Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Har Gud et navn?

Har Gud et navn?

Har Gud et navn?

Vanlige svar:

▪ «Hans navn er Gud.»

▪ «Han har ikke et personlig navn.»

Hva sa Jesus?

▪ «Slik skal dere da be: ’Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.’» (Matteus 6: 9) Jesus var klar over at Gud har et navn.

▪ «Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent, for at den kjærlighet som du har elsket meg med, skal være i dem og jeg i forening med dem.» (Johannes 17: 26) Jesus gjorde Guds navn kjent.

▪ «Dere skal slett ikke se meg før dere sier: ’Velsignet er han som kommer i Jehovas navn!’» (Lukas 13: 35; Salme 118: 26) Jesus brukte Guds navn.

GUD sier selv hva hans navn er: «Jeg er Jehova. Det er mitt navn.» * (Jesaja 42: 8) Jehova er den tradisjonelle formen av det hebraiske navnet som Gud gav seg selv. Du vil kanskje bli overrasket over å høre at dette unike hebraiske navnet forekommer flere tusen ganger i gamle bibelhåndskrifter. Det forekommer faktisk oftere enn noe annet navn i Bibelen.

Noen svarer kanskje «Gud» eller «Herren» på spørsmålet om hva som er Guds navn. Men det er like lite opplysende som det ville være å svare «politikeren» på et spørsmål om hvem som er blitt statsminister. Disse svarene er ufullstendige, for ingen av ordene «Gud», «Herren» eller «politikeren» er egennavn.

Hvorfor har Gud åpenbart sitt navn for oss? Jo, for at vi skal kunne bli bedre kjent med ham. En person kan for eksempel bli kalt sjef, pappa eller bestefar, avhengig av omstendighetene. Disse betegnelsene forteller oss naturligvis litt om vedkommende, men navnet hans får oss til å tenke på alt det vi vet om ham. Slike titler som Herre, Den Allmektige, Far og Skaper retter på lignende måte oppmerksomheten mot forskjellige sider ved Guds gjerninger. Men det er bare hans personlige navn, Jehova, som får oss til å tenke på alt det vi vet om ham. Hvordan kan en egentlig kjenne Gud uten å vite hva hans navn er?

Det er imidlertid ikke nok bare å vite hva Guds navn er; vi må også bruke det. Hvorfor? Fordi Bibelen sier: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» – Romerne 10: 13; Joel 2: 32.

[Fotnote]

^ avsn. 9 Det blir gitt en forklaring på betydningen av Guds navn og på hvorfor noen bibeloversettelser utelater det, på sidene 195–197 i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, som er utgitt av Jehovas vitner.

[Uthevet tekst på side 6]

En person kan bli kalt sjef, pappa eller bestefar, avhengig av omstendighetene. Men hans personlige navn får oss til å tenke på alt det vi vet om ham