Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jesus Kristus — den største Misjonær

Jesus Kristus — den største Misjonær

Jesus Kristus — den største Misjonær

«Jeg er en representant for ham, og han har utsendt meg.» — JOH. 7: 29.

1, 2. Hva er en misjonær, og hvem kan omtales som den største Misjonær?

HVA tenker du på når du hører ordet «misjonær»? Noen tenker på kristenhetens misjonærer, som i mange tilfeller blander seg opp i politiske og økonomiske anliggender i de landene hvor de virker. Men som et av Jehovas vitner tenker du sannsynligvis på de misjonærene som blir sendt ut av det styrende råd for å forkynne det gode budskap i mange forskjellige land rundt omkring på jorden. (Matt. 24: 14) Disse misjonærene vier uselvisk sin tid og sine krefter til det prisverdige arbeid å hjelpe andre til å nærme seg Jehova Gud og komme i et dyrebart forhold til ham. — Jak. 4: 8.

2 Ordene «misjonær» og «misjonærer» forekommer ikke i Ny verden-oversettelsen. Ifølge fotnoten til Efeserne 4: 11 i studieutgaven av New World Translation kan imidlertid det greske ordet som er oversatt med «evangelister», også gjengis med «misjonærer». Jehova er den største Evangelist, men han kan ikke omtales som den største Misjonær, for han er aldri blitt sendt ut av noen, slik en misjonær jo blir. Jesus Kristus omtalte imidlertid sin himmelske Far som den som hadde utsendt ham, da han sa: «Jeg er en representant for ham, og han har utsendt meg.» (Joh. 7: 29) Som et uttrykk for sin store kjærlighet til menneskeverdenen sendte Jehova sin enbårne Sønn til jorden. (Joh. 3: 16) Jesus kan omtales som den største Misjonær, den fremste Misjonær, for en av grunnene til at han ble sendt til jorden, var at han skulle «vitne om sannheten». (Joh. 18: 37) Han lyktes fullt ut i forkynnelsen av det gode budskap om Riket, og vi som lever i dag, høster gagn av den tjenesten han utførte. Vi kan for eksempel bruke hans undervisningsmetoder i vår tjeneste enten vi er misjonærer eller ikke.

3. Hvilke spørsmål skal vi nå ta for oss?

3 Jesu rolle som en forkynner av Riket kan få oss til å stille slike spørsmål som: Hva opplevde Jesus da han var på jorden? Hvorfor var hans undervisning så effektiv? Og hvorfor var hans tjeneste så vellykket?

En villig ånd i et nytt miljø

4—6. Nevn noen av de forandringer Jesus ble stilt overfor da han ble sendt til jorden.

4 Våre dagers misjonærer og noen andre kristne som flytter til steder hvor behovet for forkynnere er større, må kanskje venne seg til en lavere levestandard enn den de har vært vant til. Men vi kan ikke engang forestille oss kontrasten mellom de forhold Jesus levde under på jorden, og forholdene i himmelen, hvor han hadde vært sammen med sin Far blant åndeskapninger som tjente Jehova av rene motiver. (Job 38: 7) Hvor annerledes må det ikke ha vært å være blant syndige mennesker i en fordervet verden! (Mark. 7: 20—23) Jesus måtte til og med forholde seg til rivalisering blant sine nærmeste disipler. (Luk. 20: 46; 22: 24) Men han tok seg av alle problemer han møtte på jorden, på en fullkommen måte.

5 Jesus begynte ikke å snakke et menneskelig språk på mirakuløst vis; han måtte lære det fra grunnen av som barn. For en forandring i forhold til hans tidligere tilværelse, da englene i himmelen stod under hans kommando! Da Jesus var på jorden, brukte han i hvert fall ett av de menneskelige språk som ble talt den gangen. Det var helt annerledes enn «englers tunger». (1. Kor. 13: 1) Når det gjelder «vinnende ord», er det imidlertid ikke noe menneske som noen gang har snakket slik som Jesus gjorde. — Luk. 4: 22.

6 La oss se på noen andre ting som ble helt annerledes for Guds Sønn da han kom til jorden. Selv om Jesus ikke arvet synd fra Adam, ble han et menneske, lik dem som senere skulle bli hans «brødre», eller salvede etterfølgere. (Les Hebreerne 2: 17, 18.) Den siste kvelden Jesus var på jorden, unnlot han å be sin himmelske Far om å sende «mer enn tolv legioner engler». Men tenk på hvor mange himmelske skapninger han hadde hatt myndighet over som erkeengelen Mikael! (Matt. 26: 53; Jud. 9) Jesus utførte riktignok mirakler da han var på jorden, men det han gjorde mens han var her, hadde et relativt begrenset omfang i forhold til det han hadde kunnet utføre hvis han hadde vært i himmelen.

7. Hvordan handlet jødene i forhold til Loven?

7 I sin førmenneskelige tilværelse som «Ordet» kan Jesus ha vært Guds Talsmann som ledet israelittene i ødemarken. (Joh. 1: 1; 2. Mos. 23: 20—23) Til tross for at israelittene hadde mottatt «Loven, overbrakt ved engler», hadde de imidlertid ikke holdt den. (Apg. 7: 53; Hebr. 2: 2, 3) De jødiske religiøse lederne i det første århundre fikk i virkeligheten ikke tak i selve hensikten med Loven. La oss som et eksempel ta sabbatsloven. (Les Markus 3: 4—6.) De skriftlærde og fariseerne ignorerte «de viktigere ting i Loven, nemlig rett og barmhjertighet og trofasthet». (Matt. 23: 23) Likevel gav ikke Jesus opp; han sluttet ikke å forkynne sannheten.

8. Hvorfor kan Jesus komme oss til hjelp?

8 Jesus hadde en villig ånd. Han var drevet av kjærlighet til mennesker og hadde et sterkt ønske om å hjelpe dem. Han mistet aldri gløden som evangelist. Og fordi Jesus var trofast mot Jehova da han var på jorden, «ble han ansvarlig for evig frelse for alle dem som adlyder ham». Ja, «i og med at han selv led da han ble satt på prøve, kan han komme dem til hjelp som blir satt på prøve [det vil si slike som oss]». — Hebr. 2: 18; 5: 8, 9.

Godt opplært som Lærer

9, 10. Hva slags opplæring fikk Jesus før han ble sendt til jorden?

9 Før det styrende råd i dag sender ut misjonærer, blir det sørget for at de får opplæring. Fikk Jesus opplæring? Ja, men han studerte ikke ved rabbinernes skoler før han ble salvet som Messias; han fikk heller ikke opplæring ved noen av de fremtredende religiøse ledernes føtter. (Joh. 7: 15; jevnfør Apostlenes gjerninger 22: 3.) Hva var det da som gjorde Jesus så godt kvalifisert til å undervise?

10 Uansett hva Jesus kan ha lært av sin mor, Maria, og sin adoptivfar, Josef, fikk han sin viktigste opplæring med tanke på tjenesten fra den høyeste Kilde. Angående dette sa Jesus: «Jeg har ikke talt av egen tilskyndelse, men Faderen selv, som har sendt meg, har gitt meg et bud om hva jeg skal si, og hva jeg skal tale.» (Joh. 12: 49) Legg merke til at Sønnen hadde fått detaljert veiledning om hva han skulle si. Før Jesus kom til jorden, brukte han uten tvil mye tid på å lytte til sin Fars veiledning. Bedre opplæring kunne han ikke ha fått.

11. I hvilken utstrekning gjenspeilte Jesus sin Fars holdning til menneskene?

11 Helt fra Sønnen ble skapt, hadde han et nært og fortrolig forhold til sin Far. I sin førmenneskelige tilværelse forstod Jesus hvilken holdning Jehova Gud hadde til menneskene, ved å iaktta hvordan han handlet med dem. Guds kjærlighet til menneskene gjenspeilte seg hos Sønnen i den grad at han som den personifiserte visdom kunne si: «De ting jeg holdt av, var forbundet med menneskesønnene.» — Ordsp. 8: 22, 31.

12, 13. a) Hva lærte Jesus ved å iaktta hvordan hans Far handlet med israelittene? b) Hvordan brukte Jesus den opplæring han fikk?

12 Den opplæring Sønnen fikk, innbefattet også at han iakttok hvordan hans Far tok seg av vanskelige situasjoner. Tenk for eksempel på hvordan Jehova gikk fram overfor de egensindige israelittene. Nehemja 9: 28 sier: «Så snart de hadde ro, gjorde de igjen det som var ondt, innfor deg [Jehova], og du overlot dem hver gang i deres fienders hånd, de som trådde dem ned. Da pleide de å vende om og rope til deg om hjelp, og du — du hørte det fra himlene og utfridde dem i din store barmhjertighet, igjen og igjen.» Det at Jesus hadde arbeidet sammen med Jehova og iakttatt hvordan han handlet, gjorde at han viste en lignende medfølelse med menneskene i sitt distrikt. — Joh. 5: 19.

13 Jesus satte det han hadde lært, ut i livet da han viste medfølelse med sine disipler. Kvelden før han døde, opplevde han at alle apostlene, som han hadde elsket så høyt, ’forlot ham og flyktet’. (Matt. 26: 56; Joh. 13: 1) Apostelen Peter fornektet ham til og med tre ganger! Ikke desto mindre sørget Jesus for at det var mulig for apostlene å vende tilbake til ham. Han sa til Peter: «Jeg har frambåret påkallelse for deg, for at din tro ikke må svikte; og du, når du en gang har vendt tilbake, da styrk dine brødre.» (Luk. 22: 32) Det åndelige Israel er senere blitt bygd opp på «apostlenes og profetenes grunnvoll», og på grunnsteinene til det nye Jerusalems mur står navnene på Lammets, Jesu Kristi, tolv trofaste apostler. Den dag i dag utgjør salvede kristne og deres trofaste medarbeidere, de «andre sauer», en blomstrende organisasjon som forkynner om Riket under Guds mektige hånd og under hans elskede Sønns lederskap. — Ef. 2: 20; Joh. 10: 16; Åp. 21: 14.

Hvordan Jesus underviste

14, 15. På hvilke måter stod Jesu undervisning i kontrast til de skriftlærdes og fariseernes undervisning?

14 Hvordan satte Jesus det han hadde lært, ut i livet når han underviste sine etterfølgere? Når vi sammenligner den måten Jesus underviste på, med den måten de jødiske religiøse lederne underviste på, kan vi tydelig se hvor overlegen Jesu undervisningsmåte var. De skriftlærde og fariseerne ’gjorde Guds ord ugyldig på grunn av sin tradisjon’. Men det Jesus sa, var ikke noe han talte av seg selv; han holdt seg til Guds ord, eller budskap. (Matt. 15: 6; Joh. 14: 10) Det må også vi gjøre.

15 Det var også en annen faktor som gjorde at Jesus var helt annerledes enn de religiøse lederne. Angående de skriftlærde og fariseerne sa han: «Alt det de sier dere, skal dere . . . gjøre og holde, men gjør ikke etter deres gjerninger, for de sier det, men gjør det ikke.» (Matt. 23: 3) Jesus praktiserte det han lærte. La oss se på et eksempel som viser dette.

16. Hvorfor kan vi si at Jesus levde i samsvar med sine ord i Matteus 6: 19—21?

16 Jesus oppfordret inntrengende sine disipler til å «samle . . . skatter i himmelen». (Les Matteus 6: 19—21.) Levde Jesus selv i samsvar med denne oppfordringen? Ja, for han sa som sant var, i forbindelse med sin egen situasjon: «Revene har hi, og himmelens fugler har soveplasser, men Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.» (Luk. 9: 58) Jesus levde et enkelt liv. Han var først og fremst opptatt med å forkynne det gode budskap om Riket, og han viste hva det betydde å være fri for de bekymringer som følger med det å samle skatter på jorden. Jesus påpekte at det er langt bedre å samle skatter i himmelen, «hvor verken møll eller rust fortærer, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler». Følger du Jesu oppfordring om å samle skatter i himmelen?

Egenskaper som gjorde at Jesus ble avholdt

17. Hvilke egenskaper gjorde Jesus til en helt spesiell evangelist?

17 Hvilke egenskaper var det som gjorde Jesus til en helt spesiell evangelist? Én ting er den holdning han hadde til dem han hjalp. Noen av de fine egenskapene hos Jehova som Jesus gjenspeilte, var ydmykhet, kjærlighet og medfølelse. Legg merke til hvordan disse egenskapene fikk mange til å nærme seg Jesus.

18. Hvorfor kan det sies at Jesus var ydmyk?

18 Da Jesus hadde tatt imot det oppdrag å komme til jorden, «uttømte [han] seg selv og tok en slaves skikkelse og kom til å være i menneskers likhet». (Fil. 2: 7) Det var en handling som vitnet om ydmykhet. Jesus så dessuten ikke ned på andre. Han opptrådte ikke som om han tenkte: «Jeg er kommet helt fra himmelen, så dere bør høre på meg.» Til forskjell fra falske, selvbestaltede messiaser gikk ikke Jesus rundt og forkynte høylytt at han var den sanne Messias. Noen ganger sa han tvert imot til folk at de ikke skulle fortelle andre hvem han var, eller hva han hadde gjort. (Matt. 12: 15—21) Jesus ville at folk skulle basere sin beslutning om å følge ham på hva de selv iakttok. Og hvor oppmuntrende må det ikke ha vært for disiplene at deres Mester ikke ventet at de skulle være lik de fullkomne englene som han hadde vært sammen med i himmelen!

19, 20. Hvordan fikk kjærlighet og medfølelse Jesus til å hjelpe menneskene?

19 Jesus viste også kjærlighet — en fremtredende egenskap hos hans himmelske Far. (1. Joh. 4: 8) Det var kjærlighet som drev ham til å undervise sine tilhørere. Tenk for eksempel på de følelser han viste overfor en ung styresmann. (Les Markus 10: 17—22.) Jesus «fikk ham kjær» og ønsket å hjelpe ham, men den unge styresmannen ville ikke gi avkall på sine mange eiendeler for å bli en Kristi etterfølger.

20 En annen av de egenskaper som gjorde at Jesus ble avholdt, var hans medfølelse. De som reagerte positivt på hans undervisning, var i likhet med alle andre ufullkomne mennesker nedtynget av problemer. Jesus, som var klar over dette, syntes synd på dem og underviste dem med medfølelse. La oss se på et eksempel på dette: Ved en anledning hadde Jesus og apostlene hans hatt det så travelt at de ikke engang hadde hatt tid til å spise. Hvordan reagerte likevel Jesus da han så at en stor folkemengde hadde samlet seg? «Han fikk medlidenhet med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å lære dem mange ting.» (Mark. 6: 34) Jesus merket seg hvilken sørgelig forfatning menneskene i hans distrikt befant seg i, og han anstrengte seg iherdig ved å undervise og utføre mirakler til gagn for dem. Noen følte seg tiltrukket av hans fine egenskaper, ble rørt av hans ord og ble hans disipler.

21. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

21 Det er mye mer vi kan lære om Jesu tjeneste på jorden, noe den neste artikkelen viser. På hvilke andre måter kan vi etterligne Jesus Kristus, den største Misjonær?

Hva svarer du?

• Hvilken opplæring fikk Jesus før han kom til jorden?

• Hvordan var Jesu undervisningsmåte sammenlignet med den måten de skriftlærde og fariseerne underviste på?

• Hvilke egenskaper som Jesus hadde, gjorde at han ble avholdt?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 15]

Hvordan underviste Jesus folkemengdene?