Noah og vannflommen — en sann beretning, ikke en myte

LENGTER du etter en bedre verden — en verden der folk lever i fred med hverandre, en verden uten krig, kriminalitet og undertrykkelse? Da kan du fatte mot på grunnlag av en historisk beretning som du kanskje kjenner godt. Det er beretningen om Noah, et godt menneske som bygde en ark som gjorde det mulig for ham og hans familie å overleve en verdensomfattende flom der de onde gikk til grunne.

Få beretninger er mer kjent enn beretningen om det som skjedde med Noah. Den står i den bibelske boken 1. Mosebok, kapitlene 6 til og med 9, og den er blitt gjenfortalt i Koranen og finnes i overleveringer hos utallige folkeslag jorden over. Har vannflommen virkelig funnet sted, eller er beretningen bare en myte eller en legende som skal oppmuntre folk til å gjøre det som er rett? Teologer og forskere har diskutert dette spørsmålet i flere hundre år. Men Bibelen, Guds Ord, gir ikke rom for tvil — beretningen er sann, ikke oppdiktet. Tenk over dette:

Beretningen i 1. Mosebok forteller oss nøyaktig hvilket år, hvilken måned og hvilken dag vannflommen begynte, når og hvor arken la seg til hvile, og når jorden var blitt tørr. Den inneholder også nøyaktige detaljer om arkens innredning og mål, og om hvilke materialer den var bygd av. Oppdiktede historier, derimot, inneholder vanligvis vage og uklare beskrivelser.

To slektsregistre i Bibelen bekrefter at Noah var en virkelig person. (1. Krønikebok 1: 4; Lukas 3: 36) Både Esra og Lukas, som samlet disse slektshistoriske opplysningene, var omhyggelige forskere. Lukas førte Jesu Kristi slektslinje tilbake til Noah.

Noah eller vannflommen ble omtalt av profetene Jesaja og Esekiel og av apostlene Paulus og Peter. — Jesaja 54: 9; Esekiel 14: 14, 20; Hebreerne 11: 7; 1. Peter 3: 19, 20; 2. Peter 2: 5.

Jesus Kristus viste til vannflommen da han sa: «Akkurat som det gikk til i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager: De spiste, de drakk, menn giftet seg, kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og flommen kom og tilintetgjorde dem alle.» (Lukas 17: 26, 27) Hvis flommen på Noahs tid ikke hadde funnet sted, ville det Jesus sa om «Menneskesønnens dager», ha vært uten mening.

Apostelen Peter forutsa at det skulle komme «spottere», mennesker som ville håne det Bibelen sier. Han skrev: ’I samsvar med deres ønske unngår dette deres oppmerksomhet, at datidens verden [verden på Noahs tid] ble tilintetgjort da den ble oversvømt av vann.’ Bør dette historiske faktum som Peter viser til, unngå vår oppmerksomhet? Absolutt ikke! Peter fortsetter: «De himler og den jord som nå er, [er] spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres.» — 2. Peter 3: 3—7.

Enda en gang kommer Gud til å tilintetgjøre de onde, og enda en gang vil det være noen som får overleve. Ved å etterligne den måten Noah levde på, kan vi være blant de rettferdige som får komme inn i en bedre verden.