«Vær glødende i ånden»
«Vær glødende i ånden»
«Vær ikke trege i deres gjøremål. Vær glødende i ånden. Tjen som slaver for Jehova.» – ROM 12:11.
1. Hvorfor frambar israelittene dyreofre og andre ofre?
JEHOVA setter pris på de ofrene hans tjenere villig bringer for å vise at de elsker ham og ønsker å rette seg etter hans vilje. I gammel tid godkjente han forskjellige dyreofre og andre ofre. Disse ble frambåret i samsvar med Moseloven av israelitter som ønsket å få tilgivelse for synder og vise sin takknemlighet overfor Jehova. Han krever ikke at vi i den kristne menighet skal frambære slike seremonielle, materielle ofre. I kapittel 12 i brevet til de kristne i Roma viser Paulus imidlertid at det fremdeles blir forventet at vi frambærer ofre. La oss se hvordan.
Et levende offer
2. Hva slags liv lever vi som kristne, og hva innebærer det?
2 Les Romerne 12:1, 2. Tidligere i dette brevet viste Paulus tydelig at de salvede kristne, enten de var jøder eller ikke-jøder, ble erklært rettferdige innfor Gud på grunnlag av tro, ikke på grunnlag av gjerninger. (Rom 1:16; 3:20–24) I kapittel 12 forklarer han at de kristne bør vise sin takknemlighet ved å leve et selvoppofrende liv. Det gjør vi ved å fornye vårt sinn. På grunn av nedarvet ufullkommenhet er vi underlagt «syndens og dødens lov». (Rom 8:2) Vi trenger derfor å bli forvandlet, å «bli gjort nye i [vårt] sinns drivkraft», ved helt og holdent å forandre våre tilbøyeligheter. (Ef 4:23) En slik fullstendig forandring er bare mulig med hjelp fra Gud og hans ånd. Det er også nødvendig at vi oppriktig anstrenger oss, at vi bruker vår «fornuft». Det innebærer at vi gjør vårt ytterste for ikke å bli ’formet etter denne tingenes ordning’ med dens fordervede moral, nedbrytende underholdning og forkvaklede tankegang. – Ef 2:1–3.
3. Hvorfor engasjerer vi oss i kristen virksomhet?
3 Paulus oppfordrer oss også til å bruke vår «fornuft» for å prøve for oss selv «hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje». Hva er grunnen til at vi leser Bibelen hver dag, mediterer over det vi leser, ber, går på kristne møter og forkynner det gode budskap om Riket? Gjør vi det fordi de eldste i menigheten oppfordrer oss til det? Vi er naturligvis takknemlige for de gode påminnelsene de eldste kommer med. Men vi engasjerer oss i kristen virksomhet fordi Guds ånd driver oss til å gi uttrykk for vår inderlige kjærlighet til Gud. I tillegg er vi personlig overbevist om at det å delta i slik virksomhet er noe Gud ønsker at vi skal gjøre. (Sak 4:6; Ef 5:10) Det gir oss stor glede og tilfredshet å vite at når vi lever som sanne kristne, kan vi bli godkjent av Gud.
Forskjellige gaver
4, 5. Hvordan bør kristne eldste bruke sine gaver?
4 Les Romerne 12:6–8, 11. Paulus forklarer at vi «har gaver som er forskjellige alt etter den ufortjente godhet som er gitt oss». Noen av de gavene Paulus nevner – det å formane og presidere – gjelder spesielt de kristne eldste, som blir formant til å presidere «i oppriktig alvor».
5 Paulus sier at det samme alvor bør være tydelig i den måten tilsynsmenn underviser og utfører «en tjeneste» på. Sammenhengen tyder på at Paulus her sikter til «en tjeneste» som blir utført i menigheten, eller ’det ene legemet’. (Rom 12:4, 5) Det er den samme tjeneste som er nevnt i Apostlenes gjerninger 6:4, hvor apostlene sier: «Vi skal vie oss til bønn og til ordets tjeneste.» Hva innebærer en slik tjeneste? Kristne eldste bruker sine gaver til å bygge opp menighetens medlemmer. De ’tar vare på denne tjenesten’ når de i oppriktig alvor veileder og underviser menigheten ut fra Guds Ord. Det innebærer at de må studere, granske og utføre hyrdearbeid, mens de hele tiden søker Jehovas veiledning i bønn. Tilsynsmenn bør samvittighetsfullt bruke sine gaver og dra omsorg for sauene «med glede». – Rom 12:7, 8; 1. Pet 5:1–3.
6. Hvordan kan vi følge oppfordringen i Romerne 12:11, som er temaskriftstedet for denne artikkelen?
6 Paulus sier videre: «Vær ikke trege i deres gjøremål. Vær glødende i ånden. Tjen som slaver for Jehova.» Hvis vi oppdager at vi har en tendens til å være trege i vår tjeneste, må vi kanskje forandre våre studievaner og be oftere og mer inderlig om å få Jehovas ånd, som kan hjelpe oss til å bekjempe eventuell lunkenhet og til å fornye vår iver. (Luk 11:9, 13; Åp 2:4; 3:14, 15, 19) Den hellige ånd styrket de første kristne til å tale om «Guds storslåtte gjerninger». (Apg 2:4, 11) Den kan på samme måte få oss til å være ivrige i tjenesten, «glødende i ånden».
Ydmykhet og beskjedenhet
7. Hvorfor må vi tjene med ydmykhet og beskjedenhet?
7 Les Romerne 12:3, 16. De gavene vi har, skyldes Jehovas «ufortjente godhet». Paulus skrev: «Det at vi er tilstrekkelig kvalifisert, kommer fra Gud.» (2. Kor 3:5) Vi bør derfor ikke framheve oss selv. Vi bør ydmykt erkjenne at det vi måtte utrette i vår tjeneste, skyldes Guds velsignelse, ikke våre egne evner. (1. Kor 3:6, 7) I tråd med dette skriver Paulus: «Jeg [sier] til enhver som er blant dere, at han ikke skal tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke.» Det er nødvendig å ha selvrespekt og finne glede og tilfredshet i tjenesten for Riket. Men det at vi er beskjedne, eller er klar over våre begrensninger, vil forhindre at vi blir egenrådige. Vi ønsker heller å «tenke slik at [vi] har et sunt sinn».
8. Hvordan kan vi unngå å være «kloke i egne øyne»?
8 Det ville være tåpelig av oss å skryte av det vi utretter. Det er Gud «som får det til å vokse». (1. Kor 3:7) Paulus sier at Gud har tildelt hver enkelt i menigheten «et mål av tro». I stedet for å føle at vi er bedre enn andre, bør vi legge merke til det andre utretter i samsvar med det mål av tro de har. Paulus sier videre: «Ha det samme sinn overfor andre som overfor dere selv.» I et av sine andre brev sier han at vi «ikke [må gjøre] noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men med et ydmykt sinn [anse] de andre for å være høyere enn [oss] selv». (Fil 2:3) Det krever ekte ydmykhet og samvittighetsfulle anstrengelser å erkjenne at hver og én av våre brødre og søstre er bedre enn oss på en eller annen måte. Ydmykhet vil hindre at vi blir «kloke i egne øyne». Selv om noen er i rampelyset fordi de har spesielle tjenesteprivilegier, vil alle finne stor glede i å gjøre «ringe ting», det vil si, utføre beskjedne oppgaver som andre ofte ikke legger merke til. – 1. Pet 5:5.
Vår kristne enhet
9. Hvorfor sammenligner Paulus de åndsavlede kristne med lemmene på et legeme?
9 Les Romerne 12:4, 5, 9, 10. Paulus sammenligner de salvede kristne med lemmene på et legeme; de tjener i forening under sitt Hode, Kristus. (Kol 1:18) Han minner de åndsavlede kristne om at et legeme har mange lemmer med forskjellige funksjoner, og at de, «selv om [de] er mange, [er] ett legeme i forening med Kristus». I tråd med dette kom Paulus med denne oppfordringen til de salvede kristne i Efesos: «La oss . . . ved kjærlighet vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham bidrar hele legemet til legemets vekst – ved å være harmonisk sammenføyd og bli brakt til å samarbeide gjennom hvert ledd som gir det som trengs, i samsvar med den funksjon hvert enkelt lem fyller i tilbørlig mål – så det kan bygge seg selv opp i kjærlighet.» – Ef 4:15, 16.
10. Hvilken myndighet bør de «andre sauer» anerkjenne?
10 Selv om de «andre sauer» ikke er en del av Kristi legeme, kan de lære mye av denne illustrasjonen. (Joh 10:16) Paulus sier at Jehova la «alt under [Kristi] føtter og gjorde ham til hode over alle ting for menigheten». (Ef 1:22) I dag er de andre sauer en del av «alt» det Jehova har lagt under sin Sønns lederskap. De er også inkludert i ’det Kristus eier’ – det som han har betrodd sin «tro og kloke slave». (Matt 24:45–47) De som har et jordisk håp, bør derfor anerkjenne Kristus som sitt Hode og underordne seg under den tro og kloke slave og dens styrende råd og tilsynsmennene i menigheten. (Hebr 13:7, 17) Det bidrar til kristen enhet.
11. Hva er vår enhet basert på, og hvilke råd kom Paulus med?
11 En slik enhet er basert på kjærlighet, som er et «fullkomment enhetens bånd». (Kol 3:14) I Romerne, kapittel 12, understreker Paulus dette ved å si at vår kjærlighet bør være «uten hykleri», og at vi «i broderkjærlighet» bør ha «inderlig hengivenhet for hverandre». Det fører til gjensidig respekt. Paulus sier videre: «Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» Vi må selvfølgelig ikke forveksle kjærlighet med ettergivenhet. Vi må gjøre alt vi kan for å holde menigheten ren. I forbindelse med det Paulus skrev om kjærlighet, la han til: «Avsky det onde, hold fast ved det gode.»
Gjestfrihetens vei
12. Hva kan vi lære av de første kristne i Makedonia når det gjelder gavmildhet?
12 Les Romerne 12:13. Vår kjærlighet til brødrene vil drive oss til å «[dele] med de hellige i samsvar med deres behov» og i samsvar med våre muligheter. Selv om vi ikke har så mye, kan vi dele det vi har. Paulus skrev om de kristne i Makedonia: «Under en stor prøve i trengsel har deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom fått deres gavmildhets rikdom til å strømme over. For etter sin virkelige evne, ja, det bevitner jeg, ut over sin virkelige evne gjorde de dette, idet de på eget initiativ fortsatte å be oss meget inntrengende om det privilegium å få gi en vennlig gave og om å få en andel i tjenesten med tanke på de hellige [i Judea].» (2. Kor 8:2–4) Selv om de kristne i Makedonia var fattige, var de svært gavmilde. De betraktet det som et privilegium å dele det de hadde, med sine nødstilte brødre i Judea.
13. Hva betyr uttrykket «følg gjestfrihetens vei»?
13 Ordene «følg gjestfrihetens vei» er oversatt fra et gresk uttrykk som innebærer å ta initiativet. Én bibeloversettelse gjengir uttrykket med «se etter muligheter til å være gjestfri». (The New Jerusalem Bible) Man kan vise gjestfrihet ved å invitere noen til et måltid, og når det blir gjort av kjærlighet, er det rosverdig. Men hvis vi er initiativrike, vil vi oppdage at det er mange andre måter å være gjestfri på. Hvis vår helse eller vår økonomiske situasjon gjør at vi ikke kan invitere andre til et måltid, kan vi be dem på en kopp kaffe eller te eller noe annet å drikke. Det er også en måte å vise gjestfrihet på.
14. (a) Hvilke rotord består det greske ordet for «gjestfrihet» av? (b) Hvordan kan vi vise omtanke for utlendinger når vi forkynner?
14 Gjestfrihet har med vår innstilling å gjøre. Det greske ordet for «gjestfrihet» består av to rotord som betyr «kjærlighet» og «fremmed». Hva føler vi overfor fremmede, eller utlendinger? Kristne som prøver å lære et nytt språk for å forkynne det gode budskap for utlendinger som har flyttet til menighetens distrikt, kan virkelig sies å være blant dem som følger gjestfrihetens vei. Mange av oss har naturligvis ikke mulighet til å lære seg et nytt språk. Men alle kan likevel hjelpe utlendinger ved å gjøre god bruk av brosjyren Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner, som inneholder et bibelsk budskap på mange språk. Har du oppnådd gode resultater med denne brosjyren i tjenesten?
Medfølelse
15. Hvordan var Jesus et godt eksempel med tanke på det som står i Romerne 12:15?
15 Les Romerne 12:15. Paulus’ råd i dette verset kan sammenfattes i to ord: Vis empati. Vi må lære å forstå og også å føle med andre, enten det gjelder gleder eller sorger. Hvis vi er glødende i ånden, vil vi gi uttrykk for glede eller medfølelse. Da 70 av Kristi disipler kom glade tilbake fra en forkynnelseskampanje og fortalte om de gode resultatene de hadde oppnådd, ble Jesus «jublende glad i den hellige ånd». (Luk 10:17–21) Han gledet seg sammen med dem. På den annen side gråt han sammen med dem som gråt, da hans venn Lasarus var død. – Joh 11:32–35.
16. Hvordan kan vi vise medfølelse, og hvem bør spesielt gjøre det?
16 Vi ønsker å følge Jesu eksempel når det gjelder å vise empati. Når en trosfelle gleder seg, ønsker vi å glede oss sammen med ham eller henne. Vi bør også være var for våre brødres og søstres problemer og vanskeligheter. Vi kan ofte være til stor hjelp for trosfeller som har følelsesmessige plager, hvis vi tar oss tid til å lytte oppmerksomt til dem og vise empati. Noen ganger kan vi bli så følelsesmessig berørt at vår oppriktige empati kommer til uttrykk i tårer. (1. Pet 1:22) De eldste bør i særlig grad følge Paulus’ veiledning angående empati.
17. Hva har vi lært så langt av det som står i Romerne, kapittel 12, og hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?
17 De versene vi har sett på så langt i Romerne, kapittel 12, har gitt oss råd som vi kan anvende i vårt eget liv som kristne og i vårt forhold til våre brødre. I den neste artikkelen skal vi se nærmere på de resterende versene i dette kapitlet, som viser hvordan vi bør se på og behandle dem som ikke tilhører den kristne menighet, deriblant motstandere og forfølgere.
Repetisjonsspørsmål
• Hvordan kan vi vise at vi er «glødende i ånden»?
• Hvorfor må vi tjene Gud med ydmykhet og beskjedenhet?
• Hvordan kan vi vise empati og medfølelse med våre trosfeller?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 4]
Hvorfor engasjerer vi oss i kristen virksomhet?
[Bilde på side 6]
Hvordan kan hver og én av oss hjelpe utlendinger til å lære om Riket?