Jehovas Tjener – «gjennomboret for vår overtredelse»
Jehovas Tjener – «gjennomboret for vår overtredelse»
«Han ble gjennomboret for vår overtredelse; han ble knust for våre misgjerninger. . . . på grunn av hans sår er det blitt helbredelse for oss.» – JES 53:5.
1. Hva bør vi tenke på når vi feirer minnehøytiden, og hvilken profeti vil hjelpe oss til å gjøre det?
VI FEIRER minnehøytiden for å minnes Kristi død og alt det som er blitt utrettet ved hans død og oppstandelse. Minnehøytiden får oss til å tenke på hevdingen og rettferdiggjøringen av Jehovas overherredømme, på helligelsen av hans navn og på gjennomføringen av hans hensikt, blant annet når det gjelder menneskenes frelse. Den profetien som står i Jesaja 53:3–12, er kanskje den av Bibelens profetier som best beskriver Kristi offer og hva som er blitt utrettet ved hjelp av det. Jesaja forutsa Tjenerens lidelser og kom med konkrete detaljer om Kristi død og om de velsignelsene som hans død skulle føre til for hans salvede brødre og hans «andre sauer». – Joh 10:16.
2. Hva er Jesajas profeti et bevis for, og hvilken virkning vil den ha på oss?
2 Cirka 700 år før Jesus ble født på jorden, inspirerte Jehova Jesaja til å profetere at Hans utvalgte Tjener kom til å være trofast også når han ble prøvd til det ytterste. Dette er et bevis for at Jehova hadde fullstendig tillit til at hans Sønn ville være lojal. Når vi undersøker denne profetien, vil vi bli varme om hjertet, og vår tro vil bli styrket.
«Foraktet» og ’regnet for intet’
3. Hvorfor burde jødene ha tatt godt imot Jesus, men hvordan tok de imot ham?
3 Les Jesaja 53:3. Tenk hva det må ha betydd for Guds enbårne Sønn å gi avkall på gleden ved å tjene ved sin Fars side og å komme til jorden for å gi sitt liv som et offer for å frelse menneskene fra synd og død! (Fil 2:5–8) Hans offer skulle gjøre det mulig for menneskene å oppnå virkelig tilgivelse for synder, noe som frambæringen av dyreofre under Moseloven bare var et forbilde på. (Hebr 10:1–4) Burde han ikke ha blitt tatt godt imot og blitt æret, i hvert fall av jødene, som ventet på den lovte Messias? (Joh 6:14) Kristus ble isteden «foraktet» av jødene, og de «regnet ham for intet», slik Jesaja hadde profetert. Apostelen Johannes skrev: «Han kom til sitt eget hjem, men hans eget folk tok ikke imot ham.» (Joh 1:11) Apostelen Peter sa til jødene: «Våre forfedres Gud . . . har herliggjort sin Tjener, Jesus, som dere, ja dere, overgav og fornektet for Pilatus’ ansikt, da han hadde besluttet å gi ham fri. Ja, dere fornektet denne hellige og rettferdige.» – Apg 3:13, 14.
4. Hvordan ble Jesus fortrolig med sykdom?
4 Jesaja profeterte også at Jesus var ’bestemt for å være fortrolig med sykdom’. Det hendte at Jesus ble sliten og trett i løpet av sin tjeneste, men det er ingenting som tyder på at han ble syk. (Joh 4:6) Han ble imidlertid fortrolig med sykdommene til dem han forkynte for. Han følte medlidenhet med dem og helbredet mange. (Mark 1:32–34) Jesus oppfylte på den måten den profetien som sier: «I sannhet, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han.» – Jes 53:4a; Matt 8:16, 17.
Som «slått av Gud»
5. Hvordan betraktet mange av jødene Jesu død, og hvorfor gjorde dette hans lidelser verre?
5 Les Jesaja 53:4b. Mange av dem som levde på Jesu tid, forstod ikke årsaken til hans lidelser og død. De trodde at Gud straffet ham, som om Gud hjemsøkte ham med en avskyelig sykdom. (Matt 27:38–44) Jødene anklaget Jesus for gudsbespottelse. (Mark 14:61–64; Joh 10:33) Jesus var selvfølgelig verken en synder eller en gudsbespotter. Men i betraktning av den store kjærlighet han hadde til sin Far, må tanken på å skulle dø som en som var anklaget for gudsbespottelse, ha gjort hans lidelser som Jehovas Tjener enda verre. Likevel var han villig til å underordne seg Jehovas vilje. – Matt 26:39.
6, 7. I hvilken forstand ’knuste’ Jehova sin trofaste Tjener, og hvorfor var dette noe han «fant behag i»?
6 Det at Jesajas profeti sier at andre ville regne Kristus for å være «slått av Gud», er én ting. Noe helt annet er at den også forutsier: «Jehova selv fant behag i å knuse ham.» (Jes 53:10) Hvordan kunne Jehova finne «behag i å knuse ham», når han jo også hadde sagt: «Se, min tjener . . . Min utvalgte, som min sjel har godkjent»? (Jes 42:1) I hvilken forstand kan det sies at det gledet Jehova «å knuse ham»?
7 For å forstå denne delen av profetien må vi huske at da Satan utfordret Jehovas overherredømme, satte han også spørsmålstegn ved lojaliteten til alle Guds tjenere i himmelen og på jorden. (Job 1:9–11; 2:3–5) Ved at Jesus var trofast helt til døden, skaffet han til veie et fullkomment svar på Satans utfordring. Selv om Jehova tillot at Kristus ble drept av sine fiender, kan det ikke være noen tvil om at Jehova led da han så sin utvalgte Tjener bli drept. Det å se sin Sønn være fullstendig trofast var imidlertid noe han fant stort behag i. (Ordsp 27:11) Noe annet som var til stor glede for Jehova, var at han visste hvilke goder hans Sønns død ville føre til for angrende mennesker. – Luk 15:7.
«Gjennomboret for vår overtredelse»
8, 9. (a) Hvordan ble Jesus «gjennomboret for vår overtredelse»? (b) Hvordan bekreftet Peter dette?
8 Les Jesaja 53:5, 6. Som sauer som har gått seg vill, har syndige mennesker flakket omkring i sin søken etter utfrielse fra den sykdom og død som de har arvet fra Adam. (1. Pet 2:25) Fordi alle Adams etterkommere er ufullkomne, har ikke én av dem kunnet kjøpe tilbake det Adam forspilte. (Sal 49:7) Men i sin store kjærlighet har «Jehova selv . . . latt den misgjerning som hvilte på oss alle, ramme ham» – hans kjære Sønn og utvalgte Tjener. Ved at Kristus var villig til å bli «gjennomboret for vår overtredelse» og «knust for våre misgjerninger», bar han våre synder opp på pælen og døde i vårt sted.
9 Apostelen Peter skrev: «Til dette ble dere kalt, for også Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor. Han bar selv våre synder i sitt eget legeme på pælen, for at vi skulle være ferdig med syndene og leve for rettferdigheten.» Peter siterte så fra Jesajas profeti: «Og ’ved hans sår ble dere helbredet’.» (1. Pet 2:21, 24; Jes 53:5) Dette gjorde det mulig for syndere å bli forlikt med Gud, slik Peter videre skrev: «Kristus døde jo én gang for alle i forbindelse med synder, en rettferdig for urettferdige, for at han skulle kunne føre dere til Gud.» – 1. Pet 3:18.
«Ført som et lam til slakting»
10. (a) Hvordan omtalte døperen Johannes Jesus? (b) Hvorfor viste Johannes’ ord seg å passe godt?
10 Les Jesaja 53:7, 8. En gang døperen Johannes så Jesus komme mot seg, utbrøt han: «Se, Guds Lam som tar bort verdens synd!» (Joh 1:29) Da Johannes omtalte Jesus som et Lam, kan det være at han hadde Jesajas ord i tankene: «Han ble ført som et lam til slakting.» (Jes 53:7, fotn.) «Han utøste sin sjel til døden,» profeterte Jesaja. (Jes 53:12) Det er interessant å merke seg at den kvelden da Jesus innstiftet høytiden til minne om sin død, gav han de elleve trofaste apostlene et beger med vin og sa: «Dette betyr mitt blod, ’paktens blod’, som skal utøses til gagn for mange til tilgivelse for synder.» – Matt 26:28.
11, 12. (a) Hva illustrerer det at Isak var villig til å bli ofret, med hensyn til Kristi offer? (b) Hva bør vi ha i tankene når det gjelder den større Abraham, Jehova, når vi feirer minnehøytiden?
11 I likhet med Isak i gammel tid var Jesus villig til å la seg ofre. Han ble ofret på Guds viljes alter. (1. Mos 22:1, 2, 9–13; Hebr 10:5–10) Selv om Isak var villig til å bli ofret, var det Abraham som forsøkte å frambære offeret. (Hebr 11:17) På lignende måte aksepterte Jesus villig at han skulle dø, men det var Jehova som stod bak gjenløsningsordningen. Det at Gud ofret sin Sønn, var et uttrykk for hans dype kjærlighet til menneskeheten.
12 Jesus selv sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» (Joh 3:16) Apostelen Paulus skrev: «Gud anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Rom 5:8) Så selv om vi ærer Kristus ved å minnes hans død, må vi aldri glemme at den som gjorde offerordningen mulig, var den større Abraham, Jehova. Vi feirer minnehøytiden til ære for ham.
Tjeneren bringer «mange i en rettferdig stilling»
13, 14. Hvordan har Jehovas Tjener brakt «mange i en rettferdig stilling»?
13 Les Jesaja 53:11, 12. Jehova sa om sin utvalgte Tjener: «Den rettferdige, min tjener, [skal] bringe mange i en rettferdig stilling.» På hvilken måte? I slutten av vers 12 får vi en pekepinn. «Og for overtrederne begynte han [Tjeneren] å tre meglende inn.» Alle Adams etterkommere er født syndere, ’overtredere’, og får derfor «den lønn synden betaler», nemlig døden. (Rom 5:12; 6:23) Det er nødvendig med forlikelse mellom Jehova og syndige mennesker. Kapittel 53 i Jesajas profeti beskriver på en vakker måte hvordan Jesus ’trådte meglende inn’ på vegne av den syndige menneskehet. Det sies der: «Den tukt som skulle tjene til vår fred, lå på ham, og på grunn av hans sår er det blitt helbredelse for oss.» – Jes 53:5.
14 Ved at Kristus tok våre synder på seg og døde for oss, brakte han «mange i en rettferdig stilling». Paulus skrev: «Gud fant det godt å la hele fylden bo i ham [Kristus] og ved ham forlike alle andre ting med seg selv igjen ved å stifte fred ved det blod han utgjøt på torturpælen, enten det nå er det på jorden eller det i himlene.» – Kol 1:19, 20.
15. (a) Hvem er «det i himlene» som Paulus omtalte? (b) Bare hvem har rett til å forsyne seg av minnehøytidens symboler, og hvorfor?
15 «Det i himlene» som blir forlikt med Jehova ved hjelp av Kristi utgytte blod, er de salvede kristne, som er kalt til å herske sammen med Kristus i himlene. Kristne som «har del i det himmelske kall», blir «erklært rettferdige til liv». (Hebr 3:1; Rom 5:1, 18) Jehova avler dem så som åndelige sønner. Den hellige ånd vitner overfor dem at de er «Kristi medarvinger», kalt til å bli konger og prester i hans himmelske rike. (Rom 8:15–17; Åp 5:9, 10) De blir en del av det åndelige Israel, «Guds Israel», og de blir tatt inn i den ’nye pakt’. (Jer 31:31–34; Gal 6:16) Fordi de er med i den nye pakt, har de rett til å forsyne seg av minnehøytidens symboler, deriblant begeret med rødvin, som Jesus sa dette om: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utøses til gagn for dere.» – Luk 22:20.
16. Hva er «det på jorden», og på hvilken måte kommer de i en rettferdig stilling innfor Jehova?
16 «Det på jorden» er Kristi andre sauer, som har håp om å få leve evig på jorden. Jehovas utvalgte Tjener bringer også dem i en rettferdig stilling innfor Jehova. Fordi de har tro på Kristi gjenløsningsoffer og på den måten «har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod», erklærer Jehova dem rettferdige, ikke som åndelige sønner, men som sine venner. Han gir dem de enestående utsikter å få overleve «den store trengsel». (Åp 7:9, 10, 14; Jak 2:23) Ettersom disse andre sauer ikke er med i den nye pakt og derfor ikke har håp om å få leve i himmelen, forsyner de seg ikke av minnehøytidens symboler, men er til stede som respektfulle iakttakere.
All takk til Jehova og hans godkjente Tjener!
17. Hvordan har vårt studium av de profetiene i Jesaja som handler om Tjeneren, hjulpet oss til å forberede vårt sinn før minnehøytiden?
17 Det at vi har studert de profetiene i Jesaja som handler om Tjeneren, har på en fin måte gjort vårt sinn forberedt med tanke på høytiden til minne om Kristi død. Det har satt oss i stand til å ’se ufravendt på vår tros Hovedformidler og Fullender’. (Hebr 12:2) Vi har lært at Guds Sønn ikke er opprørsk. Til forskjell fra Satan gleder han seg over å bli undervist av Jehova, og han anerkjenner Jehova som Den Suverene Herre. Vi har sett at Jesus i løpet av sin tjeneste på jorden hadde medfølelse med dem han forkynte for, og at han helbredet mange av dem både fysisk og åndelig. Han viste på den måten hva han kommer til å gjøre som messiansk Konge i den nye tingenes ordning, når «han får innført rett på jorden». (Jes 42:4) Den iveren han viste i forkynnelsen av Riket som «et lys for nasjonene», er en påminnelse til hans etterfølgere om å forkynne det gode budskap med iver over hele jorden. – Jes 42:6.
18. Hvorfor fyller Jesajas profeti vårt hjerte med takknemlighet mot Jehova og hans trofaste Tjener?
18 Jesajas profeti gir oss også en dypere forståelse av det store offer Jehova brakte da han sendte sin elskede Sønn til jorden for at han skulle lide og dø for oss. Det Jehova fant behag i, var ikke å se sin Sønn lide, men å se at Jesus var fullstendig trofast helt til døden. Vi bør i likhet med Jehova glede oss over alt det Jesus har gjort for å bevise at Satan er en løgner, og for å hellige Jehovas navn og på den måten forsvare Jehova som den rettmessige Overherre. Kristus tok dessuten våre synder på seg og døde for oss. Han gjorde det dermed mulig for den lille hjord av hans salvede brødre og for de andre sauer å komme i en rettferdig stilling innfor Jehova. Måtte vårt hjerte være fylt av takknemlighet mot Jehova og hans trofaste Tjener når vi kommer sammen til minnehøytiden!
Repetisjonsspørsmål
• I hvilken forstand var det Jehova «fant behag i» at hans Sønn ble ’knust’?
• Hvordan ble Jesus «gjennomboret for vår overtredelse»?
• Hvordan brakte Tjeneren «mange i en rettferdig stilling»?
• Hvordan har et studium av profetiene om Tjeneren gjort ditt sinn og hjerte forberedt med tanke på minnehøytiden?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 26]
«Han ble foraktet, og vi regnet ham for intet»
[Bilde på side 28]
«Han utøste sin sjel til døden»
[Bilde på side 29]
De «andre sauer» er til stede på minnehøytiden som respektfulle iakttakere