1, 2. (a) Hvordan traff du det valget at du ville tjene Gud? (b) Hvilke spørsmål kan vi stille om vår åndelige arv?

MILLIONER av oss har truffet det kloke valget å tjene Jehova Gud og følge nøye i Jesu Kristi fotspor. (Matt 16:24; 1. Pet 2:21) Vi tar ikke lett på det at vi har innviet vårt liv til Gud. Vårt valg var ikke basert på en overfladisk kjennskap til noen få skriftsteder, men på et grundig studium av Guds Ord. Gjennom vårt studium lærte vi mange trosstyrkende detaljer om den arven Jehova har lovt dem som ‘tilegner seg kunnskap om ham og om ham som han har utsendt, Jesus Kristus’. – Joh 17:3; Rom 12:2.

²For å bevare et godt forhold til vår himmelske Far må vi treffe valg som er i samsvar med hans vilje. I denne artikkelen skal vi derfor drøfte disse viktige spørsmålene: Hva er vår arv? Hvordan bør vi se på den? Hva kan vi gjøre for å være sikre på at vi mottar arven? Hva vil hjelpe oss til å treffe kloke valg?

3. Hvilken arv er lovt (a) de salvede og (b) de «andre sauer»?

³Et forholdsvis lite antall kristne ser fram til å motta «en uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv» – det uvurderlige privilegium å herske sammen med Kristus i himmelen. (1. Pet 1:3, 4) For å få denne arven må de bli «født på ny». (Joh 3:1–3) Hvilken arv er lovt de millioner som tilhører Jesu «andre sauer», og som samarbeider med hans salvede etterfølgere i forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike? (Joh 10:16) De andre sauer vil få den arven som Adam og Eva aldri fikk – evig liv på en paradisisk jord uten lidelser, død eller sorg. (Åp 21:1–4) Jesus kunne derfor gi dette løftet til en ugjerningsmann  som døde samtidig med ham: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.» – Luk 23:43.

4. Hvilke velsignelser kan vi glede oss over allerede nå?

⁴Allerede nå er det visse trekk ved vår arv som vi kan glede oss over. Fordi vi viser tro på den «løsepengen som er betalt av Kristus Jesus», har vi indre fred og et nært forhold til Gud. (Rom 3:23–25) Vi har en klar forståelse av de dyrebare løftene som Guds Ord inneholder. Det å være en del av et internasjonalt, kjærlig brorskap er også noe som gir oss inderlig glede. Og det er et stort privilegium å være et av Jehovas vitner. Så mange grunner vi har til å være takknemlige for vår arv!

5. Hva har Satan prøvd å gjøre mot Guds folk, og hva kan hjelpe oss til å stå fast mot hans listige anslag?

⁵Men for at vi ikke skal miste vår enestående arv, må vi fortsette å være oppmerksomme på de knepene Satan bruker. Satan har alltid prøvd å påvirke Guds folk til å treffe valg som kunne koste dem deres arv. (4. Mos 25:1–3, 9) Ettersom Satan vet at han snart skal bli tilintetgjort, har han intensivert sine forsøk på å villede oss. (Les Åpenbaringen 12:12, 17.) For å klare å «stå fast mot Djevelens listige anslag» må vi fortsette å sette stor pris på vår arv. (Ef 6:11) I den forbindelse er patriarken Isaks sønn Esau et advarende eksempel for oss.

6, 7. Hvem var Esau, og hvilken arv hadde han i vente?

⁶For nesten 4000 år siden ble Isak og Rebekka foreldre til tvillingene Esau og Jakob. Etter hvert som disse tvillingene ble eldre, ble det tydelig at de var veldig forskjellige, både når det gjaldt personlighet og interesser. «Esau ble en mann som forstod seg på jakt, en villmarkens mann», mens «Jakob var en uklanderlig mann, som bodde i telt». (1. Mos 25:27) Bibeloversetteren Robert Alter sier om det hebraiske ordet som er gjengitt med «uklanderlig», at det «overbringer tanken om å være hederlig og også uskyldig».

⁷Da Esau og Jakob var 15 år, døde farfaren deres, Abraham, men Jehovas løfte til Abraham gjaldt fortsatt. Jehova gjentok det senere overfor Isak og framhevet at alle jordens nasjoner skulle velsigne seg ved hjelp av Abrahams ætt. (Les 1. Mosebok 26:3–5.) Dette løftet viste at Messias – den trofaste ‘ætten’ i 1. Mosebok 3:15 – skulle være en etterkommer av Abraham. Som Isaks førstefødte sønn hadde Esau den juridiske retten til dette løftet. For en enestående arv Esau hadde i vente! Satte han pris på den?

8, 9. (a) Hvilket valg traff Esau med hensyn til sin arv? (b) Hva innså Esau flere år senere om sitt valg, og hvordan reagerte han?

⁸En dag da Esau kom inn fra marken, så han at Jakob «holdt på med å koke en stuing». «Fort», sa Esau, «gi meg en munnfull, er du snill, av det røde – det røde der, for jeg er trett!» Jakob svarte Esau ved å si: «Selg meg først førstefødselsretten din!» Hvilket valg traff Esau? Utrolig nok sa han: ‘Til hvilken nytte er en førstefødselsrett for meg?’ Ja, Esau valgte en bolle med linsestuing framfor førstefødselsretten sin! For at salget av førstefødselsretten skulle være juridisk bindende, krevde Jakob: «Gi meg først din ed!» Uten å nøle gav Esau avkall på førstefødselsretten. Jakob gav da «Esau brød og linsestuing, og han gav seg til å spise og drikke. Så reiste han seg og gikk sin vei. Slik foraktet Esau førstefødselsretten». – 1. Mos 25:29–34.

 ⁹Da Isak flere år senere trodde at han skulle dø, sørget Rebekka for at Jakob virkelig fikk den førstefødselsretten Esau hadde gitt avkall på. Da Esau for sent innså hvilket dårlig valg han hadde truffet, bønnfalt han Isak: «Velsign meg, ja meg også, far! . . . Har du ikke spart en velsignelse til meg?» Da Isak sa at han ikke kunne gjøre om på den velsignelsen han allerede hadde gitt Jakob, ‘hevet Esau sin røst og brast i gråt’. – 1. Mos 27:30–38.

10. Hvordan så Jehova på Esau og Jakob, og hvorfor?

¹⁰Hvilke trekk ved Esaus holdning legger vi merke til i den bibelske beretningen? Det å få tilfredsstilt kjødelige ønsker og begjær var tydeligvis viktigere for ham enn å få de framtidige velsignelsene som hans arv ville ha medført. Esau verdsatte ikke førstefødselsretten sin og viste at han egentlig ikke hadde kjærlighet til Gud. Han brydde seg heller ikke om hvilke konsekvenser denne handlemåten ville få for hans etterkommere. Jakob, derimot, hadde dyp verdsettelse av sin arv. Han fulgte for eksempel den veiledningen foreldrene gav ham om det å velge en kone. (1. Mos 27:46 til 28:3) Det valget Jakob traff i denne forbindelse, krevde tålmodighet og selvoppofrelse av ham, men det førte til at han ble en av Messias’ forfedre. Hvordan så Gud på Esau og Jakob? Gjennom profeten Malaki sa Jehova: «Jeg elsket Jakob, og Esau har jeg hatet.» – Mal 1:2, 3.

11. (a) Hvorfor har Esaus eksempel betydning for oss som kristne? (b) Hvorfor snakket Paulus om utukt i forbindelse med det Esau gjorde?

¹¹Har det Bibelen sier om Esau, noen betydning for de kristne i dag? Ja, i høy grad. Apostelen Paulus sa til sine trosfeller at de måtte passe nøye på at «det ikke er noen utuktig eller noen som ikke verdsetter hellige ting, slik som Esau, som i bytte for ett måltid gav bort sine rettigheter som førstefødt». (Hebr 12:16) Denne advarselen er like aktuell i vår tid. For at vi ikke skal gi etter for kjødelige ønsker og begjær og miste vår åndelige arv, må vi fortsette å verdsette hellige ting. Men hvorfor snakket Paulus om utukt i forbindelse med det Esau gjorde? Fordi hvis man har en slik kjødelig innstilling som Esau hadde, er det mer sannsynlig at man vil gi avkall på hellige ting til fordel for nytelser som Bibelen forbyr, for eksempel utukt.

12. (a) Hvordan prøver Satan å bryte ned vår åndelighet? (b) Hvilke bibelske eksempler kan hjelpe oss når vi må treffe vanskelige valg?

¹²Som tjenere for Jehova oppsøker vi selvfølgelig ikke situasjoner som kunne  føre til at vi ble fristet til å gjøre oss skyldige i seksuell umoral. I stedet ber vi til Jehova Gud om hjelp til ikke å gi etter når noen prøver å få oss til å være ulydige mot ham. (Matt 6:13) Men samtidig som vi anstrenger oss for å bevare vår ulastelighet i denne moralsk fordervede verden, prøver Satan hele tiden å bryte ned vår åndelighet. (Ef 6:12) Som denne onde verdens gud vet Djevelen hvordan han skal bruke fristelser for å få ufullkomne mennesker til å gi etter for sine urette ønsker og begjær. (1. Kor 10:8, 13) Sett at du for eksempel kommer i en situasjon der du føler deg fristet til å begå en umoralsk handling. Hva vil du velge å gjøre? Vil du være som Esau, som sa: ‘Fort! Gi meg det!’ Eller vil du stå imot fristelsen og flykte fra den, slik som Jakobs sønn Josef gjorde da han ble fristet av Potifars kone? – Les 1. Mosebok 39:10–12.

13. (a) Hvordan har mange i dag handlet slik som Josef, men hvordan har noen handlet slik som Esau? (b) Hva må vi gjøre nå for å unngå å handle slik som Esau?

¹³Mange av våre brødre og søstre har vært i situasjoner der de har måttet velge om de ville handle slik som Esau eller som Josef. De fleste har handlet på en klok måte og gledet Jehovas hjerte. (Ordsp 27:11) Men noen av våre trosfeller har valgt å handle slik som Esau når de har møtt en fristelse, og dermed har de satt sin åndelige arv i fare. Av de sakene som hvert år må behandles av et domsutvalg, og som kanskje også fører til eksklusjon, er det et betydelig antall som dreier seg om seksuell umoral. Så viktig det er at vi bereder vårt hjerte nå – før vi kommer opp i situasjoner der vår ulastelighet blir satt på prøve! (Sal 78:8) Det er minst to ting vi kan gjøre som vil styrke oss til å stå imot fristelser og hjelpe oss til å treffe kloke valg senere.

14. Hvilke spørsmål kan hjelpe oss til å «avsky det onde» og ‘holde fast ved det gode’?

¹⁴Det første vi må gjøre, er å tenke over konsekvensene av våre handlinger. Hvor stor pris vi setter på vår åndelige arv, henger nøye sammen med hvor dyp kjærlighet vi har til Jehova, han som gir oss arven. Vi ønsker jo ikke å såre en vi er glad i, men prøver å oppføre oss på en måte som han synes er bra. Vi bør derfor ta oss tid til å tenke over hva konsekvensene vil bli for oss og andre hvis vi gir etter for urene kjødelige ønsker og begjær. Vi bør spørre oss selv: Hvordan vil en slik selvisk handlemåte påvirke mitt forhold til Jehova? Hvilken virkning vil den gale handlemåten ha på familien min? Hvordan vil den berøre mine brødre og søstre i menigheten? Kan jeg få andre til å snuble? (Fil 1:10) Vi kan også spørre: Er den kortvarige umoralske nytelsen verdt den hjertesorgen et slikt valg vil medføre? Ønsker jeg virkelig å ende opp som Esau, som gråt bittert da han innså hva han hadde gjort? (Hebr 12:17) Det at vi reflekterer over slike spørsmål, vil hjelpe oss til å «avsky det onde» og ‘holde fast ved det gode’. (Rom 12:9) Og det som først og fremst vil få oss til å holde fast ved vår arv, er kjærligheten til Jehova. – Sal 73:28.

15. Hva vil bygge opp vår motstandskraft mot fristelser som setter vår åndelighet i fare?

¹⁵Det andre vi må gjøre, er å bygge opp vår motstandskraft. Jehova gir oss rikelig med hjelp til å gjøre det, slik at vi kan stå imot fristelser som setter vår åndelighet i fare. Denne hjelpen innbefatter bibelstudium, kristne møter, felttjeneste og bønn. (1. Kor 15:58) Hver gang vi åpner vårt hjerte for Jehova i bønn, og  hver gang vi har en meningsfylt andel i den kristne tjeneste, bygger vi opp vår motstandskraft, slik at vi klarer å stå imot fristelser. (Les 1. Timoteus 6:12, 19.) Hvor stor motstandskraft vi har, kommer i høy grad an på vår egen innsats. (Gal 6:7) Det framgår tydelig av Ordspråkene, kapittel 2.

16, 17. Hvordan kan vi tilegne oss evnen til å treffe kloke valg?

¹⁶Ordspråkene, kapittel 2, oppmuntrer oss til å tilegne oss visdom og tenkeevne. Dette er egenskaper som vil sette oss i stand til å velge mellom rett og galt, mellom det å vise selvdisiplin og det å gi etter for urette lyster. Men vi må være villige til å anstrenge oss for å utvikle disse egenskapene. Bibelen understreker denne grunnleggende sannheten ved å si: «Min sønn, hvis du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du gir akt på visdommen med ditt øre, slik at du kan bøye ditt hjerte til skjelneevnen, og hvis du roper på forstanden og lar din røst kalle på skjelneevnen, hvis du fortsetter å søke etter den som etter sølv og lete etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå frykten for Jehova, og kunnskap om Gud skal du finne. For det er Jehova som gir visdom; fra hans munn kommer kunnskap og skjelneevne.» – Ordsp 2:1–6.

¹⁷Vi må altså oppfylle de betingelsene som er nevnt i Ordspråkene, hvis vi skal klare å tilegne oss evnen til å treffe kloke valg. Vi kan klare å stå imot fristelser hvis vi lar Jehovas ord forme vårt indre menneske, hvis vi fortsetter å be om at Gud må lede oss, og hvis vi fortsetter å søke etter kunnskapen om Gud som om vi leter etter skjulte skatter.

18. Hva er du fast bestemt på å fortsette å gjøre, og hvorfor?

¹⁸Jehova gir slike gaver som kunnskap, forstand, skjelneevne og visdom til dem som anstrenger seg for å få dem. Jo mer vi søker etter dem og bruker dem, desto nærere blir vårt forhold til Giveren, Jehova. Vårt fortrolige forhold til Jehova Gud vil i sin tur tjene som en beskyttelse for oss når vi står overfor en fristelse. Det at vi holder oss nær til Jehova og har ærefrykt for ham, vil beskytte oss mot å begå alvorlige synder. (Sal 25:14; Jak 4:8) Måtte vi alle verdsette vennskapet med Jehova og anvende den visdommen han gir oss. Det vil motivere oss til å fortsette å treffe valg som gleder Jehovas hjerte og beskytter oss mot å miste vår arv.