Hvordan vi kan finne meningen med livet

«Alt som puster — la det lovprise Jah.» — SALME 150: 6.

1. Beskriv hvordan en ung mann prøvde å finne en mening med livet.

«JEG studerte medisin fordi jeg ville bruke livet til å hjelpe folk. Jeg tenkte også at den prestisjen og den lønnen man får som lege, ville gjøre meg lykkelig,» forteller Seung Jin, som vokste opp i Sør-Korea. * «Da jeg etter hvert innså hvor lite en lege egentlig kan gjøre for å hjelpe folk, ble jeg skuffet. Jeg begynte i stedet å studere kunst, men kunstverkene mine var ikke til særlig nytte for andre, og jeg følte meg egoistisk. Deretter ble jeg lærer, men jeg oppdaget snart at jeg bare kunne formidle rene fakta og ikke gi veiledning som førte til virkelig lykke.» Som så mange andre prøvde Seung Jin å finne en mening med livet.

2. a) Hva vil det si å ha en mening med livet? b) Hvordan vet vi at Skaperen hadde en hensikt med å gi oss liv her på jorden?

² Å ha en virkelig mening med livet vil si å ha en grunn til å leve, å ha et klart mål som man konsentrerer seg om og arbeider for å nå. Kan mennesker finne en slik mening med livet? Ja! Det at vi er utstyrt med intelligens, samvittighet og evnen til å resonnere, viser at Skaperen hadde en god hensikt da han dannet oss og gav oss liv her på jorden. Det er derfor logisk at vi bare kan finne meningen med livet ved å leve i harmoni med Skaperens hensikt.

3. Hva må vi gjøre for å leve i samsvar med Guds hensikt?

³ Bibelen åpenbarer at Guds hensikt med oss omfatter mange ting. Vi er for eksempel skapt på en enestående måte, noe som utgjør et tydelig vitnesbyrd om uselvisk kjærlighet fra Guds side. (Salme 40: 5; 139: 14) Å leve i samsvar med Guds hensikt innebærer følgelig at vi må vise andre uselvisk kjærlighet, slik Gud gjør. (1. Johannes 4: 7—11) Det innebærer også at vi må holde Guds bud, som hjelper oss til å leve i harmoni med hans kjærlige hensikt. — Forkynneren 12: 13; 1. Johannes 5: 3.

4. a) Hva er nødvendig for at livet skal ha en virkelig mening? b) Hva er det mest meningsfylte noen kan gjøre?

 ⁴ Det var også Guds hensikt at menneskene skulle være lykkelige og ha et fredelig forhold til hverandre og resten av skaperverket. (1. Mosebok 1: 26; 2: 15) Men hva må vi gjøre for å føle oss lykkelige og trygge og ha fred i sinnet? Barn trenger å vite at foreldrene er i nærheten, for å føle seg lykkelige og trygge, og på samme måte må vi ha et nært og godt forhold til vår himmelske Far for å finne en virkelig mening og hensikt med livet. (Hebreerne 12: 9) Gud gjør det mulig for oss å komme i et slikt forhold til ham ved å la oss nærme oss ham og ved å høre våre bønner. (Jakob 4: 8; 1. Johannes 5: 14, 15) Hvis vi ’vandrer med Gud’ i tro og blir hans venner, kan vi glede vår himmelske Far og bringe pris til ham. (1. Mosebok 6: 9; Ordspråkene 23: 15, 16; Jakob 2: 23) Det er det mest meningsfylte noen kan gjøre. Salmisten skrev: «Alt som puster — la det lovprise Jah.» — Salme 150: 6.

Hva er ditt mål i livet?

5. Hvorfor er det ufornuftig å sette materielle interesser på førsteplassen?

⁵ En del av Guds hensikt med oss er at vi skal ta godt vare på oss selv og vår familie. Det betyr at vi må dekke både fysiske og åndelige behov. I den forbindelse må vi imidlertid vise likevekt, så ikke materielle interesser overskygger de viktigere åndelige interesser. (Matteus 4: 4; 6: 33) Sørgelig nok er det mange som nesten utelukkende er opptatt av å skaffe seg materielle ting. Men å prøve å dekke alle sine behov bare ved hjelp av materielle ting er ikke tilfredsstillende. Da det for en tid siden ble foretatt en rundspørring blant millionærer i Asia, viste det seg at mange av dem «føler seg utrygge og urolige, selv om velstanden har gitt dem sosial anseelse og en fornemmelse av å ha utrettet noe». — Forkynneren 5: 11.

6. Hvilken veiledning gav Jesus med hensyn til å trakte etter rikdom?

⁶ Jesus snakket om «rikdommens bedragerske makt». (Markus 4: 19) Hvordan er rikdommen bedragersk? Det kan virke som om den bringer lykke, noe den ikke gjør. «Den som er glad i penger, får aldri nok av dem,» sa den vise kong Salomo. (Forkynneren 5: 9, NO 1978/85, vers 10 i Ny verden-oversettelsen) Men kan det la seg gjøre å trakte etter materialistiske mål og samtidig tjene Gud av hele sin sjel? Nei, det kan det ikke. Jesus forklarte: «Ingen kan være slave for to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.» Jesus formante sine etterfølgere til å samle seg, ikke materielle eiendeler på jorden, men «skatter i himmelen», det vil si oppnå et godt navn hos Gud, som «vet hva dere trenger, allerede før dere ber ham». — Matteus 6: 8, 19—25.

7. Hvordan kan vi «få et fast grep om det virkelige liv»?

⁷ Da Paulus skrev sitt første brev til sin medarbeider Timoteus, gav han klar veiledning på dette området. Han sa til Timoteus: «Pålegg dem som er rike . . . at de ikke skal sette sitt håp til usikker rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem — at de skal . . . være gavmilde, rede til å dele med andre, så de i sikkerhet legger seg opp som en skatt en god grunnvoll for framtiden, for at de skal få et fast grep om det virkelige liv.» — 1. Timoteus 6: 17—19.

Hva er «det virkelige liv»?

8. a) Hvorfor arbeider mange for å oppnå rikdom og anseelse? b) Hva er det slike mennesker ikke forstår?

⁸ Noen forbinder kanskje uttrykket «det virkelige liv» med luksus og fornøyelser. Et asiatisk nyhetsmagasin skriver: «De som ser filmer eller TV-programmer, lærer å ønske seg det de ser, å drømme om det de kanskje kan skaffe seg.» Mange gjør det til sitt mål i livet å  oppnå rikdom og anseelse. Mange ofrer også sin ungdom, sin helse, sitt familieliv og sine åndelige verdier i sin streben etter å oppnå dette. Få stopper opp og tenker over at det mediene skildrer, ikke er annet enn en gjenspeiling av «verdens ånd» — det fremtredende tankemønster som påvirker de fleste av jordens milliarder av mennesker og får dem til å handle i strid med Guds hensikt med oss. (1. Korinter 2: 12; Efeserne 2: 2) Det er ikke rart at det er så mange ulykkelige mennesker i vår tid! — Ordspråkene 18: 11; 23: 4, 5.

9. Hva kan mennesker aldri klare, og hvorfor ikke?

⁹ Hva med dem som uselvisk arbeider for å hjelpe andre og går inn for å bekjempe matmangel, sykdom og urettferdighet? Deres edelmodige og selvoppofrende innsats fører ofte til mye godt. Men trass i at de gjør sitt beste, vil de aldri klare å forvandle denne tingenes ordning til en god og rettferdig verden. Hvorfor ikke? Fordi «hele verden ligger i den ondes [Satans] makt» — og Satan vil ikke at verden skal forandre seg. — 1. Johannes 5: 19.

10. Når vil trofaste mennesker få oppleve «det virkelige liv»?

¹⁰ Så trist det er når noen ikke håper å oppleve noe mer enn livet i den nåværende verden! «Hvis vi bare i dette liv har håpet på Kristus, er vi de mest ynkverdige av alle mennesker,» skrev Paulus. «La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø», er innstillingen til dem som tror at det livet vi lever nå, er alt vi kan vente oss. (1. Korinter 15: 19, 32) Men det finnes en framtid, for «vi venter i samsvar med [Guds] løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo». (2. Peter 3: 13) Når dette løftet blir innfridd, kan de kristne leve «det virkelige liv», det vil si leve evig i fullkommenhet, enten i himmelen eller under Guds rikes kjærlige styre. — 1. Timoteus 6: 12.

11. Hvorfor er det meningsfylt å arbeide for å fremme Guds rikes interesser?

¹¹ Det er bare Guds rike som fullt ut vil klare å løse menneskenes problemer. Å arbeide for å fremme Guds rikes interesser er derfor det mest meningsfylte noen kan gjøre. (Johannes 4: 34) Ved å engasjere oss i dette arbeidet oppnår vi et nært og godt forhold til vår himmelske  Far. Vi opplever også den glede det er å tjene sammen med millioner av åndelige brødre og søstre, som har det samme mål i livet som oss.

Å bringe de rette ofre

12. Sammenlign livet i den nåværende ordning med «det virkelige liv».

¹² Den nåværende verden «forsvinner, og det gjør også dens begjær,» sier Bibelen. Ingen del av Satans verden, heller ikke den rikdom og berømmelse den kan by på, vil være unntatt, «men den som gjør Guds vilje, blir for evig». (1. Johannes 2: 15—17) I motsetning til den nåværende ordnings usikre rikdom, flyktige ære og overfladiske fornøyelser er «det virkelige liv» — evig liv under Guds rikes styre — varig og verdt våre ofre, forutsatt at vi bringer de rette ofre.

13. Hvordan brakte et ektepar de rette ofre?

¹³ Tenk på Henry og Suzanne. De har full tillit til Guds løfte om at alle som setter hans rike på førsteplassen i sitt liv, vil få hans hjelp. (Matteus 6: 33) Derfor valgte de å ha en rimelig bolig, så ikke begge behøvde å ha verdslig arbeid. På den måten kunne de bruke mer tid på åndelig virksomhet sammen med de to døtrene sine. (Hebreerne 13: 15, 16) En velmenende venn kunne ikke forstå hvorfor de hadde truffet et slikt valg. Hun sa til Suzanne: «Hvis du noen gang skal få et bedre sted å bo, må du ganske enkelt ofre noe.» Men Henry og Suzanne visste at det å sette Jehova på førsteplassen «har i seg løfte for livet nå og for det som skal komme». (1. Timoteus 4: 8; Titus 2: 12) Døtrene deres ble med tiden ivrige heltidsforkynnere. Som familie føler de at de ikke har gått glipp av noe; de har i stedet fått del i mange goder ved å trakte etter «det virkelige liv». — Filipperne 3: 8; 1. Timoteus 6: 6—8.

’Bruk ikke verden fullt ut’

14. Hvilke tragiske følger kan det få at man taper den virkelige meningen med livet av syne?

¹⁴ Det er imidlertid stor fare på ferde hvis vi taper den virkelige meningen med livet av syne og løsner vårt grep om «det virkelige liv». Da risikerer vi å bli revet med av «dette livs bekymringer og rikdom og nytelser». (Lukas 8: 14) Utøylede begjær etter materielle ting og «bekymringer med hensyn til livsopphold» kan føre til at man blir sterkt engasjert i denne tingenes ordning. (Lukas 21: 34, NW, fotnoten) Tragisk nok er noen blitt revet med av vår tids jag etter rikdom og er blitt «ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter», ja, de har til og med mistet sitt dyrebare forhold til Jehova. For en pris å betale for ikke å ha «et fast grep om det evige liv»! — 1. Timoteus 6: 9, 10, 12; Ordspråkene 28: 20.

15. Hvilke goder oppnådde en familie som ’ikke brukte verden fullt ut’?

¹⁵ Paulus rådet «de som gjør bruk av verden, [til å være] som de som ikke bruker den fullt ut». (1. Korinter 7: 31) Keith og Bonnie la seg dette på hjertet. «Jeg ble et av Jehovas vitner da jeg var i ferd med å fullføre tannlegestudiet,» forteller Keith. «Jeg måtte treffe et valg. Jeg kunne ta imot mange pasienter og tjene godt, men å gjøre det ville gå ut over vårt åndelige liv. Jeg valgte å begrense min praksis, så jeg kunne få mer tid til å dekke de åndelige og følelsesmessige behovene i familien vår, som etter hvert innbefattet fem døtre. Vi hadde sjelden penger til overs, men vi lærte å spare, og vi hadde alltid det vi trengte. Familielivet var nært, varmt og fullt av glede. Med tiden begynte vi alle sammen i heltidstjenesten. Nå er døtrene våre lykkelig gift, og tre av dem har barn selv. Deres familier er også lykkelige, ettersom de fortsetter å sette Jehovas hensikt på førsteplassen.»

Sett Guds hensikt på førsteplassen i livet

16, 17. Hvilke eksempler på evnerike personer finner vi i Bibelen, og hvordan blir de husket?

¹⁶ Bibelen forteller både om mennesker  som levde i harmoni med Guds hensikt, og om mennesker som ikke gjorde det. Det man kan lære av slike beretninger, er aktuelt for mennesker i alle aldere, fra alle kulturer og i alle livssituasjoner. (Romerne 15: 4; 1. Korinter 10: 6, 11) Nimrod bygde store byer, men det gjorde han i opposisjon til Jehova. (1. Mosebok 10: 8, 9) Mange andre var imidlertid gode eksempler. Moses gjorde det ikke til sitt mål i livet å bevare sin status som egyptisk adelsmann. I stedet betraktet han sine åndelige privilegier som «en større rikdom enn Egypts skatter». (Hebreerne 11: 26) Legen Lukas hjalp sannsynligvis Paulus og andre ved å behandle dem når de var syke. Men han gjorde sin viktigste innsats som evangelist og bibelskribent. Paulus er ikke kjent som lovkyndig, men som misjonær, «en apostel for nasjonene». — Romerne 11: 13.

¹⁷ David blir ikke først og fremst husket som militær befalingsmann eller som musiker og komponist, men som «en mann etter [Guds] hjerte». (1. Samuelsbok 13: 14) Daniel blir ikke i første rekke husket for sitt arbeid som babylonsk embetsmann, men for sin tjeneste som Jehovas lojale profet. Ester blir ikke spesielt husket som dronning av Persia, men som et godt eksempel ved sitt mot og sin tro. Peter, Andreas, Jakob og Johannes blir ikke husket som dyktige fiskere, men som Jesu apostler. Og når det gjelder vårt største eksempel, Jesus, tenker vi ikke på ham som «tømmermannen», men som «Kristus». (Markus 6: 3; Matteus 16: 16) Alle disse forstod godt at uansett hvilke evner, midler eller posisjoner de hadde, kunne ikke livet deres dreie seg om å gjøre karriere i verden. De var først og fremst opptatt av sin tjeneste for Gud. De visste at det edleste og mest givende mål de kunne ha i livet var å være en Guds mann eller en Guds kvinne.

18. Hvordan bestemte en ung kristen mann seg for å bruke livet, og hva forstod han etter hvert?

¹⁸ Seung Jin, som ble omtalt i begynnelsen av artikkelen, forstod også etter hvert dette. «I stedet for å bruke alle mine krefter på å jobbe som lege, kunstner eller lærer, bestemte jeg meg for å bruke livet i harmoni med min innvielse til Gud,» forteller han. «Jeg tjener nå på et sted der det er større behov for noen som kan lære andre om Bibelen, og jeg hjelper folk til å begynne å gå på veien til evig liv. Tidligere tenkte jeg at det ikke ville være utfordrende nok å være heltidstjener. Nå har jeg større utfordringer i livet enn noen gang, ettersom jeg prøver å forbedre min personlighet og min evne til å samarbeide med folk fra forskjellige kulturer. Jeg innser at det å leve i samsvar med Jehovas hensikt er den eneste meningsfylte måten å leve på.»

19. Hvordan kan vi finne en virkelig mening med livet?

¹⁹ Som kristne er vi velsignet med livgivende kunnskap og håpet om frelse. (Johannes 17: 3) La oss derfor ikke «ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den». (2. Korinter 6: 1) La oss heller bruke våre dyrebare dager og leveår til å lovprise Jehova. La oss spre den kunnskapen som bringer sann lykke nå, og som fører til evig liv. Når vi gjør det, vil vi erfare sannheten i Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Og vi vil finne en virkelig mening med livet.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

• Hva er det mest opphøyde mål vi kan ha i livet?

• Hvorfor er det uklokt å leve for å skaffe seg materielle ting?

• Hva er «det virkelige liv» som Gud har gitt løfte om?

• Hvordan kan vi bruke vårt liv i samsvar med Guds hensikt?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 18]

De kristne må bringe de rette ofre