BIBELEN sier at en mann skal «elske sin hustru som seg selv», og at en hustru skal «ha dyp respekt for sin mann». Når begge to fyller sine roller, blir de «ett kjød». (Ef 5:33; 1. Mos 2:23, 24) Etter hvert som tiden går, blir det nære forholdet mellom dem sterkere, og det blir også den kjærligheten de har til hverandre. Følelsene til et lykkelig gift par er på en måte flettet inn i hverandre, som røttene på to trær som vokser side om side.

Men hva om den ene ektefellen dør? Da blir dette sterke båndet brutt. Den etterlatte sitter ofte igjen med en blanding av ulike følelser, som hjertesorg og ensomhet og kanskje til og med sinne eller skyldfølelse. Daniella, som var gift i 58 år, opplevde at mange hun kjente, mistet ektefellen sin. * Men etter at hun selv mistet mannen sin, sa hun: «Før forstod jeg aldri hvordan et slikt tap føles. Det er umulig å skjønne det før en går igjennom det selv.»

Noen forskere mener at det ikke er noe som forårsaker mer stress enn det å miste en kjær ektefelle. Mange som har opplevd et slikt tap, er enig i det. Millie mistet mannen sin for mange år siden. Når hun beskriver livet sitt som enke, sier hun: «Jeg føler meg helt lammet.» Hun sikter til den følelsesmessige tilstanden hun befinner seg i etter å ha blitt alene etter 25 års ekteskap.

 Susan mente tidligere at enker som sørget over mannen sin i årevis, gav uttrykk for overdreven sorg. Så døde mannen hennes, etter 38 års ekteskap. Det har nå gått over 20 år, men likevel sier hun: «Jeg tenker på ham hver dag.» Det hender ofte at hun tar til tårene fordi hun savner ham så mye.

Også Bibelen viser at den smerten som tapet av en ektefelle fører til, er både fryktelig vond og langvarig. Da Sara døde, kom mannen hennes, Abraham, «inn for å holde klage over [henne] og for å gråte over henne». (1. Mos 23:1, 2) Selv om Abraham trodde på oppstandelsen, følte han en intens sorg da hans kjære kone døde. (Hebr 11:17–19) Og Jakob glemte ikke sin elskede kone Rakel etter at hun var død. Han snakket kjærlig om henne til sønnene sine. – 1. Mos 44:27; 48:7.

Hva kan vi lære av disse bibelske eksemplene? Enker og enkemenn føler ofte smerte i mange år. Vi bør ikke se på deres tårer og tunge stunder som svakhet, men som en forståelig følge av det store tapet de har opplevd. De kan trenge vår medfølelse og støtte i lang tid.

Det er ikke lett for en enke eller enkemann å venne seg til å være alene igjen. Etter flere års ekteskap vet en mann vanligvis hvordan han skal oppmuntre sin kone når hun føler seg nedfor eller er frustrert. Hvis han blir borte, blir også den som gir henne kjærlighet og oppmuntring, borte. På tilsvarende måte finner en kone etter hvert ut hvordan hun skal få mannen sin til å føle seg trygg og glad. Hennes vennlige berøring og beroligende ord og den oppmerksomheten hun vier hans interesser og behov, er noe han virkelig setter høyt. Hvis hun dør, kan han føle en tomhet i livet. Mange som er blitt alene, ser derfor på framtiden med usikkerhet og frykt. Hvilket bibelsk prinsipp kan hjelpe dem til å føle trygghet og sinnsro?

«Vær . . . aldri bekymret for morgendagen, for morgendagen vil ha sine egne bekymringer. Hver dag har nok med sitt eget onde.» (Matt 6:34) Da Jesus sa dette, tenkte han spesielt på det som har med materielle behov å gjøre, men disse ordene har hjulpet mange til å holde ut det vonde tapet av en de har vært glad i. Charles mistet sin kone, og noen måneder senere skrev han: «Jeg føler fortsatt et intenst savn etter Monique, og noen ganger virker det som det bare blir verre. Men jeg er klar over at dette er normalt, og at noe av smerten vil avta etter hvert, etter som tiden går.»

Ja, Charles måtte la tiden gå. Hvordan klarte han å holde ut? Han sa: «Med Jehovas hjelp tok jeg én dag om gangen.» Charles ble ikke overmannet av sorgen. Smerten forsvant ikke over natten, men den tok heller ikke all plass i livet hans. Hvis du har mistet ektefellen din, så prøv å ta én dag om gangen. Du vet ikke hvilke positive ting en ny dag kan bringe.

Døden hørte ikke med til Jehovas opprinnelige hensikt. Den hører tvert imot med til «Djevelens gjerninger». (1. Joh 3:8; Rom 6:23) Satan bruker  døden og den frykt den kan forårsake, til å holde mange i trelldom og til å få dem til å føle håpløshet. (Hebr 2:14, 15) Satan fryder seg når noen blir så fortvilet at de tror at de aldri kommer til å bli ordentlig lykkelige igjen, ikke engang i Guds nye verden. Den smerte en sørgende ektefelle føler, er derfor en følge av Adams synd og Satans opprør. (Rom 5:12) Jehova skal fullstendig rette opp igjen den skade som Satan har forårsaket, og tilintetgjøre hans grusomme våpen, døden. De som blir frigjort fra den frykt som Satan ønsker å skape i oss, innbefatter mange som har mistet en ektefelle, slik du kanskje har gjort.

Når de døde blir oppreist til liv her på jorden, vil det naturligvis bli mange forandringer i menneskelige relasjoner. Tenk på foreldre, besteforeldre og andre forfedre som vil vende tilbake til livet og gå fram mot fullkommenhet side om side med sine barn og barnebarn. Problemer som følger med høy alder, vil bli borte. Kan det være at de yngre generasjonene må lære seg å betrakte sine besteforeldre og andre forfedre på en helt annen måte enn de gjør i dag? Og tror vi ikke at slike forandringer vil høre med til de forbedringene som vil skje blant menneskene?

Det kan være mange ting vi lurer på som har med de oppstandne å gjøre, for eksempel dem som har mistet to eller flere ektefeller. Saddukeerne stilte et spørsmål om en kvinne som mistet sin første ektemann, så den andre og deretter  enda flere ektemenn. (Luk 20:27–33) Hvilket forhold vil det bli mellom slike personer i oppstandelsen? Vi vet rett og slett ikke, og det er ikke noe poeng i å spekulere eller bli urolig på grunn av uvissheten. Her må vi stole på Gud. Én ting er sikkert – uansett hva Jehova vil gjøre i framtiden, så vil det være godt, noe å håpe på, ikke noe å frykte.

Guds Ord viser tydelig at det vil finne sted en oppstandelse fra de døde. Bibelens beretninger om personer som i gammel tid ble oppreist fra de døde, er en garanti for at «alle de som er i minnegravene, skal høre [Jesu] røst og komme ut». (Joh 5:28, 29) Mennesker som lever på den tiden da dette skjer, vil glede seg over å ta imot dem som er blitt frigjort fra dødens grep. Og vi kan vel knapt forestille oss hvor lykkelige de oppstandne vil være.

Etter hvert som de døde kommer fram, vil jorden bli fylt med glede som aldri før. Milliarder av mennesker som har vært døde, vil igjen ha en plass blant de levende. (Mark 5:39–42; Åp 20:13) Alle som har mistet en de har vært glad i, kan finne trøst i å meditere over dette framtidige miraklet.

Vil noen ha grunn til å være triste når denne storslagne oppstandelsen finner sted? Bibelen svarer nei. Ifølge Jesaja 25:8 skal Jehova «i sannhet oppsluke døden for evig». Dette innebærer at den smerte som døden fører med seg for de etterlatte, vil bli fullstendig fjernet, for profetien sier videre at Jehova skal «tørke tårene av alle ansikter». Hvis du føler sorg nå fordi din livspartner er død, vil oppstandelsen virkelig gi deg grunn til å føle stor lykke.

Ingen av oss kan fullt ut forstå alt det Gud skal gjøre for menneskene i den nye verden. Jehova sier: «Som himlene er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.» (Jes 55:9) Jesu løfte om den kommende oppstandelse gir oss mulighet til å vise at vi har tillit til Jehova, slik  Abraham hadde. Det viktigste hver og én av oss kan gjøre nå, er å gjøre Guds vilje og dermed bli «regnet verdige til å få del i den andre tingenes ordning» sammen med dem som får en oppstandelse. – Luk 20:35.

Hvis du reflekterer over det strålende håpet Bibelen holder fram, vil det hjelpe deg til ikke å være bekymret for framtiden. Fra et menneskelig synspunkt ser framtiden dyster ut. Men Jehova gir oss håp om noe bedre. Vi kan ikke vite nøyaktig hvordan Jehova skal tilfredsstille alle våre behov og ønsker, men vi bør ikke tvile på at han skal gjøre det. Apostelen Paulus skrev: «Et håp som ses, er ikke noe håp, for når en ser noe, håper en da på det? Men når vi håper på det vi ikke ser, fortsetter vi å vente på det med utholdenhet.» (Rom 8:24, 25) Et sterkt håp om at Gud skal oppfylle sine løfter, vil hjelpe deg til å holde ut. Ved å være utholdende vil du få oppleve den strålende tiden da Jehova skal «gi deg det ditt hjerte ber om». Han skal ‘mette alt levende med hva det ønsker’. – Sal 37:4; 145:16; Luk 21:19.

Kort tid før Jesus døde, ble apostlene fylt av uro og engstelse. Jesus trøstet dem med disse ordene: «La ikke deres hjerter bli urolige. Vis tro på Gud; vis også tro på meg.» Han sa til dem: «Jeg skal ikke etterlate dere som foreldreløse. Jeg kommer til dere.» (Joh 14:1–4, 18, 27) Disse ordene ville gi hans salvede etterfølgere opp gjennom århundrene grunn til å ha håp og til å vise utholdenhet. Heller ikke de som lengter etter å se sine kjære døde i oppstandelsen, har noen grunn til å fortvile. Jehova og hans Sønn vil ikke svikte dem. Det kan du være sikker på!