ble ansatt med én gang. Det hele skjedde så fort.» Mange Jehovas vitner rundt omkring i verden har hatt lignende opplevelser. Nøl derfor ikke med å be til Gud om det som ligger deg på hjertet!

Hva hvis vi har begått en synd?

14, 15. a) Hvorfor bør en ikke la være å be selv om en har begått en synd? b) Hva foruten personlige bønner kan hjelpe en som har begått en synd, til å gjenvinne sin åndelige helse?

14 Hvordan kan bønn være til hjelp hvis noen har begått en synd? Skyldfølelse kan få noen som har syndet, til å la være å be. Men dette er ikke klokt. Vi kan illustrere det slik: Piloter vet at hvis de er i tvil om hvor de befinner seg, kan de kommunisere med flygeledere for å få hjelp. Men hva om en pilot nøler med å kontakte flygelederne fordi han synes det er flaut at han ikke vet hvor han befinner seg? Det kunne bli katastrofalt! På lignende måte kan en som har syndet og synes det er flaut å be til Jehova, påføre seg selv enda større skade. Den skyldfølelse en har fordi en har begått en synd, bør ikke hindre en i å vende seg til Jehova i bønn. Jehova oppfordrer faktisk dem som har begått alvorlige feiltrinn, til å be til ham. Profeten Jesaja oppfordret syndere på hans tid til å ’rope til’, eller påkalle, Jehova og sa at Han ville «tilgi i rikt mål». (Jesaja 55: 6, 7) Det kan naturligvis være nødvendig å ’gjøre Jehovas ansikt mildere stemt’ ved først å ydmyke seg, vende om fra sin syndige kurs og angre oppriktig. — Salme 119: 58; Daniel 9: 13.

15 Når det er blitt begått en synd, blir bønn viktig av enda en grunn. Disippelen Jakob sier om en som trenger åndelig hjelp: «La ham kalle til seg menighetens eldste, og la dem be over ham . . . , og Jehova skal reise ham opp.» (Jakob 5: 14, 15) Ja, han bør selv bekjenne sin synd i bønn til Jehova, men han kan også anmode de eldste om å be for ham. Det vil hjelpe ham til å gjenvinne sin åndelige helse.

Svar på bønner

16, 17. a) Hvordan besvarer Jehova bønner? b) Fortell en opplevelse som illustrerer at det er en nær sammenheng mellom bønn og forkynnelsesarbeidet.

16 Hvordan blir bønner besvart? Noen blir kanskje besvart raskt og tydelig. (2. Kongebok 20: 1—6) I andre tilfeller kan det ta tid, og det er kanskje ikke så lett å skjønne hvordan en bønn blir besvart. Som vist i Jesu illustrasjon om enken som stadig gikk tilbake til dommeren, kan det være nødvendig å henvende seg til Jehova gjentatte ganger. (Lukas 18: 1—8) Vi kan imidlertid være sikker på at når vi ber om noe som er i samsvar med hans vilje, vil Jehova aldri si til oss: «Hold opp med å skape vanskeligheter for meg.» — Lukas 11: 5—9.

17 Jehovas folk har opplevd mange eksempler på at bønner blir besvart. Dette har ofte vært tydelig i forbindelse med vår offentlige tjeneste. Her er et eksempel: To kristne søstre på Filippinene leverte bibelsk litteratur i et fjerntliggende område av landet. En kvinne som de gav en traktat, fikk tårer i øynene og sa: «I går kveld bad jeg til Gud om at han måtte sende noen som kunne undervise meg i Bibelen, og jeg tror at dette er svaret på min bønn.» Kort tid senere begynte kvinnen å gå på møtene i Rikets sal. I en annen del av Sørøst-Asia grudde en bror seg til å forkynne i en boligbygning med mange sikkerhetstiltak. Men han bad til Jehova, tok mot til seg og gikk inn i bygningen. Han banket på døren til en leilighet, og en ung kvinne åpnet. Da broren fortalte hvorfor han kom, begynte hun å gråte. Hun sa at hun hadde vært på utkikk etter Jehovas vitner og hadde bedt Gud om hjelp til å finne dem. Broren hjalp henne med glede til å komme i kontakt med menigheten på stedet.

18. a) Hvordan bør vi reagere når våre bønner blir besvart? b) Hva kan vi være sikker på hvis vi ber ved alle anledninger?

18 Bønn er virkelig en enestående gave. Jehova er lydhør overfor bønner. (Jesaja 30: 18, 19) Og vi må være våken for hvordan han besvarer våre bønner. Det gjør han kanskje ikke alltid på den måten vi venter. Men når vi blir klar over hvordan han leder oss, bør vi aldri glemme å takke og lovprise ham. (1. Tessaloniker 5: 18) Og vi bør alltid huske apostelen Paulus’ formaning: «La i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» Ja, la oss benytte alle anledninger til å henvende oss til Gud. Da vil vi stadig få erfare sannheten i Paulus’ ord om dem hvis bønner blir besvart: «Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner.» — Filipperne 4: 6, 7.

Kan du svare på dette?

• Hvilke former for bønn kan vi benytte oss av?

• Hvordan bør vi be?

• Hva kan vi be om?

• Hvorfor bør vi be når vi har begått en synd?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 29]

Inderlige bønner hjelper oss til ikke

å gi etter for fristelser

[Bilder på side 31]

I bønn til Gud kan vi gi uttrykk for vår takknemlighet, våre bekymringer og våre anmodninger