Ær Jehova ved å legge verdighet for dagen

«[Jehovas] verk er verdighet og prakt.» — SAL. 111: 3.

1, 2. a) Hvordan vil du definere ordet «verdighet»? b) Hvilke spørsmål skal vi drøfte i denne artikkelen?

BIBELEN sier om Gud at han er ’kledd i verdighet’. (Sal. 104: 1) For oss mennesker kan det å opptre med verdighet noen ganger innebære at vi kler oss pent. Apostelen Paulus ønsket for eksempel at kristne kvinner skulle «pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn, ikke med hårfletningsfrisyrer og gull eller perler eller meget kostbar klesdrakt». (1. Tim. 2: 9) Men en verdig oppførsel som er til ære for Jehovas «verdighet og prakt», innebærer noe mer. — Sal. 111: 3.

² Det hebraiske ordet i Bibelen som ofte blir oversatt med «verdighet», kan også gjengis med «prakt», «majestet», «herlighet» og «ære». Ifølge en ordbok er verdighet det å fortjene, vekke, være omgitt av og bli betraktet med høyaktelse og ærbødighet, respekt og ærefrykt. Og det er ingen som fortjener å bli vist mer ære og respekt enn Jehova. Som hans innviede tjenere bør vi derfor snakke og oppføre oss på en verdig måte. Men hvorfor kan mennesker opptre med verdighet? Hvordan kommer Jehovas verdighet og prakt til uttrykk? Hvilken innvirkning bør Guds verdighet ha på oss? Hva kan Jesus Kristus lære oss om det å legge denne egenskapen for dagen? Og hvordan kan vi opptre med gudgitt verdighet?

Hvorfor vi kan opptre med verdighet

3, 4. a) Hvordan bør vi reagere på den verdighet som blir gitt oss? b) Hvem blir profetisk omtalt i Salme 8: 5—9? (Se fotnoten.) c) Hvem ble gitt verdighet av Jehova i gammel tid?

³ Ettersom menneskene er skapt i Guds bilde, er alle mennesker i stand til å opptre med verdighet. Jehova tok hensyn til det første menneskes verdighet ved å sette ham til å ta vare på jorden. (1. Mos. 1: 26, 27) Selv etter at menneskene ikke lenger var fullkomne, gjentok Jehova menneskenes ansvar i forbindelse med jorden. Gud ’kroner’ fortsatt menneskene med verdighet. (Les Salme 8: 5—9.) * Den verdighet Jehova har gitt oss, krever at vi reagerer på en verdig måte — at vi lovpriser hans majestetiske navn med ærefrykt og respekt.

⁴ Jehova har spesielt gitt dem som yter ham hellig tjeneste, et visst mål av verdighet. Gud lot Abel få beholde sin verdighet ved å godta hans offer, mens han forkastet hans bror Kains offer. (1. Mos. 4: 4, 5) Moses  fikk beskjed om å ’legge noe av sin verdighet’ på Josva, han som skulle etterfølge ham som israelittenes leder. (4. Mos. 27: 20) Bibelen sier om Davids sønn Salomo: «Jehova fortsatte å gjøre Salomo overmåte stor for hele Israels øyne og å legge på ham en kongelig verdighet som ikke hadde vært over noen konge i Israel før ham.» (1. Krøn. 29: 25) Gud vil gi de oppstandne, salvede kristne, som trofast har gjort kjent «hans kongedømmes herlige prakt», spesiell verdighet. (Sal. 145: 11—13) Voksende skarer av Jesu «andre sauer» som lovpriser Jehova, har også en velsignet og opphøyd rolle. — Joh. 10: 16.

Jehovas verdighet og prakt kommer til uttrykk

5. Hvor stor er Jehovas verdighet?

⁵ I en sang som viser hvor små menneskene er i forhold til Guds storhet, sang salmisten David: «Jehova, vår Herre, hvor majestetisk ditt navn er på hele jorden, du hvis verdighet kunngjøres over himlene!» (Sal. 8: 1) Fra før skapelsen av «himlene og jorden» til etter oppfyllelsen av hans storslåtte hensikt med å gjøre jorden til et paradis og løfte menneskene opp til fullkommenhet — fra evighet til evighet — er Jehova Gud den mest majestetiske og opphøyde Person i universet. — 1. Mos. 1: 1; 1. Kor. 15: 24—28; Åp. 21: 1—5.

6. Hvorfor sa salmisten at Jehova er kledd i verdighet?

⁶ Prøv å forestille deg hva den gudfryktige salmisten må ha følt når han i nattens stillhet skuet opp på den praktfulle stjernehimmelen, som er overstrødd med funklende «juveler»! Fylt av undring over hvordan Gud ’har spent ut himlene som en teltduk’, sa salmisten at Jehova på grunn av sin storslåtte skaperevne er kledd i verdighet. (Les Salme 104: 1, 2.) Den verdighet og prakt som vår usynlige, allmektige Skaper er i besittelse av, ses tydelig i hans synlige skaperverk.

7, 8. Hvordan vitner himlene om Jehovas verdighet og prakt?

⁷ Tenk for eksempel på vår galakse, Melkeveisystemet. I dette endeløse hav av stjerner, planeter og solsystemer er planeten jorden like ubetydelig i størrelse som et sandkorn på havets strand. Denne galaksen alene består av minst 100 milliarder stjerner! Hvis du telte én stjerne i sekundet og holdt på 24 timer i døgnet, ville det ta deg over 3000 år å telle 100 milliarder stjerner.

⁸ Hvis det bare i Melkeveisystemet finnes 100 milliarder stjerner, hva så med resten av universet? Noen astronomer anslår at Melkeveisystemet kan være én av mellom 50 milliarder og 125 milliarder galakser. Hvor mange stjerner finnes det i hele universet? Svaret på det spørsmålet overgår vår fatteevne. Men Jehova «teller stjernenes tall; han kaller dem alle ved navn». (Sal. 147: 4) Når du forstår hvilken verdighet og prakt Jehova er kledd i, får du ikke da lyst til å opphøye hans store navn?

9, 10. Hvordan vitner det at Skaperen har sørget for at vi kan få brød, om hans visdom?

⁹ La oss nå senke blikket fra de majestetiske himler til noe så alminnelig som brød. Jehova har ikke bare «dannet himmel og jord», men han gir også «brød til de sultne». (Sal. 146: 6, 7) Guds «verdighet og prakt» kommer til uttrykk i hans store gjerninger, deriblant det at han har sørget for planter som gjør det mulig for oss å bake brød. (Les Salme 111: 1—5.) Jesus lærte sine etterfølgere å be: «Gi oss i dag vårt brød for denne dagen.» (Matt. 6: 11) Brød var et hovednæringsmiddel i kostholdet for mange mennesker i gammel tid, også for israelittene. Men selv om brød regnes for å være enkel mat, er den kjemiske prosessen som omdanner noen få grunnleggende ingredienser til lekkert brød, alt annet enn enkel.

¹⁰ På den tiden da Bibelen ble skrevet, bakte israelittene brød av hvetemel eller byggmel  foruten vann. Noen ganger ble surdeig, eller gjæret deig, brukt i bakeprosessen. Disse enkle stoffene inngår ganske mange kjemiske forbindelser med hverandre, men man forstår ikke helt hvordan disse stoffene virker sammen. Og den måten brødet blir fordøyd på, er en annen innviklet prosess. Det er ikke rart at salmisten sang: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom.» (Sal. 104: 24) Blir ikke du også tilskyndt til å prise Jehova?

Hvordan blir du berørt av Guds verdighet og prakt?

11, 12. Hvilken innvirkning kan det ha på oss å reflektere over Guds gjerninger?

¹¹ Vi behøver ikke å være astronomer for å bli imponert over nattehimmelen, og vi behøver ikke å være kjemikere for å sette pris på brød. Men for å sette pris på Skaperens verdighet og prakt må vi ta oss tid til å reflektere over hans gjerninger. Hvilken innvirkning kan det ha på oss? Det kan ha den samme innvirkning som det å meditere over Jehovas gjerninger av et annet slag.

¹² I forbindelse med de store gjerninger som Jehova gjorde til gagn for sitt folk, sang David: «Din verdighets herlige prakt og det som gjelder dine underfulle gjerninger, vil jeg ha i tankene.» (Sal. 145: 5) Vi viser at vi er interessert i disse gjerningene når vi studerer Bibelen og tar oss tid til å meditere over det vi leser der. Hvilken innvirkning har dette på oss? Vi får større verdsettelse av Guds verdighet og prakt, og vi føler oss utvilsomt tilskyndt til å ære Jehova, slik David gjorde: «Din storhet vil jeg forkynne.» (Sal. 145: 6) Når vi mediterer over Guds underfulle gjerninger, blir vårt forhold til ham styrket, og vi blir motivert til å fortelle andre om ham på en begeistret og overbevisende måte. Forkynner du ivrig det gode budskap for andre og hjelper dem til å sette pris på Jehova Guds storhet og hans verdighets herlige prakt?

Jesus gjenspeiler Guds verdighet til fullkommenhet

13. a) Hva har Jehova gitt sin Sønn ifølge Daniel 7: 13, 14? b) Hvordan behandler Jesus i egenskap av Konge sine undersåtter?

¹³ Guds Sønn, Jesus Kristus, forkynte nidkjært det gode budskap og æret sin majestetiske, himmelske Far. Jehova har gitt sin enbårne Sønn en helt spesiell verdighet ved å gi ham ’herredømme og rike’. (Les Daniel 7: 13, 14.) Men Jesus er ikke hovmodig eller utilnærmelig av den grunn. Tvert imot — han er en medfølende Hersker som forstår sine undersåtters begrensninger og behandler dem med omtanke og respekt. La oss se på et eksempel som viser hvordan Jesus som  Guds utpekte Konge behandlet mennesker han traff, særlig slike som var uønsket og ikke ble regnet verdige til å bli elsket.

14. Hvordan ble spedalske betraktet i det gamle Israel?

¹⁴ De som var angrepet av spedalskhet i gammel tid, led en hjerteskjærende og langsom død. Den spedalskes kroppsdeler ble angrepet litt etter litt. Å helbrede en spedalsk ble sett på som omtrent like umulig som å oppreise noen fra de døde. (4. Mos. 12: 12; 2. Kong. 5: 7, 14) Spedalske ble erklært for urene og ble avskydd og utstøtt av samfunnet. Når de nærmet seg andre mennesker, skulle de rope: «Uren, uren!» (3. Mos. 13: 43—46) En spedalsk var som en som var død. Ifølge rabbinske opptegnelser var det ikke lov for en spedalsk å komme nærmere andre enn omkring 1,7 meter. Det ble fortalt at når en spedalsk ble sett, om det så var langt unna, kastet en bestemt religiøs leder steiner på ham for å holde ham på avstand.

15. Hvordan behandlet Jesus en spedalsk mann?

¹⁵ Det er imidlertid verdt å merke seg hvordan Jesus reagerte da en spedalsk kom til ham og tryglet ham om å bli helbredet. (Les Markus 1: 40—42.) I stedet for å sende den spedalske bort behandlet Jesus denne mannen på en medfølende og verdig måte. Det Jesus så, var et ynkelig menneske som trengte hjelp. Jesus ble grepet av medlidenhet og var snar til å vise det i handling. Han rakte ut hånden, rørte ved den spedalske og helbredet ham.

16. Hva har du lært av Jesu måte å behandle andre på?

¹⁶ Hvordan kan vi som Jesu etterfølgere etterligne den måten Jesus gjenspeilte sin Fars verdighet på? Blant annet ved å erkjenne at alle mennesker — uansett status, helsetilstand eller alder — har krav på å bli vist ære og respekt. (1. Pet. 2: 17) De som fører tilsyn med andre — ektemenn, foreldre og kristne eldste — må i særlig grad ta hensyn til andres verdighet og hjelpe dem til å beholde selvrespekten. For å understreke at dette er et krav til alle kristne, sier Bibelen: «Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre. Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» — Rom. 12: 10.

Opptre med verdighet i tilbedelsen

17. Hva lærer Bibelen oss om det å opptre med verdighet i vår tilbedelse av Jehova?

¹⁷ Det er spesielt viktig at vi opptrer med verdighet i vår tilbedelse av Jehova. «Vokt dine føtter når du går til den sanne Guds hus,» sier Forkynneren 5: 1. Både Moses og Josva fikk befaling om å ta av seg sandalene når de stod på et hellig sted. (2. Mos. 3: 5; Jos. 5: 15) Dette skulle de gjøre som et tegn på respekt eller ærbødighet. Israelittiske prester skulle ha på seg underbenklær av lin ’for å dekke sin nakne kropp’. (2. Mos. 28: 42, 43) Dette forhindret at de blottet seg når de tjente  ved alteret. Alle som tilhørte en prests familie, skulle følge denne gudgitte normen for verdighet.

18. Hvordan kommer verdighet til uttrykk i vår tilbedelse av Jehova?

¹⁸ Tilbedelse som er preget av verdighet, innebærer altså å vise ære og respekt. For å gjøre oss fortjent til å bli vist ære og respekt må vi opptre respektfullt. Men den verdighet vi legger for dagen, må ikke være noe påtatt, noe som bare ligger utenpå. Den må stikke dypere enn det som er synlig for menneskers øyne; den må berøre noe som bare Jehova kan se — vårt hjerte. (1. Sam. 16: 7; Ordsp. 21: 2) Det å legge verdighet for dagen bør bli en del av oss og innvirke på vår oppførsel, vår holdning og vårt forhold til andre, ja til og med på hvordan vi ser på oss selv. Verdighet bør gi seg utslag i alt det vi sier og gjør. Når det gjelder oppførsel og klesdrakt og ytre for øvrig, legger vi oss apostelen Paulus’ ord på hjerte: «Vi gir ikke på noen måte noen slags årsak til snubling, for at vår tjeneste ikke skal bli lastet; men på alle måter anbefaler vi oss som Guds tjenere.» (2. Kor. 6: 3, 4) Vi er «en pryd for vår Frelsers, Guds, lære i alle ting». — Tit. 2: 10.

Fortsett å legge gudgitt verdighet for dagen

19, 20. a) Hva er en fin måte å respektere andres verdighet på? b) Hva bør vi være fast bestemt på når det gjelder verdighet?

¹⁹ Salvede kristne, som er «ambassadører i Kristi sted», opptrer med verdighet. (2. Kor. 5: 20) De «andre sauer», som lojalt støtter dem, er verdige envoyeer for det messianske rike. En ambassadør eller en envoyé taler frimodig og med verdighet på vegne av sin regjering. Vi bør derfor snakke med verdighet og frimodig støtte Guds regjering — Guds rike. (Ef. 6: 19, 20) Og respekterer vi ikke andres verdighet når vi bringer dem «godt budskap om noe bedre»? — Jes. 52: 7.

²⁰ Vi bør være fast bestemt på å ære Jehova Gud ved å oppføre oss på en måte som harmonerer med hans verdighet. (1. Pet. 2: 12) La oss alltid vise dyp respekt for Jehova, for tilbedelsen av ham og for våre trosfeller. Og måtte Jehova, som har ikledd seg verdighet og prakt, finne behag i vår verdige måte å tilbe ham på.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvilken innvirkning bør det ha på oss at vi verdsetter Jehovas verdighet og prakt?

• Hva kan vi lære om verdighet av den måten Jesus reagerte på overfor en spedalsk?

• På hvilke måter kan vi ære Jehova med verdighet?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 12]

Hvordan lot Jehova Abel få beholde sin verdighet?

[Bilde på side 14]

Jehovas store gjerninger kommer også til uttrykk ved at han har sørget for at vi får brød

[Bilde på side 15]

Hva har du lært om verdighet av den måten Jesus behandlet en spedalsk på?

[Bilde på side 16]

Å tilbe Jehova på en verdig måte innebærer å gi ham ære