Hvem er den viktigste personen i ditt liv?

«Du alene er Den Høyeste over hele jorden.» – SAL 83:18.

1, 2. Hvorfor er det ikke nok bare å kjenne Jehovas navn for å bli frelst?

FØRSTE gang du så Jehovas navn, var kanskje da noen viste deg det som står i Salme 83:18. Du ble kanskje overrasket da du leste ordene: «Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» Siden den gang har du helt sikkert brukt dette skriftstedet for å hjelpe andre til å bli kjent med vår kjærlige Gud, Jehova. – Rom 10:12, 13.

² Selv om det er viktig at folk lærer Jehovas navn å kjenne, er ikke det nok i seg selv. Legg merke til hvordan salmisten framhever en annen sannhet som vår frelse er avhengig av, når han sier: «Du alene er Den Høyeste over hele jorden.» Ja, Jehova er den viktigste Personen i hele universet. Som Skaperen av alle ting har han rett til å kreve fullstendig lydighet av alle sine skapninger. (Åp 4:11) Det er derfor med god grunn vi bør spørre oss selv: Hvem er den viktigste personen i mitt liv? Det er av største betydning at vi tenker grundig over hvordan vi vil besvare det spørsmålet!

Stridsspørsmålet i Edens hage

3, 4. Hvordan klarte Satan å bedra Eva, og hva førte det til?

³ Hvor alvorlig dette spørsmålet er, kom tydelig til uttrykk i det som skjedde i Edens hage. Den opprørske engelen som senere ble kjent som Satan Djevelen, prøvde å få den første kvinnen, Eva, til å sette sine egne ønsker foran Jehovas påbud om ikke å spise frukten av et bestemt tre. (1. Mos 2:17; 2. Kor 11:3) Hun lot seg forlede og viste derved at hun ikke respekterte Jehovas overherredømme. Eva lot ikke Jehova være den viktigste Personen i hennes liv. Men hvordan klarte Satan å bedra Eva?

⁴ Satan benyttet seg av flere listige metoder da han snakket med Eva. (Les 1. Mosebok 3:1–5.) For det første brukte han ikke Jehovas personlige navn. Han sa bare «Gud». Han som skrev 1. Mosebok, brukte derimot Jehovas personlige navn i det første verset i det kapitlet hvor vi finner denne beretningen. For det andre henviste ikke Satan til Guds «påbud»; han spurte bare om hva Gud hadde «sagt». (1. Mos 2:16) På denne utspekulerte måten prøvde han kanskje å svekke alvoret i påbudet. For det tredje brukte han flertallsformen «dere», selv om han bare snakket til Eva. På den måten prøvde han kanskje å appellere til hennes stolthet, å få henne til å føle seg betydningsfull – som om det var hennes oppgave å uttale seg på vegne av seg og sin mann. Hva førte det til? Eva påtok seg tydeligvis å tale for dem begge da hun sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.»

5. (a) Hva fikk Satan Eva til å fokusere på? (b) Hva viste Eva da hun spiste av den forbudte frukt?

⁵ Noe annet Satan gjorde, var å fordreie kjensgjerningene. Han antydet at det var urettferdig av Gud å si at Adam og Eva ikke fikk «spise av ethvert tre i hagen». Videre fikk han Eva til å tenke på seg selv og hvordan hun tilsynelatende kunne få det bedre og bli «som Gud». Til slutt fikk han henne til å  tenke mer på treet og dets frukt enn på sitt forhold til Ham som hadde gitt henne alt. (Les 1. Mosebok 3:6.) Da Eva spiste av frukten, viste hun sørgelig nok at Jehova ikke var den viktigste Personen i hennes liv.

Stridsspørsmålet på Jobs tid

6. Hvordan reiste Satan tvil med hensyn til Jobs ulastelighet, og hvilken mulighet gav det Job?

⁶ Mange hundre år senere fikk den trofaste mannen Job mulighet til å vise hvem som var den viktigste personen i hans liv. Da Jehova viste til Jobs ulastelige liv, svarte Satan: «Er det for ingenting Job har fryktet Gud?» (Les Job 1:7–10.) Satan hevdet ikke at Job hadde vært ulydig mot Gud. Det var hans motiver han satte spørsmålstegn ved. På en snedig måte anklaget han Job for å tjene Jehova av selviske grunner, ikke av kjærlighet. Det var bare Job som kunne tilbakevise denne anklagen, og det fikk han mulighet til.

7, 8. Hvilke prøvelser ble Job utsatt for, og hva viste han ved sin trofaste utholdenhet?

⁷ Jehova tillot at Satan førte en rekke ulykker over Job – den ene etter den andre. (Job 1:12–19) Hvordan reagerte Job på dette? Bibelen sier: «I alt dette syndet Job ikke og tilskrev ikke Gud noe utilbørlig.» (Job 1:22) Men Satan gav seg ikke. Han sa: «Hud for hud; alt det et menneske har, kommer han til å gi for sin sjel.» * (Job 2:4) Satan hevdet at hvis Job fikk føle lidelsene på kroppen, ville Job ikke lenger betrakte Jehova som den viktigste Personen i sitt liv.

⁸ Job ble vansiret av en avskyelig sykdom, og hans kone oppfordret ham til å forbanne Gud og dø. Senere kom tre falske trøstere og anklaget ham for urett oppførsel. (Job 2:11–13; 8:2–6; 22:2, 3) Men gjennom alle disse prøvelsene nektet Job å gi avkall på sin ulastelighet. (Les Job 2:9, 10.) Ved sin trofaste utholdenhet viste han at Jehova var den viktigste Personen i hans liv. Job viste også at det er mulig for ufullkomne mennesker å tilbakevise Djevelens falske anklager, om enn i begrenset grad. – Jevnfør Ordspråkene 27:11.

Jesu fullkomne svar

9. (a) Hvordan prøvde Satan å appellere til Jesu fysiske behov? (b) Hvordan reagerte Jesus på denne fristelsen?

⁹ Kort tid etter at Jesus var blitt døpt, prøvde Satan å friste ham til å fremme selviske ønsker i stedet for å la Jehova være den viktigste Personen i hans liv. Djevelen fristet Jesus på tre måter. Først prøvde han å appellere til Jesu fysiske behov ved å friste ham til å gjøre steiner om til brød. (Matt 4:2, 3) Jesus  hadde akkurat fastet i 40 dager, så han må ha vært veldig sulten. Djevelen prøvde derfor å få ham til å misbruke sine mirakuløse evner for å stille sin sult. Hvordan reagerte Jesus? I motsetning til Eva, som ikke gav akt på det Jehova hadde sagt, fokuserte Jesus på Jehovas Ord og avviste umiddelbart fristelsen. – Les Matteus 4:4.

10. Hvorfor ble Jesus utfordret av Satan til å kaste seg ned fra templets murkrans?

¹⁰ Satan utfordret også Jesus til å reagere på en selvisk måte. Han prøvde å få ham til å kaste seg ned fra templets murkrans. (Matt 4:5, 6) Hva var det Satan håpet å oppnå? Han påstod at hvis Jesus ikke skadet seg, ville det bevise at han var «en Guds sønn». Djevelen ville tydeligvis at Jesus skulle bli altfor opptatt av sitt eget omdømme og til og med gå så langt som til å holde en stor oppvisning. Han visste at et menneske kunne ta imot en risikofylt utfordring på grunn av stolthet og frykt for å tape ansikt. Han anvendte et skriftsted på en gal måte, men Jesus viste at han selv hadde den rette forståelsen av Jehovas Ord. (Les Matteus 4:7.) Da Jesus avviste denne utfordringen, viste han igjen at Jehova var den viktigste Personen i hans liv.

11. Hvorfor avviste Jesus tilbudet om alle verdens riker?

¹¹ I sitt siste desperate forsøk på å få Jesus til å gi etter tilbød Satan ham alle verdens riker. (Matt 4:8, 9) Jesus avviste tilbudet med én gang. Han visste at det å ta imot dette tilbudet ville være ensbetydende med å forkaste Jehovas overherredømme – Jehovas rett til å herske som Den Høyeste. (Les Matteus 4:10.) I hvert av de svarene Jesus gav Satan, siterte han skriftsteder som inneholdt Jehovas navn.

12. Hvilken vanskelig avgjørelse stod Jesus overfor da hans jordiske liv nærmet seg slutten, og hva kan vi lære av det han gjorde?

¹² Da Jesu jordiske liv nærmet seg slutten, stod Jesus overfor en svært vanskelig avgjørelse. I hele den tiden han utførte sin tjeneste, viste han at han var villig til å gi sitt liv  som et offer. (Matt 20:17–19, 28; Luk 12:50; Joh 16:28) Men han visste at han kom til å bli falskelig anklaget og dømt under det jødiske rettssystemet og henrettet som en gudsbespotter. Dette aspektet ved hans død var noe som voldte ham stor bekymring. Han bad: «Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger gå meg forbi.» Men han sa videre: «Likevel, ikke som jeg vil, men som du vil.» (Matt 26:39) Ja, det at Jesus var trofast helt til døden, viste uten skygge av tvil hvem som var den viktigste Personen i hans liv!

Vårt svar

13. Hva har vi lært så langt av de eksemplene vi har drøftet?

¹³ Hva har vi lært så langt? I tilfellet med Eva har vi lært at de som gir etter for selviske ønsker eller har falske forestillinger om sin egen betydning, viser at Jehova ikke er den viktigste Personen i deres liv. En kontrast til dette var Jobs ulastelighet. Hans eksempel har lært oss at selv ufullkomne mennesker kan vise at de setter Jehova på førsteplassen, ved trofast å utholde prøvelser – selv om de ikke fullt ut skulle forstå årsaken til dem. (Jak 5:11) Og Jesu eksempel har lært oss å være villig til å ’forakte skammen’ og ikke legge for stor vekt på vårt eget omdømme. (Hebr 12:2) Men hvordan kan vi anvende det vi har lært av disse eksemplene?

14, 15. Hvordan reagerte Jesus annerledes enn Eva da han ble utsatt for fristelser, og hvordan kan vi etterligne ham? (Kommenter illustrasjonen på side 18.)

¹⁴ La aldri fristelser få deg til å glemme Jehova. Eva fokuserte på den fristelsen hun stod overfor der og da. Hun så at treet «var godt å spise av, og at det var noe å lengte etter for øynene, ja, treet var innbydende å se på». (1. Mos 3:6) For en kontrast dette var til den måten Jesus reagerte på de tre gangene han ble fristet! I hvert av tilfellene så han forbi den fristelsen han stod overfor i øyeblikket, og tenkte på hvilke konsekvenser hans handlinger ville få. Han stolte på Guds Ord, og han brukte også Jehovas navn.

¹⁵ Hva fokuserer vi på når vi blir utsatt for en fristelse til å gjøre noe som mishager Jehova? Jo mer vi fokuserer på fristelsen, desto sterkere vil det urette ønsket bli. (Jak 1:14, 15) Vi må gå raskt til handling for å fjerne et slikt ønske, selv om det kan virke like drastisk som det å fjerne en kroppsdel. (Matt 5:29, 30) I likhet med Jesus må vi fokusere på konsekvensene av våre handlinger – på hvordan det vi gjør, vil virke inn på vårt forhold til Jehova. Vi må minne oss selv om det som står i hans Ord, Bibelen. Det er bare på den måten vi kan vise at Jehova er den viktigste Personen i vårt liv.

16–18. (a) Hva kan få vårt hjerte til å bli nedtynget? (b) Hva kan hjelpe oss i slike tilfeller?

¹⁶ La aldri personlige tragedier gjøre deg bitter på Jehova. (Ordsp 19:3) Etter hvert som vi nærmer oss enden for denne onde verden, blir flere og flere blant Jehovas folk utsatt for katastrofer og tragedier. Vi venter ikke at vi skal bli beskyttet på mirakuløst vis nå i denne tiden. Likevel kan det være at vi i likhet med Job blir motløse når vi mister en av våre kjære eller blir utsatt for andre prøvelser.

¹⁷ Job forstod ikke hvorfor Jehova tillot at han opplevde det han gjorde. Og noen ganger kan det være at heller ikke vi forstår hvorfor det skjer onde ting. Kanskje vi har hørt om trofaste brødre som er blitt drept under et jordskjelv, som dem i Haiti, eller under en annen naturkatastrofe. Eller kanskje vi vet om en ulastelig kristen som er blitt offer for vold eller har mistet livet i en grusom ulykke. Eller det kan være at det er en vanskelig situasjon som plager oss, eller at vi mener at vi er blitt urettferdig behandlet. Vårt lidende hjerte roper kanskje: Hvorfor, Jehova? Hvorfor akkurat meg? Hva galt har  jeg gjort? (Hab 1:2, 3) Hva kan hjelpe oss i slike tilfeller?

¹⁸ Vi må passe på at vi ikke trekker den slutning at slike hendelser er tegn på Jehovas mishag. Jesus understreket det da han nevnte to tragedier som hadde inntruffet på hans tid. (Les Lukas 13:1–5.) Mange ulykker er et resultat av «tid og uforutsett hendelse». (Fork 9:11) Men uansett hva som er årsaken til at vi lider, kan vi holde ut hvis vi vender oss til «all trøsts Gud». Han vil gi oss den styrke vi trenger for å fortsette å være trofaste. – 2. Kor 1:3–6.

19, 20. Hva var det som hjalp Jesus til å utholde ydmykende situasjoner, og hva kan hjelpe oss til å gjøre det samme?

¹⁹ La deg aldri styre av stolthet eller frykt for å bli stilt i et dårlig lys. Jesus var ydmyk, og det fikk ham til å ’uttømme seg selv og ta en slaves skikkelse’. (Fil 2:5–8) Fordi han stolte på Jehova, klarte han å utholde mange ydmykende situasjoner. (1. Pet 2:23, 24) Det at han satte Jehovas vilje på førsteplassen, førte til at han ble opphøyd til en høyere stilling. (Fil 2:9) Jesus oppfordret disiplene sine til å bruke livet på samme måte. – Matt 23:11, 12; Luk 9:26.

²⁰ Noen ganger kan trosprøver være ydmykende. Men vi bør føle det på samme måte som Paulus, som sa: «Nettopp av den grunn er det også jeg lider disse ting, men jeg skammer meg ikke. For jeg kjenner ham som jeg har trodd på, og jeg er viss på at han kan vokte det som jeg har overgitt i hans varetekt inntil den dagen.» – 2. Tim 1:12.

21. Hva er du fast besluttet på, trass i verdens selviske holdning?

²¹ Bibelen har forutsagt at menneskene i vår tid «skal være egenkjærlige». (2. Tim 3:2) Det er derfor ikke overraskende at vi er omgitt av en meg-først-generasjon. Måtte vi aldri la oss påvirke av en slik selvisk holdning! Enten vi står overfor fristelser, blir rammet av tragedier eller blir utsatt for forsøk på å gjøre oss skamfulle, bør hver og én av oss være fast besluttet på å vise at Jehova er den aller viktigste Personen i vårt liv!

[Fotnote]

Hva kan vi lære av . . .

• den måten Satan bedrog Eva på?

• den måten Job reagerte på da han ble utsatt for personlige tragedier?

• Jesu holdning til det som var det viktigste?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 17]

Eva fokuserte ikke på sitt forhold til Jehova

[Bilde på side 18]

Jesus avviste Satans fristelser og satte det å gjøre Jehovas vilje på førsteplassen

[Bilder på side 20]

Forkynnelse fra telt til telt etter jordskjelvet i Haiti

Når vi opplever vanskeligheter, kan vi vende oss til «all trøsts Gud»