Syklonen i Myanmar – hvordan mange fikk hjelp

DEN 2. mai 2008 ble Myanmar (Burma) rammet av den ødeleggende syklonen Nargis, noe som straks ble slått stort opp i nyhetene verden over. * Nesten 140 000 mennesker ble meldt omkommet eller savnet etter at en voldsom stormflo hadde slått inn over elven Irrawaddys deltaområde.

Selv om det bor mange Jehovas vitner i området, ble bemerkelsesverdig nok ingen av dem skadet. En vesentlig grunn til at de overlevde, var at de søkte ly i sine solide forsamlingshus, Rikets saler. Ett sted satt 20 Jehovas vitner og 80 andre landsbyboere på taket på Rikets sal i ni timer mens flomvannet steg bortimot fem meter. Alle sammen overlevde. Tragisk nok var det 300 andre i den samme landsbyen som omkom. I mange landsbyer var Rikets sal den eneste bygningen som stod igjen.

To dager etter syklonen sendte Jehovas vitners avdelingskontor i Yangon et nødhjelpsteam til menigheten i Bothingone, en landsby i den nedre delen av deltaet. Etter at disse hjelpemannskapene hadde reist gjennom hardt rammede områder, der de måtte passe seg for ranere og passerte råtnende lik, kom de fram til Bothingone med ris, tørkede nudler, vann og stearinlys. De var det første nødhjelpsteamet som kom fram til området. Etter at de hadde gitt de lokale vitnene hjelpeforsyningene, holdt de bibelske taler for å oppmuntre dem og gav dem bibler og bibelsk litteratur, ettersom alt de eide, var blitt skylt vekk under syklonen.

 De syklonrammede vitnene hadde en bemerkelsesverdig innstilling. En som tilhørte en menighet i det herjede Irrawaddy-området, sa: «Alt vi hadde, er borte. Alle husene våre er ødelagt. Alle avlingene våre er ødelagt. Alt drikkevannet er skittent på grunn av oversvømmelsene. Likevel er ikke brødrene og søstrene så bekymret som andre. De stoler på Jehova og hans organisasjon. Vi vil følge de retningslinjene vi får, enten vi blir værende i landsbyen eller må dra et annet sted.»

En gruppe på 30 Jehovas vitner som også hadde mistet alt de eide og hadde, sang entusiastisk Rikets sanger på sin ti timer lange reise til det stedet der nødhjelpsteamene hadde mat, klær og husly til dem. Før de kom fram dit, fikk de imidlertid høre at Jehovas vitner holdt et kretsstevne i en by i nærheten. De bestemte seg for å gå på dette stevnet først for å få åndelig føde og glede seg over kristent samvær.

I hele det syklonrammede området var 35 av Jehovas vitners bolighus blitt helt ødelagt, mens 125 av dem var delvis ødelagt, og 8 Rikets saler hadde fått mindre skader. Heldigvis var ikke avdelingskontoret blitt alvorlig rammet av syklonen.

Til å begynne med var det helt umulig å komme til og fra avdelingskontoret, for store trær hadde veltet og blokkerte veiene i området. Bare noen timer etter at uværet hadde stilnet, var over 30 medlemmer av staben ved avdelingskontoret med på å rydde unna trærne for hånd. Mens de holdt på med det, stod folk forundret og så på. Etter kort tid kom noen kvinner som var Jehovas vitner, med kaldt drikke og frisk frukt til arbeiderne og også til naboene, som ikke kunne tro det de var vitne til. Da en journalist så hva som foregikk, spurte han: «Hvem er disse menneskene som jobber så effektivt?» Da han fikk vite det, sa han: «Jeg skulle ønske at flere viste en slik ekte samfunnsånd som Jehovas vitner gjør!»

Vitnene opprettet raskt to nødhjelpsutvalg som skulle koordinere hjelpearbeidet i hver sin region. Flere hundre frivillige var med i nødhjelpsteamene. Etter få dager ble det bygd nye hus til vitner som hadde mistet hjemmet sitt. Da et av nødhjelpsteamene kom for å bygge et nytt hus til et av Jehovas vitner, kunne ikke naboene hennes tro sine egne øyne. En av naboene sa: «Denne kvinnen som er et Jehovas vitne, får huset sitt bygd opp igjen av folk fra kirken sin. Ingen av mine buddhistiske venner har kommet for å hjelpe meg. Jeg skulle ha blitt et vitne da hun forkynte for meg!»

Da bygningsarbeidere og nødhjelpsutvalget inspiserte et hus i Thanlyn som var nesten helt ødelagt, ble de dypt rørt over det som familien, som var Jehovas vitner, sa til dem: «Det har ikke skjedd noe. Huset vårt er ok. Vi kan bo her – ikke noe problem! Noen vitner har ikke noe hus i det hele tatt. Gå heller og hjelp dem!»

I et område i Yangon prøvde noen å søke ly i en av kirkene under syklonen. Men kirkedøren var blitt låst, og ingen kunne komme seg inn. Folk ble oppbrakt og ville slå inn døren. Jehovas vitner hjalp på sin side mange til å komme i sikkerhet i Rikets saler. I Rikets sal i Dala, for eksempel, tok et ektepar imot 20 fortvilte naboer som hadde flyktet dit. Morgenen etter hadde disse familiene ikke noe hjem å gå til, og de var sultne. Ektemannen fant noen som solgte ris, og kjøpte nok til at alle sammen fikk mat.

I Yangon bor det en familie som består av både Jehovas vitner og noen som tilhører andre religionssamfunn. Etter syklonen kom hele familien på møtet i Rikets sal. Hvorfor? En av dem forklarte: «De i kirken vår sa at de skulle komme og besøke oss etter stormen,  men de kom aldri. Det var bare Jehovas vitner som kom. Dere gav oss ris og vann. Dere er ikke som de andre kirkene!» De i familien som ikke er Jehovas vitner, satte pris på drøftelsen av Vakttårn-artikkelen «Jehova hører våre rop om hjelp», og de deltok til og med i drøftelsen ved å komme med mange kommentarer.

En dame som studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, kom til menighetsmøtet uken etter syklonen. Under møtet ble det lest opp et brev fra avdelingskontoret der det ble fortalt hva som var blitt gjort for å hjelpe, og hva noen som hadde overlevd syklonen, hadde opplevd. Mens brevet ble lest opp, begynte damen å gråte, for hun ble så rørt og glad da hun fikk høre at ingen Jehovas vitner var savnet, og at alle var i god behold. Etter møtet fikk hun noen hjelpeforsyninger, og det ble satt opp et telt til henne ved siden av huset hennes. Hun sa hun følte at vitnene virkelig hadde tatt seg godt av henne.

Jesus sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13:35) Og disippelen Jakob understreket at ekte tro ledsages av gode gjerninger. (Jakob 2:14–17) Jehovas vitner legger seg disse ordene på hjertet og gjør så godt de kan for å vise slik kjærlighet ved å hjelpe og støtte dem som er i nød.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 11]

Bibelen sier at ekte tro ledsages av gode gjerninger