Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Viktige punkter fra Nahums bok, Habakkuks bok og Sefanjas bok

Viktige punkter fra Nahums bok, Habakkuks bok og Sefanjas bok

Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Nahums bok, Habakkuks bok og Sefanjas bok

DEN assyriske verdensmakt har allerede ødelagt Samaria, hovedstaden i tistammeriket Israel. Assyria har også lenge vært en trussel mot Juda. Profeten Nahum i Juda har et budskap som gjelder den assyriske hovedstaden, Ninive. Den bibelske boken Nahum, som ble skrevet før 632 fvt., inneholder dette budskapet.

Den neste verdensmakten som oppstår, er Babylon, som i perioder blir styrt av kaldeiske konger. Habakkuks bok, som kanskje ble fullført i 628 fvt., forutsier hvordan Jehova skal bruke dette riket som sitt redskap for å fullbyrde sin dom, og den forteller hva som til slutt skal skje med Babylon.

Sefanja i Juda utfører sin profetgjerning før både Nahum og Habakkuk. Mer enn 40 år før ødeleggelsen av Jerusalem i 607 fvt. kunngjør han et budskap både om undergang og om håp for Juda. Den bibelske boken Sefanja inneholder også utsagn mot andre nasjoner.

«VE BLODSUTGYTELSENS BY!»

(Nahum 1: 1 til 3: 19)

«Utsagnet mot Ninive» kommer fra Jehova Gud, som er «sen til vrede og stor i kraft». Jehova er «en borg på trengselens dag» for dem som søker tilflukt hos ham, men Ninive skal derimot ødelegges. — Nahum 1: 1, 3, 7.

«Jehova kommer i sannhet til å samle [gjenreise] Jakobs stolthet.» Assyria har imidlertid terrorisert Guds folk lik ’en løve som river i stykker’. Jehova skal «brenne opp [Ninives] stridsvogn i røyken. Og [byens] ungløver med manke skal et sverd fortære». (Nahum 2: 2, 12, 13) «Ve blodsutgytelsens by» — Ninive! «Alle som hører meldingen om [byen], skal visselig klappe i hendene» og fryde seg. — Nahum 3: 1, 19.

Svar på bibelske spørsmål:

1: 9 — Hva vil «en utryddelse» av Ninive bety for Juda? Det vil bety at Assyria aldri mer kommer til å utgjøre en trussel; «trengselen vil ikke oppstå en gang til». Som om Ninive ikke er mer, skriver Nahum: «Se — på fjellene føttene til en som bringer godt budskap, en som forkynner fred. Juda, hold dine høytider.» — Nahum 1: 15.

2: 6 — Hva betyr det at «elvenes porter» skulle bli åpnet? Uttrykket «elvenes porter» blir brukt om den åpningen som vannmassene i elven Tigris laget i murene rundt Ninive. I 632 fvt., da babylonernes og medernes forente styrker drog opp mot Ninive, følte ikke innbyggerne seg særlig truet. De følte seg trygge bak de høye murene, som de mente var ugjennomtrengelige. Men kraftig nedbør fikk Tigris til å flomme over sine bredder. Ifølge historieskriveren Diodoros førte dette til at elven «både oversvømte en del av byen og brøt ned murene over en strekning på 20 stadier». «Elvenes porter» ble derved åpnet, og som forutsagt ble Ninive inntatt like raskt som ild fortærer tørre halmstrå. — Nahum 1: 8—10.

3: 4 — På hvilken måte var Ninive som en prostituert? Ninive bedrog andre nasjoner ved å love dem vennskap og hjelp, men la i virkeligheten et undertrykkelsens åk på dem. Assyria gav for eksempel Juda-kongen Akas noe hjelp mot en syrisk-israelittisk sammensvergelse. Men med tiden «kom Tilgat-Pilneser, Assyrias konge, mot [Akas] og voldte ham trengsel». — 2. Krønikebok 28: 20.

Hva vi kan lære:

1: 2—6. Det at Jehova tar hevn over sine fiender, som nekter å vise ham udelt hengivenhet, viser at han ikke forventer noe mindre enn udelt hengivenhet av sine tilbedere. — 2. Mosebok 20: 5.

1: 10. Massive murer med hundrevis av tårn kunne ikke hindre Jehovas utsagn mot Ninive i å bli oppfylt. Jehovas folks fiender i vår tid kan ikke unnslippe Guds ugunstige dommer. — Ordspråkene 2: 22; Daniel 2: 44.

’DEN RETTFERDIGE SKAL FORBLI I LIVE’

(Habakkuk 1: 1 til 3: 19)

De to første kapitlene i Habakkuks bok er en dialog mellom profeten og Jehova Gud. Habakkuk er foruroliget over det som skjer i Juda, og han spør derfor Gud: «Hvorfor lar du meg se det som er skadelig, og hvorfor fortsetter du å betrakte vanskeligheter?» Som svar sier Jehova: «Jeg oppreiser kaldeerne, den bitre og voldsomme nasjon.» Habakkuk gir uttrykk for at han er overrasket over at Jehova vil bruke «dem som handler forrædersk», for å straffe Juda. (Habakkuk 1: 3, 6, 13) Han blir forsikret om at den rettferdige skal forbli i live, men at fienden ikke skal slippe straff. Habakkuk beskriver dessuten fem veer som skal komme over den kaldeiske fienden. — Habakkuk 2: 4.

I en bønn om barmhjertighet gjenforteller Habakkuk «i form av klagesanger» beretninger om tidligere tilkjennegivelser av Jehovas fryktinngytende makt, for eksempel de som fant sted ved Rødehavet, i ødemarken og ved Jeriko. Han forutsier også hvordan Jehovas ødeleggende vrede skal komme til uttrykk i Harmageddon. Bønnen slutter med ordene: «Jehova, Den Suverene Herre, er min vitale kraft; og han skal gjøre mine føtter lik hindenes, og på mine høyder skal han la meg ferdes.» — Habakkuk 3: 1, 19.

Svar på bibelske spørsmål:

1: 5, 6 — Hvorfor kan det ha virket utrolig for jødene at kaldeerne skulle bli oppreist mot Jerusalem? På den tiden da Habakkuk begynte å profetere, hadde Juda kommet under Egypts mektige innflytelse. (2. Kongebok 23: 29, 30, 34) Selv om babylonerne begynte å få større makt, hadde deres hær ennå ikke beseiret farao Neko. (Jeremia 46: 2) Dessuten befant Jehovas tempel seg i Jerusalem, og Davids dynasti hadde uten avbrudd hersket derfra. For jødene den gangen virket det derfor utenkelig at Gud skulle utføre den «virksomhet» å la kaldeerne ødelegge Jerusalem. Men uansett hvor utrolig Habakkuks utsagn kan ha lydt i deres ører, skulle synet om babylonernes ødeleggelse av Jerusalem «med sikkerhet gå i oppfyllelse», noe som skjedde i 607 fvt. — Habakkuk 2: 3.

2: 5 — Hvem er den ’sunne og sterke mann’, og hvorfor «kommer [han] ikke til å nå sitt mål»? Babylonerne, som brukte sin militære dyktighet til å erobre andre nasjoner, utgjorde en kollektiv «sunn og sterk mann». Fordi denne mannen hadde fått smaken på seier, var han blitt lik en som var beruset av vin. Men han ville ikke lykkes i å samle alle nasjonene til seg, for Jehova skulle bruke mederne og perserne til å forårsake hans fall. Vår tids kollektive «mann» består av politiske makter. Også han er drukken av sin egen innbilskhet og har en umettelig appetitt på å utvide sine territorier. Men han kommer ikke til å nå det mål å «samle alle nasjonene til seg». Det er bare Guds rike som kan forene menneskene. — Matteus 6: 9, 10.

Hva vi kan lære:

1: 1—4; 1: 12 til 2: 1. Habakkuk stilte oppriktige spørsmål, og Jehova svarte ham. Den sanne Gud lytter til sine trofaste tjeneres bønner.

2: 1. I likhet med Habakkuk må vi holde oss åndelig årvåkne og aktive. Vi bør også være villig til å justere vår tankegang, i samsvar med den «irettesettelsen», eller tilrettevisningen, vi måtte få.

2: 3; 3: 16. La oss ikke miste vår bevissthet om at vi lever i en alvorlig tid, mens vi venter på at Jehovas dag skal komme.

2: 4. For å overleve den kommende dommens dag fra Jehova må vi trofast holde ut. — Hebreerne 10: 36—38.

2: 6, 7, 12, 15, 19. Det skal med sikkerhet komme et ve over dem som grådig trakter etter uærlig vinning, elsker vold, praktiserer umoral eller driver avgudsdyrkelse. Vi må vokte oss for disse karaktertrekkene og handlingene.

2: 11. Hvis vi lar være å avsløre ondskapen i denne verden, «skal en stein utstøte klagerop». Det er viktig at vi modig fortsetter å forkynne budskapet om Riket.

3: 6. Ingen kan stanse Jehova når han fullbyrder sin dom, selv ikke menneskelige organisasjoner som synes å være like varige som fjell og høyder.

3: 13. Vi blir forsikret om at ødeleggelsen i Harmageddon ikke vil være tilfeldig. Jehova skal frelse sine trofaste tjenere.

3: 17—19. Selv om vi skulle møte vanskeligheter før og under Harmageddon, kan vi ha tillit til at Jehova vil gi oss ’vital kraft’ når vi fylt av glede fortsetter å tjene ham.

«JEHOVAS DAG ER NÆR»

(Sefanja 1: 1 til 3: 20)

Ba’al-dyrkelsen er svært utbredt i Juda. Jehova sier gjennom profeten Sefanja: «Jeg vil rekke min hånd ut mot Juda og mot alle Jerusalems innbyggere.» Sefanja advarer: «Jehovas dag er nær.» (Sefanja 1: 4, 7, 14) Det er bare de som oppfyller Guds krav, som vil ’bli skjult’ på den dagen. — Sefanja 2: 3.

«Ve . . . den undertrykkende byen» — Jerusalem! «’Fortsett . . . å vente på meg,’ lyder Jehovas utsagn, ’til den dagen jeg reiser meg til hærfanget, for min rettslige avgjørelse er at jeg skal samle nasjoner . . . for å utøse min fordømmelse over dem.’» Men han lover: «Jeg skal gjøre dere til et navn og til en lovprisning blant alle jordens folk når jeg fører de fangne av dere tilbake for øynene på dere.» — Sefanja 3: 1, 8, 20.

Svar på bibelske spørsmål:

2: 13, 14 — Hvilken «røst skal til stadighet synge» i det fullstendig øde Ninive? Ettersom Ninive skulle bli et tilholdssted for ville dyr og fugler, er den ’røsten som til stadighet skulle synge’, en beskrivelse av fuglesang og muligens av lyden av vinden som blåste gjennom vinduene i forlatte hus.

3: 9 — Hva er det ’rene språk’, og hvordan blir det talt? Det er den sannhet som Gud har latt nedskrive i sitt Ord, Bibelen. Det omfatter hele Bibelens lære. Vi taler dette språket ved å tro på sannheten, ved å formidle det på rette måte til andre og ved å leve i harmoni med Guds vilje.

Hva vi kan lære:

1: 8. Noen på Sefanjas tid prøvde tydeligvis å bli godtatt av de omkringliggende nasjonene ved å ’kle seg i utenlandsk klesdrakt’. Så tåpelig det ville være om de som tilber Jehova i vår tid, skulle prøve å tilpasse seg verden på lignende måter!

1: 12; 3: 5, 16. Jehova sendte gjentatte ganger sine profeter for å gjøre sitt folk oppmerksom på hans rettslige avgjørelser. Det gjorde han selv om mange jøder hadde slått seg til ro og stilte seg likegyldige til budskapet, slik at de ble sammenlignet med stivnet bunnfall i et vinfat. Nå når Jehovas store dag nærmer seg, kan vi ikke la folks likegyldige holdning få oss til å bli slappe og ’la hendene synke’. I stedet må vi fortsette å kunngjøre budskapet om Riket uten opphold.

2: 3. Det er bare Jehova som kan frelse oss på sin vredes dag. For å fortsette å ha hans gunst må vi ’søke Jehova’ ved å studere hans Ord, Bibelen, nøye, ved å søke hans veiledning i bønn og ved å nærme oss ham. Vi må ’søke rettferdighet’ ved å leve et moralsk rent liv. Og vi må ’søke saktmodighet’ ved å framelske en saktmodig og føyelig holdning.

2: 4—15; 3: 1—5. På den dag da Jehova fullbyrder sin dom, vil kristenheten og alle nasjonene, som har undertrykt hans folk, lide samme skjebne som det gamle Jerusalem og de omkringliggende nasjonene. (Åpenbaringen 16: 14, 16; 18: 4—8) Vi må fryktløst fortsette å kunngjøre Guds dommer.

3: 8, 9. Mens vi venter på Jehovas dag, forbereder vi oss på å overleve ved å lære å tale det ’rene språk’ og ’påkalle Guds navn’ ved å foreta en personlig innvielse til ham. Vi tjener dessuten Jehova «skulder ved skulder» i forening med hans folk og frambærer «et lovprisningsoffer» som en gave til ham. — Hebreerne 13: 15.

«Den kommer meget hurtig»

Salmisten sang: «Bare en liten stund til, og den onde er ikke mer, og du skal visselig gi akt på hans sted, og han er ikke der.» (Salme 37: 10) Når vi tenker over det som ble forutsagt om Ninive i Nahums bok og om Babylon og det frafalne Juda i Habakkuks bok, er vi ikke i tvil om at salmistens ord vil gå i oppfyllelse. Men hvor mye lenger må vi vente?

«Jehovas store dag er nær,» sier Sefanja 1: 14. «Den er nær, og den kommer meget hurtig.» Sefanjas bok viser oss også hvordan vi kan bli skjult på denne dagen, og hva vi må gjøre nå for å forberede oss på å overleve. Ja, «Guds ord er levende og utfolder kraft». — Hebreerne 4: 12.

[Bilder på side 8]

Ninives massive murer hindret ikke Nahums profeti i å gå i oppfyllelse

[Rettigheter]

Randy Olson/National Geographic Image Collection