Historien bak Tarsis-skipene

«Tarsis-skip var dine handelskaravaner.» — ESEKIEL 27: 25, NO 1978/85.

TARSIS-SKIPENE bidrog til å gjøre kong Salomo rik. Det folket som bygde dem, påvirket utviklingen av det greske og det romerske alfabetet. De grunnla også en by, Byblos, som gav navn til den mest innflytelsesrike boken i historien.

Hvem var det som bygde og brukte Tarsis-skipene? Hvorfor har skipene fått dette navnet? Og hvordan er dette folket og båtene deres med på å bekrefte Bibelens nøyaktighet?

Middelhavets herrer

Det var fønikerne som bygde de farkostene som ble kjent som Tarsis-skipene. De var dyktige sjøfolk allerede tusen år før Kristi tid. Hjemlandet  deres var den smale kyststripen som omtrent svarer til våre dagers Libanon. Områdene i nord, øst og sør var okkupert av andre nasjoner. I vest lå det enorme Middelhavet. Fønikerne vendte seg mot havet i sin søken etter rikdom.

Litt etter litt bygde de fønikiske sjøfolkene opp en blomstrende handelsflåte. Etter hvert som inntektene økte og teknologien gikk framover, bygde de større skip som kunne tåle lengre sjøreiser. Etter at fønikerne hadde nådd Kypros, Sardinia og Balearene, fulgte de den nordafrikanske kysten vestover til de kom til Spania. (Se kartet.)

De fønikiske skipsbyggerne bygde båter som var 30 meter lange. Disse fartøyene ble antagelig kalt «Tarsis-skip» fordi de kunne tilbakelegge den 4000 kilometer lange reisen fra Fønikia til Sør-Spania, som muligens var det området som ble kalt Tarsis. *

Fønikerne hadde kanskje ikke ambisjoner om å erobre verden, men de ønsket å tjene penger. Det gjorde de ved å opprette handelsstasjoner. Og som handelsmenn ble de Middelhavets herrer.

Utenfor Middelhavet

I sin søken etter rikdom våget fønikerne seg ut i Atlanterhavet. Skipene fortsatte å holde seg nær spanskekysten helt til de kom til et område som ble kalt Tartessos. Omkring år 1100 fvt. grunnla de en by som de kalte Gadir. Denne nye havnebyen, som nå er kjent som Cádiz i Spania, ble en av de første store byene i Vest-Europa.

Fønikerne drev handel med salt, vin, tørrfisk, seder, furu, metallarbeider, glass, broderier, fint lin og stoffer farget i den kjente fargen tyrisk purpur. Hva kunne Spania tilby i bytte mot dette?

Sør-Spania viste seg å ha middelhavsområdets største forekomster av sølv og andre verdifulle metaller. Profeten Esekiel sa om  Tyrus, fønikernes viktigste havneby: «Du drev handel i Spania og tok sølv, jern, tinn og bly i betaling for dine mange varer.» — Esekiel 27: 12, Today’s English Version.

Fønikerne oppdaget en nærmest uuttømmelig forekomst av disse metallene i nærheten av elven Guadalquivir, ikke langt fra Cádiz. De samme metallene utvinnes fremdeles i dette området, som nå kalles Río Tinto. I omkring 3000 år er det blitt utvunnet malm av høy kvalitet i gruvene her.

Da handelsruten mellom Spania og Fønikia var godt etablert, opprettet fønikerne monopol på spansk sølv. Sølv i imponerende mengder ble fraktet til Fønikia og også til nabolandet Israel. Kong Salomo i Israel inngikk handelsforbindelser med den fønikiske kongen Hiram. På Salomos tid ble derfor sølv «slett ikke regnet for noe». — 1. Kongebok 10: 21. *

Fønikerne var dyktige handelsfolk, men de kunne være hensynsløse. Det sies at de noen ganger lurte folk til å komme om bord i skipene deres for å vise dem varene sine, men så tok dem til slaver i stedet. Med tiden vendte de seg til og med imot sine tidligere handelspartnere, israelittene, og solgte dem som slaver. Av den grunn forutsa hebraiske profeter at den fønikiske byen Tyrus skulle bli ødelagt. Disse profetiene ble til slutt oppfylt av Aleksander den store i 332 fvt. (Joel 3: 6; Amos 1: 9, 10) Denne ødeleggelsen markerte slutten på den fønikiske æra.

Den fønikiske arv

I likhet med alle andre dyktige forretningsfolk inngikk fønikerne skriftlige avtaler. De brukte et alfabet som ligner mye på gammelhebraisk. Andre nasjoner så fordelene ved det fønikiske alfabetet. Med noen små forandringer kom det til å danne grunnlaget for det greske alfabetet, som i sin tur ble forløperen for de romerske bokstavene, som utgjør et av de mest brukte alfabetene i dag.

I tillegg ble den viktige fønikiske byen Byblos et senter for distribueringen av papyrus, datidens papir. Det at papyrus ble brukt som skrivemateriale, førte til at boken gradvis så dagens lys. Det norske ordet som blir brukt om verdens mest utbredte bok, Bibelen, kommer faktisk fra navnet Byblos. Ja, den historiske beretningen om fønikerne og skipene deres er med på å bekrefte at Bibelen er fast forankret i fakta.

[Fotnoter]

[Kart på side 27]

(Se den trykte publikasjonen)

FØNIKISKE HANDELSRUTER

SPANIA

TARTESSOS

Guadalquivir

Gadir

Korsika

Balearene

Sardinia

Sicilia

Kreta

Kypros

Byblos

Tyrus

MIDDELHAVET

Esjon-Geber

Rødehavet

AFRIKA

[Bilde på side 27]

Et fønikisk skip avbildet på en mynt fra det tredje eller fjerde århundre fvt.

[Bilde på side 27]

Ruiner fra en fønikisk bosetning i Cádiz i Spania

[Bilderettigheter på side 26]

Museo Naval, Madrid

[Bilderettigheter på side 27]

Mynt: Museo Arqueológico Municipal. Puerto de Sta. María, Cádiz; ruiner: Yacimiento Arqueológico de Doña Blanca, Pto. de Sta. María, Cádiz, España