Er det mulig å få tro på en Skaper?

«NÅR jeg tenkte på om det kunne finnes en Skaper, ble jeg opprørt over tanken på at noen som kunne ha makt til å hindre menneskenes lidelser, ikke var villig til å bruke den!» Dette sa en tidligere ateist som hadde mistet flere familiemedlemmer i holocaust. Han var neppe alene om å føle det slik.

Mange som opplever grusomheter, synes det er vanskelig å tro på Gud, eller de søker trøst i den tanke at Gud ikke finnes. Hva er de viktigste grunnene til at noen ikke har tro? Ville menneskene ha hatt det bedre uten Gud eller religion, slik noen mener? Er det mulig for en ateist å få tro på en kjærlig Skaper?

Religionen har sviktet

En av de fremste årsakene til ateisme er ironisk nok religion. Historikeren Alister McGrath forklarer det slik: «Det som driver folk mot ateisme, er framfor alt en motvilje mot den organiserte religions utskeielser og feilgrep.» Religion blir ofte sett på som en årsak til krig og vold. Michel Onfray, som er ateist og filosof, funderer på hvordan det er mulig at én og samme religiøse bok kan inspirere to typer mennesker, én type som «ønsker å være helgen», eller bli regnet som hellig, og en annen type som utsetter andre for «umenneskelige grusomheter» – terrorisme.

Mange har bitre minner om sin befatning med religion. Da Bertil, en svensk ung mann, var i det militære, hørte han at feltpresten forsvarte vold ved å henvise til Jesu ord om at den som griper til sverd, skal omkomme ved sverd. Presten resonnerte som så at noen måtte bruke sverdet, og at soldaten da måtte være en tjener for Gud! – Matteus 26:52. *

Bernadette, som mistet faren sin i Frankrike under den annen verdenskrig, husker at hun ble opprørt over det presten sa i begravelsen til den tre år gamle kusinen hennes: «Gud har kalt dette barnet til å være en engel.» Bernadette fikk senere et handikappet barn, og heller ikke i den forbindelse fikk hun noen trøst i kirken.

Ciarán, som vokste opp under urolighetene i Nord-Irland, betraktet læren om et brennende helvete som noe avskyelig. Han pleide å si at han hatet den Gud som var ansvarlig for en slik ondskap, og sa utfordrende at om Gud fantes, kunne Han gjerne slå ham i hjel. Ciarán er ikke alene om å ha avsky for kirkens grusomme læresetninger, som faktisk også kan ha bidratt til å bane vei for teorien om en utvikling. Ifølge Alister McGrath var det Darwins «naturlige motvilje» mot læren om et brennende helvete – ikke hans tro på en utvikling – som fikk ham til å tvile på Guds eksistens. McGrath sier også at Darwins «dype sorg over sin datters død» må nevnes i denne forbindelse.

For noen er utøvelse av religion synonymt med tanketomhet og fanatisme. Irina, som ikke kunne utstå tomme, religiøse prekener og stadige oppramsinger, forteller: «For meg så det ut til at religiøse mennesker ikke tenkte.» Louis, en som følte avsky for de grusomheter som religiøse fanatikere begikk, inntok et mer radikalt standpunkt: «Etter at religionen i mange år hadde vist seg fra sin kjedelige side, viste den seg nå fra sin  grufulle side. Jeg ble en innbitt motstander av all religion.»

Bedre stilt uten Gud?

Det er derfor ikke overraskende at mange betrakter religion som en hindring for menneskenes framgang og fred. Noen har til og med spurt seg selv om menneskene ville ha hatt det bedre uten Gud og religion. Men vil ikke også det at så mange forkaster religiøs tenkning, skape problemer?

Filosofen Voltaire, som levde på 1700-tallet, fordømte i sterke ordelag kirkens korrupte handlinger på hans tid. Men han mente likevel at vår moralske sans avhenger av at det finnes et Høyeste Vesen. Senere uttalte den tyske filosofen Friedrich Nietzsche de kjente ordene om at Gud er død, men han fryktet det moralske tomrom og den mulige skade ateistisk tenkning kunne forårsake. Var hans frykt berettiget?

Forfatteren Keith Ward skriver at da menneskene gikk inn i den moderne tidsalder, avtok ikke barbarismen, men den «nådde høyder man ikke kunne ha forestilt seg». Og forsøk med ateisme har heller ikke befridd menneskene for feil og mangler ved deres natur, for eksempel moralsk forderv og intoleranse. Slike faktorer har fått mange tenkende mennesker, også ateister, til å innse at det å tro på Gud har en moralsk verdi.

Keith Ward peker på den gagnlige virkningen av å ha tro på Gud: «Tro innebærer en vedvarende moralsk forpliktelse, et ansvar for å ta vare på den verden som Gud har skapt.» En rekke nyere undersøkelser viser at altruisme, eller det å vise nestekjærlighet, er mer utbredt blant religiøse mennesker. Altruisme ser i sin tur ut til å gi en høyere grad av tilfredshet. Slike funn underbygger verdien av et prinsipp som Jesus framholdt: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» – Apostlenes gjerninger 20:35.

En sosialarbeider som tidligere var ateist, ble imponert over Bibelens evne til å påvirke menneskers liv. Han sa: «Etter at jeg gjennom flere år og uten særlig hell hadde prøvd å hjelpe folk til å forandre på en oppførsel som var ødeleggende for både dem selv og andre, var det påfallende å se hvor store forandringer mennesker kunne gjøre til det bedre. Jeg så også at de forandringene de gjorde, var varige.»

Noen ateister mener imidlertid at tro på Gud i langt større grad har ført til massakrer og konflikter enn til godhet og nestekjærlighet. Selv om de innrømmer at en slik tro har god virkning på noen, er de fortsatt svært skeptiske selv. Hvorfor?

Flere grunner til at mange ikke tror

Mange har lært at evolusjonen er et faktum. Anila, for eksempel, fikk sin utdannelse i det ateistiske Albania. «På skolen lærte vi at det å tro på Gud var naivt og primitivt,» forteller hun. «Jeg lærte stadig vidunderlige ting om planter og organisk liv, men jeg tenkte at alt sammen var et resultat av en utvikling, siden det fikk oss til å se ut som om vi var på høyde med vitenskapelig tenkning.» Hun innrømmer i dag at de «bevisene som ble framholdt, måtte aksepteres blindt».

 For noen kan bitterhet være en hindring. Jehovas vitner møter ofte denne holdningen når de går fra dør til dør for å vise hvilket håp Bibelen inneholder. Bertil, som ble omtalt tidligere, fikk besøk av et ungt Jehovas vitne. Bertil husker han tenkte med seg selv: «Stakkars fanatiker. Du har kommet til feil sted!» Han sier: «Jeg slapp ham inn og lot min forbitrelse over alt som hadde med Gud, Bibelen og religion å gjøre, få fritt løp.»

Gus, som bor i Skottland, var opprørt over urettferdighet. Til å begynne med var han kranglevoren og provoserende når han snakket med Jehovas vitner. Han stilte spørsmål som minnet om dem den hebraiske profeten Habakkuk stilte Gud: «Hvorfor lar du meg se det som er skadelig, og hvorfor fortsetter du å betrakte vanskeligheter?» – Habakkuk 1:3.

Noe som også lenge har opprørt menneskene, er Guds tilsynelatende likegyldighet til det onde. (Salme 73:2, 3) Simone de Beauvoir, en fransk skribent, sa en gang: «Det var lettere for meg å tenke på en verden uten en skaper enn på en skaper som var belastet med alle selvmotsigelsene i verden.»

Men betyr de mange religionssamfunnenes manglende evne til å forklare slike motsigelser at det ikke finnes noen forklaring? Gus sa at han til slutt fant «en tilfredsstillende forklaring på hvorfor Den Allmektige Skaper må la menneskene lide en tid». Det «var et viktig skritt for meg,» sa han. *

Det er noen av dem som hevder å være ateister, som faktisk kan ha sine tvil når det gjelder utviklingsteorien, som kan føle at de har et åndelig behov, og som til og med ber. La oss se hva som har fått noen ateister og agnostikere til å tenke nøyere over dette emnet og til slutt bygge opp et nært forhold til Skaperen.

Hva hjalp dem til å få tro på en Skaper?

Den unge mannen som besøkte Bertil, appellerte til hans sunne fornuft og viste ham at det er et enormt skille mellom sann kristendom og den religion som blir utøvd av dem som er kristne bare i navnet. Bertil forklarer hva som gjorde inntrykk på ham, og  som uten tvil talte til støtte for at det finnes en Skaper: «Jeg beundret ham for at han var så tålmodig, enda så sta jeg var. . . . Han forholdt seg svært rolig, hadde alltid med noe litteratur til meg og var godt forberedt.» *

Svetlana, som var påvirket av utviklingsteorien og kommunismen, var overbevist om at bare de best skikkede overlever. Hun var imidlertid opprørt over et slikt syn på livet. Det hun lærte ved det medisinske fakultetet, gjorde henne forvirret: «Under forelesninger om ateisme lærte vi at de best skikkede overlever. Men under medisinske forelesninger lærte vi at vi skulle hjelpe de svake.» Hun lurte også på hvorfor mennesker, som egentlig skulle ha utviklet seg til noe bedre enn apene, har følelsesmessige problemer som ikke apene har. Forklaringen på disse selvmotsigelsene kom fra uventet hold: «Bestemor forklarte meg ut fra Bibelen at det er vår ufullkommenhet som er årsak til negative følelser.» Svetlana ble også svært begeistret over å få vite Bibelens svar på slike spørsmål som hvorfor uskyldige mennesker lider.

Leif, som er av skandinavisk opprinnelse, trodde fullt og fast på utviklingsteorien og betraktet Bibelen som en eventyrbok. Men en dag satte en venn av ham spørsmålstegn ved hans oppfatninger: «Er du klar over at du bare gjentar det andre har sagt, uten å vite det minste om Bibelen?» Leif forteller hvordan disse ordene virket på ham: «Jeg innså at jeg aldri hadde betvilt utviklingsteorien, men at jeg hadde slukt den rått. . . . Jeg tror at for eksempel kunnskap om bibelske profetier og oppfyllelsen av dem kan hjelpe en ateist til å begynne å tenke.» – Jesaja 42:5, 9.

Ciarán, som ble omtalt tidligere, var desillusjonert etter mange års politisk engasjement. Da han grunnet over livet, slo det ham at bare en mektig og kjærlig Gud kunne løse de problemene jorden står overfor, og vise ham en løsning på de problemene han selv hadde. «Jeg skulle ønske jeg kunne finne en slik Gud,» sa han til seg selv. I sin desperasjon bad han: «Hvis du er der og kan høre meg, så vis meg det på en eller annen måte. Vis meg også hva som er løsningen på mine egne problemer og på de problemene hele menneskeheten står overfor.» Noen dager senere banket et av Jehovas vitner på døren hans. Vedkommende forklarte hva Bibelen lærer om den onde påvirkningen jordiske regjeringer blir utsatt for. (Efeserne 6:12) Denne forklaringen vakte Ciaráns nysgjerrighet og bekreftet det han selv hadde sett. Han fortsatte å studere Bibelen, og han begynte etter hvert å få en sterk tro på en kjærlig Skaper.

Menneskenes Skaper og ditt forhold til ham

Religiøst hykleri, ateistiske læresetninger – for eksempel utviklingsteorien – og det at ondskapen i verden er så stor, har fått mange til ikke bare å tvile på, men også benekte at det finnes en Skaper. Bibelen kan imidlertid gi deg tilfredsstillende svar på de spørsmål du måtte ha – hvis du lar den gjøre det. Den åpenbarer også Guds tanker, ’tanker om fred, og ikke om ulykke, for å gi deg en framtid og et håp’. (Jeremia 29:11) Bernadette, som fikk et handikappet barn og tvilte på om det finnes en Skaper, erfarte at dette håpet hadde en legende virkning på den smerte hun følte på grunn av sine egne vanskeligheter.

Bibelens forklaring på hvorfor Gud har tillatt nød og lidelse, har rørt ved mange tidligere ateisters sinn og hjerte. Hvis du tar deg tid til å finne Bibelens svar på slike viktige spørsmål, kan du også bli overbevist om at det finnes en Gud som faktisk «ikke er langt borte fra en eneste av oss». – Apostlenes gjerninger 17:27.

[Fotnoter]

[Ramme på side 13]

Spørsmål som utviklingsteorien ikke gir svar på

• Hvordan kan liv ha oppstått av noe livløst? – SALME 36:9.

• Hvorfor formerer dyr og planter seg bare etter sitt slag? – 1. MOSEBOK 1:11, 21, 24–28.

• Hvis menneskene stammer fra laverestående aper, hvorfor har da ikke et eneste høyerestående apemenneske overlevd? – SALME 8:5, 6.

• Hvordan kan uselvisk nestekjærlighet forklares av teorien om at de best skikkede overlever? – ROMERNE 2:14, 15.

• Har menneskene noe virkelig håp for framtiden? – SALME 37:29.

[Bilder på sidene 12 og 13]

Hvordan kunne en kjærlig Gud skape en verden hvor barn lider?

Religiøst hykleri har fått mange til å vende Gud ryggen