VÅR Skaper har hedret oss mennesker ved å gi oss en verdifull gave – den frie vilje. Og han velsigner rikelig dem som uselvisk bruker sin frie vilje til å fremme den sanne tilbedelse, opphøye hans hellige navn og støtte hans storslagne hensikt. Jehova ønsker ikke en mekanisk lydighet som skriver seg fra trusler eller tvang. Han ønsker tvert imot at vi tjener ham av et villig hjerte, motivert av ekte kjærlighet og dyp verdsettelse.

Da israelittene var i Sinai-ødemarken, gav Jehova dem beskjed om å bygge en helligdom hvor han skulle tilbes. Han sa: «Samle inn et bidrag til Jehova blant dere. La enhver som er villig av hjertet, levere det inn som Jehovas bidrag.» (2. Mos 35:5) Den enkelte israelitt kunne gi det han var i stand til, og hvert frivillig bidrag – uansett hva det var, og hvor stort eller lite det var – kunne brukes på en passende måte for at Guds vilje skulle skje. Hvordan var reaksjonen?

«Alle som ble drevet av sitt hjerte», og «alle som ble tilskyndt av sin ånd», kom med en frivillig gave. Alle gav «villig av hjertet». Både menn og kvinner bidrog med noe til Jehovas arbeid: brosjer, øreringer, ringer, gull, sølv, kobber, blå tråd, purpurrødfarget ull, kermesrødt materiale, fint lin, geitehår, rødfargede værskinn, selskinn, akasietre, edelstener, balsam og olje. «Det viste seg å være nok materiale til alt det arbeid som skulle utføres, ja mer enn nok.» – 2. Mos 35:21–24, 27–29; 36:7.

Det som gledet Jehova mest, var ikke de materielle gavene, men at de som støttet den rene tilbedelse på denne måten, hadde en slik villig innstilling. De ble også motivert til å gi av sin tid og sine krefter. «Alle de kvinnene som hadde et vist hjerte, spant med sine hender», sier beretningen. Ja, «alle de kvinnene som ble tilskyndt av sitt hjertes visdom, spant geitehåret». Det står at Jehova gav Besalel «visdom, forstand og kunnskap og dyktighet i all slags kunsthåndverk». Han gav Besalel og Oholiab de ferdighetene de trengte for å kunne gjøre alt det arbeidet de hadde fått i oppdrag å utføre. – 2. Mos 35:25, 26, 30–35.

Da Jehova oppfordret israelittene til å komme med et bidrag, hadde han full tillit til at ‘enhver som var villig av hjertet’, ville støtte den sanne tilbedelse. Han velsignet rikelig dem som hadde en villig holdning, ved å lede dem og gi dem stor glede. Jehova viste på denne måten at når han velsigner sine tjeneres villighet, kan han sørge for at de ikke mangler de ressursene eller den ekspertisen de trenger for å kunne gjøre hans vilje. (Sal 34:9) Når du uselvisk tjener Jehova av et villig hjerte, kan du være sikker på at han vil velsigne deg.