Lytt til din indre stemme

«Folk av nasjonene, som er uten [Guds] lov, [gjør] av naturen . . . de ting loven sier.» — ROMERNE 2: 14.

1, 2. a) Hvordan har mange handlet av omtanke for andre? b) Hvilke eksempler i Bibelen illustrerer omtanke for andre?

EN 20 år gammel mann som stod på perrongen på en T-banestasjon, fikk et epileptisk anfall og falt ned på skinnegangen. En annen mann som stod like ved, slapp hendene til de to døtrene sine og hoppet etter. Han drog den syke mannen ned i en renne mellom skinnene og skjermet ham mot toget som stoppet med hvinende bremser over dem. Noen vil kalle redningsmannen en helt, men han sa: «Det var det eneste rette. Jeg gjorde det for å hjelpe en annen, ikke for å få heder og ære.»

² Du kjenner kanskje noen som har utsatt seg for fare for å hjelpe andre. Mange gjorde dette under den annen verdenskrig ved å skjule fremmede. Tenk også på det apostelen Paulus og 275 andre skipbrudne opplevde på Malta. Øyboerne hjalp disse fremmede og viste dem «usedvanlig menneskevennlighet». (Apostlenes gjerninger 27: 27 til 28: 2) Eller hva med den israelittiske jenta som kanskje ikke satte livet på spill, men som uansett viste vennlig omtanke for helsen til en av de syrerne som hadde tatt henne til fange? (2. Kongebok 5: 1—4) Husk dessuten Jesu kjente lignelse om den barmhjertige samaritan. En prest og en levitt ignorerte en halvdød landsmann, men en samaritan gjorde seg store anstrengelser for å hjelpe ham. Denne lignelsen har gjort inntrykk på folk i mange kulturer i århundrenes løp. — Lukas 10: 29—37.

3, 4. Hva forteller de mange tilfellene av uselviskhet om evolusjonsteorien?

³ Vi lever riktignok i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. Mange er «voldsomme» og «uten kjærlighet til det gode». (2. Timoteus 3: 1—3) Men har vi ikke likevel sett at det blir gjort gode gjerninger, ja kanskje selv opplevd å få hjelp? Ønsket om å hjelpe andre, selv når det koster en noe å gjøre det, er så vanlig at noen kaller dette «menneskelighet».

⁴ Slik villighet til å hjelpe selv når det koster en noe, finner man i alle kulturer og etniske grupper, noe som taler imot den påstand at mennesket har utviklet seg i samsvar med jungelens lov, slik at «de best skikkede overlever». Francis S. Collins, en genetiker som ledet de amerikanske myndighetenes prosjekt for å kartlegge det humane genom (menneskets arvestoff, DNA), sa: «Den uselviske altruisme [nestekjærlighet] utgjør en stor utfordring for evolusjonistene. . . . Den kan ikke forklares ut fra tanken om individuelle egoistiske gener som søker å bevare seg selv.» Han sa også: «Noen mennesker ofrer seg for dem som er utenfor deres gruppe, og som de overhodet ikke har noe til felles med. . . . Det ser ikke ut til at dette kan forklares ved hjelp av en darwinistisk modell.»

«Samvittighetens stemme»

5. Hva har man ofte sett hos mennesker?

⁵ Dr. Collins peker på én side ved vår nestekjærlighet: «Samvittighetens stemme ber oss hjelpe andre selv om vi ikke får noe igjen for det.» * Det at han viser til samvittigheten, kan  få oss til å tenke på noe apostelen Paulus sa: «Når folk av nasjonene, som er uten lov, av naturen gjør de ting loven sier, da er disse, selv om de er uten lov, seg selv en lov. Det er nettopp de som viser at lovens innhold er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner sammen med dem, og de, mellom sine egne tanker, blir anklaget eller også unnskyldt.» — Romerne 2: 14, 15.

6. Hvorfor står alle mennesker ansvarlige overfor Skaperen?

⁶ I sitt brev til romerne viste Paulus at menneskene står ansvarlige overfor Gud fordi hans eksistens og egenskaper tydelig framgår av det man kan se. Slik har det vært «fra verdens skapelse av». (Romerne 1: 18—20; Salme 19: 1—4) Det er riktignok mange som ignorerer sin Skaper og treffer moralsk gale valg. Men det er Guds vilje at menneskene skal godta hans rettferdige normer og angre gale handlinger. (Romerne 1: 22 til 2: 6) Jødene hadde en tvingende grunn til å gjøre dette — de hadde fått Guds lov gjennom Moses. Men selv mennesker som ikke hadde «Guds hellige utsagn», burde ha forstått at Gud eksisterte. — Romerne 2: 8—13; 3: 2.

7, 8. Hvor utbredt er rettferdighetssansen, og hva viser det?

⁷ En god grunn til at alle bør anerkjenne Gud og handle i samsvar med det, er deres indre følelse av hva som er rett, og hva som er galt. Vår rettferdighetssans vitner om at vi har en samvittighet. Se for deg dette: Noen småbarn venter i kø på å få bruke en huske. Da stiller ett av barna seg forrest uten å bry seg om de andre som venter. Mange roper: «Det er urettferdig!» Spør så deg selv: Hva er årsaken til at selv mange barn spontant viser at de har rettferdighetssans? Det at de gjør det, gjenspeiler deres indre moralske sans. Paulus skrev: «Når folk av nasjonene, som er uten lov, av naturen gjør de ting loven sier.» Han sa ikke «hvis», som om dette skulle være noe som forekom sjelden. Han sa «når», noe som viser at det forekommer ofte. Det er altså slik at mennesker «av naturen gjør de ting loven sier», noe som betyr at deres indre moralske sans får dem til å handle i harmoni med det som står i Guds skrevne lov.

⁸ Denne moralske tilbøyeligheten har kommet til uttrykk i mange land. En Cambridge-professor viste til at babylonerne, egypterne og grekerne og også de australske aboriginene og de amerikanske indianerne hadde normer som innbefattet «fordømmelser av undertrykkelse, mord, løftebrudd og løgn, de samme påbud om å vise godhet mot de eldre, de unge og de svake». Og dr. Collins skrev: «Forestillingen om rett og galt ser ut til å være til stede hos alle medlemmer av menneskeslekten.» Minner ikke det deg om Romerne 2: 14?

Samvittigheten — hvordan fungerer den?

9. Hva er samvittigheten, og hvordan kan den hjelpe deg før du handler?

⁹ Bibelen viser at samvittigheten er vår evne til å betrakte og bedømme våre egne handlinger. Det er som om en indre stemme forteller oss om en handling er riktig eller ikke. Paulus omtalte denne indre stemmen: «Min samvittighet vitner sammen med meg i hellig ånd.» (Romerne 9: 1) Denne stemmen kan for eksempel si fra på forhånd når du vurderer hvilket valg du skal treffe i et moralsk spørsmål. Samvittigheten kan hjelpe deg til å bedømme en framtidig handling og gi deg et vink om hvordan du vil føle deg hvis du utfører den.

10. På hvilken måte kommer samvittigheten ofte inn i bildet?

¹⁰ Mer vanlig er det at samvittigheten kommer inn i bildet etter at du har gjort noe. Da David var på flukt fra kong Saul, fikk han muligheten til å gjøre noe respektløst mot Guds salvede konge, og det gjorde han. Men «etterpå var det slik at Davids hjerte slo ham uten opphold». (1. Samuelsbok 24: 1—5; Salme 32: 3, 5) Ordet «samvittighet» blir ikke brukt i denne beretningen, men det David følte,  var nettopp en reaksjon på samvittighetens stemme. Vi har alle hatt lignende samvittighetskvaler. Vi gjorde et eller annet, og så opplevde vi at denne handlingen plaget oss og gjorde oss urolige. Noen som ikke har betalt så mye skatt som de har vært forpliktet til, er etterpå blitt så sterkt plaget av samvittigheten at de har betalt sin gjeld. Andre er blitt drevet til å bekjenne overfor sin ektefelle at de har begått ekteskapsbrudd. (Hebreerne 13: 4) Når man handler i samsvar med samvittigheten, kan man føle tilfredshet og indre fred.

11. Hvorfor kan det være farlig ganske enkelt å følge samvittigheten? Nevn et eksempel.

¹¹ Betyr dette at vi ganske enkelt kan følge vår samvittighet? Det er opplagt nyttig å lytte til samvittigheten, men dens budskap kan likevel lede oss på villspor i alvorlig grad. Ja, ’vårt indre menneskes’ stemme kan narre oss. (2. Korinter 4: 16) Tenk over et eksempel. Bibelen forteller om Stefanus, en trofast etterfølger av Kristus som «hadde et meget vinnende vesen og var full av kraft». Noen jøder drev ham utenfor Jerusalem og steinet ham til døde. Saulus (som senere ble apostelen Paulus) stod i nærheten og «samtykte i mordet på» Stefanus. Det ser ut til at disse jødene var så overbevist om at de handlet rett, at samvittigheten ikke plaget dem. Det må ha vært tilfellet med Saulus også, for i tiden etterpå «åndet [han fortsatt] trussel og mord mot Herrens disipler». Det er tydelig at hans samvittighet på det tidspunktet ikke gav ham god veiledning. — Apostlenes gjerninger 6: 8; 7: 57 til 8: 1; 9: 1.

12. Hva er én ting som kan virke inn på vår samvittighet?

¹² Hva kan ha virket inn på Saulus’ samvittighet? Én ting kan ha vært hans nære omgang med andre. Mange av oss har opplevd å snakke i telefonen med en mann som har en stemme som ligner veldig på hans fars stemme. Sønnens stemmeklang kan til en viss grad være noe han har arvet, men han kan også ha blitt påvirket av farens talemønstre. På lignende måte kan det ha virket inn på Saulus at han pleiet nær omgang med jøder som hatet Jesus og motarbeidet hans lære. (Johannes 11: 47—50; 18: 14; Apostlenes gjerninger 5: 27, 28, 33) Ja, Saulus’ omgangsfeller kan ha påvirket den stemmen han hørte i sitt indre, hans samvittighet.

13. Hvordan kan miljøet virke inn på en persons samvittighet?

¹³ Samvittigheten kan også bli formet av den kulturen man er omgitt av, eller det miljøet man lever i, akkurat som våre omgivelser kan få oss til å bruke en bestemt aksent eller dialekt når vi snakker. (Matteus 26: 73) Det er dette som må ha skjedd med de gamle assyrere. De var kjent for sin militarisme, og deres utskårne relieffer viser at de torturerte fanger. (Nahum 2: 11, 12; 3: 1) Om ninivittene på Jonas tid blir det sagt at de ikke visste «forskjell på høyre og venstre». Det vil si at de ikke hadde en korrekt norm for å bedømme om noe var rett eller galt fra Guds synspunkt. Tenk deg hvordan dette miljøet kunne ha påvirket samvittigheten til en som vokste opp i Ninive. (Jona 3: 4, 5; 4: 11) Også i vår tid kan en persons samvittighet bli påvirket av holdningen til dem han har rundt seg.

Hvordan vi kan forbedre vår indre stemme

14. Hvordan gjenspeiler vår samvittighet det som står i 1. Mosebok 1: 27?

¹⁴ Jehova gav Adam og Eva samvittighetens gave, og vi har arvet vår samvittighet fra dem. Første Mosebok 1: 27 forteller at menneskene er skapt i Guds bilde. Det betyr ikke at vi er skapt i hans bilde i fysisk forstand, for han er ånd, og vi er kjød. Vi er skapt i Guds bilde på den måten at vi har hans egenskaper, deriblant en moralsk sans med en fungerende samvittighet. Denne kjensgjerningen forteller oss noe om hva vi kan gjøre for å styrke samvittigheten og gjøre den mer pålitelig. Vi kan lære mer om Skaperen og nærme oss ham.

15. Hvilket utbytte kan vi ha av å lære vår Far å kjenne?

 ¹⁵ Bibelen viser at Jehova i en forstand er Far for oss alle. (Jesaja 64: 8) Trofaste kristne kan tiltale Gud som Far, enten de har håp om å komme til himmelen eller leve i et jordisk paradis. (Matteus 6: 9) Vi bør ønske å nærme oss vår Far mer og mer og på den måten bli kjent med hans synspunkter og normer. (Jakob 4: 8) Mange har ingen interesse av å gjøre det. De er som de jødene som Jesus sa dette til: «Dere har ikke noen gang hørt hans røst og heller ikke sett hans skikkelse; og dere har ikke hans ord blivende i dere.» (Johannes 5: 37, 38) Vi har ikke hørt Guds virkelige stemme, men vi kan likevel ha hans ord i oss og derved bli lik ham og oppfatte ting slik han gjør.

16. Hva viser beretningen om Josef om det å bli opplært og følge samvittigheten?

¹⁶ Beretningen om Josef i Potifars hus viser dette. Potifars hustru prøvde å forføre Josef. Selv om Josef levde på en tid da ingen av Bibelens bøker ennå var skrevet og De ti bud ennå ikke var gitt, reagerte han ved å si: «Hvordan kunne jeg . . . gjøre denne store ondskap og i virkeligheten synde mot Gud?» (1. Mosebok 39: 9) Han reagerte ikke slik bare for å gjøre sin familie til lags, for de bodde langt unna. Han ønsket først og fremst å behage Gud. Josef kjente Guds norm for ekteskapet — det skulle være én mann for én kvinne, og de to skulle være «ett kjød». Og han hadde sannsynligvis hørt om hvordan Abimelek følte det da han fikk vite at Rebekka var gift — at det å ta henne til ekte ville være galt og bringe skyld over hans folk. Jehova velsignet da også utfallet av den saken, noe som viser hvilket syn han har på ekteskapsbrudd. Det at Josef kjente til alt dette, styrket trolig hans medfødte samvittighet og fikk ham til å ta avstand fra seksuell umoral. — 1. Mosebok 2: 24; 12: 17—19; 20: 1—18; 26: 7—14.

17. Hvorfor er vi i en bedre situasjon enn Josef med hensyn til å være lik vår Far?

 ¹⁷ Vi i vår tid er selvfølgelig i en bedre situasjon. Vi har hele Bibelen, der vi kan lære om vår Fars meninger og oppfatninger, deriblant hva han godtar, og hva han forbyr. Jo bedre vi setter oss inn i det som står i Bibelen, desto mer kan vi nærme oss Gud og være lik ham. Når vi gjør det, er det sannsynlig at vår samvittighet i stadig større grad vil tilskynde oss til å gjøre det som er i harmoni med vår Fars tankegang og vilje. — Efeserne 5: 1—5.

18. Hva kan vi gjøre for at vår samvittighet skal bli mer pålitelig, trass i eventuell tidligere dårlig påvirkning?

¹⁸ Hva med miljøets innvirkning på vår samvittighet? Vi kan ha blitt påvirket av meningene og handlingene til våre slektninger og andre vi hadde rundt oss da vi vokste opp. Budskapet fra vår samvittighet kan derfor ha blitt tonet ned eller forvrengt. Samvittigheten snakket med den «aksenten» andre rundt oss hadde. Vi kan selvfølgelig ikke forandre vår fortid. Derimot kan vi bestemme oss for å velge omgangsfeller og et miljø som vil påvirke vår samvittighet i positiv retning. Et viktig skritt er å være regelmessig sammen med trofaste kristne som i lang tid har gått inn for å være lik sin Far. Menighetsmøtene, innbefattet samvær før og etter dem, byr på utmerkede anledninger til å være sammen med slike mennesker. Vi kan iaktta hvordan våre trosfellers tenkemåte og handlinger er i harmoni med Bibelen, og hvordan de er villig til å lytte til sin samvittighet, som gjenspeiler Guds synspunkter og normer. I tidens løp kan dette hjelpe oss til å bringe vår egen samvittighet i harmoni med bibelske prinsipper, noe som vil gjøre oss mer lik Gud. Når vår indre stemme harmonerer med vår Fars prinsipper og vi er mottagelige for god påvirkning fra våre trosfeller, vil vår samvittighet være mer pålitelig, og vi vil være mer innstilt på å lytte til det den sier. — Jesaja 30: 21.

19. Hvilke trekk ved samvittigheten kommer den neste artikkelen inn på?

¹⁹ Noen sliter ikke desto mindre med å følge sin samvittighet i det daglige liv. Den neste artikkelen kommer inn på noen situasjoner som kristne har stått overfor. Ved å undersøke slike situasjoner kan vi lettere se hvilken rolle samvittigheten spiller, hvorfor forskjellige personer kan ha forskjellig samvittighet, og hvordan vi kan bli flinkere til å lytte til samvittighetens stemme. — Hebreerne 6: 11, 12.

[Fotnote]

Hva har du lært?

• Hva kommer det av at en sans for rett og galt, eller en samvittighet, har vært til stede i alle kulturer?

• Hvorfor må vi være på vakt mot ganske enkelt å følge samvittigheten?

• Hva er noe av det vi kan gjøre for å forbedre vår indre stemme?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 23]

David hadde samvittighetskvaler . . .

men det hadde ikke Saulus fra Tarsus

[Bilde på side 24]

Vi kan oppøve samvittigheten