Gjør framskritt åndelig sett ved å følge Paulus’ eksempel
Gjør framskritt åndelig sett ved å følge Paulus’ eksempel
«Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen.» — 2. TIM. 4: 7.
1, 2. Hvilke forandringer gjorde Saulus fra Tarsus i livet sitt, og hvilken viktig gjerning tok han fatt på?
HAN var en intelligent og besluttsom mann. Men han ’oppførte seg i samsvar med sitt kjøds begjær’. (Ef. 2: 3) Senere beskrev han seg selv som «en spotter og en forfølger og et frekt menneske». (1. Tim. 1: 13) Denne mannen var Saulus fra Tarsus.
2 Med tiden gjorde Saulus radikale forandringer i livet sitt. Han forlot sin tidligere handlemåte og anstrengte seg for ’ikke å søke sitt eget beste, men de manges’. (1. Kor. 10: 33) Han ble mild og viste inderlig hengivenhet for dem som ellers ville ha blitt gjenstand for hans fiendskap. (Les 1. Tessaloniker 2: 7, 8.) «Jeg ble en tjener,» skrev han, og tilføyde: «Til meg, en mann som er mindre enn den minste av alle hellige, ble denne ufortjente godhet gitt — at jeg skulle forkynne det gode budskap om Kristi uutgrunnelige rikdom for nasjonene.» — Ef. 3: 7, 8.
3. På hvilken måte kan det være til hjelp for oss å studere Paulus’ brev og beretningen om Paulus’ tjeneste?
3 Saulus, som også var kjent som Paulus, gjorde usedvanlig store framskritt åndelig sett. (Apg. 13: 9) Vi kan påskynde vår egen framgang i sannheten ved å studere de brevene Paulus skrev, og beretningen om hans tjeneste og så gå inn for å etterligne hans tro og følge hans eksempel. (Les 1. Korinter 11: 1; Hebreerne 13: 7.) La oss se hvordan dette vil motivere oss til å opparbeide gode vaner for personlig studium, til å framelske ekte kjærlighet til andre mennesker og til å ha et rett syn på oss selv.
Paulus’ studievaner
4, 5. Hvordan hadde Paulus utbytte av sitt personlige studium?
4 Som en fariseer som var blitt utdannet «ved Gamaliels føtter, opplært etter forfedrenes Lovs strenghet», hadde Paulus allerede en viss kunnskap fra Skriftene. (Apg. 22: 1—3; Fil. 3: 4—6) Like etter at han var blitt døpt, drog han «til Arabia» — enten til Den syriske ørken eller kanskje til et annet sted på Den arabiske halvøy hvor han kunne få ro til å meditere. (Gal. 1: 17) Paulus ønsket tydeligvis å reflektere over skriftsteder som beviste at Jesus var Messias. Dessuten ønsket han å forberede seg til det arbeidet som lå foran ham. (Les Apostlenes gjerninger 9: 15, 16, 20, 22.) Paulus tok seg tid til å meditere over åndelige ting.
5 Den kunnskap og innsikt som Paulus tilegnet seg ved sitt personlige studium av Skriftene, satte ham i stand til å undervise i sannheten på en virkningsfull måte. Da han var i synagogen i Antiokia i Pisidia, brukte han for eksempel minst fem direkte sitater fra De hebraiske skrifter for å bevise at Jesus var Messias. Paulus viste også en rekke ganger mer indirekte til passasjer i De hellige skrifter. Hans argumenter, som var basert på Skriftene, var så overbevisende at «mange av jødene og av proselyttene som tilbad Gud, [fulgte] med Paulus og Barnabas» for å lære mer. (Apg. 13: 14—44) Da en gruppe jøder i Roma flere år senere kom til ham der han bodde, forklarte han sannheten for dem «idet han avla et grundig vitnesbyrd om Guds rike og talte overbevisende med dem om Jesus ut fra både Moseloven og Profetene». — Apg. 28: 17, 22, 23.
6. Hva hjalp Paulus til å holde seg åndelig sterk når han møtte prøvelser?
6 Når Paulus møtte prøvelser, fortsatte han å undersøke Skriftene og hente styrke fra det inspirerte budskapet han fant der. (Hebr. 4: 12) Da han satt fengslet i Roma i tiden før han ble henrettet, bad han Timoteus om å ta med «bokrullene» og «pergamentene» til ham. (2. Tim. 4: 13) Disse dokumentene var sannsynligvis deler av De hebraiske skrifter som Paulus benyttet i sitt inngående studium. Det var svært viktig for Paulus å tilegne seg kunnskap fra Skriftene ved å ha gode studievaner. Dette hjalp ham til å fortsette å være standhaftig.
7. På hvilke måter kan du ha utbytte av å studere Bibelen regelmessig?
7 Et regelmessig bibelstudium, kombinert med målbevisst meditasjon, vil hjelpe oss til å gjøre framskritt åndelig sett. (Hebr. 5: 12—14) Salmisten sang om verdien av Guds Ord: «Din munns lov er god for meg, bedre enn tusener av stykker gull og sølv. Ditt bud gjør meg visere enn mine fiender, for til uavgrenset tid er det mitt. Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter tilbake, for å kunne holde ditt ord.» (Sal. 119: 72, 98, 101) Har du en rutine for personlig bibelstudium? Forbereder du deg med tanke på framtidige oppgaver i tjenesten for Gud ved å lese Bibelen hver dag og reflektere over det du leser?
Saulus lærte å bli glad i mennesker
8. Hvordan behandlet Saulus mennesker som ikke tilhørte jødedommen?
8 Før Saulus ble en kristen, hadde han utøvd sin religion med nidkjærhet, men han hadde hatt liten omtanke for mennesker som ikke tilhørte jødedommen. (Apg. 26: 4, 5) Da noen jøder steinet Stefanus, var Saulus til stede og samtykte i det som skjedde. Saulus betraktet kanskje steiningen av Stefanus som en velfortjent straff, og det han så, oppildnet ham sikkert til å forfølge de kristne. (Apg. 6: 8—14; 7: 54 til 8: 1) Den inspirerte beretningen sier: «Saulus begynte . . . å fare voldsomt fram mot menigheten. Han trengte inn i det ene huset etter det andre og slepte ut både menn og kvinner og sendte dem i fengsel.» (Apg. 8: 3) Han gikk så langt at han «forfulgte dem også i byer utenlands». — Apg. 26: 11.
9. Hvilken opplevelse fikk Saulus til å revurdere den måten han behandlet andre på?
9 Saulus var på vei til Damaskus for å forfølge Kristi disipler der da Herren Jesus viste seg for ham. Den overnaturlige stråleglansen fra Guds Sønn gjorde Saulus blind, og han måtte få hjelp fra andre. Da Jehova brukte Ananias til å gi Saulus synet tilbake, hadde Saulus’ holdning til andre mennesker endret seg for alltid. (Apg. 9: 1—30) Etter at han var blitt en etterfølger av Jesus Kristus, anstrengte han seg for å behandle alle mennesker slik Jesus hadde gjort. Det innebar å la være å bruke vold og å ’holde fred med alle mennesker’. — Les Romerne 12: 17—21.
10, 11. Hvordan viste Paulus ekte kjærlighet til andre mennesker?
10 Paulus nøyde seg ikke med bare å leve i fred med andre. Han ønsket å vise dem ekte kjærlighet, og den kristne tjeneste gav ham anledning til det. På sin første misjonsreise forkynte han det gode budskap i Lilleasia. Til tross for voldsom motstand konsentrerte Paulus og hans medarbeidere seg om å hjelpe ydmyke mennesker til å ta imot kristendommen. De besøkte Lystra og Ikonium på nytt, selv om motstandere i disse byene hadde prøvd å drepe Paulus. — Apostlenes gjerninger 13: 1—3; 14: 1—7; 19: 23.
11 Senere lette Paulus og hans medarbeidere etter rett innstilte mennesker i byen Filippi i Makedonia. En jødisk proselytt som het Lydia, lyttet til det gode budskap og ble en kristen. Byens myndigheter gav befaling om at Paulus og Silas skulle slås med stokker, og kastet dem i fengsel. Men Paulus forkynte for fangevokteren, med det resultat at han og familien hans ble døpt som tilbedere av Jehova. — Apg. 16: 11—34.
12. Hva motiverte Saulus, som hadde vært «et frekt menneske», til å bli en kjærlig apostel for Jesus Kristus?
12 Hvorfor gikk den tidligere forfølgeren Saulus over til sine ofres tro? Hva motiverte dette ’frekke mennesket’ til å bli en vennlig og kjærlig apostel, som var villig til å sette sitt eget liv på spill for at andre skulle få lære sannheten om Gud og Kristus? Paulus forklarer selv: «Gud, som . . . kalte meg ved sin ufortjente godhet, fant det godt å åpenbare sin Sønn i forbindelse med meg.» (Gal. 1: 15, 16) Og til Timoteus skrev Paulus: «Grunnen til at jeg ble vist barmhjertighet, var at Kristus Jesus kunne demonstrere all sin langmodighet ved hjelp av meg som det fremste tilfellet, som et eksempel på dem som kommer til å tro på ham til evig liv.» (1. Tim. 1: 16) Jehova tilgav Paulus, og det at han ble vist en slik ufortjent godhet og barmhjertighet, motiverte ham til å vise andre kjærlighet ved å forkynne det gode budskap for dem.
13. Hva bør motivere oss til å vise andre kjærlighet, og hvordan kan vi gjøre det?
13 Jehova tilgir også våre feil og synder. (Sal. 103: 8—14) Salmisten spurte: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående?» (Sal. 130: 3) Hadde det ikke vært for Guds barmhjertighet, ville ingen av oss ha kunnet glede oss over å utføre hellig tjeneste, og vi ville heller ikke ha kunnet se fram til å oppnå evig liv. Gud har vist oss alle stor ufortjent godhet. Vi bør derfor i likhet med Paulus ønske å vise andre kjærlighet ved å forkynne for våre medmennesker og hjelpe dem til å lære sannheten å kjenne og også ved å styrke våre trosfeller. — Les Apostlenes gjerninger 14: 21—23.
14. Hvordan kan det være mulig for oss å utvide vår tjeneste?
14 Paulus ønsket å gjøre framskritt som en forkynner av det gode budskap, og Jesu eksempel gjorde sterkt inntrykk på ham. Guds Sønn viste mennesker en kjærlighet uten like, og en av de måtene han gjorde det på, var ved å utføre sin offentlige tjeneste. Jesus sa: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.» (Matt. 9: 35—38) Paulus handlet i samsvar med de bønner han kan ha bedt om at det måtte bli sendt ut flere arbeidere, ved selv å bli en nidkjær arbeider. Hvordan er det med deg? Kan du høyne kvaliteten av din tjeneste? Eller kan du øke din andel i forkynnelsesarbeidet, kanskje til og med ved å ordne deg slik at du kan være pioner? La oss vise at vi virkelig er glad i andre mennesker, ved å hjelpe dem til å få «et fast grep om livets ord». — Fil. 2: 16.
Paulus’ syn på seg selv
15. Hvordan betraktet Paulus seg selv i forhold til sine medkristne?
15 Som en kristen Ordets tjener var Paulus et meget godt eksempel for oss også på en annen måte. Selv om han fikk mange privilegier i den kristne menighet, var han fullstendig klar over at han ikke hadde gjort seg fortjent til å få dem. Han visste at slike velsignelser ikke var noe han kunne kreve på grunn av sin dyktighet. Han forstod at de velsignelsene han erfarte, var uttrykk for Guds ufortjente godhet. Paulus var klar over at også andre kristne oppnådde gode resultater som tjenere for det gode budskap. Til tross for at han fylte en viktig funksjon blant Guds folk, fortsatte han å være ydmyk. — Les 1. Korinter 15: 9—11.
16. Hvordan viste Paulus ydmykhet og beskjedenhet i forbindelse med spørsmålet om omskjærelse?
16 Tenk over hvordan Paulus håndterte et problem som oppstod i byen Antiokia i Syria. Den kristne menigheten der var splittet i spørsmålet om omskjærelse. (Apg. 14: 26 til 15: 2) Ettersom Paulus var blitt utnevnt til å ta ledelsen i forkynnelsen for uomskårne ikke-jøder, kunne han ha sett på seg selv som en ekspert når det gjaldt hvordan man skulle forholde seg til disse, og derfor som svært godt kvalifisert til å ordne opp i problemet. (Les Galaterne 2: 8, 9.) Men da hans bestrebelser tydeligvis ikke løste problemet, gikk han ydmykt og beskjedent med på at man skulle henvende seg til det styrende råd i Jerusalem, slik at saken kunne bli drøftet der. Han samarbeidet fullt ut med dette rådet mens det behandlet saken og kom fram til en avgjørelse, og da det gav ham i oppdrag å være et av dets sendebud. (Apg. 15: 22—31) Paulus tok på denne måten ’ledelsen i å vise andre ære’. — Rom. 12: 10b.
17, 18. a) Hvilke følelser utviklet Paulus for sine brødre og søstre i menighetene? b) Hva lærer vi om Paulus når vi leser om den måten de eldste i Efesos reagerte på da han skulle reise?
17 Som en ydmyk mann holdt ikke Paulus en viss avstand til sine brødre og søstre i menighetene. Nei, han fikk et nært forhold til dem. I slutten av sitt brev til romerne sendte han hilsener til over 20 personer som han nevnte ved navn. De fleste av disse er ikke nevnt andre steder i Bibelen, og få av dem hadde spesielle privilegier. Men de var lojale tjenere for Jehova, og Paulus elsket dem høyt. — Rom. 16: 1—16.
18 Paulus’ ydmyke og vennlige væremåte virket oppbyggende på menighetene. Etter at han hadde møtt de eldste i Efesos for siste gang, «falt [de ham] om halsen og kysset ham ømt, for det som gjorde dem særlig vondt, var det ord han hadde sagt om at de ikke mer skulle se hans ansikt». Hvis det hadde vært en stolt og utilnærmelig person som skulle reise fra dem, ville de ikke ha reagert slik. — Apg. 20: 37, 38.
19. Hvordan kan vi vise ydmykhet når vi har med våre medkristne å gjøre?
19 Alle som ønsker å gjøre framskritt åndelig sett, må vise ydmykhet, slik Paulus gjorde. Han formante sine medkristne til ikke å gjøre noe «av stridslyst eller av selvopptatthet» og sa at de ’med et ydmykt sinn skulle anse de andre for å være høyere enn seg selv’. (Fil. 2: 3) Hvordan kan vi følge denne veiledningen? Blant annet ved å samarbeide med de eldste i vår menighet, følge den rettledning de gir, og respektere avgjørelser som er truffet av domsutvalg. (Les Hebreerne 13: 17.) Vi bør også sette stor pris på alle våre brødre og søstre i troen. Jehovas folks menigheter består ofte av mennesker med forskjellig nasjonal, kulturell, rasemessig og etnisk bakgrunn. Bør vi ikke, i likhet med Paulus, lære å behandle alle med hengivenhet, uten å vise partiskhet? (Apg. 17: 26; Rom. 12: 10a) Vi blir oppfordret til å «ta . . . imot hverandre, liksom Kristus også har tatt imot oss, til ære for Gud». — Rom. 15: 7.
Løp «med utholdenhet» i løpet for livet
20, 21. Hva vil hjelpe oss til å løpe på en god måte i løpet for livet, og til å fullføre løpet?
20 En kristens liv kan sammenlignes med et langdistanseløp. Paulus skrev: «Jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen. Fra denne tiden av er rettferdighetens krone holdt i forvaring for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg som lønn på den dag, skjønt ikke bare meg, men også alle som har elsket hans tilkjennegivelse.» — 2. Tim. 4: 7, 8.
21 Det å følge Paulus’ eksempel vil hjelpe oss til å løpe på en god måte i det løpet som fører til evig liv, og til å fullføre løpet. (Hebr. 12: 1) La oss derfor fortsette å gjøre framskritt åndelig sett ved å opparbeide gode vaner for personlig studium, ved å framelske dyp kjærlighet til andre mennesker og ved å bevare en ydmyk holdning.
Hva svarer du?
• Hvordan hadde Paulus utbytte av et regelmessig personlig studium av Skriftene?
• Hvorfor er det viktig for sanne kristne å ha dyp kjærlighet til andre mennesker?
• Hvilke egenskaper vil hjelpe deg til å behandle andre på en upartisk måte?
• Hvordan kan Paulus’ eksempel hjelpe deg til å samarbeide med de eldste i din menighet?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 23]
Hent styrke i Guds Ord, slik Paulus gjorde
[Bilde på side 24]
Vis kjærlighet ved å forkynne det gode budskap for andre
[Bilde på side 25]
Vet du hvorfor Paulus’ brødre var så glad i ham?