Hvorfor gjøre det som er rett?

EN LÆRD mann sa en gang: «Evnen til å ønske er til stede hos meg, men evnen til å bevirke det som er godt, er ikke til stede. For det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg.» Hvorfor var det vanskelig for denne mannen å praktisere det gode som han ønsket? Han forklarte: «Jeg finner altså denne lov i mitt tilfelle, at når jeg ønsker å gjøre det som er rett, er det onde til stede hos meg. Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» — Romerne 7: 18, 19, 21—23.

Det var apostelen Paulus som for nesten 2000 år siden skrev disse ordene, som forklarer hvorfor det er en utfordring for ufullkomne mennesker å gjøre det som er rett. Det krever moralsk viljestyrke å leve etter rette prinsipper, særlig under vanskelige forhold. Så vi kan spørre: Hva er den viktigste grunnen til å gjøre det som er rett?

Tenk over det Bibelen sier om framtiden til en som er moralsk rettskaffen. I Salme 37: 37, 38 leser vi: «Gi akt på den uklanderlige og hold øye med den rettskafne, for den mannens framtid skal bli fredelig. Men overtrederne skal visselig bli tilintetgjort alle sammen; de ondes framtid skal med sikkerhet bli avskåret.» I Ordspråkene 2: 21, 22 sies det: «Det er de rettskafne som skal bo på jorden, og det er de uklanderlige som skal bli igjen på den. Men de onde skal bli avskåret fra jorden, og forræderne skal bli revet bort fra den.»

Disse og andre løfter som står i Bibelen, motiverer oss til å leve et liv etter Guds vilje, men disse løftene er likevel ikke det grunnleggende motivet for å gjøre det som er rett. Den viktigste grunnen har å gjøre med et stridsspørsmål som angår alle fornuftutstyrte skapninger personlig. Den neste artikkelen drøfter hva det stridsspørsmålet dreier seg om, og hvordan det berører oss.