«Nå er den spesielt antagelige tid»
«Nå er den spesielt antagelige tid»
«Se, nå er den spesielt antagelige tid. Se, nå er frelsens dag.» – 2. KOR 6:2.
1. Hva er det viktig at vi har klart for oss?
«FOR alt er det en fastsatt tid, ja, det er en tid for hvert foretagende under himlene.» (Fork 3:1) Salomo skrev om hvor viktig det er å finne den rette tid til forskjellige givende gjøremål – enten det nå dreier seg om jordbruk, reiser, forretninger eller det å snakke med andre. Men vi må også finne ut hva som er det viktigste arbeidet for oss til enhver tid. Vi må med andre ord ha klart for oss hva vi skal prioritere.
2. Hvordan vet vi at Jesus var fullstendig klar over hvilken tid han levde i, da han var på jorden?
2 Da Jesus var på jorden, var han fullstendig klar over hvilken tid han levde i, og hva han måtte gjøre. Han hadde klart for seg hva som var det viktigste for ham, for han visste at tiden var kommet da de mange messianske profetiene snart skulle bli oppfylt. (1. Pet 1:11; Åp 19:10) Han hadde et arbeid å utføre som skulle gjøre det klart at han var den lovte Messias. Han skulle avlegge et grundig vitnesbyrd om sannheten om Riket og samle inn dem som skulle bli hans framtidige medarvinger. Og han skulle legge grunnvollen for den kristne menighet, som skulle forkynne og gjøre disipler over hele jorden. – Mark 1:15.
3. Hvilken virkning hadde tidsaspektet på Jesus?
3 Det at Jesus var klar over dette, var en positiv drivkraft i hans liv – det motiverte ham til å gjøre sin Fars vilje på en nidkjær måte. Han sa til disiplene: «Høsten er virkelig stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.» (Luk 10:2; Mal 4:5, 6) Jesus valgte først ut 12 og deretter 70 av sine disipler, gav dem konkrete instrukser og sendte dem ut for å forkynne det oppsiktsvekkende budskapet: «Himlenes rike er kommet nær.» Og beretningen sier videre: «Da nå Jesus var ferdig med å gi påbud til sine tolv disipler, drog han derfra for å undervise og forkynne i byene deres.» – Matt 10:5–7; 11:1; Luk 10:1.
4. På hvilken måte var Paulus en etterligner av Jesus Kristus?
4 Jesus var et fullkomment eksempel for alle sine etterfølgere når det gjaldt iver og nidkjærhet. Det var det apostelen Paulus siktet til da han oppfordret sine trosfeller: «Bli etterlignere av meg, liksom jeg etterligner Kristus.» (1. Kor 11:1) På hvilken måte var Paulus en etterligner av Kristus? Først og fremst ved at han gjorde sitt ytterste for å forkynne det gode budskap. I de brevene Paulus skrev til forskjellige menigheter, finner vi uttrykk som «vær ikke trege i deres gjøremål», «tjen som slaver for Jehova», «[ha alltid] rikelig å gjøre i Herrens gjerning» og «hva dere enn gjør, så arbeid med det av hele deres sjel, som for Jehova». (Rom 12:11; 1. Kor 15:58; Kol 3:23) Paulus glemte aldri det som skjedde på veien til Damaskus, og det Jesus senere sa, som disippelen Ananias må ha videreformidlet til ham: «Denne mannen er et utvalgt kar for meg til å bære mitt navn ut til nasjonene så vel som til konger og Israels sønner.» – Apg 9:15; Rom 1:1, 5; Gal 1:16.
«Den spesielt antagelige tid»
5. Hva var det som motiverte Paulus til å være nidkjær i tjenesten?
5 Når vi leser Apostlenes gjerninger, kan vi ikke unngå å legge merke til hvor modig og nidkjær Paulus var i sin tjeneste. (Apg 13:9, 10; 17:16, 17; 18:5) Han forstod hvilken alvorlig tid han levde i. Han sa: «Se, nå er den spesielt antagelige tid. Se, nå er frelsens dag.» (2. Kor 6:2) I 537 fvt. var det en antagelig tid for de landflyktige i Babylon – de kunne vende tilbake til sitt hjemland. (Jes 49:8, 9) Men hva var det Paulus hadde i tankene da han skrev dette? Sammenhengen hjelper oss til å finne svaret.
6, 7. Hvilket ærefullt oppdrag har de salvede kristne fått i dag, og hvem samarbeider med dem?
6 Tidligere i sitt brev snakket Paulus om et ærefullt oppdrag som han og hans kristne trosfeller hadde fått. (Les 2. Korinter 5:18–20.) Han forklarte at de ble kalt av Gud i en spesiell hensikt – de skulle utføre «forlikelsens tjeneste» og be mennesker om å «bli forlikt med Gud». Det betydde at mennesker igjen kunne oppnå vennskap med Gud og være i harmoni med ham.
7 Etter opprøret i Eden har hele menneskeheten vært fremmedgjort for Jehova. (Rom 3:10, 23) Mennesker i sin alminnelighet har derfor havnet i et åndelig mørke, noe som har ført til lidelse og død. «Vi vet at hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå», skrev Paulus. (Rom 8:22) Men Gud har tatt skritt for å be folk inntrengende om å komme tilbake, eller bli forlikt med ham. Det var den tjenesten Paulus og hans salvede trosfeller ble betrodd den gangen. Den «antagelige tid» kunne vise seg å være en «frelsens dag» for dem som trodde på Jesus. Alle de salvede kristne og deres medarbeidere, de «andre sauer», fortsetter å innby andre til å dra nytte av den «antagelige tid». – Joh 10:16.
8. Hva er det som gjør oppfordringen til å bli forlikt med Gud så bemerkelsesverdig?
8 Det som gjør oppfordringen til å bli forlikt med Gud enda mer bemerkelsesverdig, er at selv om det var menneskenes opprør i Eden som førte til at forholdet til Gud ble ødelagt, tok Gud selv initiativet til å reparere forholdet. (1. Joh 4:10, 19) Hva har han gjort? Paulus svarer at «Gud ved Kristus forlikte en verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser, og han overgav ordet om forlikelsen til oss». – 2. Kor 5:19; Jes 55:6.
9. Hva gjorde Paulus for å vise hvor høyt han verdsatte Guds barmhjertighet?
9 Da Jehova tilveiebrakte gjenløsningsofferet, gjorde han det mulig for dem som viser tro, å få tilgivelse for sine synder og igjen oppnå vennskap med ham og være i harmoni med ham. I tillegg gav han sine sendebud i oppdrag å oppfordre folk overalt til å stifte fred med ham mens det var mulig. (Les 1. Timoteus 2:3–6.) Paulus forstod hva som var Jehovas vilje, og han var klar over hvilken tid han levde i, så han gikk helt og fullt inn for «forlikelsens tjeneste». Jehovas vilje har ikke forandret seg. Hans hånd er fremdeles utrakt. Paulus’ ord, «nå er den spesielt antagelige tid» og «nå er frelsens dag», gjelder fremdeles. Jehova er virkelig en barmhjertig og omsorgsfull Gud! – 2. Mos 34:6, 7.
Ikke «overse hensikten med den»
10. Hva har «frelsens dag» betydd for de salvede kristne?
10 De første som nøt godt av denne ufortjente godhet fra Guds side, var de som var «i forening med Kristus». (2. Kor 5:17, 18) For dem begynte «frelsens dag» på pinsedagen i år 33. Fra da av ble de betrodd den oppgave å forkynne «ordet om forlikelsen». I dag er resten av de salvede kristne fremdeles opptatt i «forlikelsens tjeneste». De er klar over at de fire englene som apostelen Johannes så i et profetisk syn, «[holder] fast jordens fire vinder, for at ingen vind [skal] blåse på jorden». Dette viser at vi fremdeles lever på «frelsens dag» og i «den spesielt antagelige tid». (Åp 7:1–3) Fra begynnelsen av 1900-tallet har derfor den salvede rest gjort seg iherdige anstrengelser i «forlikelsens tjeneste» til den fjerneste del av jorden.
11, 12. Hvordan viste de salvede tidlig på 1900-tallet at de var klar over hvilken tid de levde i? (Se bildet på side 15.)
11 I boken Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike står det for eksempel om C.T. Russell og hans medarbeidere ved overgangen til 1900-tallet at de «var sterkt overbevist om at de befant seg i en høsttid, og at folk trengte å få høre den sannhet som kunne frigjøre dem». Hva fikk det dem til å gjøre? Det at de forstod at de befant seg i høsttiden, en ’spesielt antagelig tid’, fikk dem ikke bare til å innby folk til noen religiøse møter og være fornøyd med det. Det var det kristenhetens presteskap hadde gjort i alle år. Nei, disse salvede kristne begynte å prøve ut nye måter å utbre det gode budskap på. De gjorde blant annet god bruk av teknologiske nyvinninger for å fremme arbeidet.
12 For å utbre det gode budskap brukte den lille gruppen av nidkjære forkynnere traktater, brosjyrer, blad og bøker. De utarbeidet også prekener og artikler som ble publisert i 2000 aviser. De sendte bibelske radioprogrammer via radiostasjoner både innenlands og utenlands. De framstilte og brukte levende bilder synkronisert med musikkinnspillinger, og det selv før filmindustrien sendte ut spillefilmer med lyd. Hva ble resultatet av denne utrettelige iveren? I dag er det over sju millioner som har reagert positivt på budskapet, og også de har begynt å forkynne: «Bli forlikt med Gud.» Disse tjenerne for Jehova var virkelig gode eksempler ved sin nidkjærhet, til tross for at de var få og ikke hadde så stor erfaring.
13. Hva er Guds hensikt, som vi ikke må overse?
13 Paulus’ ord om at ’den spesielt antagelige tid er nå’, gjelder fremdeles. Vi som har opplevd Jehovas ufortjente godhet, er takknemlige for at vi har fått muligheten til å høre og ta imot forlikelsens budskap. Men vi er ikke selvtilfredse. Vi merker oss noe annet Paulus sier: «Vi [ber] dere også inntrengende om ikke å ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den.» (2. Kor 6:1) Hensikten med Guds ufortjente godhet er å ’forlike en verden med seg selv’ ved Kristus. – 2. Kor 5:19.
14. Hvilken positiv utvikling finner sted i mange land?
14 Det store flertall, som er blindet av Satan, er fremdeles fremmedgjort for Gud og uvitende om hensikten med hans ufortjente godhet. (2. Kor 4:3, 4; 1. Joh 5:19) Men det at forholdene i verden blir verre, har fått mange til å reagere positivt når de har fått vite at årsaken til menneskenes ondskap og lidelser er at de er fremmedgjort for Gud. Selv i land hvor de fleste har vært likegyldige når vi har forkynt for dem, er det mange som nå tar imot det gode budskap og tar skritt for å bli forlikt med Gud. Forstår vi da at vi nå i denne tiden må være enda mer nidkjære når vi skal oppfordre folk til å «bli forlikt med Gud»?
15. Hva vil vi at alle mennesker skal få vite?
15 Vår oppgave går ikke ut på å fortelle folk at hvis de vender seg til Gud, vil han hjelpe dem med alle deres problemer, og de vil få det bedre. Det er nemlig det, og bare det, mange ønsker å høre når de går i kirken, og kirkene er ivrige etter å oppfylle deres ønske. (2. Tim 4:3, 4) Det er ikke det som er vårt mål. Det gode budskap vi forkynner, er at Jehova i sin kjærlighet er villig til å tilgi synder ved hjelp av Kristus. Enkeltpersoner kan derfor lære Jehova å kjenne og bli forlikt med ham. (Rom 5:10; 8:32) Men «den spesielt antagelige tid» nærmer seg raskt slutten.
«Vær glødende i ånden»
16. Hva var det som hjalp Paulus til å være modig og nidkjær?
16 Hvordan kan vi framelske og bevare nidkjærhet for den sanne tilbedelse? Noen er kanskje reserverte av natur og synes det er vanskelig å være sosiale og utadvendte. Da er det godt å huske at nidkjærhet ikke bare betyr at en lar følelser eller begeistring komme til uttrykk; nidkjærhet er heller ikke avhengig av personligheten. Paulus pekte på svaret da han kom med denne oppfordringen til sine kristne trosfeller: «Vær glødende i ånden.» (Rom 12:11) Jehovas ånd var en viktig grunn til at han var så modig og utholdende i forkynnelsen. Fra han ble kalt av Jesus, til han ble satt i fengsel og led martyrdøden i Roma – en periode på over 30 år – vaklet han ikke i sin nidkjærhet. Han så alltid hen til Gud, som gjennom sin ånd gav ham den styrke han trengte. «Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft», sa han. (Fil 4:13) Vi kan virkelig lære mye av hans eksempel!
17. Hvordan kan vi være «glødende i ånden»?
17 Det ordet som er oversatt med «glødende», betyr bokstavelig «kokende». (Kingdom Interlinear) For å holde vannet i en kjele kokende må vi ha jevn varmetilførsel. På samme måte trenger vi hele tiden Guds ånd for å ’være glødende i ånden’. For å få den hellige ånd må vi bruke alt det Jehova gir oss for å styrke vår åndelighet. Det betyr at vi regelmessig må sette av tid til personlig studium, familiestudium, bønn og kristne møter. Det vil hjelpe oss til å holde oss «kokende», eller «glødende i ånden». – Les Apostlenes gjerninger 4:20; 18:25.
18. Hva er vårt mål som innviede kristne?
18 Som innviede kristne er vårt mål å gjøre hva som helst Jehova vil at vi skal gjøre, akkurat som Jesus gjorde, uten å la oss distrahere eller hindre. (Hebr 10:7) I dag er det Jehovas vilje at så mange som mulig skal bli forlikt med ham. La oss derfor, i likhet med Jesus og Paulus, nidkjært ta del i den viktigste, ja den mest presserende, oppgaven som må utføres i dag.
Husker du dette?
• Hva var «forlikelsens tjeneste», som Paulus og andre salvede ble betrodd?
• Hvordan har den salvede rest gjort god bruk av «den spesielt antagelige tid»?
• Hvordan kan kristne forkynnere ’være glødende i ånden’?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 12]
Paulus glemte aldri det som skjedde på veien til Damaskus