Fred og velvilje — bare i julen eller året rundt?

«Ære til Gud i høydene der oppe, og på jorden fred blant mennesker som har hans velvilje.» — Lukas 2: 14.

MILLIONER av mennesker kjenner disse ordene, som ble uttalt av Guds engler da budskapet om Jesu fødsel ble forkynt for noen hyrder som holdt nattevakt over hjordene sine. På den tiden av året da kirkene feirer Jesu fødsel, prøver mange som kaller seg kristne, å anstrenge seg spesielt for å være snille og fredelige. Mange mener at det hører julen til å være opptatt av glede, fred og velvilje — gode trekk som ble nevnt i englenes kunngjøring.

Slike gode trekk virker også tiltalende på folk som ikke knytter noen religiøs betydning til julefeiringen. De setter pris på de varme følelsene denne høytiden ser ut til å framkalle. Der hvor julen betyr at man får fri fra skole og arbeid, kan folk få anledning til å slappe av og være sammen med familie og venner og til ganske enkelt å hygge seg. Det er selvfølgelig også mange oppriktige mennesker som først og fremst betrakter julen som en anledning til å ære Jesus Kristus.

Uansett hvilken betydning folk legger i julen, er de fleste villig til å innrømme at de positive følelsene som oppstår i denne høytiden, ofte er kortvarige. Folk gjenopptar ganske snart sin vanlige livsførsel. I en artikkel med tittelen «Julens ånd», som ble publisert av The Royal Bank of Canada, heter det: «Altfor mange ’kristne’ forsøker bare noen få uker hvert år å leve opp til denne betegnelsen. I denne tiden strømmer de over av velvilje overfor sine medmennesker, inntil de etter nyttår vender tilbake til sine vanlige stridigheter og sin likegyldighet overfor andre menneskers ve og vel.» I artikkelen sies det videre at det som er «fundamentalt galt» med den fredens ånd som rår i julen, er at folk ikke har den «året rundt».

Enten du er enig i denne beskrivelsen eller ikke, gir den grunn til å stille noen viktige spørsmål: Kommer folk noen gang til å bli i stand til å vise gavmildhet og forståelse overfor hverandre til enhver tid? Er det noe realistisk håp om at det englene kunngjorde den natten Jesus ble født, vil bli til virkelighet? Eller er håpet om sann fred bare en drøm?