Sett pris på designen, lær om Designeren

DU HAR sannsynligvis hørt om den italienske maleren og billedhoggeren Michelangelo. Selv om du kanskje aldri har sett originalen av et av mesterverkene hans, er du sikkert enig med den kunsthistorikeren som kalte denne geniale italieneren en «fenomenal og unik kunstner». Michelangelos talenter kan ikke bestrides. Hvem ville prøve å skille mellom det å sette pris på Michelangelos kunst og det å anerkjenne ham som en fremragende kunstner?

Tenk så på den overveldende kompleksitet og variasjon som er til stede hos livsformene rundt oss på jorden. En professor i biologi sa ifølge avisen The New York Times: «De fysiske kjennetegn på design er synlige på forskjellige områder innen biologien.» Han tilføyde: «Livsformene overøser oss med tilkjennegivelser av design.» Er det rimelig og fornuftig å sette pris på designen uten å anerkjenne designeren?

Apostelen Paulus, som var en skarp iakttaker av det som foregikk rundt ham, snakket om dem som «æret og tjente skapningen mer enn ham som hadde skapt den». (Romerne 1: 25, Darbys oversettelse) Noen som er påvirket av populære evolusjonistiske ideer, unnlater eller nekter å erkjenne at design må vitne om en designer. Men er evolusjonsteorien et eksempel på sann vitenskap på sitt beste? Legg merke til den konklusjonen som Christoph Schönborn, katolsk erkebiskop i Wien, presenterte i The New York Times: «Ethvert tankesystem som benekter eller søker å bortforklare de overveldende vitnesbyrd om design i levende organismer, er en ideologi, ikke en vitenskap.»

Enden for vitenskapen?

Noen mener imidlertid at det å godta at det finnes vitnesbyrd om en Skaper, vil «hemme forskningen». En artikkel i bladet New Scientist gav uttrykk for slik bekymring. Den hevdet at «det vil bli slutt på den vitenskapelige forskning som en fordomsfri søken etter nye oppdagelser, for den vil bli stanset av en ugjennomtrengelig barriere med påskriften ’designeren gjorde det’». Er denne frykten velbegrunnet? Slett ikke. Det forholder seg i virkeligheten stikk motsatt. Hvordan det?

Å godta at det er blinde tilfeldigheter og derpå følgende evolusjon som har frambrakt universet og livet på jorden, ville faktisk være det samme som å oppgi ethvert forsøk på å finne en meningsfylt forklaring. Å godta at det er en intelligent Skaper som står bak alt det vi ser rundt oss, kan på den annen side få oss til å utforske naturen og prøve å forstå hvordan hans intelligens kommer til uttrykk i det fysiske univers. Tenk over dette: Kunsthistorikerne  vet at Leonardo da Vinci malte «Mona Lisa», men det har ikke hindret dem i å undersøke hans teknikk og de materialene han brukte. Å godta at det finnes en Designer, burde heller ikke gi oss mindre lyst til å undersøke detaljene og kompleksiteten i det han har frambrakt.

Bibelen hemmer ikke videre forskning, men oppmuntrer i stedet til en søken etter svar på både vitenskapelige og religiøse spørsmål. Kong David i gammel tid grunnet over hvor mesterlig hans egen kropp var konstruert. Det fikk ham til å si: «På en fryktinngytende måte er [jeg] dannet på underfullt vis. Dine gjerninger er underfulle, det vet min sjel så vel.» (Salme 139: 14) Bibelen forteller dessuten at Skaperen spurte patriarken Job: «Har du med forstand betraktet jordens vidder?» (Job 38: 18) Dette tyder så visst ikke på at man blir frarådet å undersøke ting og lete etter svar. Tvert imot, Mesterdesigneren oppfordret her til et studium av hans verk. Tenk også på følgende oppfordring, ført i pennen av profeten Jesaja, som sier at vi bør øke vår kunnskap om ham som står bak skaperverket rundt oss: «Løft deres øyne mot det høye og se. Hvem har skapt disse ting?» I dette verset, Jesaja 40: 26, finner vi deretter en omtale av en kjensgjerning som stemmer overens med Einsteins velkjente ligning E=mc². Denne kjensgjerningen går ut på at universet ble frambrakt av en kilde til dynamisk energi og kraft.

Nå skal det sies at det ikke alltid er så lett å finne svar på spørsmål som har med skaperverket å gjøre. Det skyldes delvis at vi har en begrenset fatteevne, og at vi har en ufullstendig forståelse av den verden vi lever i. Dette var noe Job var oppmerksom på. Han lovpriste Skaperen, som har fått jordkloden til å henge i verdensrommet uten å hvile på noe synlig, og som har fått vannfylte skyer til å sveve over jorden. (Job 26: 7—9) Men Job forstod likevel at slike undere bare er ’utkantene av Skaperens veier’. (Job 26: 14) Job ønsket tydeligvis å lære mer om verden rundt seg. Og David erkjente sine begrensninger ved å skrive: «Slik kunnskap er for underfull for meg. Den er så høyt hevet at jeg ikke kan nå den.» — Salme 139: 6.

Å godta at det finnes en Skaper, hemmer ikke vitenskapelig framgang. Menneskenes søken etter mer omfattende kunnskap om både fysiske og åndelige spørsmål vil uten tvil gi mange nye svar og pågå for evig. En konge i fortiden som var kjent for sin store kunnskap, skrev ydmykt: «Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men  de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.» — Forkynneren 3: 11, NO 1978/85.

«Hullenes Gud»?

Noen innvender at man tyr til Gud «som en lettvint forklaring» hver gang det ikke finnes noen vitenskapelig forklaring som lar seg bevise. De hevder med andre ord at en slik overmenneskelig Designer blir en «hullenes Gud», som om «Gud» skulle være et magisk ord som mennesker bruker hver gang de ikke finner ut av ting. Men hva slags huller er det snakk om her? Er det bare små og ubetydelige huller i våre kunnskaper? Nei, det er snakk om avgrunner i form av manglende troverdighet i den darwinistiske evolusjonslære. Det dreier seg om fundamentale kløfter innen forskjellige områder av biologien som evolusjonsteorien ikke har klart å bygge bro over. For å si det som det er: Evolusjonister som støtter seg til påstander som det ikke finnes belegg for, gjør i virkeligheten den darwinistiske teori til en «hullenes Gud».

Den Skaperen som Bibelen forteller om, er ingen «hullenes Gud». Nei, hans virke omfatter alle faser, sider og detaljer ved skaperverket. Salmisten omtalte Jehovas altomfattende skapergjerning på denne måten: «Du er kilden til alt liv, og på grunn av ditt lys ser vi lys.» (Salme 36: 9, Today’s English Version) Han blir med rette beskrevet som «den som dannet himmelen og jorden og havet og alt som er i dem». (Apostlenes gjerninger 4: 24; 14: 15; 17: 24) Det var med god grunn Paulus skrev at Gud «skapte alt». — Efeserne 3: 9.

Gud fastsatte dessuten «himmelens forskrifter», de fysiske lover som styrer materie og energi, lover som naturforskerne fremdeles studerer. (Job 38: 33) Hans design er fullstendig og meningsfylt, slik at han har kunnet gjennomføre den hensikt å danne jorden til å bli bebodd av et forbløffende mangfold av levende organismer.

Design og sunn fornuft

Avslutningsvis må vi ta for oss spørsmålet om sunn fornuft. Vitenskapsskribenten John Horgan sa dette om holdbarheten av vitenskapelige teorier generelt: «Når bevismaterialet er usikkert, bør vi ikke være flaue over å la oss lede av sunn fornuft.»

Er det virkelig fornuftig å hevde at livet oppstod bare ved en tilfeldighet eller ved blinde krefters spill? Trass i evolusjonsteoriens popularitet i vide kretser er det mange tenkende mennesker, også naturforskere, som er overbevist om at det finnes en intelligent Skaper. En professor i biokjemi sa at blant folk flest «er det et overveldende flertall som fornuftig nok mener at livet ble designet». Hva kommer det av? De fleste vil uten videre si seg enig i apostelen Paulus’ uttalelse: «Ethvert hus blir jo bygd av noen.» (Hebreerne 3: 4) Den logiske konklusjonen Paulus trekker av dette, er: «Den som har bygd alt, er Gud.» Slik Bibelen framstiller det, er det rett og slett ikke fornuftig å godta at et hus må ha en designer og byggmester, og samtidig hevde at en komplisert celle ble til av seg selv.

Bibelen omtaler dem som benekter at det finnes en Designer og Skaper, på denne måten:  «Den uforstandige har sagt i sitt hjerte: ’Det finnes ingen Jehova.’» (Salme 14: 1) Her går salmisten i rette med dem som ennå ikke har latt seg overbevise. Det er naturligvis mulig å la seg lede av personlige oppfatninger i stedet for å være helt objektiv. Men er man klok og forstandig, vil man ydmykt erkjenne at det finnes en Skaper. — Jesaja 45: 18.

Mange tenkende mennesker ser det slik at vitnesbyrdene om en suveren Designer ikke er til å ta feil av.

Du kan bli kjent med Designeren

Hvis vi oppfatter oss selv som et resultat av design, kan vi spørre: I hvilken hensikt ble vi designet? Hva er meningen med livet? Vitenskapen alene kan ikke gi tilfredsstillende svar på slike spørsmål. Men disse grunnleggende spørsmålene krever overbevisende og tilfredsstillende svar. Bibelen kan være til stor nytte i den forbindelse. Den viser ikke bare at det er Jehova som er Skaperen, men også at han har en hensikt, at han har gode grunner for det han gjør. Bibelen forteller om Guds hensikt med menneskene og gir oss et framtidshåp.

Men hvem er egentlig Jehova? Hva slags Gud er han? Jehovas vitner oppfordrer deg til å bli kjent med Mesterdesigneren som person. Du kan lære om hans navn, hans egenskaper og hans måte å handle med menneskene på. Ved å studere hans Ord, Bibelen, får du se hvorfor vi ikke bare bør sette pris på hans praktfulle design, men også lovprise ham som Designeren. — Salme 86: 12; Åpenbaringen 4: 11.

[Bilde på side 4]

Michelangelo

[Bilder på side 5]

Troen på en Designer er forenelig med sann vitenskap

[Bilde på side 6]

Mangfold og tilpasning vitner om variasjon innenfor en genial design

[Bilde på side 7]

Design forutsetter en designer