Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehova – «den Gud som gir fred»

Jehova – «den Gud som gir fred»

Jehova – «den Gud som gir fred»

«Måtte den Gud som gir fred, være med dere alle.» – ROM 15:33.

1, 2. Hvilken spent situasjon blir beskrevet i 1. Mosebok, kapitlene 32 og 33, og hva ble utfallet?

SE FOR deg denne situasjonen: To tvillingbrødre kommer snart til å treffes i nærheten av Penuel, like ved Jabbok-elvedalen, øst for Jordan-elven. Brødrene er Esau og Jakob, og de har ikke sett hverandre på lang tid. Tjue år tidligere solgte Esau førstefødselsretten sin til Jakob. Da Esau hører at Jakob er på vei hjemover, går han ham i møte med 400 mann. Da Jakob får vite det, blir han redd. Han tenker at broren kanskje er sint på ham fremdeles og vil drepe ham. Så i forveien sender han den ene gaven etter den andre til Esau – over 550 husdyr til sammen. Hver gang tjenerne overleverer en gave, forteller de Esau at det er en gave fra hans bror.

2 Så møtes de. Jakob går modig mot Esau og bøyer seg for ham – ikke bare én gang, men sju ganger. Men før dette hadde Jakob gjort noe som var enda viktigere for å gjøre Esau mildere stemt. Han hadde bedt til Jehova om at Han måtte utfri ham av Esaus hånd. Besvarer Jehova denne bønnen? Ja. Bibelen sier: «Esau løp ham i møte, og han begynte å omfavne ham og falle ham om halsen og kysse ham.» – 1. Mos 32:11–20; 33:1–4.

3. Hva lærer vi av beretningen om Jakob og Esau?

3 Beretningen om Jakob og Esau viser at vi bør gjøre alt vi kan for å ordne opp i problemer som kan true freden og enheten i menigheten. Jakob hadde ikke gjort noe galt mot Esau, og han skyldte ham ikke noen unnskyldning. Det var Esau som hadde foraktet førstefødselsretten og solgt den til Jakob for en bolle med stuing. Likevel gikk Jakob inn for å stifte fred med Esau. (1. Mos 25:31–34; Hebr 12:16) Jakobs eksempel viser hvor langt vi bør være villige til å gå for å bevare freden med våre kristne brødre. Det viser også at når vi ber den sanne Gud om å hjelpe oss til å klare dette, vil han besvare våre bønner. Bibelen inneholder mange andre eksempler som viser at vi må være fredsstiftere.

Det beste eksempel

4. Hva har Gud gjort for å frelse menneskene fra synd og død?

4 Jehova er den fremste fredsstifter – «den Gud som gir fred». (Rom 15:33) Tenk på alt det han har gjort for at vi skal kunne stå i et fredelig forhold til ham. Som syndige etterkommere av Adam og Eva fortjener vi «den lønn synden betaler». (Rom 6:23) Men i sin store kjærlighet sendte han sin elskede Sønn fra himmelen for at han skulle bli født som et fullkomment menneske, slik at vi kunne bli frelst. Og Sønnen var villig til å gjøre sin Fars vilje og la Guds fiender drepe ham. (Joh 10:17, 18) Den sanne Gud oppreiste sin elskede Sønn, som senere framstilte verdien av sitt utgytte blod for sin Far. Dette blodet skulle tjene som en løsepenge for å utfri angrende syndere av evig død. – Les Hebreerne 9:14, 24.

5, 6. Hvilken virkning har Jesu utgytte blod på det ødelagte forholdet mellom Gud og den syndige menneskehet?

5 Hvilken virkning har Guds Sønns gjenløsningsoffer på det ødelagte forholdet mellom Gud og den syndige menneskehet? «Den tukt som skulle tjene til vår fred, lå på ham, og på grunn av hans sår er det blitt helbredelse for oss», står det i Jesaja 53:5. I stedet for å bli betraktet som Guds fiender kan lydige mennesker nå glede seg over et fredelig forhold til Gud. «Ved hjelp av [Jesus] har vi utfrielsen ved en løsepenge ved dennes blod, ja tilgivelsen for våre overtredelser.» – Ef 1:7.

6 Bibelen sier: «Gud fant det godt å la hele fylden bo i [Kristus].» Det er fordi Kristus er den sentrale skikkelsen i gjennomføringen av Guds hensikt. Og hva er Guds hensikt? Det er å «forlike alle andre ting med seg selv igjen ved å stifte fred ved det blod [Kristus] utgjøt». «Alle andre ting» som Gud på denne måten bringer inn i et fredelig forhold til seg, er «det på jorden» og «det i himlene». Hva sikter det til? – Les Kolosserne 1:19, 20.

7. Hva er «det i himlene» og «det på jorden», som blir brakt inn i et fredelig forhold til Gud?

7 Gjenløsningsofferet gjør det mulig for de salvede kristne, som «er blitt erklært rettferdige» som Guds sønner, å «ha fred med Gud». (Les Romerne 5:1.) De blir omtalt som «det i himlene», fordi de har et himmelsk håp og «skal herske som konger over jorden» og tjene som prester for Gud. (Åp 5:10) «Det på jorden» sikter på den annen side til angrende mennesker som til slutt vil oppnå evig liv på jorden. – Sal 37:29.

8. Hvordan kan det være til hjelp å tenke over Jehovas eksempel når det oppstår problemer i menigheten?

8 Paulus gav uttrykk for sin inderlige takknemlighet for gjenløsningsofferet da han skrev til de salvede kristne i Efesos: «Gud, som er rik på barmhjertighet, har . . . gjort oss levende sammen med Kristus, selv da vi var døde i overtredelser – ved ufortjent godhet er dere blitt frelst.» (Ef 2:4, 5) Enten vi har et himmelsk håp eller et jordisk håp, står vi i stor takknemlighetsgjeld til Gud for hans barmhjertighet og ufortjente godhet. Våre hjerter blir fylt av takknemlighet når vi tenker over hvor langt Jehova var villig til å gå for at menneskene skal ha fred med ham. Når vi møter problemer som truer freden og enheten i menigheten, bør vi ikke da tenke med verdsettelse på hans eksempel og la det motivere oss til å være fredsstiftere?

Lær av Abrahams og Isaks eksempel

9, 10. Hvordan viste Abraham at han var en fredsstifter?

9 Bibelen sier om patriarken Abraham: «’Abraham trodde på Jehova, og det ble tilregnet ham som rettferdighet’, og han ble kalt ’Jehovas venn’.» (Jak 2:23) Abrahams tro kom tydelig til uttrykk ved at han bevarte et fredelig forhold til andre. Da Abrahams buskap ble større, oppstod det en spent situasjon mellom hans gjetere og gjeterne til hans nevø Lot. (1. Mos 12:5; 13:7) Abraham og Lot bestemte seg derfor for å skille lag. Men hvordan skulle Abraham gå fram i denne vanskelige situasjonen? Han sa ikke hva nevøen hans skulle gjøre, selv om han var eldre enn ham og hadde et spesielt vennskap med Jehova. Abraham viste at han var en ekte fredsstifter.

10 «Jeg ber deg, la det ikke fortsette å være trette mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine gjetere; vi menn er jo brødre», sa Abraham til Lot. Han fortsatte: «Står ikke hele landet til din rådighet? Vær snill og skill lag med meg. Hvis du går til venstre, så vil jeg gå til høyre; men hvis du går til høyre, så vil jeg gå til venstre.» Lot valgte det frodigste området, men Abraham bar ikke nag av den grunn. (1. Mos 13:8–11) Da Lot senere ble tatt til fange av invaderende hærstyrker, nølte ikke Abraham med å komme nevøen sin til unnsetning. – 1. Mos 14:14–16.

11. Hva gjorde Abraham for å stå i et fredelig forhold til sine filistiske naboer?

11 Tenk videre på hvordan Abraham gjorde så godt han kunne for å stå i et fredelig forhold til filisterne, som også bodde i Kanaans land. «Med vold» hadde filisterne tatt en brønn med vann som Abrahams tjenere hadde gravd i Be’er-Sjeba. Hvordan reagerte Abraham, han som tidligere hadde overvunnet fire konger som hadde tatt Lot til fange? I stedet for å ta opp kampen for å få brønnen tilbake valgte Abraham å tie om saken. Med tiden kom filisterkongen til Abraham for å slutte en fredspakt med ham. Først etter at Abraham hadde sverget at han skulle være god mot kongens etterkommere, tok han opp saken med den stjålne brønnen. Kongen ble rystet over å høre om det som hadde skjedd, og gav brønnen tilbake til Abraham. Abraham på sin side fortsatte å bo fredelig som fastboende utlending i landet. – 1. Mos 21:22–31, 34.

12, 13. (a) Hvordan fulgte Isak sin fars eksempel? (b) Hvordan ble Isak velsignet for at han var fredelig?

12 Abrahams sønn Isak fulgte sin fars eksempel. Det kom tydelig til uttrykk i den måten han behandlet filisterne på. På grunn av en hungersnød måtte Isak og hans husstand flytte nordover fra Be’er-Lakai-Roi, i det regnfattige Negev-området, til Gerar, som lå i et frodigere område som tilhørte filisterne. Der ble Isak velsignet av Jehova med rike avlinger og større buskap. Filisterne begynte derfor å misunne ham. De unnet ham ikke den samme framgangen som den hans far hadde hatt, så de stoppet til alle de brønnene som Abrahams tjenere hadde gravd i området. Til slutt sa filisterkongen til Isak at han skulle ’dra bort fra dem’. Den fredelige mannen Isak gjorde som han fikk beskjed om. – 1. Mos 24:62; 26:1, 12–17.

13 Etter at Isak hadde flyttet lenger vekk, gravde hyrdene hans en annen brønn. De filistiske hyrdene hevdet at vannet var deres. Men i likhet med sin far begynte ikke Isak å slåss om en brønn. I stedet bad han sine menn om å grave en ny brønn. Men filisterne gjorde krav på den også. For å bevare freden flyttet Isak den store leiren sin til enda et nytt sted. Der gravde tjenerne hans en brønn som Isak kalte Rehobot. Med tiden flyttet han til det mer fruktbare Be’er-Sjeba, hvor Jehova velsignet ham og sa: «Vær ikke redd, for jeg er med deg, og jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.» – 1. Mos 26:17–25.

14. Hvordan viste Isak seg å være en fredsstifter da filisterkongen ville slutte en fredspakt med ham?

14 Isak kunne naturligvis ha kjempet for sin rett til å bruke alle de brønnene som hans tjenere hadde gravd. For da filisterkongen og hans embetsmenn kom til Isak i Be’er-Sjeba for å slutte en fredspakt med ham, sa de: «Vi har tydelig sett at Jehova har vært med deg.» Men for å bevare freden hadde Isak flere ganger valgt å flytte framfor å kjempe mot filisterne. Også denne gangen, da kongen og hans menn kom til ham, viste han at han var en fredsstifter. Den historiske beretningen sier: «Da laget han til et festmåltid for dem, og de spiste og drakk. Neste morgen stod de tidlig opp, og de kom med edfestede erklæringer overfor hverandre. Deretter sendte Isak dem bort, og de drog fra ham i fred.» – 1. Mos 26:26–31.

Lær av Josefs eksempel

15. Hvorfor klarte ikke Josefs brødre å tale fredelig til ham?

15 Isaks sønn Jakob viste seg å bli «en uklanderlig mann». (1. Mos 25:27) Som vi drøftet i begynnelsen, gikk Jakob inn for å stifte fred med sin bror, Esau. Jakob hadde uten tvil lært av sin fars gode eksempel. Men hva med Jakobs sønner? Av alle hans tolv sønner var det Josef han elsket høyest. Josef var lydig og respektfull, og han var sterkt opptatt av sin fars interesser. (1. Mos 37:2, 14) Men Josefs eldre brødre ble så sjalu på ham at de ikke kunne tale fredelig til ham. De hatet Josef så sterkt at de solgte ham som slave og lurte faren til å tro at Josef var blitt drept av et villdyr. – 1. Mos 37:4, 28, 31–33.

16, 17. Hvordan viste Josef at han ønsket å ha et fredelig forhold til brødrene sine?

16 Jehova viste seg å være med Josef. Med tiden ble Josef førsteminister i Egypt – den mektigste i riket nest etter farao. Da en hard hungersnød tvang Josefs brødre til Egypt, kjente de ikke Josef igjen, trolig på grunn av de egyptiske embetsklærne. (1. Mos 42:5–7) Josef kunne lett ha gjengjeldt det brødrene hans hadde gjort mot ham og deres far. Men han ønsket ikke å hevne seg; han ville slutte fred med dem. Da det var tydelig at de angret, gav han seg til kjenne for dem og sa: «Vær nå ikke bedrøvet og vær ikke vrede på dere selv fordi dere solgte meg hit; Gud har nemlig sendt meg i forveien for dere for å bevare liv.» Deretter begynte han å kysse alle sine brødre og å gråte. – 1. Mos 45:1, 5, 15.

17 Etter at deres far, Jakob, var død, trodde Josefs brødre at Josef kanskje kom til å hevne seg på dem. Da de sa dette til ham, «brast [han] i gråt» og sa: «Vær nå ikke redde. Jeg skal selv fortsette å forsyne dere og deres små barn med mat.» Den fredselskende Josef «trøstet . . . dem og talte beroligende til dem.» – 1. Mos 50:15–21.

«Skrevet til vår opplæring»

18, 19. (a) Hva har du lært av de eksemplene vi har sett på i denne artikkelen? (b) Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?

18 Paulus skrev: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» (Rom 15:4) Hva har vi lært av vårt største eksempel, Jehova, og av de bibelske beretningene om Abraham, Isak, Jakob og Josef?

19 Får vi ikke lyst til å gjøre alt det vi kan for å bevare et fredelig forhold til andre, når vi tenker på det Jehova har gjort for å reparere det ødelagte forholdet mellom ham og den syndige menneskehet? Beretningene om Abraham, Isak, Jakob og Josef viser at foreldre kan ha god innflytelse på barna sine. Disse beretningene viser også at Jehova velsigner oss hvis vi prøver å bevare et fredelig forhold til andre. Ja, Paulus omtaler Jehova som «den Gud som gir fred»! (Les Romerne 15:33; 16:20.) Den neste artikkelen viser hvorfor Paulus understreket behovet for å jage etter fred, og hvordan vi kan være fredsstiftere.

Hva har du lært?

• Hva gjorde Jakob for å stifte fred med Esau?

• Hva blir du motivert til å gjøre når du tenker på det Jehova har gjort for at vi skal kunne være hans venner?

• Hva har du lært av beretningene om Abraham, Isak, Jakob og Josef?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 23]

Hva var det viktigste Jakob gjorde da han skulle stifte fred med Esau?