1. Hvorfor var Syrias og Israels komplott dømt til å mislykkes?

EN GANG mellom 762 og 759 fvt. erklærte kongen i Israel (nordriket) og kongen i Syria krig mot Juda rike. Hvilket mål hadde de? De ville erobre Jerusalem, avsette kong Akas og sette en annen mann på tronen, kanskje en som ikke var en etterkommer av kong David. (Jes 7:5, 6) Kongen i Israel burde ha visst bedre. Jehova hadde bestemt at det alltid skulle være en etterkommer av David på Hans trone, og Jehovas ord går alltid i oppfyllelse. – Jos 23:14; 2. Sam 7:16.

2–4. Forklar hvordan Jesaja 7:14, 16 ble oppfylt (a) på 700-tallet fvt. (b) på den tiden da Jesus ble født.

² Først så det ut til at den syrisk-israelittiske alliansen kom til å vinne krigen. I bare ett slag mistet Akas 120 000 tapre soldater! Ma’aseja, «kongens sønn», ble drept. (2. Krøn 28:6, 7) Men Jehova fulgte med. Han husket sitt løfte til David og sendte profeten Jesaja med et svært oppmuntrende budskap.

³ Jesaja sa: «Se, den unge piken skal i sannhet bli gravid, og hun føder en sønn, og hun skal med sikkerhet gi ham navnet Immanuel. . . . før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet til de to kongene som du føler en knugende redsel for [Syria og Israel], være fullstendig forlatt.» (Jes 7:14, 16) Den første delen av denne profetien blir ofte anvendt på Messias’ fødsel, og det med rette. (Matt 1:23) Men siden «de to kongene», kongen i Syria og kongen i Israel, ikke lenger var noen trussel mot Juda på den tiden da Jesus ble født, må profetien om Immanuel ha fått en første oppfyllelse på Jesajas tid.

⁴ Kort tid etter at Jesaja kom med denne spesielle  kunngjøringen, ble hans kone gravid og fødte en sønn som fikk navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas. Det er mulig at denne gutten var den «Immanuel» som Jesaja nevnte i profetien. * I bibelsk tid hendte det at et barn fikk ett navn ved fødselen, kanskje til minne om en spesiell hendelse, men at det også hadde et annet navn, som foreldrene og slektningene brukte. (2. Sam 12:24, 25) Det er ikke noe som tyder på at Jesus noen gang ble tiltalt ved navnet Immanuel. – Les Jesaja 7:14; 8:3, 4.

5. Hvilken uklok avgjørelse traff kong Akas?

⁵ Mens Israel og Syria hadde oppmerksomheten rettet mot Juda, var det en annen nasjon, en sterk militærmakt, som hadde store planer når det gjaldt denne regionen. Det var Assyria, som var i ferd med å bli et verdensrike. Ifølge Jesaja 8:3, 4 skulle assyrerne «føre bort rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria» før de angrep Juda rike, som lå lenger sør. Istedenfor å stole på Guds ord gjennom Jesaja inngikk den troløse Juda-kongen Akas en skjebnesvanger pakt med assyrerne, noe som senere førte til at Juda ble undertrykt av dem. (2. Kong 16:7–10) Som leder, eller hyrde, for Juda skulle Akas ha beskyttet sitt folk. Men han sviktet. Vi kan spørre oss selv: Stoler jeg på Gud eller på mennesker når jeg må treffe viktige avgjørelser? – Ordsp 3:5, 6.

6. Hvordan var Hiskia annerledes enn Akas?

⁶ Akas døde i 746 fvt., og hans sønn Hiskia arvet Juda rike, som var i en elendig tilstand både materielt og åndelig sett. Hva ville den unge, nyinnsatte kongen prioritere? Å styrke Judas skrantende økonomi? Nei. Hiskia var et åndelig menneske, en god hyrde for sitt folk, sin hjord. Det første han gjorde, var å gjenopprette den rene tilbedelse og å styrke den egensindige nasjonens svekkede forhold til Jehova. Da Hiskia forstod hva Gud ville at han skulle gjøre, gikk han besluttsomt til handling. Han er virkelig et godt eksempel for oss! – 2. Krøn 29:1–19.

7. Hvorfor var det viktig for levittene å bli forsikret om at de hadde den nye kongens støtte?

⁷ Levittene skulle spille en viktig rolle i forbindelse med gjenopprettelsen av den rene tilbedelse. Hiskia hadde derfor et møte med dem for å forsikre dem om at han støttet dem. Se for deg de trofaste levittene som var på dette møtet og kanskje gråt av glede da de hørte kongen erklære: «Det er dere Jehova har utvalgt til å stå framfor ham for å gjøre tjeneste for ham.» (2. Krøn 29:11) Ja, det var tydelig at levittene hadde fått i oppdrag å fremme den rene tilbedelse.

8. Hva mer gjorde Hiskia for å bygge opp folkets åndelighet, og hva førte det til?

⁸ Hiskia inviterte alle i Juda og Israel til en stor påskefeiring. Etterpå feiret man de usyrede brøds høytid, som varte i sju dager. Folket gledet seg så stort over høytiden at de fortsatte å feire den i sju dager til. Bibelen forteller: «Det ble stor glede i Jerusalem, for siden Salomos, Davids sønns, Israels konges, dager hadde det ikke skjedd noe slikt i Jerusalem.» (2. Krøn 30:25, 26) Denne høytiden var veldig inspirerende for hele folket. Vi leser i 2. Krønikebok 31:1: «Så snart de var ferdige med alt dette, . . . knuste de de hellige støttene og hogg ned de hellige pælene og  rev ned offerhaugene og altrene.» Dette viste tydelig at Juda nå hadde begynt å vende tilbake til Jehova. Denne åndelige renselsen skulle vise seg å være meget viktig med tanke på det som snart skulle skje.

9. (a) Hvordan ble det satt en stopper for Israels planer? (b) Hvordan gikk det med Sankeribs felttog i Juda til å begynne med?

⁹ Akkurat som Jesaja hadde forutsagt, erobret assyrerne nordriket Israel og førte innbyggerne der i landflyktighet. Dermed ble det satt en stopper for Israels planer om å innsette en tronraner som konge over Juda. Men hva med Assyrias planer? Assyrerne vendte nå oppmerksomheten mot Juda. Bibelen sier: «I kong Hiskias fjortende år drog Sankerib, kongen i Assyria, opp mot alle Judas befestede byer og begynte å erobre dem.» Én kilde forteller at Sankerib erobret i alt 46 byer i Juda. Forestill deg hvordan du ville ha følt det hvis du hadde bodd i Jerusalem på den tiden og fikk høre at byene i Juda falt én etter én etter hvert som de assyriske hærstyrkene rykket fram! – 2. Kong 18:13.

10. Hvorfor kan Mika 5:5, 6 ha oppmuntret Hiskia?

¹⁰ Hiskia var selvfølgelig oppmerksom på den faren som nærmet seg. Men han fikk ikke panikk og bad ikke om hjelp fra en hedensk nasjon, slik hans frafalne far, Akas, hadde gjort. Hiskia stolte på Jehova. (2. Krøn 28:20, 21) Han kan ha hatt kjennskap til det som profeten Mika, som levde samtidig med ham, hadde forutsagt om Assyria: «Hva assyreren angår, . . . så vil vi måtte oppreise sju hyrder mot ham, ja åtte høvdinger blant menneskene. Og de skal gjete Assyrias land med sverdet.» (Mi 5:5, 6) Disse inspirerte ordene må ha oppmuntret Hiskia. De viste at det ville framstå en svært uvanlig hær, og at de assyriske angriperne til slutt ville bli slått.

11. Når vil profetien om sju hyrder og åtte høvdinger få sin viktigste oppfyllelse?

¹¹ Profetien om sju hyrder og åtte høvdinger («fyrster», NO 2011) skulle få sin viktigste oppfyllelse lenge etter at Jesus ble født, han som blir omtalt som «hersker i Israel», og som «har sin opprinnelse  i de tidligste tider». (Les Mika 5:1, 2.) Dette vil skje på et tidspunkt da Jehovas tjeneres eksistens blir truet av en motbilledlig «assyrer». Hvilke styrker vil Jehova, ved sin Sønn, som nå regjerer, stille opp mot denne skremmende fienden? Det skal vi komme tilbake til. Men la oss først se hva vi kan lære av det Hiskia gjorde da assyrerne truet.

12. Hva gjorde Hiskia og de som samarbeidet med ham, for å beskytte Guds folk?

¹² Når vi føler at vi ikke kan løse et problem, er Jehova alltid villig til å gi oss den hjelpen vi trenger. Men han venter at vi selv gjør det vi kan. Hiskia rådførte seg med «sine fyrster og sine veldige menn», og de bestemte seg for «å stoppe til vannet i de kildene som var utenfor byen . . . Videre fattet [Hiskia] mot og bygde opp hele den nedbrutte muren og reiste tårn på den, og utenfor bygde han en annen mur, og han . . . laget kastevåpen i stor mengde og skjold». (2. Krøn 32:3–5) På denne tiden brukte Jehova en rekke modige menn til å beskytte sitt folk og tjene som hyrder – Hiskia, hans fyrster og de åndelig sterke profetene.

13. Hva var det viktigste Hiskia gjorde for å forberede folket på assyrernes angrep? Forklar.

¹³ Det neste Hiskia gjorde, var enda viktigere enn å stoppe til kildene utenfor byen og å forsterke bymurene. Som den omsorgsfulle hyrden han var, samlet han folket og gav dem åndelig oppmuntring med ordene: «Vær ikke redde eller skrekkslagne på grunn av kongen i Assyria . . . for det er flere med oss enn med ham. Med ham er en arm av kjød, men med oss er Jehova vår Gud, for å hjelpe oss og for å utkjempe våre slag.» For en trosstyrkende påminnelse – Jehova ville kjempe for sitt folk! Da jødene hørte dette, begynte de «å støtte seg til Hiskias, Judas konges, ord». Legg merke til at det var ‘Hiskias ord’ som fikk folket til å være modige. Han og hans fyrster og «veldige menn», foruten profetene Mika og Jesaja, viste seg å være gode hyrder, slik Jehova hadde forutsagt gjennom sin profet. – 2. Krøn 32:7, 8; les Mika 5:5, 6.

14. Hvem var rabsjaken, hva sa han, og hvordan reagerte folket?

¹⁴ Assyrerkongen slo leir ved Lakisj, sørvest for Jerusalem. Derfra sendte han tre sendebud og krevde at folket i byen overgav seg. Hans fremste talsmann, som hadde den offisielle tittelen «rabsjake», brukte flere forskjellige taktikker. Rabsjaken talte på hebraisk og oppfordret folket til å forråde kongen og overgi seg til assyrerne. Han kom også med et falskt løfte – han sa at de skulle bli flyttet til et land hvor de kunne ha et komfortabelt liv. (Les 2. Kongebok 18:31, 32.) Rabsjaken påstod også at Jehova ikke ville kunne redde jødene fra assyrerne, like lite som andre nasjoners guder hadde kunnet beskytte sine tilbedere. Klokelig nok prøvde ikke folket å svare på den baktalerske propagandaen. Jehovas tjenere i dag følger ofte deres eksempel. – Les 2. Kongebok 18:35, 36.

15. Hva måtte Jerusalems innbyggere gjøre, og hvordan reddet Jehova byen?

¹⁵ Hiskia var forståelig nok svært urolig, men istedenfor å be en annen nasjon om hjelp sendte han bud på profeten Jesaja. Jesaja sa til Hiskia: «Han [Sankerib] skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil inn i den.» (2. Kong 19:32) Jerusalems innbyggere trengte ikke å gripe til våpen, men de måtte være modige og ikke gi opp. Jehova ville kjempe for Juda. Og det gjorde han  virkelig! «Det skjedde samme natt at Jehovas engel deretter gikk ut og slo i hjel hundre og åttifem tusen i assyrernes leir.» (2. Kong 19:35) Innbyggerne i Jerusalem ble reddet – ikke fordi Hiskia hadde tilstoppet vannkildene og forsterket murene, men fordi Jehova grep inn.

16. Hvem i dag svarer til (a) Jerusalems innbyggere? (b) «assyreren»? (c) de sju hyrdene og de åtte høvdingene?

¹⁶ Profetien om sju hyrder og åtte høvdinger får sin viktigste oppfyllelse i vår tid. Innbyggerne i fortidens Jerusalem ble angrepet av assyrerne. I nær framtid kommer Jehovas tilsynelatende sårbare folk til å bli angrepet av den motbilledlige «assyreren», som vil ha til hensikt å utrydde dem. I Bibelen leser vi om både dette angrepet og angrepet fra ‘Gog av Magog’, angrepet fra «Nordens konge» og angrepet fra «jordens konger». (Esek 38:2, 10–13; Dan 11:40, 44, 45; Åp 17:14; 19:19) Dreier dette seg om forskjellige angrep? Ikke nødvendigvis. Det er mulig at Bibelen bruker forskjellige uttrykk om det samme angrepet. Hvem vil Jehova ifølge Mikas profeti «oppreise» mot denne uforsonlige fienden, «assyreren»? Overraskende nok vil han la det framstå ‘sju hyrder, ja åtte høvdinger’! (Mi 5:5) Hyrdene og høvdingene (eller ‘fyrstene’, NO 2011) i denne uvanlige hæren er de eldste i menighetene. (1. Pet 5:2) I dag har Jehova sørget for at det finnes mange åndelige menn som tjener som hyrder for hans dyrebare sauer og styrker dem med tanke på det angrepet som vil komme fra den motbilledlige «assyreren». * Mikas profeti sier at disse hyrdene skal «gjete Assyrias land med sverdet». (Mi 5:6) Ett av deres «krigførings våpen» er «åndens sverd», Guds Ord. – 2. Kor 10:4; Ef 6:17.

17. Hvilke fire ting kan de eldste lære av den beretningen vi har drøftet?

¹⁷ Eldste som leser denne artikkelen, kan lære noe viktig av den beretningen vi har drøftet her: (1) Det viktigste vi kan gjøre for å forberede oss på det framtidige angrepet fra «assyreren», er å styrke vår tro på Gud og å hjelpe våre brødre og søstre til å gjøre det samme. (2) Når «assyreren» angriper, må de eldste være fullstendig overbevist om at Jehova vil utfri oss. (3) Når den tiden kommer, kan det tenkes at den livsviktige veiledningen vi får fra Jehovas organisasjon, ikke virker praktisk fra et menneskelig synspunkt. Vi må alle være rede til å følge de instruksene vi kan komme til å få, enten disse virker fornuftige fra et strategisk eller menneskelig synspunkt, eller ikke. (4) De som setter sin lit til verdslig utdannelse, materielle ting eller menneskelige organisasjoner, bør forandre sin tenkemåte nå. De eldste må være klare til å hjelpe enkeltpersoner som vakler i troen.

18. Hvordan kan det at vi tenker på denne beretningen, hjelpe oss i framtiden?

¹⁸ På et tidspunkt som ligger foran oss, vil Guds tjenere i vår tid virke like sårbare som de jødene som var stengt inne i Jerusalem på Hiskias tid. Måtte vi alle når den tiden kommer, finne styrke i Hiskias ord. La oss huske dette: Med våre fiender «er en arm av kjød, men med oss er Jehova vår Gud, for å hjelpe oss og for å utkjempe våre slag»! – 2. Krøn 32:8.