Visste du dette?

Ble Jerusalem noen gang omgitt av spisse pæler, slik Jesus hadde forutsagt?

I sin profeti om Jerusalems ødeleggelse sa Jesus om byen: «De dager skal komme over deg da dine fiender skal bygge en forskansning med spisse pæler omkring deg og omringe deg og trenge deg fra alle kanter.» (Lukas 19:43) Jesu ord ble oppfylt i år 70 evt., da romerne, under Titus’ kommando, reiste en forskansning, en palisade, rundt byen. Titus hadde tre mål – å hindre jødene i å flykte, å få dem til å kapitulere og å sulte ut innbyggerne, slik at de overgav seg.

Etter at avgjørelsen om å bygge palisaden var tatt, konkurrerte romerhærens forskjellige legioner og underavdelinger med hverandre om hvem som først kunne fullføre sin del av forskansningen, forteller historieskriveren Flavius Josefus, som levde i det første århundre. Man ryddet omegnen omkring byen for trær helt ut til en avstand av 16 kilometer, og det tok bare tre dager å fullføre den cirka 7 kilometer lange palisaden. Dermed, sier Josefus, «var jødene berøvet ethvert håp om redning». Hungersnød og blodige kamper mellom forskjellige væpnede grupper i byen bidrog til at Jerusalem falt for romerne omkring fem måneder senere.

Var det virkelig kong Hiskia som fikk bygd en tunnel til Jerusalem?

Hiskia var konge i Juda i siste del av 700-tallet fvt., en tid da riket var i konflikt med det mektige Assyria. Bibelen forteller at Hiskia gjorde mye for å beskytte Jerusalem og sikre byens vannforsyning. Noe av det han gjorde, var å bygge en 533 meter lang tunnel, eller vannledning, for å føre kildevann inn i byen. – 2. Kongebok 20:20; 2. Krønikebok 32:1–7, 30.

På 1800-tallet ble en slik tunnel oppdaget. Den ble kjent som Hiskias tunnel, eller Siloam-tunnelen. Inne i tunnelen ble det funnet en innskrift som beskriver den siste fasen av utgravningen av den. Bokstavenes form og stil har fått de fleste sakkyndige til å datere innskriften til Hiskias tid. Men for rundt ti år siden var det noen som hevdet at tunnelen var blitt bygd omkring 500 år senere enn tidligere antatt. I 2003 publiserte et team av israelske forskere resultatene av undersøkelser de hadde foretatt for å komme fram til en pålitelig datering av tunnelen. Hvilken slutning trakk de?

Amos Frumkin, som er førsteamanuensis i geografi ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, sier: «De testene vi har utført ved hjelp av karbon-14-metoden på organisk materiale fra murpussen i Siloam-tunnelen, og datering ved hjelp av uran-thorium-metoden av stalaktitter som er funnet i tunnelen, daterer den med sikkerhet til Hiskias tid.» Det sies også i en artikkel i vitenskapsmagasinet Nature: «De tre uavhengige bevisrekkene – radiometrisk datering, oldskriftstydning og den historiske beretningen – peker alle i retning av cirka 700 fvt., noe som gjør Siloam-tunnelen til det best daterte bibelske byggverket fra jernalderen som man til nå vet om.»