Gå inn for å oppnå «hellighet i Guds frykt»

BIBELEN tilskriver Jehova Gud den aller høyeste grad av hellighet. Den sier: «Hellig, hellig, hellig er Jehova.» (Jes. 6: 3; Åp. 4: 8) De hebraiske og greske ordene som er oversatt med «hellighet», overbringer tanken om renhet, ikke minst religiøs renhet, og om det å være skilt ut fra det som er urent og besmittet. Det at Gud er hellig, innebærer at han innehar en moralsk fullkommenhet som er absolutt.

Er det ikke rimelig at den hellige Gud, Jehova, venter at de som tilber ham, er hellige, det vil si at de er fysisk, moralsk og åndelig rene? Bibelen gjør det helt klart at Jehova vil at hans folk skal være hellig. Vi leser i 1. Peter 1: 16: «Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» Kan ufullkomne mennesker virkelig etterligne Jehovas hellighet? Ja, om enn ikke i fullkommen grad. Gud vil regne oss for å være hellige hvis vi tilber ham i en ren åndelig tilstand og har et nært forhold til ham.

Men hvordan kan vi holde oss rene i en verden som er moralsk uren? Hva bør vi unngå? Hvilke forandringer kan det være nødvendig å gjøre med hensyn til den måten vi snakker på og oppfører oss på? La oss se hva vi kan lære om dette av det Gud krevde av de jødene som vendte tilbake fra Babylon til sitt hjemland i 537 fvt.

«Hellighets vei»

Jehova forutsa at hans folk, som var i landflyktighet i Babylon, skulle få vende tilbake til sitt hjemland. Profetien om gjenreisning og gjenopprettelse inneholdt denne garantien: «Det skal visselig være en landevei der, ja en vei; og ’Hellighets vei’ skal den kalles.» (Jes. 35: 8a) Disse ordene viser at Jehova ikke bare gjorde det mulig for jødene å vende hjem, men at han også forsikret dem om at han ville beskytte dem på veien.

Også i moderne tid har Jehova åpnet en «Hellighets vei» for sine tjenere på jorden. Den fører ut av Babylon den store, den falske religions verdensrike. I 1919 utfridde han salvede kristne fra åndelig trelldom under falsk religion, og de renset gradvis sin tilbedelse for all falsk lære. Som Jehovas tilbedere i dag gleder vi oss over et rent og fredfylt åndelig miljø hvor vi kan tilbe Jehova og ha et fredelig forhold til ham og til våre medmennesker.

De som tilhører den «lille hjord» av salvede kristne, og den voksende ’store skare’ av «andre sauer» har valgt å gå på en vei som er hellig,  og de oppfordrer andre til å slutte seg til dem. (Luk. 12: 32; Åp. 7: 9; Joh. 10: 16) Denne veien, «Hellighets vei», er åpen for alle som vil «framstille [sine] legemer som et levende, hellig offer som er antagelig for Gud». — Rom. 12: 1.

«Den urene skal ikke dra fram på den»

I 537 fvt. måtte de jødene som vendte hjem, oppfylle et viktig krav. I Jesaja 35: 8b sies det om dem som var skikket til å gå på «Hellighets vei»: «Den urene skal ikke dra fram på den. Men den skal være for den som vandrer på veien, og ingen dårer skal flakke omkring på den.» Ettersom formålet med at jødene skulle vende tilbake til Jerusalem, var at de skulle gjenopprette den sanne tilbedelse, ville det ikke være plass for slike som hadde selviske motiver, manglet respekt for hellige ting eller var åndelig urene. De som vendte tilbake, måtte følge Jehovas høye moralnormer. De som ønsker å bli godkjent av Gud i dag, må oppfylle det samme kravet. De må gå inn for å oppnå «hellighet i Guds frykt». (2. Kor. 7: 1) Hvilke urene vaner bør vi derfor unngå?

Apostelen Paulus skrev: «Kjødets gjerninger er tydelige, og de er utukt, urenhet, løsaktig oppførsel.» (Gal. 5: 19) Utukt er all utenomekteskapelig seksuell aktivitet som innebærer bruk av kjønnsorganene. Løsaktig oppførsel innebærer «tøylesløshet; lettsindighet; skamløs oppførsel; uanstendighet». Både utukt og løsaktig oppførsel er helt klart i strid med Jehovas hellighet. De som fortsetter å praktisere slike ting, får derfor ikke lov til å bli en del av den kristne menighet, eller de blir ekskludert fra den. Det samme gjelder slike som praktiserer grov urenhet, det vil si ’all slags urenhet med griskhet’. — Ef. 4: 19.

«Urenhet» er et uttrykk som dekker et vidt spekter av synder. Det aktuelle greske ordet refererer til urenhet av ethvert slag — i handling, i tale og i åndelige forhold. Dette innbefatter handlinger med en grad av urenhet som ikke gjør det nødvendig å nedsette et domsutvalg. * Men har de som praktiserer en slik urenhet, en hellig livsførsel?

Sett at en kristen i hemmelighet begynner å se på pornografi. Litt etter litt, etter hvert som urene lyster blir vekket, undergraves hans beslutning om å holde seg ren innfor Jehova. Hans oppførsel har kanskje ennå ikke utartet til grov urenhet, men det kan ikke sies at han tenker utelukkende på ’alt som er rent, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig’. (Fil. 4: 8) Pornografi er urent, og det er ikke tvil om at det skader ens forhold til Gud. Urenhet av ethvert slag skulle ikke engang nevnes blant oss. — Ef. 5: 3.

La oss se på et annet eksempel. Sett at en kristen gjør det til en vane å onanere, det vil si at han med vilje stimulerer seg selv for å oppnå seksuell opphisselse, enten dette er ledsaget av pornografi eller ikke. Uttrykk som «onani» eller «masturbasjon» forekommer riktignok ikke i Bibelen, men kan det være tvil om at dette er en praksis  som besmitter en person mentalt og følelsesmessig? Vil ikke en vedvarende besmittelse av en slik art skade ens forhold til Jehova i alvorlig grad og gjøre en uren i hans øyne? La oss legge oss på hjertet de følgende formaningene som apostelen Paulus kom med: «La oss rense oss for enhver besmittelse av kjød og ånd», og: «Så død da deres lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet.» — 2. Kor. 7: 1; Kol. 3: 5.

Denne verden, som Satan hersker over, tolererer en uren oppførsel, ja, den til og med oppmuntrer til slik urenhet. Det kan være en stor utfordring å stå imot fristelsen til å begå urene handlinger. Men sanne kristne må ikke «vandre slik som også nasjonene vandrer i sitt sinns fruktesløshet». (Ef. 4: 17) Bare hvis vi unngår å ha en uren oppførsel, både når vi er sammen med andre, og når vi er helt alene, vil Jehova la oss fortsette å vandre på «Hellighets vei».

«Ingen løve skal være der»

For å kunne bli godkjent av den hellige Gud, Jehova, må noen gjøre radikale forandringer i den måten de snakker på og oppfører seg på. Jesaja 35: 9 sier: «Ingen løve skal være der, og ikke noe rovdyr blant de ville dyrene skal komme opp på den», det vil si på «Hellighets vei». Her blir mennesker som er voldsomme og aggressive i sin tale og væremåte, sammenlignet med ville dyr. Slike mennesker vil ikke få leve i Guds nye, rettferdige verden. (Jes. 11: 6; 65: 25) Det er derfor helt nødvendig at de som ønsker å bli godkjent av Gud, legger slike rovdyrlignende personlighetstrekk bak seg og går inn for å ha en hellig livsførsel.

«La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap,» formaner Bibelen. (Ef. 4: 31) I Kolosserne 3: 8 leser vi: «Nå skal dere virkelig avlegge dem alle: vrede, harme, ondskap, spottende tale og usømmelig snakk fra deres munn.» Det uttrykket som er oversatt med «spottende tale» i disse to versene, har grunnbetydningen ondskapsfull, ærekrenkende og spottende eller blasfemisk tale.

I dag er sårende og vulgær tale blitt svært vanlig, til og med innen familien. Ektepar slenger bitende, hjerteløse eller krenkende bemerkninger til hverandre og til barna. Slik verbal aggresjon burde ikke forekomme i kristne hjem. — 1. Kor. 5: 11.

Å gå inn for å oppnå «hellighet i Guds frykt» — en velsignelse!

Det er virkelig et privilegium å kunne tjene den hellige Gud, Jehova! (Jos. 24: 19) Det åndelige paradis som Jehova har ført oss inn i, er meget verdifullt. Å ha en livsførsel som er hellig i Jehovas øyne, er absolutt den beste måten å leve på.

Om svært kort tid vil det jordiske paradis som Gud har gitt løfte om, bli en realitet. (Jes. 35: 1, 2, 5—7) De som lengter etter det, og som fortsetter å anstrenge seg for å følge Guds normer, vil bli velsignet med å få leve der. (Jes. 65: 17, 21) La oss derfor fortsette å tilbe Gud i en ren åndelig tilstand og bevare et nært forhold til ham.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Hvilket krav måtte jødene oppfylle for å kunne gå på «Hellighets vei»?

[Bilde på side 27]

Pornografi skader ens forhold til Jehova

[Bilde på side 28]

«La all . . . skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere»