Christophe Plantin — en foregangsmann innen bibeltrykking

JOHANN GUTENBERG (cirka 1397—1468) er berømt fordi han framstilte den første bibelen som ble trykt med løse typer. Men Christophe Plantin er det ikke mange som har hørt om. Han var en foregangsmann innen boktrykkerkunsten og spilte en viktig rolle når det gjaldt å gjøre bøker og bibler tilgjengelig for folk over hele verden på 1500-tallet.

Christophe Plantin ble født omkring 1520 i Saint-Avertin i Frankrike. Men fordi han foretrakk å bo et sted der det religiøse klimaet var mer tolerant og de økonomiske mulighetene mer lovende enn i Frankrike, flyttet han til Antwerpen i Nederlandene * da han var i slutten av 20-årene.

Plantin arbeidet først som bokbinder og lærarbeider. Hans rikt utsmykkede lærarbeider var svært ettertraktet blant de rike. Men en hendelse i 1555 førte til at Plantin måtte finne seg annet arbeid. En dag da han skulle levere et lærskrin, som var bestilt til Nederlandenes hersker, kong Filip II av Spania, ble han overfalt på gaten i Antwerpen. Noen fulle menn stakk et sverd gjennom skulderen hans. Plantin kom seg riktignok etter skaden, men han kunne ikke lenger utføre kroppsarbeid og måtte derfor slutte med håndverket. Med økonomisk støtte fra Hendrik Niclaes, lederen for en gruppe anabaptister, begynte Plantin så med boktrykking.

«Arbeid og standhaftighet»

Plantin kalte trykkeriet De Gulden Passer (Den gylne passer). I firmamerket var det en gyllen passer og inskripsjonen «Labore et Constantia», som betyr «Arbeid og standhaftighet». Firmamerket ser ut til å ha passet godt på denne arbeidsomme mannen.

Ettersom Plantin bodde i en del av Europa der det skjedde store religiøse og politiske omveltninger, prøvde han å unngå problemer. Trykkeriarbeidet betydde mer for ham enn alt annet. Han sympatiserte med den protestantiske reformasjonen, men han var «tvetydig i sin holdning til spørsmålet om religion,» sier forfatteren Maurits Sabbe. På grunn av dette ble Plantin hjemsøkt av rykter om at han trykte kjetterske bøker. I 1562 måtte han derfor rømme til Paris og bli der i over et år.

Da Plantin vendte tilbake til Antwerpen i 1563, inngikk han kompaniskap med noen velstående kjøpmenn, og flere av dem var kjent for sine kalvinistiske trosoppfatninger. I løpet av et fem år langt kompaniskap ble det trykt 260 forskjellige bokverk på Plantins presser. Dette innbefattet hebraiske, greske og latinske utgaver av Bibelen i tillegg til vakkert dekorerte utgaver av den nederlandske, katolske Leuven-bibelen.

«Den viktigste typografiske prestasjon»

I 1567, mens motstanden mot det spanske herredømmet økte i Nederlandene, sendte kong Filip II av Spania hertugen av Alba til Nederlandene som stattholder. Med kongens  fulle støtte forsøkte han å stanse den økende protestantiske motstanden. Plantin satte derfor i gang et kolossalt prosjekt som han håpet skulle fjerne all mistanke som var rettet mot ham om kjetteri. Han ønsket å trykke en vitenskapelig utgave av bibeltekstene på originalspråkene. Det lyktes ham å få Filip IIs støtte til dette nye verket. Kongen lovte å yte økonomisk hjelp, og han sendte den kjente humanisten Arias Montano til Plantin for at han skulle være med på å føre tilsyn med prosjektet.

Montano hadde talent for språk, og han arbeidet elleve timer hver dag. Han fikk hjelp av spanske, belgiske og franske språkkyndige. De aktet å utarbeide en ny utgave av den velrenommerte Complutensiske polyglott. * I tillegg til å inneholde den latinske oversettelsen Vulgata, den greske oversettelsen Septuaginta og den hebraiske grunnteksten skulle Plantins nye polyglottbibel også inneholde en arameisk targum og den syriske oversettelsen Peshitta sammen med bokstavelige latinske oversettelser av disse.

Trykkingen startet i 1568. Og i 1573 var den formidable oppgaven fullført. Den var raskt unnagjort, tidspunktet tatt i betraktning. I et brev til kong Filip II skrev Montano: «Det er utrettet mer her på én måned enn i Roma på ett år.» Plantin trykte 1213 eksemplarer av den nye polyglottbibelen, som hvert var på åtte store bind. På tittelbladet er det trykt et bilde av en løve, en okse, en ulv og et lam som eter fredelig sammen, slik Jesaja 65: 25 skildrer. Uinnbundet kostet verket 70 gylden — et betydelig beløp, i betraktning av at en gjennomsnittsfamilie på den tiden tjente omkring 50 gylden i året. Polyglotten ble etter  hvert kjent som Antwerpen-polyglotten. Den ble også kalt Biblia Regia (Den kongelige bibel) fordi kong Filip II hadde støttet den økonomisk.

Selv om pave Gregor XIII godkjente bibelen, ble Arias Montanos arbeid sterkt kritisert. Én grunn var at Montano anså den hebraiske grunnteksten som hevet over den latinske oversettelsen Vulgata. Hans hovedmotstander var den spanske teologen León de Castro, som betraktet Vulgata som den absolutte autoritet. De Castro beskyldte Montano for å ha fordervet teksten med antitrinitarisk filosofi. De Castro bemerket spesielt at den syriske oversettelsen Peshitta utelot den uekte tilføyelsen i 1. Johannes 5: 7: «I himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er ett.» (Den norske King James-oversettelsen) Men den spanske inkvisisjonen renvasket Montano for all mistanke om kjetteri. Antwerpen-polyglotten betraktes av noen som «den viktigste typografiske prestasjon utført av en enkelt boktrykker på 1500-tallet».

Et varig gode

De fleste boktrykkere på den tiden hadde bare to eller tre trykkpresser. Men da Plantins produksjon var på det høyeste, eide han trolig så mange som 22 trykkpresser og hadde 160 mann i arbeid. Han ble etter hvert kjent som en av de ledende boktrykkerne i den spansktalende verden.

Imens økte motstanden mot det spanske herredømmet i Nederlandene. Antwerpen ble innblandet i konflikten. Spanske leiesoldater som ikke hadde fått lønn, gjorde opprør og plyndret byen. Over 600 hus ble brent ned, og flere tusen av innbyggerne i Antwerpen ble drept. Kjøpmenn flyktet fra byen. Dette betydde store økonomiske tap for Plantin. Han ble dessuten tvunget til å betale en urimelig høy skatt til opprørerne.

I 1583 flyttet Plantin til Leiden, en by omkring ti mil nord for Antwerpen. Der etablerte han et trykkeri og ble utnevnt som boktrykker for Leiden universitet, en institusjon som var opprettet av kalvinistiske protestanter. De gamle beskyldningene om at Plantin ikke var tro mot den katolske kirke, dukket opp igjen. Plantin vendte derfor tilbake til Antwerpen mot slutten av 1585, kort tid etter at byen igjen var kommet under spansk herredømme. Han var da i 60-årene, og trykkeriet Den gylne passer var blitt redusert til bare fire ansatte som arbeidet ved bare én trykkpresse. Plantin gikk i gang med å gjenoppbygge trykkeriet. Men det gjenvant aldri helt den samme posisjon som det det hadde hatt tidligere, og den 1. juli 1589 døde Plantin.

I løpet av 34 år trykte Christophe Plantin 1863 forskjellige bokverk, gjennomsnittlig nesten 55 i året. Selv i dag ville det ha vært en enorm prestasjon av en uavhengig trykker. Plantin unngikk riktignok å ta et fast religiøst standpunkt, men arbeidet hans fremmet ikke bare boktrykkingen og boktrykkerkunsten, men også studiet av de inspirerte skrifter. (2. Timoteus 3: 16) Ja, Plantin og de andre boktrykkerne på hans tid bidrog i høy grad til at Bibelen til slutt ble tilgjengelig for den vanlige mann.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 15]

MUSEUM PLANTIN-MORETUS

Den bygningen i Antwerpen som Plantin og hans etterkommere bodde og arbeidet i, ble åpnet for publikum som museum i 1877. Det finnes ingen andre intakte trykkeribygninger fra den tiden. I museet er det utstilt fem trykkpresser fra 1600- og 1700-tallet. To andre — verdens eldste kjente trykkpresser — skriver seg fra nesten så langt tilbake som til Plantins tid. Museet huser også omkring 15 000 matriser, former til støping av bokstavtyper, 15 000 «stokker», eller trykkplater av tre, og 3000 graverte kobberplater. Museumsbiblioteket inneholder 638 håndskrifter fra det 9. til det 16. århundre og 154 bøker som er trykt før 1501. Det finnes også en original Gutenberg-bibel fra før 1461 og et eksemplar av Plantins berømte Antwerpen-polyglott.

[Bilde på side 15]

Arias Montano

[Bilde på side 16]

Antwerpen-polyglotten inneholder den hebraiske tekst, den latinske «Vulgata» og den greske «Septuaginta». Den inneholder dessuten den syriske «Peshitta» og en arameisk targum sammen med latinske oversettelser av disse

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Museum Plantin-Moretus/Stedelijk Prentenkabinet Antwerpen

[Bilderettigheter på side 15]

Begge bildene: Gjengitt med tillatelse av Museum Plantin-Moretus/Stedelijk Prentenkabinet Antwerpen