Forutsigelser om Messias

JØDENE kjente til det Jesaja og andre profeter hadde skrevet om Messias, så de ventet i lang tid på hans komme. Ja, på Jesu tid var det mange jøder som «gikk i forventning» om at Messias snart skulle stå fram. (Lukas 3: 15) Det er interessant å se at Bibelens profetier gir bemerkelsesverdig detaljerte opplysninger om Messias’ liv. Det finnes ikke noe menneske som av seg selv kunne forutsi slike hendelser, eller som kunne sørge for at Jesus opplevde disse tingene.

Detaljerte opplysninger om Messias’ fødsel. Jesaja forutsa at Messias, eller Kristus, skulle bli født av en jomfru. Etter at apostelen Matteus hadde omtalt de mirakuløse omstendighetene rundt Jesu fødsel, skrev han: «Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt av Jehova gjennom hans profet, som sa: ’Se, jomfruen skal bli gravid og føde en sønn.’» (Matteus 1: 22, 23;  Jesaja 7: 14) Jesaja forutsa også at Kristus skulle være en etterkommer av David, og han omtalte Isai, Davids far, ved navn. I samsvar med det nedstammet Jesus direkte fra David. (Matteus 1: 6, 16; Lukas 3: 23, 31, 32) Før han ble født, sa derfor engelen Gabriel til hans mor, Maria: «Gud skal gi ham hans far Davids trone.» — Lukas 1: 32, 33; Jesaja 11: 1—5, 10; Romerne 15: 12.

Detaljerte opplysninger om Messias’ liv. I synagogen i Nasaret leste den voksne Jesus høyt fra Jesajas profeti, deriblant disse ordene: «Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige.» Så anvendte han profetien på seg selv ved å si: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt.» (Lukas 4: 17—21; Jesaja 61: 1, 2) Jesaja forutsa også at Jesus skulle opptre på en vennlig, mild og liketil måte overfor dem som hadde behov for å bli helbredet. Matteus skriver: «Mange fulgte ham, og han leget dem alle, men han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent, for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jesaja . . . ’Han skal ikke trette eller rope høyt . . . Intet knekket siv skal han knuse.’» — Matteus 8: 16, 17; 12: 10—21; Jesaja 42: 1—4; 53: 4, 5.

Detaljerte opplysninger om Messias’ lidelser. Jesaja profeterte at Messias skulle bli avvist av flertallet i Israel, og at han skulle bli «en snublestein» for dem. (1. Peter 2: 6—8; Jesaja 8: 14, 15) Og det var det som skjedde. Trass i Jesu mange mirakler «trodde de ikke på ham, slik at det ord profeten Jesaja uttalte, ble oppfylt: ’Jehova, hvem har trodd på det som er blitt hørt av oss?’» (Johannes 12: 37, 38; Jesaja 53: 1) Noe som bidrog til jødenes mangel på tro, var den utbredte, men feilaktige oppfatning at Messias straks skulle befri nasjonen for det romerske styret og gjenreise et uavhengig jordisk rike i Davids slektslinje. Ettersom Jesus led og døde, kunne de fleste jødene ikke godta ham som Messias. Men i virkeligheten hadde Jesaja forutsagt at Messias skulle gjennomgå lidelser før han ble Konge.

I Jesajas bok sier Messias profetisk: «Min rygg gav jeg til dem som slo . . . Mitt ansikt skjulte jeg ikke for ydmykelser og spytt.» Matteus forteller hva som skjedde da Jesus stod for retten: «De [spyttet] ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene. Andre slo ham i ansiktet med åpen hånd.» (Jesaja 50: 6; Matteus 26: 67) «Han lot seg bli plaget; likevel åpnet han ikke sin munn,» skrev Jesaja. Da Pilatus forhørte Jesus om jødenes anklager, «svarte [Jesus] ham ikke, nei ikke et ord, så stattholderen undret seg meget». — Jesaja 53: 7; Matteus 27: 12—14; Apostlenes gjerninger 8: 28, 32—35.

Detaljerte opplysninger om Messias’ død. Jesajas profeti fortsatte å bli oppfylt da Jesus døde, og også i tiden etter det. Jesaja forutsa: «Han skal få sitt gravsted hos de onde, og hos den rike klassen i sin død.» (Jesaja 53: 9) Hvordan kunne denne tilsynelatende selvmotsigende profetien bli oppfylt? Da Jesus døde, ble han pælfestet mellom to røvere. (Matteus 27: 38) Men senere kom den velstående Josef fra Arimatea og la Jesu legeme i sin egen nylig uthogde grav. (Matteus 27: 57—60) Det er også verdt å merke seg at Jesu død oppfylte et av de viktigste trekkene ved Jesajas profeti. I en omtale av Messias sier Jesaja: «Den rettferdige, min tjener, [skal]  bringe mange i en rettferdig stilling; og deres misgjerninger skal han selv bære.» Ja, ved Jesu død ble det skaffet til veie en gjenløsning, slik at alle trofaste mennesker kan slippe å bære den byrde som synden utgjør. — Jesaja 53: 8, 11; Romerne 4: 25.

Profetier som med sikkerhet kommer til å bli oppfylt

Når apostlene og Jesus selv brukte Skriftene for å vise hvem som var Messias, siterte de oftere fra Jesajas profeti enn fra noen annen bok i Bibelen. Men Jesajas bok var ikke den eneste som forutsa framtiden. Mange andre profetier i De hebraiske skrifter blir også oppfylt på Jesus, hans rike og alt det positive som Riket skal utrette i framtiden. * (Apostlenes gjerninger 28: 23; Åpenbaringen 19: 10) Hvor sikkert var det at disse profetiene skulle bli oppfylt? Jesus sa til sine jødiske tilhørere: «Tenk ikke at jeg er kommet for å tilintetgjøre Loven eller Profetene [det vil si De hebraiske skrifter]. Jeg er ikke kommet for å tilintetgjøre, men for å oppfylle; for jeg sier dere i sannhet at snarere skal himmel og jord forsvinne enn at den minste bokstav eller en liten del av en bokstav på noen måte skal forsvinne fra Loven og ikke alt finne sted.» — Matteus 5: 17, 18.

Jesus framhevet også hvordan bibelske profetier ble oppfylt på ting som skjedde rundt ham, eller skulle bli oppfylt på ting som gjaldt framtiden. (Daniel 9: 27; Matteus 15: 7—9; 24: 15) Jesus og hans disipler forutsa dessuten selv framtidige hendelser, deriblant mange som vi har sett finne sted i vår tid. Den neste artikkelen drøfter disse oppfyllelsene av bibelske profetier, og også andre oppfyllelser, som ennå hører framtiden til.

[Fotnote]

[Bilde på side 4]

«Jomfruen skal . . . føde en sønn»

[Bilde på side 5]

«Mitt ansikt skjulte jeg ikke for ydmykelser»