Jehova skal ikke forlate sine lojale

«[Jehova] skal ikke forlate sine lojale. Til uavgrenset tid skal de visselig bli beskyttet.» — SAL. 37: 28.

1, 2. a) Hvordan satte det som skjedde på 900-tallet fvt., Guds tjeneres lojalitet på prøve? b) I hvilke tre situasjoner beskyttet Jehova sine lojale?

VI BEFINNER oss på 900-tallet fvt., og Jehovas tjenere i Israel må treffe en avgjørelse. De har så vidt unngått borgerkrig fordi de urolige stammene i nord har fått en viss uavhengighet. Deres nylig utnevnte konge, Jeroboam, befester raskt sin makt ved å innføre en ny statsreligion. Han krever fullstendig lydighet av sine undersåtter. Hva kommer trofaste tjenere for Jehova til å gjøre? Kommer de til å forbli lojale mot den Gud de tilber? Mange tusen av dem gjør det, og Jehova våker over dem når de bevarer sin ulastelighet. — 1. Kong. 12: 1—33; 2. Krøn. 11: 13, 14.

² Også i vår tid blir Guds tjeneres lojalitet satt på prøve. «Vær fornuftige, vær årvåkne,» advarer Bibelen. «Deres motstander, Djevelen, går omkring som en brølende løve og søker å sluke noen.» Kan vi klare å «stå ham imot, faste i troen»? (1. Pet. 5: 8, 9) La oss se på noe av det som skjedde i forbindelse med innsettelsen av Jeroboam som konge i 997 fvt., og hva vi kan lære av det. I denne kritiske tiden ble Jehovas trofaste tjenere undertrykt, de ble utsatt for påvirkning fra frafalne, og de utførte utfordrende oppgaver. Jehova forlot ikke sine lojale i noen av disse situasjonene den gangen, og det vil han heller ikke gjøre i dag. — Sal. 37: 28.

Når de blir undertrykt

3. Hvorfor var kong Davids styre ikke undertrykkende?

³ La oss først undersøke hvordan forholdene var da Jeroboam ble konge. Ordspråkene 29: 2 sier: «Når den onde hersker, sukker folket.» Folket sukket ikke under kong Davids styre i det gamle Israel. David var ikke fullkommen, men han var lojal mot Gud og stolte på ham. Davids styre var ikke undertrykkende. Jehova inngikk en pakt med David som lød slik: «Ditt hus og ditt kongedømme skal visselig stå fast til uavgrenset tid foran deg; ja, din trone skal bli grunnfestet til uavgrenset tid.» — 2. Sam. 7: 16.

4. Hvilke betingelser var knyttet til de velsignelsene folket fikk del i under Salomos styre?

⁴ Det styret som Davids sønn Salomo utøvde, var til å begynne med så fredelig og godt at det med rette kunne være et forbilde på Jesu Kristi framtidige tusenårige styre. (Sal. 72: 1, 17) Den gangen hadde ikke én av de tolv stammene i Israel noen grunn til å gjøre opprør. Det var imidlertid knyttet visse betingelser til de velsignelsene som Salomo og hans undersåtter fikk del i. Jehova hadde sagt til Salomo: «Hvis du vandrer etter mine forskrifter og handler etter mine rettslige avgjørelser og virkelig holder alle mine bud ved å vandre etter dem, da skal jeg visselig oppfylle  mitt ord i forbindelse med deg, det som jeg talte til din far David; og jeg skal i sannhet bo midt iblant Israels sønner, og jeg skal ikke forlate mitt folk Israel.» — 1. Kong. 6: 11—13.

5, 6. Hva førte det til at Salomo var illojal mot Gud?

⁵ Da Salomo var blitt gammel, var han troløs mot Jehova og begynte å tilbe falske guder. (1. Kong. 11: 4—6) Salomo sluttet gradvis å adlyde Jehovas lover, og han ble mer og mer undertrykkende. Selv etter hans død beklaget folket seg over ham til hans sønn og etterfølger, Rehabeam, og bad om å bli utfridd fra undertrykkelsen. (1. Kong. 12: 4) Hvordan reagerte Jehova på at Salomo ble troløs?

⁶ Bibelen sier: «Jehova ble forbitret på Salomo, fordi hans hjerte hadde bøyd seg bort fra . . . Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger.» Jehova sa til Salomo: «Fordi . . . du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter, som jeg har pålagt deg, skal jeg visselig rive kongedømmet fra deg, og jeg skal i sannhet gi det til din tjener.» — 1. Kong. 11: 9—11.

7. Hvordan drog Jehova omsorg for sine lojale selv om Salomo ble forkastet?

⁷ Jehova sendte så profeten Akija for å utpeke den som skulle utfri folket fra undertrykkelsen. Denne utfrieren var Jeroboam, en dyktig mann som hadde vært i kong Salomos tjeneste. Selv om Jehova godkjente at de tolv stammene ble delt i to grupper, var han lojal mot den pakten om et rike som han hadde inngått med David. Ti av stammene skulle gis til Jeroboam, og to skulle fortsatt være i Davids slektslinje, som nå skulle representeres ved kong Rehabeam. (1. Kong. 11: 29—37; 12: 16, 17, 21) Jehova sa til Jeroboam: «Hvis du adlyder alt det jeg befaler deg, og du virkelig vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, ved å overholde mine forskrifter og mine bud, slik som min tjener David gjorde, da vil jeg vise meg å være med deg, og jeg vil bygge deg et varig hus, slik som jeg har bygd et for David, og jeg vil gi deg Israel.» (1. Kong. 11: 38) Jehova handlet på vegne av sitt folk og sørget for en måte å utfri dem fra undertrykkelse på.

8. Hvilke prøvelser blir Guds folk i vår tid utsatt for?

⁸ Undertrykkelse og urettferdighet er svært utbredt i dag. «Menneske har hersket over menneske til skade for ham,» sier Forkynneren 8: 9. Grådig kommersialisme og korrupte politiske regimer kan føre til vanskelige økonomiske forhold. Ledere innen politikk, finans og religion har ofte vært dårlige eksempler på det moralske området. Guds lojale tjenere i vår tid er derfor i likhet med den rettferdige Lot ’svært plaget av den løsaktige oppførselen til dem som trosser lov’. (2. Pet. 2: 7) Og når vi fredelig bestreber oss på å leve etter Guds normer, blir vi ofte forfulgt av arrogante herskere. — 2. Tim. 3: 1—5, 12.

9. a) Hva har Jehova allerede gjort for å utfri sitt folk? b) Hvorfor kan vi være sikker på at Jesus alltid vil være lojal mot Gud?

⁹ Vi kan imidlertid være sikker på én ting: Jehova skal ikke forlate sine lojale! Bare tenk på det han allerede har gjort for å skifte ut verdens korrupte ledere. Guds messianske rike med Kristus Jesus som Konge er allerede blitt opprettet. Jesus Kristus har hersket i himmelen i nærmere 100 år. Han skal snart sørge for at de som frykter Guds navn, blir fullstendig utfridd. (Les Åpenbaringen 11: 15—18.) Jesus har allerede vært lojal mot Gud inntil døden. Han kommer aldri til å skuffe sine undersåtter, slik Salomo gjorde. — Hebr. 7: 26; 1. Pet. 2: 6.

10. a) Hvordan kan vi vise at vi setter pris på Guds rike? b) Hva kan vi ha tillit til når vi gjennomgår prøvelser?

¹⁰ Guds rike er en virkelig regjering som skal gjøre slutt på all undertrykkelse. Vi er lojale mot Jehova Gud og hans rike. Ettersom vi har full tillit til Guds rike, avviser vi verdens ugudelighet og går ivrig inn for å gjøre gode gjerninger. (Tit. 2: 12—14) Vi bestreber oss på å  holde oss uplettet av verden. (2. Pet. 3: 14) Uansett hvilke prøvelser vi nå gjennomgår, kan vi stole på at Jehova vil beskytte oss mot åndelig skade. (Les Salme 97: 10.) Salme 116: 15 gir oss denne forsikringen: «Dyrebar i Jehovas øyne er hans lojales død.» Jehova ser på sine tjenere som så verdifulle at han ikke vil la dem dø som gruppe betraktet.

Når de blir utsatt for påvirkning fra frafalne

11. Hvordan gikk det til at Jeroboam ble illojal?

¹¹ Kong Jeroboam kunne ha sørget for at Guds folk fikk det noe lettere. Men hans handlinger satte deres lojalitet mot Gud ytterligere på prøve. Jeroboam var ikke fornøyd med den ære han allerede ble vist som konge, og han begynte å finne andre måter å styrke sin posisjon på. Han tenkte: «Hvis dette folket fortsetter å dra opp for å frambære ofre i Jehovas hus i Jerusalem, kommer dette folks hjerte uten tvil til å vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Judas konge; og de kommer sikkert til å drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.» Jeroboam innførte derfor en ny religion: tilbedelse av to gullkalver. «Så stilte han den ene opp i Betel, og den andre satte han i Dan. Og dette ble en årsak til synd, og folket begynte å gå fram for den ene, helt til Dan. Og han begynte å lage et offerhaugenes hus og å gjøre noen fra det allmenne folk til prester, noen som ikke var av Levis sønner.» Jeroboam laget til og med sin egen «høytid for Israels sønner», og han gikk i gang med «å frambære ofre på alteret for å frambringe offerrøyk». — 1. Kong. 12: 26—33.

12. Hva gjorde Guds lojale tjenere i det nordlige riket da Jeroboam innførte kalvedyrkelse der?

¹² Hva skulle Guds lojale tjenere i det nordlige riket gjøre nå? De levittene som bodde i de byene som var blitt gitt dem i det nordlige riket, gikk i likhet med sine forfedre straks til handling. (2. Mos. 32: 26—28; 4. Mos. 35: 6—8; 5. Mos. 33: 8, 9) De forlot sine beitemarker og sin eiendom og flyttet familiene sine sørover til Juda, hvor de kunne fortsette å tilbe Jehova uforstyrret. (2. Krøn. 11: 13, 14) Andre israelitter som hadde bodd midlertidig i Juda, valgte å bli boende der istedenfor å flytte hjem igjen. (2. Krøn. 10: 17) Jehova sørget for at det hele tiden var mulig for andre fra det nordlige riket i senere generasjoner å forlate kalvedyrkelsen og dra til Juda for å gjenoppta den sanne tilbedelse. — 2. Krøn. 15: 9—15.

13. Hvordan er Guds folk i nyere tid blitt satt på prøve?

 ¹³ Frafalne og deres påvirkning er en trussel mot Guds folk i dag. Noen herskere har prøvd å innføre sin egen form for statsreligion, som de tvinger sine undersåtter til å følge. Kristenhetens presteskap og andre har arrogant hevdet at de tilhører det åndelige presteskap. Men de sanne salvede, som utgjør «et kongelig presteskap», finnes bare blant de sanne kristne. — 1. Pet. 2: 9; Åp. 14: 1—5.

14. Hvordan bør vi reagere på de frafalnes synspunkter?

¹⁴ Guds lojale tjenere i vår tid lar seg i likhet med de trofaste levittene på 900-tallet fvt. ikke bedra av de frafalnes synspunkter. De salvede kristne og deres medarbeidere er snare til å unngå og avvise deres synspunkter. (Les Romerne 16: 17.) Selv om vi villig underordner oss de regjerende myndigheter i verdslige saker og inntar en nøytral holdning til verdslige konflikter, er vi lojale mot Guds rike. (Joh. 18: 36; Rom. 13: 1—8) Vi avviser falske påstander fra dem som gir seg ut for å tjene Gud, samtidig som de vanærer ham ved sin oppførsel. — Tit. 1: 16.

15. Hvorfor fortjener «den tro og kloke slave» vår lojalitet?

¹⁵ Tenk også over at Jehova har gjort det mulig for oppriktige mennesker å flytte ut av denne onde verden, billedlig talt, og inn i det åndelige paradis, som han har skapt. (2. Kor. 12: 1—4) Fordi vårt hjerte er fylt av takknemlighet, holder vi oss nær til «den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid». Kristus har satt denne slaven «over alt det han eier». (Matt. 24: 45—47) Så selv om slaveklassen skulle innta et bestemt standpunkt som vi som enkeltpersoner ikke fullt ut forstår, er det ingen grunn til å avvise det eller vende tilbake til Satans verden. Nei, lojalitet vil få oss til ydmykt å vente på at Jehova skal bringe klarhet i spørsmålet.

Når de utfører sine gudgitte oppdrag

16. Hvilket oppdrag fikk en profet fra Juda?

¹⁶ Jehova fordømte Jeroboam på grunn av hans frafall. Han gav en profet fra Juda i oppdrag å reise nordover til Betel for å oppsøke Jeroboam mens han stod ved alteret for å frambringe offerrøyk. Profeten skulle overbringe et knusende domsbudskap til Jeroboam. Det var utvilsomt et utfordrende oppdrag. — 1. Kong. 13: 1—3.

17. Hvordan beskyttet Jehova sitt sendebud?

¹⁷ Jeroboam ble rasende da han fikk høre Jehovas domsbudskap. Han rakte hånden ut mot Guds representant og ropte til noen menn som stod like ved: «Dere menn, grip ham!» Men straks, før noen fikk gjort noe, «tørket hånden inn, den som han hadde rakt ut mot ham, og han kunne ikke trekke den til seg igjen. Og alteret revnet, slik at fettasken ble strødd ut fra alteret». Jeroboam ble tvunget til å spørre profeten om han kunne gjøre Jehovas ansikt mildere stemt og be om at den inntørkede hånden måtte bli frisk igjen. Profeten bad til Jehova, og hånden ble frisk igjen. På den måten beskyttet Jehova sitt sendebud mot å bli skadet. — 1. Kong. 13: 4—6.

18. Hvordan beskytter Jehova oss når vi fryktløst yter ham hellig tjeneste?

¹⁸ Når vi lojalt deltar i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler, møter vi fra  tid til annen folk som har en uvennlig, noen ganger fiendtlig, holdning. (Matt. 24: 14; 28: 19, 20) Men vi må aldri la frykten for å bli avvist legge en demper på vår iver i tjenesten. I likhet med den ikke navngitte profeten på Jeroboams tid har vi «det privilegium fryktløst å yte [Jehova] hellig tjeneste med lojalitet». * (Luk. 1: 74, 75) Selv om vi ikke forventer at Jehova skal gripe inn på en mirakuløs måte i dag, vet vi at han fortsatt beskytter og støtter oss som sine vitner ved hjelp av sin hellige ånd og englene. (Les Johannes 14: 15—17; Åpenbaringen 14: 6.) Gud kommer aldri til å forlate dem som fortsetter å tale hans ord uten frykt. — Fil. 1: 14, 28.

Jehova beskytter sine lojale

19, 20. a) Hvorfor kan vi være sikker på at Jehova aldri vil forlate oss? b) Hvilke spørsmål skal vi drøfte i den neste artikkelen?

¹⁹ Jehova er vår lojale Gud. (Åp. 15: 4; 16: 5) Han er «lojal i alle sine gjerninger». (Sal. 145: 17) Bibelen kommer også med denne forsikringen: «Sine lojales vei skal han vokte.» (Ordsp. 2: 8) Når Guds lojale møter prøvelser, blir utsatt for frafalnes synspunkter eller skal utføre et utfordrende oppdrag, kan de ha tillit til at Jehova rettleder og støtter dem.

²⁰ Det hver enkelt av oss nå må tenke over, er dette: Hva kan hjelpe meg til å bevare min lojalitet overfor Jehova uansett hvilke prøvelser eller fristelser jeg blir utsatt for? Med andre ord: Hvordan kan jeg styrke min lojalitet mot Gud?

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvordan har Jehova vist at han ikke forlater sine lojale når de blir undertrykt?

• Hvordan bør vi reagere på frafalne og deres synspunkter?

• Hvordan beskytter Jehova sine lojale når de deltar i den kristne tjeneste?

[Studiespørsmål]

[Kart/bilde på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

DET NORDLIGE RIKET (Jeroboam)

Dan

SIKEM

Betel

DET SØRLIGE RIKET (Rehabeam)

JERUSALEM

[Bilde]

Jehova forlot ikke sine lojale da Jeroboam innførte kalvedyrkelse

[Bilde på side 3]

Det var knyttet visse betingelser til de velsignelsene som Salomo og hans undersåtter fikk del i