Feiring av månenyttår – er det noe for de kristne?

HVERT år i januar eller februar opplever Asia verdens største årlige folkevandring. Flere hundre millioner asiater drar hjem til familiene sine for å feire månenyttår. *

Månenyttår er den viktigste høytiden for svært mange asiater. «[Det] er nesten som 1. nyttårsdag, 4. juli, Thanksgiving Day og julen på én gang,» sier en amerikansk skribent. Høytiden begynner ved første nymåne ifølge den kinesiske månekalenderen, det vil si mellom 21. januar og 20. februar ifølge vestlig kalender, og den varer fra noen dager til to uker.

Denne nyttårsfeiringen bunner i tanken om fornyelse, det å avslutte det gamle og ønske det nye velkommen. Folk forbereder seg til høytiden ved å vaske og pynte hjemmene sine, kjøpe nye klær, lage matretter med navn som rimer på «hell», «lykke» eller «velstand», betale gjeld og løse uoverensstemmelser. Første nyttårsdag utveksler de gjerne gaver og gode ønsker – vanligvis om rikdom og framgang – og kanskje de deler ut røde konvolutter som inneholder såkalte lykkepenger. Det kan være at de spiser spesiell mat, sender opp fyrverkeri og ser på fargerike drage- eller løvedanser, eller kanskje de bruker dagen til bare å hygge seg sammen med familie og venner.

Det ligger mye i disse skikkene. En bok sier om dette: «Det familie, venner og slektninger er mest opptatt av, er å sikre seg hell og lykke, vise respekt for guder og ånder og gi uttrykk for gode ønsker for det kommende året.» (Mooncakes and Hungry Ghosts: Festivals of China) Hvordan bør de kristne se på denne feiringen, i betraktning av at det er så mange tradisjoner og religiøse elementer inne i bildet? Burde de ganske enkelt følge disse skikkene? Er de noe for de kristne?

«Tenk på kilden»

Et populært kinesisk ordspråk sier: «Når du drikker vann, så tenk på kilden.» Dette gjenspeiler den dype respekt mange asiater tradisjonelt har for sine foreldre og forfedre. Fordi foreldrene gav dem livet, er det naturlig for barna å vise slik respekt, noe som spiller en viktig rolle i nyttårsfeiringen.

Et høydepunkt for mange asiatiske familier er utvilsomt nyttårsaften. Den kvelden samles de fleste familier til en spesiell festmiddag. Det er en anledning til å komme sammen med familien som folk i denne delen av verden gjør alt de kan for ikke å gå glipp av. I noen deler av Asia dekker man middagsbordet ikke bare for familiemedlemmer  som er til stede, men også for avdøde familiemedlemmer, som man mener er til stede som ånder. Under dette måltidet «foregår det en virkelig kommunikasjon mellom forfedre og familiemedlemmer,» sies det i et oppslagsverk. «Ved at båndet mellom levende og døde på denne måten blir fornyet, vil forfedrene beskytte familien gjennom året,» skriver et annet oppslagsverk. Hvordan bør de kristne se på denne skikken?

Kjærlighet og respekt for foreldre er viktig også for de kristne. De følger Guds veiledning: «Hør på din far, som var årsak til at du ble født, og forakt ikke din mor bare fordi hun er blitt gammel.» (Ordspråkene 23:22) De retter seg også etter dette bibelske budet: «’Ær din far og din mor’; det er det første bud med et løfte: ’For at det kan gå deg godt og du kan leve i lang tid på jorden.’» (Efeserne 6:2, 3) Ja, de sanne kristne ønsker å elske og ære sine foreldre!

Bibelen snakker også positivt om oppbyggende familiesammenkomster. (Job 1:4; Lukas 15:22–24) Jehova Gud gir imidlertid denne befalingen: «Det må aldri finnes noen blant deg som . . . spør gjenferd eller ånder til råds, eller som maner fram de døde.» (5. Mosebok 18:10, 11, The Jerusalem Bible) Hvorfor dette forbudet? På grunn av den tilstand de døde egentlig er i. Bibelen sier: «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting.» Ettersom de døde ikke vet noen ting, kan de ikke gjøre det de levende gjør. De kan derfor verken hjelpe oss eller skade oss. (Forkynneren 9:5, 6, 10) Guds Sønn, Jesus Kristus, sammenlignet døden med en dyp søvn, og de døde kommer ikke til å våkne opp fra denne søvnen før i den kommende oppstandelse. – Johannes 5:28, 29; 11:11, 14.

Bibelen viser dessuten at «gjenferd» og de dødes «ånder» egentlig er onde åndeskapninger som gir seg ut for å være avdøde personer. Hvorfor gjør de det? For å villede mennesker og øve ondsinnet kontroll over dem! (2. Tessaloniker 2:9, 10) De bud Gud gir oss, beskytter oss i virkeligheten mot alvorlig skade. Av kjærlighet til Jehova og et ønske om trygghet tar de kristne derfor klokelig avstand fra alle skikker som innebærer at man dyrker døde familiemedlemmers «ånder» eller søker å oppnå deres beskyttelse. – Jesaja 8:19, 20; 1. Korinter 10:20–22.

De kristne ønsker imidlertid å ære «Faderen, som enhver familie i himmel og på jord skylder sitt navn». (Efeserne 3:14, 15) Hvem er denne Faderen? Han er vår Skaper og Livgiver, Jehova Gud. (Apostlenes gjerninger 17:26) Når vi nå drøfter skikker i tilknytning til månenyttårsfeiring, gjør vi derfor vel i å spørre: Hvordan ser Jehova på disse skikkene? Godkjenner han dem? – 1. Johannes 5:3.

Å vise husguder ære

Mange av skikkene i forbindelse med månenyttårsfeiringen innebærer at man viser respekt for eller ærer en rekke husguder, for eksempel dørguden, jordguden eller skytsånden, lykkeguden og kjøkkenguden, også kalt ovnsguden. Tenk for eksempel på den populære skikken med å ære kjøkkenguden. * Man tror at denne guden noen dager før nyttår drar til himmelen for å avlegge rapport om familien overfor jadekeiseren, det høyeste vesen i den kinesiske gudeverdenen. Fordi familien håper at kjøkkenguden skal avlegge en positiv rapport, sender de ham av gårde med et spesielt måltid, med offergaver som består av søtsaker og klebrig bakverk. For å ønske ham en snarlig reise tar familien ned bildet av ham, og noen ganger smører de leppene hans med søtsakene, og  så brenner de bildet utenfor huset. På nyttårsaften plasserer de et nytt bilde av denne guden over kjøkkenovnen og ønsker ham på den måten velkommen tilbake til hjemmet i det nye året.

Mange av disse skikkene kan kanskje virke uskyldige, men de kristne ønsker å rette seg etter Guds Ord når det gjelder tilbedelse. Jesus Kristus sa i denne forbindelse: «Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.» (Matteus 4:10) Det er tydelig at Gud ønsker at vi skal tilbe bare ham. Hvorfor? Tenk over dette: Jehova er vår himmelske Far. Hvordan ville en hvilken som helst far føle det hvis barna hans ignorerte ham og vendte seg til en annen far i stedet? Ville han ikke bli dypt såret?

Jesus anerkjente sin himmelske Far som «den eneste sanne Gud», og Jehova selv sa uttrykkelig til sine tilbedere at de «ikke [skulle] ha noen andre guder» enn ham. (Johannes 17:3; 2. Mosebok 20:3) De sanne kristne ønsker å behage Jehova, og de vil derfor ikke skuffe eller såre ham ved å tjene andre guder. – 1. Korinter 8:4–6.

Overtro og spiritisme

Månenyttårsfeiring er også nær forbundet med astrologi. Hvert år i månekalenderen blir oppkalt etter et av de tolv dyrene i den kinesiske dyrekretsen – dragen, tigeren, apen, haren og så videre. Dyret bestemmer angivelig personligheten og oppførselen til dem som blir født i det dyrets år, og gjør året spesielt gunstig med tanke på visse aktiviteter. Mange andre månenyttårsskikker, for eksempel det å vise lykkeguden ære, skal tjene til å bringe «lykke». Hvordan bør de kristne se på disse skikkene?

I sitt Ord, Bibelen, fordømte Jehova dem som vendte seg til slike ’som tilbad himlene, stjernekikkerne, dem som ved nymånene gjorde kjent de ting som skulle komme over dem’. Han fordømte også dyrkelsen av «lykkeguden» og «skjebneguden». (Jesaja 47:13; 65:11, 12) De sanne tilbedere setter ikke sin lit til en eller annen mystisk eller usynlig innflytelse som skal skrive seg fra åndeverdenen eller stjernene. De får denne formaningen: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» (Ordspråkene 3:5, 6) Ja, overtro gjør mennesker til slaver, men Bibelens sannheter frigjør dem. – Johannes 8:32.

Vis at du elsker Gud

Det å kjenne bakgrunnen for de skikkene og trosoppfatningene som er knyttet til månenyttårsfeiring, er én ting, men det å bestemme seg for ikke å delta i disse skikkene er en helt annen sak. Hvis du lever i et samfunn hvor det er vanlig å feire månenyttår, eller hvis familien din følger nyttårsskikkene fordi de har det som tradisjon, må du treffe en viktig avgjørelse.

Det krever naturligvis mot og besluttsomhet å stå for det man mener er rett, når man blir utsatt for press. «Jeg var så redd, for jeg var den eneste som ikke feiret nyttår,» sier en kristen kvinne som bor i Asia. Hva var det som hjalp henne? «Det var bare ved å bygge opp en sterk kjærlighet til Gud at jeg klarte å stå fast.» – Matteus 10:32–38.

Har du en like sterk kjærlighet til Jehova? Du har all grunn til å elske ham. Du har ikke fått livet av en eller annen mystisk guddom, men av Jehova Gud, som Bibelen sier dette om: «Hos deg er livets kilde; ved lys fra deg kan vi se lys.» (Salme 36:9) Det er ikke lykkeguden eller kjøkkenguden som sørger for deg og gjør det mulig for deg å leve et lykkelig liv – det er Jehova. (Apostlenes gjerninger 14:17; 17:28) Vil du gjengjelde hans kjærlighet? Du kan være forvisset om at Jehova vil velsigne deg rikt hvis du gjør det. – Markus 10:29, 30.

[Fotnoter]

 [Ramme/bilde på side 23]

Hvordan berolige venner og slektninger

Når én i familien slutter å være med på månenyttårsfeiringen, kan det forståelig nok komme som et sjokk på venner og slektninger. Det kan være at de blir oppbrakt eller såret eller til og med føler seg sviktet. Men det er mye man kan gjøre for å bevare et godt forhold til familien. Tenk over disse kommentarene fra kristne som bor i forskjellige deler av Asia:

Jiang: «I god tid før nyttår besøkte jeg slektningene mine og forklarte dem på en taktfull måte hvorfor jeg ikke lenger ville følge visse populære skikker. Jeg var nøye med at jeg ikke snakket nedsettende om deres oppfatninger, og jeg besvarte respektfullt spørsmålene deres ved hjelp av Bibelen. Det førte til noen fine bibelske samtaler.»

Li: «Før månenyttår fortalte jeg mannen min på en taktfull og respektfull måte at jeg må følge min samvittighet for å være virkelig lykkelig. Og jeg lovte ham at jeg ikke skulle stille ham i forlegenhet når vi besøkte familien hans i løpet av høytiden. Den dagen familien hans tilbad forfedrene sine, tok han meg overraskende nok med til et annet område for å overvære et kristent møte.»

Xie: «Jeg forsikret familien min om at jeg var glad i dem, og fortalte dem at det jeg trodde på, ville gjøre meg til et bedre menneske. Så anstrengte jeg meg for å vise slike kristne egenskaper som mildhet, taktfullhet og kjærlighet. Litt etter litt fikk de større respekt for min religion. Senere begynte mannen min å studere Bibelen og ble også en sann kristen.»

Min: «Jeg snakket med foreldrene mine på en mild, respektfull måte. Istedenfor å ønske dem ’hell og lykke’ sa jeg til dem at jeg alltid ber til Jehova, vår Skaper, for dem, at jeg ber ham om å velsigne dem og la dem oppleve fred og lykke.»

Fuong: «Jeg sa til foreldrene mine at jeg ikke trengte å vente til nyttår med å besøke familien min. Jeg besøkte dem ofte. Det gjorde foreldrene mine veldig glade, og de sluttet å kritisere meg. Min yngre bror ble også interessert i å lære om Bibelen.»

[Bilderettigheter på side 20]

Panorama Stock/age Fotostock